Passiv tobakksrøyking er røyking!
Alle som utsettes for passiv røyking, risikerer helseskader av det. Barn er aller mest sårbare for skadevirkningene. Samtidig er det slik at helseskader i tidlige barneår kan
ha mer dyptgripende og langvarige konsekvenser enn tilfellet er for voksne.
Kjemiske stoffer som vi puster inn, virker ikke bare i selve luftveiene, men kommer også inn i oss. Lungen er ikke bare en luftpumpe den er et viktig stoffskifteorgan som bidrar til den
kjemiske balansekunst i vårt indre.
Betydningen av forurensninger i luft avhenger av flere forhold. Det vi kan kalle stoffets "farlighet", er avgjørende - enkeltvis eller i forskjellige kombinasjoner. Det kan dreie seg om
direkte giftvirkning, kreftfremkallende stoffer, fosterskade, inflammatoriske og irriterende egenskaper, evnen til å utløse og/eller forsterke skadelige immunreaksjoner som for
eksempel gir allergi, eller utløse skadelige fysiologiske og nevrologiske reaksjoner. Både hovedstrømmen og ikke minst sidestrømmen ved tobakksrøyking
inneholder komponenter som kan ha alle disse virkningene.
Tobakksrøyk er den absolutt verste forurensningen av inneluft. De helseskader som passiv tobakksrøyking kan bidra til, er godt beskrevet i heftet "Tobakk og barn". Dokumentasjonen
er overbevisende for at passiv tobakksrøyking i tillegg til forskjellige former for overfølsomhet som bl.a. allergier og astma gir hyppigere og mer langvarige forkjølelser
og flere komplikasjoner til forkjølelsene i form av bronkitter, lungebetennelser, mellomørebetennelser og bihulebetennelser. Spedbarn får dobbelt så mange alvorlige
lungebetennelser hvis det røykes noen sigaretter hjemme, og antallet alvorlige luftveissykdommer øker med økende røyking hjemme
Passiv tobakksrøyking er særlig skadelig for barn.
Barn skal aldri utsettes for tobakksrøyk - heller ikke de restene av tobakksrøyk som blander seg i husstøvet der det røykes inne!
![]()
Sidestrømsrøyken
Nikotin er bare ett av omkring 4.000 forskjellige kjemiske stoffer i tobakksrøyk, noen med kjent helseskadelig virkning og mange som vi ikke kjenner virkningen av. Aftenposten har vist en liste over 200 tilsetninger
Gloen på sigaretten endrer temperatur når røykeren slutter å suge inn hovedstrømmen. Derfor blir det andre kjemiske prosesser, og sidestrømsrøyken
blir annerledes sammensatt enn hovedstrømsrøyken. Det er f.eks. fra 1,2-20 ganger mer nikotin i sidestrømsrøyken enn i hovedstrøms-røyken. Mange voksne
og ikke minst foreldre til småbarn er opptatt av at det ikke skal være for mye formaldehyd i innemiljøet. De forbinder da formaldehyd aller mest med sponplater, til tross for
at moderne sponplater avgir meget lite formaldehyd hvis de behandles riktig. Da bør foreldrene vite at sidestrømsrøyken fra tobakksrøyking inneholder mye formaldehyd
og vanligvis 50 ganger mer enn hovedstrømmen. Det betyr at røyking av noen få sigaretter inne gir mer formaldehyd i inneluften enn det vanligvis kommer fra dårlige,
feilbehandlede sponplater i alle veggene. Samtidig blir konsentrasjonen av mange andre helseskadelige stoffer i rommet like høy som eller høyere enn det som måles ved de
mest trafikkerte gatekryss i storbyer.
Tobakksrøyk er milliarder støvkorn som blander seg i husstøvet
Miljøkjemi kommer inn i oss dels i ren gassform og dels i og på partikler. Mange partikler er sammensatt av kjemiske stoffer, og alle partikler kan bære med seg kjemi fra
omgivelsene. Uansett sammensetning må alt svevestøv betraktes som glidefly og skjermglidere (hangglider) lastet med kjemi. Alt svevestøv er kjemisk aktivt. Når
støvkornene så lander på våre slimhinner eller på sår hud (eksem), losses kjemien i væsken vår og kan gi punktvis ganske betydelig kjemisk
belastning.
Dette gjelder i høyeste grad tobakksrøyk. Det vi ser som røyk fra en sigarett, er stort sett svevestøv med små partikler (omtrent 10 milliarder partikler pr
liter luft!). Det støvet blander seg med husstøvet og virvles lett opp i luften. Hvis det røykes i ett rom, så vil etter hvert slike glidefly finne frem til alle
husets rom båret på luftstrømmer når vi forflytter oss. Røyking i ett rom betyr røykforurensning av alle tilstøtende rom. Det hjelper ikke om det
røykes bare etter at barna har lagt seg. Røykestøvet er der selv om det ikke lenger kan sees, og det virvles opp og blir svevestøv som pustes inn bare noen beveger
seg i rommet.
Sann dose av det som pustes inn.
Belastningen (eksponeringen) avhenger av hvor mye det er av hvert stoff i innåndings-luften og hvor lenge personen puster inn denne luften. Virkningen vil være avhengig av
tålegrensen for individet, for hvert organ og for individets kjemiske balanseevne. Det som betyr noe, er hvor meget en person får inn i seg i forhold til egen kroppsvekt - det vi
kaller sann dose. Barn er ikke miniatyrvoksne, men de er små og derfor får de relativt høyere sann dose enn voksne ved samme eksponering.
La oss belyse dette med et aktuelt eksempel: Når vi puster inn tobakksrøyk (også ved passiv røyking), får vi omtrent 4000 kjemiske stoffer inn i oss sammen med
nikotin. Nikotinet blir brutt ned til et stoff som heter kotinin, og det kan så påvises i spytt og urin.
Hvis far røyker 5-10 sigaretter hjemme, skiller han ut f.eks. 50 enheter kotinin pr ml urin. Hos barnet hans finner vi kanskje 5 enheter kotinin pr ml urin. Hvis barnet veier 8 kilo har
det fått i seg samme sanne dose nikotin (og andre skadelige stoffer) som faren på 80 kilo. Barnet har "røykt" like meget som faren! Nyere forskning viser i tillegg at nikotin
har over dobbelt så lang halveringstid hos barn som hos voksne det vil si at barnet trenger meget lengre tid på å kvitte seg med dette giftstoffet. Hvordan det er med de
andre giftstoffene i røyken vet vi ikke!
Presseklipp
 
Dagbladet 1. august 2002 (journalist Astrid Meland - refererer BBC):
Kattepus dør av passiv røyking.
Katter i røykende hjem løper dobbelt så stor risiko for å utvikle dødelig lymfekreft som andre katter.
Les artiklen
Kommentar:
Tobakksrøyking inne gir betydelig forurensning av inneluften med nær 4000 forskjellige kjemiske stoffer. Mye av dette kommer helt inn i kroppen når de pustes inn og kan føre til mange skadelige endringer der. Selvfølgelig kan dette også ramme kjæledyrene, men små barn er særlig sårbare. Røyking inne er hensynsløst og dumt!
Aftenposten
12. februar 2004 (journalist Olga Stokke, Line Kaspersen)
"Huskjøpere misliker røyk og dyr. Røyk og dyr senker boligverdien Husselgere kan tape tid og penger på innrøkte leiligheter og kattelukt i trappa."
Kommentar: Det er mange som kvier seg for å flytte inn i boliger som lukter vondt, for det kan være vanskelig å få vasket og luftet bort vondlukten. Med økende antall mennesker med astma og intoleranse for røyk, og mange med allergi mot dyr vil dette nok ble mer og mer alminnelig.
Les artikkelen i Aftenposten
Aktuelt spørsmål
På vegne av foreldreutvalget i barnehagen hvor mine barn går, har jeg følgende problemstilling: vi har henvendelser fra foreldre som synes det er problematisk at de ansatte i barnehagen står nærme barnehagen når de tar seg en røyk i lunsjen.
De står utenfor barnehagens grenser, men likevel godt synlig for barna - og kort nok unna til at de helt sikkert drar med seg noe tilbake til innelokalene når de beveger seg inn igjen.
Vårt spørsmål er: hvor skadelig kan dette være, og hvordan synes du vi skal forholde oss til problemstillingen.
SVAR:
Det du beskriver, er ikke ulovlig, men klanderverdig, for personal i barnehager er ofte rollemodeller for barn nesten like meget som foreldrene er det.
Foreldreutvalget bør ta dette problemet opp med barnehagens leder og om nødvendig med barnehagens eier. Det er dog tvilsomt om eieren (evt kommunen) kan gi barnehagen noe pålegg i denne sammenhengen - les om
klagesaker i barnehager.
Det er vist at personer som røyker utendørs, bringer med seg forurensninger (inkl. nikotinstøv) inn, slik at en senere finner nikotinrester hos barna. Det skyldes nok at nikotin og andre forurensninger fra røyken setter seg i finstøvet på klær og hår og så drysser av inne. Slik kan det samles opp mer av slikt i husstøvet, Se
presseklipp i Allergiviten.no.
Det er uvisst om dette kan ha noen betydning for barnas helse. Det er også uvisst om slik tidligeksponering for nikotin betyr noe for senere utvikling av nikotinavhengighet.
MEN - både slik uvisshet og samfunnets ønske om å bli kvitt tobakksrøykingens trusler mot helse burde føre til bevisst atferd hos alt barnehagepersonal. Alt annet virker for meg å være i konflikt med intensjonene i Barnehageloven og formuleringene i
Rammeplan for barnehagene.
 Utskriftsvennlig versjon
|