Denne siden ble hentet fra www.inneklima.com 2017-10-23 09:45:46
Adressen til siden er http://www.inneklima.com/index.asp?document=740&context=

Pesticider

(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

Blant de tallrike miljøkjemiske forbindelsene hører syntetiske pesticider til allmenne verstinger.
Mange planter produserer selv naturlige pesticider, men det er syntetiske pesticider som hører til v Det dreier seg om et stort antall giftstoffer som er rettet mot levende organismer som kan være til skade (avlinger, produkter, husdyr, mm). Betegnelsen pesticider omfatter dermed også rottegift, men denne teksten er begrenset til syntetiske stoffer som bekjemper insekter (insekticider), soppvekst (fungicider) og ugress (herbicider).

Vi får pesticider i oss gjennom mat og drikke som er dyrket under beskyttelse av slike midler, og gjennom luft vi puster inn innendørs.
Pesticider på avveier kan virke både miljøskadelig og helseskadelig på mange måter. Mesteparten av mange kommer faktisk på avveier og forurenser vann og mat og luft.

Hver gang noen har brukt en spray mot ubehagelige insekter inne, vil noe av innholdet bli med på kjemilasten til husstøv .

Noen pesticider nedbryte slangsomt slik at de samles opp med økende konsentrasjon og giftighet.
WHO har i 2009 publisert en oversikt over hundretalls pesticider med anmerkninger om fareklasser fra ekstremt farlig til sannsynligvis lite skadelig.
Fareklasser er beregnet etter forsøk på egnede dyr (mest rotter), Giftighet angis med semidødelig dose LD50, dvs. letal dose for minst 50% av forsøksdyrene.
Denne angivelsen gir ingen informasjon om pesticidenes langsiktige virkning på mennesker og dyr med bl.a. økt risiko for kreft og nervesykdom.

Kjemiske stoffer i pesticider og i kombinasjoner som er lite giftige i akutt dose, kan være helseskadelige over lengre sikt. Det er også tvilsomt om slik vurdering er relevant for mennesker i forskjellige utviklingsstadier som puster inn denne kjemien, eller for fostre som får den gjennom morens blod. Mye tyder bl.a. på at godkjente pesticider er virksomme hormonhermere.

Ofte utsettes mennesker og natur også for forskjellige kombinasjoner av pesticider. Frukt og grønnsaker dyrkes med hjelp av sprøytemidler mot forskjellige insekter og behandles med fungicider som beskyttelse mot råte i forpakningene, under transport og lagring. Hvert pesticid finnes i så lave konsentrasjoner som kan virke betryggende, men kombinasjon av flere kjemiske stoffer kan skape problemer.

Det er velkjent i arbeidsmedisin i pesticidindustri og for dem som bruker sprøytemidler i sitt yrke. Moderne historie kan også berette om mange tragiske utfall av pesticider brukt under krigføring.



(Klikk på illustrasjonen for å få publikasjonen)

WHO's eksperter uttrykker mye bekymring over risiko for skadelige virkninger på folk flest som eksponeres for mange forskjellige pesticider i det skjulte og der særlig virkningen av blandinger ("cocktaileffekt") skaper bekymring, men er lite og dårlig utforsket .

Et stort antall forskningsrapporter etter eksperimenter på forsøksdyr gir indisier på at pesticider enkeltvis og blandinger kan bidra til mange sykdommer.
Forskning hittil peker særlig på risiko fordi pesticider virker som hormonhermere med risiko for mange hormonrelaterte sykdommer fra misdannelser og forskjøvet utvikling til kreft.

Mest sårbare er barn i utvikling, gravide (fostre),og personer med svekket helse eller overfølsomhet.
Under uheldige omstendigheter har pesticider potensial for skader som kan gi bl.a.:


(Casida & Durkin, 2013: Chorfa et al, 2013 Demur et al,2013 Mostafalou & Abdollahi, 2013 Pola?ska, Jurewicz & Hanke, 2013 Zaganas et al, 2013).

Dagens kunnskaper bygger på erfaringer fra arbeidsmedisin og dyreforsøk. Mye er f.eks. funnet hos arbeidere i vinproduksjon der druer sprøytes mye med flere typer pesticider. Resultatene kan ikke føre til konklusjoner om risiko ved langvarig og lavgradig eksponering for folk flest.
Noen undersøkelser er styrket ved at kliniske funn er koplet til urinens innhold av derivater fra pesticider. Slik er det vist at noen pesticider (Chlorpyrifos) kan virke akutt giftig i store doser, mens lave doser kan skade sentralnervesystemet hos fostre og små barn og kan gi forsinket fysisk og mental utvikling (Wyatt et al,2004 Rauh et al,2006 Bouchard et al, 2010). Samtidig understrekes det at bare et fåtall er tilstrekkelig utforsket.

Forskning på mennesker hindres av forskningsetiske grunnprinsipper. Avgjørende bevis mangler, men etter føre-var-prinsippet er et stort antall pesticider forbudt i Norge. Mange av dem kommer likevel til oss fra andre land i importert frukt og grønnsaker og vin.
Folkehelsa har utgitt en egen veileder for bruk av pesticider i boliger.>

Fogging
Noen firmaer er eksperter på å utrydde skadeinsekter i bygg (kakerlakker,vegggedyr, stokkmaur mm). Mange gjennomfører da såkalt fogging.
Betegnelsen er utledet av engelsk "fog" (tåke) og betyr at det eller de virksomme stoffene foreligger i flytende form og så sprøytes i rommene som damp eller aerosol. Preparat som brukes er ikke vanlige insekticider, men sterke oksideringsmidler som organisk peroksid, hydrogenperoksid og propylenglykol.
Det rapporteres ofte at tekstiler og diverse utstyr, ledninger og instrumenter er ødelagt av fogging. Verre er det at mange rapporterer helseplager etter fogging av boligen. Noen blir verre av sin astma, mange får slimhinneproblemer, blir svimle, får hodepine og føler seg allment dårlige. Dette kan vare i mange måneder etter foggingen.
Det angis at helsemessige effekter skal være borte etter ca tre uker, men det kan være ganske naivt. Saken er at slik fogging også nødvendigvis fører til oksidasjonav alt som berøres, deriblant støv som sannsynligvis så kan bli mer reaktivt og virke uheldig på oss.
Det er også mulig at for eksempel oksidasjon av plast, tapeter, vinyl (gulvbelegg), tekstiler etc. kan bidra til uønskede avgassinger og partikler. Her er det mye ukjente (ikke utforskede) detaljer, men vi vet at oksidanter kan ha mange uheldige virkninger for helsen.
I henhold til alle klagene virker det som noen mennesker er særlig sårbare for dette, slik at de får plager selv ved lave doser av fogging med peroksider (Mudway & Kelly, 2000):

Litteratur