Denne siden ble hentet fra www.inneklima.com 2018-08-15 12:45:56
Adressen til siden er http://www.inneklima.com/index.asp?document=198&context=

Luftveienes støvrensing. Flimmerhår.

Luftveienes støvrensing: Flimmerhår Cilier

Luftveiene våre har et fabelaktig rensesystem, for støv og rusk, men har lite å stå imot for kjemiske stoffer oppløst i kroppsvæsken der. Det ytterste laget av slimhinnen i luftveien og ut til de aller fineste forgreningene og lungeblærene er utstyrt med det som kalles flimmerhår (cilier). Flimmerhårene står tett i tett ut mot luftrommet med et lag av seigt slim helt ytterst. Det seige slimet fungerer som et transportbånd, og flimmerhårene virker som transporthjul for transportbåndet.

Det er egentlig ikke hår, men minner mest om mikroskopiske haler. Hvert flimmerhår er et fysisk og kjemisk vidunder. Det strekker seg opp i det seige slimet og slår utover i takt med de andre flimmerhårene, bøyer seg noe ned og tar fatt igjen, normalt med ca 10 slag i sekundet. Slik drives transportbåndet av slim med alt mulig rusk på ut av kroppen.

Flimmerhårene driver et "transportbånd" av seigt slim utover slik at forurensninger som vi har pustet inn og avstøtte celler med mer blir fjernet (a-d). Hvis flimmerhårenes kjemi blir forstyrret (e), slår de langsommere og/eller ineffektivt. Da kan bakterier, virus og kjemisk last på partikler få tid til å trenge helt inn i kroppen vår.

Flimmerhårenes bevegelse skyldes kjemiske prosesser opp og ned, opp og ned i full fart i hvert "hår". Kjemien som driver dette, er sårbar. Blir den forstyrret av kjemi utenfra, slår flimmerhårene langsommere eller begynner bare å virre slik at transportbåndet stanser opp. Da kan bakterier og virus eller kjemiske stoffer lettere trenge inn i oss og skape problemer. Ved langvarig skadelig påvirkning blir flimmerhårene flekkvis borte. Det skjer bl. a. ved tobakksrøyking. Flimmerhårene kan også bli forbigående skadet av en del luftveisinfeksjoner, men kommer gjerne i gang igjemn etter 8-10 døgn - forutsatt at det ikke erskadelig kjemi som også påvirker dem. Da kan det ta lengre tid for flimmerhårene å komme i gang igjen.Dette er en forklaring på hvorfor et dårlig inneklima, passiv tobakksrøyking fører til mer langvarige forkjøleser og mer komplikasjoner til luftveisinfeksjoner.
Det er avgjørende viktig at dette flimmerepitelet fungerer optimalt. Som omtalt senere er det støvbåret kjemi som kan bety mest for helsen. Flyktige gasser som pustes inn, pustes gjerne så fort ut igjen at de ikke når inn i blodsirkulasjonen gjennom alveolveggene(se senere), Støv med kjemi holdes lengre tid inne i oss før det transporteres til svelget. Kjemien løses opp i luftveienes fukt og kan nå alveolene særlig hvis de er på fint, ultradfint eller nanofint støv. Sinkes eller stanses transportbåndet kan kjemien også trenge gjennom slimlaget og inn i slimhinnene.

Deforente luftveier
De øvre og nedre luftveiene er på mange måter et sammenhengende hele ikke minst når det gjelder infeksjoner og helseskader der overfølsomhet med allergi og hyperreaktivitet er vanligst. De reagerer til dels hver på sin måte fordi noen av vevene er forskjellige, men mange trekk er felles. Sykdom i nesen har ofte konsekvenser for de nedre luftveiene. En virusinfeksjon i luftveiene starter gjerne først i nesen. Så i løpet av et par dager slår den til i de nedre luftveier. Virus kan da ha skaffet seg fotfeste lenger nede, men samtidig er det flere forhold som kan forsterke denne tendensen. Reaksjonen i neseslimhinnen (rhinitt) gir nesetetthet, som fører til mer munnpusting. Da reduseres nesens funksjon som forvarmer og befukter av luften som pustes inn, og filtreringen av noen partikler svikter. Også nesens oppgave i å ta opp og fjerne vannløselige gasser fra luften, svikter. I tillegg kan mange virusinfeksjoner hemme renseevnen (flimmerhårene) i bronkiene. Virus, bakterier, allergener, toksiner og andre biokjemisk aktive agens trenger lettere inn i oss da. Disse sammenhengene mellom øvre og nedre luftveier kan ha mange årsaker uten at det er godt nok klarlagt. Mye av forklaringen kan ligge ene og alene i at tett nese og munnpusting fører til mer brutale belastninger av de nedre luftveiene. Ved munnpusting går vi glipp av det nesen kan bidra med til rensing av grove partikler, lett forvarming sv kald luft og fukting av tørr luft. Irritasjon av de nedre luftvekene skjer særlig ved store fysiske anstrengelser i kalld og/eller forurenset luft Et voksent menneske i noenlunde ro bruker 1 liter luft pr minutt, 12-15 m3 luft i døgnet. Det tilsvarer 12-15 kilo luft i døgnet!). Barn har mindre lungevolum enn voksne, men er ofte mye mer fysisk aktive slik at de også har et høyt forbruk av luft. Vi inhalerer mange gassarter i tillegg til det oksygen vi behøver. I vanlig inneluft kan det være tusenvis kjemiske stoffer («volatile organic components» = «VOC»). Noen få av dem kommer inn fra uteluften. De fleste er avgasser fra materialer i bygget, installasjoner og innredninger, møbler, bruksgjenstander, rengjøring og annen husholdning, kosmetikk, hobbyvirksomhet etc og fra mikroorganismer. Samtidig inneholder luften myriader av partikler fra forskjellige kilder. Uteluften kan inneholde flere millioner partikler pr liter luft. Inneluften har vanligvis færre partikler, men ofte 1-2 millioner pr liter luft. Dette er avhengig av aktivitetene inne i rommet samt av de støvkilder og støvdepoter som finnes. Støvmengdene inne er vanligvis mer mangfoldig enn i uteluften. Tatt i betraktning at vi puster omtrent 1 liter luft pr minutt, blir det utrolige mengder støvpartikler som luftveiene våre må kvitte seg med hvert eneste døgn. Det er beregnet at i enkelte skolebygninger puster elevene inn 10 millioner partikler i hver skoletime. Partiklene har egen kjemi, og de bærer med seg kjemiske stoffer som de har absorbert. Når partiklene lander i våre fuktige slimhinner, går de kjemiske stoffene i løsning med væskene våre, og så kan de kjemiske stoffene trenge helt inn i oss. Mange partikler er også så små at de trenger helt inn i oss (Se www.inneklima.com (”Støv”). Noe av kjemien er uten betydning for oss, andre kjemiske stoffer virker lokalirriterende på slimhinnene og øker deres reaksjonsberedskap eller overfølsomhet. Atter andre kan skade oss enten gjennom immunologiske mekanismer som ved allergi, eller ved at de interfererer med enzymer eller receptorer og forstyrrer den fine kjemiske balansen i vårt indre miljø. Luftveiene har et velutviklet forsvarssystem mot støv når flimmerepitelet virke, men svært lite beskyttelse mot kjemiske stoffer og antigener i løsning. Det betyr at mye av kjemien iforurenset luft kommer inn i oss i uendret form gjennom luftveiene. Dette er i høy grad avhengig av slimhinnenes renseevne og barrieremekanismer. Allerede her har vi for oss kompliserte systemer og funksjoner som er avhengig av forskjellige biokjemiske mekanismer, og som kan forstyrres både av infeksjoner, kjemiske stoffer i luft og støv som pustes inn, og av allergienes potente kjemi. Samtidig er det et betydelig vekselspill mellom forskjellige faktorer. Infeksjoner kan sette deler av luftveienes rensesystem (flimmerhår,cilier) ut av spill og svekke forsvarsmekanismene i slimhinnene. Slik er lenke fordøyelsessystemet meget bedre utrustet. Der blir mye av kjemien endret, og nedbrytingen fortsetter blant annet i leveren. Eksempler på dette er mangfoldige. Det betyr at antigener, allergener og mange kjemiske stoffer slipper lettere gjennom barrierene og gjør mer skade. Se også om luftveiene i www.allergiviten.no (Sist oppdatert 27. november, 2012)