Radon
- Radon er en radioaktiv edelgass som kan gi lungekreft
- Radon ("radondøtre") dannes ved nedbrytning av naturlige
radioaktive stoffer som kan finnes over alt i grunnen under oss
-
I Norge er det mange bygninger som har høyt innhold av radon i
inneluft. Det skyldes kombinasjoner av geologiske forhold,
byggemåte og –bruk
Presseklipp
WHO slår alarm om radon.
Radon er største årsak til lungekreft i verden - nest etter røyking, fastslår Verdens helseorganisasjon i en fersk erklæring. Nå går WHO til en treårig kamp mot naturgassen.
Verdens helseorganisasjon (WHO) fastslår nå at radongass er den største årsaken til lungekreft på verdensbasis - nest etter røyking.
Bakgrunnen er en stor europeisk vitenskapelig oppsummering av en mengde studier omkring radon, som var klar i vår. Nå setter WHO radon på dagsordenen, og lanserer en treårig handlingsplan for å redusere gassens skadevirkninger.
Les om dette i Aftenposten 26. juni 2005.
Radonstråling fra grunnen er nå kartlagt for store områder i Norge se Oppslag hos strålevernet
Måleenheten er "Bequerel pr kubikkmeter luft" (Bq/m3), og
grenseverdier for helserisiko er nå satt til100 og særlig 200 Bq/m3
luft
i henhold til Z varsel i november 2009 fra Statens strålevern
Ved rundt 100 Bq/m3 anbefales enkle tiltak og ved 200 Bq/m3 eller mer
skal det gjennomføres mer omfattende tiltak
Ved eksponering for tobakksrøyk øker risikoen betydelig
I grunnen under oss finnes radioaktive stoffer (uran og
nedbrytningsstoffer fra uran) både i bergarter og i jordsmonnet.
Edelgassen radon og nedbrytningsproduktene av dette (radondøtre) er
lette og siver opp der det brytes hull på jordskorpen ved bygging. Særlig høye konsentrasjoner finnes i alunskifer og blåleire, men også bl.a. i
granitt.
I
morenegrunn kan gassene drive oppover/bortover fra kilden til de finner åpninger ut. Det finner de der det er gjort utgravinger for bygging.
Radonet siver inn i bygninger og kan konsentreres opp der særlig
hvis det er lavt luftskifte. Vår byggeskikk med "tette hus" og dårlig
ventilasjon med lite gjennomlufting særlig om vinteren bidrar til høyere
konsentrasjoner i inneluft.
Stor temperaturforskjell mellom luft inne og ute
kan skape et undertrykk som "suger inn" mer radon fra grunnen.
Statens strålevern anslår at over 10% av norske boliger har for høye
konsentrasjoner av radon i inneluften. Det samme gjelder nok barnehager,
skoler og yrkesbygg.
I en tidligere undersøkelse (Strand et al 1991) fant man meget lavere forekomst av for høye radonkonsentrasjoner bortsett fra i enkelte kommuner som kunne ha et gjennomsnitt høyere enn 200 Bq/m3.
Helserisiko
adon og radondøtre avgir såkalte alfastråler. De kan endre levende
celler til kreftceller, men det gjelder bare i luftveiene. Alfastråler trenger ikke
inn i eller gjennom huden.
Det er anslått at radon er årsak til 10-15% av all
lungekreft I Norge. Dette er avhengig av konsentrasjonen av radon og hvor
langvarig eksponering det dreier seg om, men også av individuelle forhold.
Tobakksrøyking øker risikoen betraktelig. Passiv tobakksrøyk betyr
sannsynligvis også en økt risiko.
Vi vet ikke noe om hvordan radon virker over kortere eller lengre sikt for
barn. Barn er vanligvis mer sårbare enn voksne, og det er all grunn til
varsomhet!
En norsk undersøkelse har vist en påfallende sammenheng mellom forekomst av multippel sklerose (MS) og mye radon innendørs (se Presseklipp senere), men det hefter seg mye usikkerhet til dette, og mer forskning er nødvendig for å bekrefte eller avkrefte det.
Mange kommuner har gjennomført eller satt i gang målinger av
radon i barnehager og skoler. Opplysninger om dette kan man få i
kommunehelsetjenesten eller i enhet for miljørettet helsevern i kommunen.
Er det påvist høye konsentrasjoner i området, bør måling
fremskyndes.
Måling, grenseverdier og tiltak
Konsentrasjonen av radon varierer over tid og er høyest om vinteren.
Måling bør skje i perioden oktober til april. De verdier som oppgis av
godkjente laboratorier, er beregnet gjennomsnittsverdi for hele året.
Radon måles med hjelp av sporfilm. Bokser med sporfilm sendes i posten
til brukeren. En eller flere bokser med sporfilm settes i de aktuelle
rommene og står der i 2-3 måneder. Så sendes de i posten til det aktuelle
laboratoriet for analyse. Statens strålevern har liste over aktuelle
firmaer/laboratorier
Måleenheten angis som "Bequerel pr kubikkmeter luft"
(Bq/m3) .En konsentrasjon rundt 100 Bq/m3 har tidligere vært ansett som normal
og ufarlig, men i Norge og noen andre land er 100 Bq/m3 nå (fra sluttten av 2009) satt som
en første grenseverdi, og 200 Bq/m3. er satt som maksimal
grenseverdi.
Den statistiske risiko for lungekreft ved høye
konsentrasjoner av radon kan sammenliknes med risikoen ved å røyke en 20-
pakning sigaretter om dagen.
Ved konsentrasjoner omkring 100 Bq/m3 bør det
gjennomføres enkle tiltak. Det klarer seg som oftest med økning av
luftskiftet. For småbarn er det nok lurt å sørge for godt luftskifte også ved
konsentrasjoner noe under 100 Bq/m3 . Det kan iallfall ikke skade!
Ved
konsentrasjoner nær 200 Bq/m3 eller mer, må det gjennomføres
mer omfattende bygningsmessige tiltak der radongasser fra grunnen blir
ført utenom bygningen. I tillegg til økt luftskifte kan dette omfatte:
-
Innvendig tetting mot luftlekkasjer i gulv / kjellergulv, grunnmur og der rør og ledninger føres inn
-
Ventilering av byggegrunnen med punktavsug til fri luft
-
Blåsing av ren, tørr og oppvarmet luft inn under konstruksjonen
-
Radonbrønn rundt grunnmuren
Detaljerte anvisninger finnes i brosjyrematerialet fra Statens strålevern og ved henvendelse til Norsk institutt for byggforskning (Byggforsk- se "Nyttige lenker") samt på hjemmesiden til Statens strålevern.
Statens strålevern
Statens strålevern er landets fagmyndighet på området strålevern:
Postboks 55, 1322 Østerås. Tlf 67 16 25 00,
telefaks 67 14 74 07.
Hjemmeside: http://www.nrpa.no.
E-post: postmottak@nrpa.no
Statens strålevern har en hjemmeside med meget god og oversiktlig
onformasjon om radon
Den anbefales!
Husbanken har tidligere gitt stønad (for inntil kr 40.000,- men mer ved spesielle behov) for hjelp til utbedring der det ble påvist høye konsentrasjoner av radon. Denne støtteordningen opphørte fra januar 2004.
Aktuelt spørsmål. Radon og forsikring?
Lurer på om dere kunne hjelpe meg litt i "Davids kamp mot Goliat".
Har foretatt radonmåling i huset og verdiene ligger over tiltaksgrensen. Har en sak gående mot forsikringsselskapet, men det er vanskelig å komme noen vei. Har prøvd å synliggjøre det faktum at radon på mange måter kan sammenlignes med andre skader som f.eks råte, mugg, husbukk etc. Hovedforskjellen er at radon ikke kan sees eller luktes.
Likhetene er dog mange: 1) De må alle gjøres noe med (ref anbefalinger fra Statens strålevern etc) 2) De forringer boligens verdi 3) De har en helsemessig konsekvens Kan du/dere gi meg noen råd i hvordan dette best kan frontes videre ?
SVAR:
Hittil har ikke radon falt inn under noen forsikringsavtale. Du har ingen lovfestet rettighet der, og jeg tviler sterkt på at noe forsikringsselskap vil dekke noen utgifter til utbedring.
Tidligere har Husbanken gitt bidrag, men dette er avsluttet. Kanskje Husbanken vil gi deg billig lån hvis du henvender deg der.
Hvis du er medlem av Huseierforeningen, kan du kanskje få noen råd der, og den foreningen burde ta opp radonproblematikken som en politisk sak, for det er mange som er berørt av dette.
Radon og helserisiko
Vi har fått målt radon i huset vårt. I kjellerstuen var det 520 Bq/m3 og i stuen i underkant av 100 Bq/m3.
Vi bruker kjellerstuen to-tre timer hver dag. Er dette farlig?
SVAR:
Høye konsentrasjoner av radon inne kan bidra til lungekreft. Myndighetene har satt 200 Bq/m3 som absolutt øvre grense, og det er altså for mye radongasser i kjellerstuen. Derfra kan radongassene stige opp i andre rom der det ikke er målt (obs soverom!). Dere må foreta dere noe med kjellerstuen.
Radon i barnehagen
"Eg har ein sønn, som går i ein barnehage der det nylig har blitt påvist for høge radonverdiar. I leikerommet til barna vart radon målt til 1300 Bq/kbm.
Tiltaka som har blitt sett i gong er å regulere luftventileringsanlegget, og ha det i gong kontinuerleg isadenfor kun medan barna er i barnehagen. Det vil ikkje verte målt igjen før i oktober.
Det eg lurar på er om me kan stole på at ventilasjonen hjelper slik at me trygt kan sende barna i barnehagen?
Syns det er skummelt at verdiane var såpass mykje høgare enn forskriftsmessig anbefalt. Barnet mitt har gått 1 år i denne barnehagen, kan dette ha påført han auka fare for kreft?
Lurer også på ein ting til.
Me har nettopp flytta inn i eit hus som ligg ca 60 meter frå ei høgspentlinje.(ikkje av den store typen med jern-master, men master av tre med 3 linjer mellom seg.) Det står merka "høgspenning livsfare" på stolpen. Det står også ein transformator inntil gjerdet kring huset vårt, ca 50 meter frå sjølve huset. Vil desse kunne stråle bort til huset?
Vil det å bu såpass nære slike høgspentlinjer/transformator vera risikabelt for meg og barnet mitt på 4? Eller vil det vera betre for oss å flytte? Eg veit at mannen som budde her før døydde av hjernesvulst, men då var han nesten 80. Men tenkjer jo på at stråling kan ha virka inn.
Går det an å få målt strålingsforekomsten på tomta?og korleis kan ein evt få gjort dette?"
SVAR:
Vedr. Radon :
Dette er altfor høye radonkonsentrasjoner, (se "spesielle forurensninger"
Det representerer økt risiko for lungekreft, men egentlig vet vi ikke nok om virkningen på barn av høye radonkonsentrasjoner.
Det er kommunehelsetjenestens plikt å sørge for tilfredsstillende inneklima i barnehagen, og det er tvilsomt om det er godt nok bare med økning av ventilasjonen.
BEMERK det som står:
"Ved konsentrasjoner nær 200 Bq/m3 eller mer, må det gjennomføres mer omfattende bygningsmessige tiltak der radongasser fra grunnen blir ført utenom bygningen.
I tillegg til økt luftskifte kan dette omfatte:
* Innvendig tetting mot luftlekkasjer i gulv / kjellergulv, grunnmur og der rør og ledninger føres inn.
* Ventilering av byggegrunnen med punktavsug til fri luft.
* Blåsing av ren, tørr og oppvarmet luft inn under konstruksjonen.
* Radonbrønn rundt grunnmuren"
Detaljerte anvisninger finnes i brosjyremateriale fra Statens strålevern og på deres hjemmesiden om radon.
Vedr. kraftledning og transformator. Se elektromagnetisme .
Det er sannsynligvis ingen fare for dere, men for sikkerhets skyld kan det være lurt å spørre Statens strålevern som er landets fagmyndighet på området strålevern:
Postboks 55, 1322 Østerås. Tlf 67 16 25 00, telefaks 67 14 74 07.
Det er en ny studie som omtales i tidsskriftet British Medical Journal, som konkluderer med at 9 prosent av de 20.000 dødsfallene på grunn av lungekreft i Europa hvert år, kan skyldes radon.
Norge er et av landene i verden som har mest radon innendørs. Rundt 160 000 boliger har helsefarloig høyt innhold
Dessverre er den økomiske størreordningen opphørt fra januar 2004.
Radon krever minst 100 – 200 dødsfall av lungekreft hvert år.
Langtidsvirkninger på barn er ukjent, men situasjonen maner til varsomhet. Uvitenhet om dette gir grunn til bekymring.
Kjell Aas (c)
(Sist oppdatert 6. mars 2010)
 Utskriftsvennlig versjon
|