DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Godt innemiljø i skolen?

  • En skole er god bare hvis personalet er godt og innemiljøet er godt.
  • Innemiljøet omfatter det termiske (temperaturforhold) + det atmosfæriske (luftkvalitet) + det akustiske (lydforhold) + det aktiniske (lysforhold mm) + det mekaniske + det estetiske + det psykososiale miljø . Alt dette må være godt for at innemiljøet skal bli godt!

  • Et dårlig innemiljø i skolen skaper mye sykdom, mange plager, dårligere læring, dårligere trivsel og kan øke mobbing

  • Er innemiljøet dårlig, er skolen dårlig!

  • Kvaliteten på innemiljøet avhenger av beliggenhet, utforming og kvalitet der materialvalget spiller en rolle.

  • Det er også avhengig av vedlikehold og drift og av hvordan uteareal og innemiljø tilrettelegges og brukes.

  • Mange norske skoler har betydelige bygningsmessige svakheter og er dårlig vedlikeholdt.

  • Mye kan bli bedre med tiltaksprogrammet Aktiv MEIS som også er nødvendig for å opprettholde et godt innemiljø (der de finnes)

  • Hvert klasserom burde ha et Sertifikat for klasserom


(Ill.: Corel(c))


PRESSEKLIPP

Flere presseklipp til slutt i dokumentet
Dagsavisen 19. juni 2004: "RIV SKOLENE".
"Veldig mange norske skoler er så dårlige byggverk at de bør rives, hevder Gudmund Stokke, president i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL). Hovedtyngden av de dårlige skolene ble bygd på 1960- og 1970-tallet, og derfor finnes mange av de mest rivningsaktuelle skolene blant disse, presiserer Stokke overfgor Dagsavisen.
(journalist Tor Sandberg)
Vår kommentar Mange gamle skoler som ennå ikke er rehabiltert, er faktisk så dårlige at det er økonomisk lønnsomt å rive dem og bygge helt nytt. Det er konklusjonen i noen kommuner i Norge.

Aftenposten Aften (Journalist Hanne Waaler Lier)
For varmt Dårlig lys Dårlig luft
Inneklimaet står til stryk

"Skoler og barnehager i Oslo sliter med dårlig inneklima. 89 av 95 avdelinger og klasserom som helsevernetaten sjekket i fjor, holdt ikke mål.
--- Helse- og sosialetaten i Oslo kommune (tidligere helsevern-etaten) måler hver vinter inneluften i barnehager og skoler. Nå foreligger svarene for 2003, og resultatene er nedslående:
25 skoler ble kontrollert, alle hadde alle avdelingsrom eller klasserom som ikke holdt mål. 95 rom ble sjekket. 89 av dem hadde enten for høyt CO2-innhold, feil temperatur eller for dårlig lys. Rundt halvparten av rommene hadde så dårlig luft at arbeidsforholdene defineres som ille.
Les artikkelen i Aftenposten
Se flere presseklipp sist i dette dokumentet.


For å skape et godt innemiljø må alle sider av det gjøres best mulig innenfor de økonomiske rammer.
Hvis man bruker dagens kunnskap og kompetanse, kan det bygges skoler med gode og kostnadseffektive innemiljø. Og det er nødvendig! Personal og elever må imidlertid også bidra. Dette er det internasjonal enighet om.

Innemiljøet omfatter det termiske (temperaturforhold)
+ det atmosfæriske (luftkvalitet)
+ det akustiske (lydforhold)
+ det aktiniske (lysforhold mm)
+ det mekaniske
+ det estetiske
+ det psykologiske
og det sosiale miljø

Hver del har flere viktige komponenter. Alt dette må være godt for at innemiljøet skal bli godt!

Dette krever tverrfaglig kompetanse.


Det kan godt være at det må gjennomføres bygningsmessige tiltak for å få et helt godt innemiljø i skolen, for det gjøres mange feil i byggeprosessen her i landet.
Uansett slike feil i bygningen kan vanligvis noen bedring oppnås med omtanke og bevisste tiltak i forhold til innemiljø og inneklimadelen av det. Også nybygde og bygningsmessig gode skoler trenger omtanke i bruken og bevisste tiltak fra brukerne (elevene) selv.

Det finnes mange hjelpemidler for å skape en god skole.

En velegnet modell for tiltak i skolen er Aktiv MEIS / Aktiv DUE
Dette programmet er gjennomført i en rekke skoler rundt om i landet. Vanligvis er det satt i verk etter at skolens inneklima er kartlagt med ”Kvalifisert skjønn metoden” slik at tiltakene kan rettes spesielt mot de verste sidene av innemiljøet.

Under arbeidet med kartlegning og Aktiv MEIS / Aktiv DUE i forskjellige kommuner har det vært åpenbart at mange skoler har et uakseptabelt inneklima, men at de aller fleste av lærerne er faglig dyktige og gjør jobben sin på en imponerende måte tross meget vanskelige arbeidsforhold.

(Ill: K.Aas)
"Hva du evner, kast av i de nærmeste krav." Start med innemiljøet!


Her skal vi meget kort gi noen råd som følger inndelingen i "Kvalifisert skjønn-metoden". For mer detaljerte råd henvises til dokumentene om Aktiv MEIS/ Aktiv DUE og Kvalifisert skjønn metyoden (KSM)

1. Uteluft ved friskluftinntak

Inntak for evt ventilasjonssystem og åpning av vinduer skjer der uteluften er renest mulig. Forurensninger fra biltrafikk må hindres (foreldre som bringer og henter barn med bil, skal ikke tillates å kjøre helt inn til bygningen (se om Ventilasjon og luftskifte, pkt 10)

2. Tettboddhet / persontetthet

Det skal ikke være flere barn og personale sammen i et rom enn at luften føles god. Her kan behovet for plass og luftvolum være litt avhengig av klassetrinnet. Småskolebarn er små av vekst, men bruker mye luft (oksygen) pga fysisk aktivitet. Elever i tenårene bruker dog mye mer luft. Hvis lufta føles dårlig (og karbondioksid (CO2) er mer enn 1000 ppm, er det et tegn på for mange mennesker i forhold til luftvolum og luftskifte. I mange klasserom er det målt over 2000 ppm etter 20-30 minutter. Ved så dårlig luft er det mange som får hodepine, og det er vist at læringsevnen blir betydelig dårligere hos de fleste av elevene. Det kan være lurt å få kontrollert CO2 under aktiv bruk av rommene (kommunehelsetjenesten eller HMS-etaten). (Med bruk av Kvalifisert skjønn-metoden vil skår 2 for elevtetthet sammen med skår 3 for ventilqasjon bety at CO2 er over 1500 ppm på kort tid). Det er ikke akseptabelt! Da må luftskifet økes gjennom ventilasjonssystemet eller med styrt gjennomtrekkslufting. Det kan hjelpe noe å åpne dører til andre rom slik at tilgjengelig luftvolum økes. Dobbelttimer er helt forkastelig uten gjemmomtrekkslufting som frisker opp luften i klasserommet eller mekanisk økning av luftskiftet.

3. Spesiell forurensning inne

Kontroller at det ikke finnes kilder for asbeststøv. Asbeststøv gir høy risiko for lungekreft og skal aldri forekomme inne.
Radon skal være målt og ikke nå 200 Bequerel/m3. Pass på at det ikke drysser støv fra mineralull (steinull, glassvatt) fra isolasjon på oppsiden av himlingsplater! Tobakksrøyking må selvsagt ikke forekomme inne (eller i barnas påsyn ute).

4. Andre forurensninger inne

Unngå best mulig at det trekkes inn smuss (ikke utesko inne! Sørg for ordentlig skohylle i korridor!). Yttertøy bør ikke tas inn i klasserommet. Unngå materialer som avgasser kjemiske stoffer (inkl. raderblekk); hit hører også ting som lukter "godt " slik som sterk blomsterduft, parfyme, maling og lakk og lim som lukter. Godt avtrekk på kjøkken, formingsrom og toaletter etc. og evt kortvarig, ekstra gjennomtrekkslufting ved behov.

(Ill.:Corel)

5. Temperaturforhold

Innetemperatur bør være mellom +20 og +22oCelsius og varmere bare hvis det er varmere ute. Mål temperaturen i barnas arbeidssone. God utvendig solavskjerming er påkrevd. Unngå at noen utsettes for varmestråling fra varmekilder i nærheten og heller ikke evt kaldras fra vindu eller kald yttervegg (mist 80 cm avstand!). Ikke trekk. Ikke gulvkaldt! Samarbeid med foreldrene til elever i småklassene og med elevene selv senere for å få en påkledning som er tilpasset temperaturforhold og aktivitetsnivå. Fysisk aktive unger holder seg ofte (for) varme i innetemperatur der stillesittende voksne fryser - hvis de ikke tar på seg en ekstra genser eller liknende.

6. Fuktskader. Luftfuktighet

Fuktskader fører vanligvis til vekst av muggsopper, og det hører til verstingene i innemiljøet som årsak til inneklimabetinget sykdom.
For bl.a. å unngå fuktskader på grunn av kondens bør luftfuktigheten ikke være høy. Ideelt bør luftfuktigheten holdes mellom 20 og 40 prosent relativ luftfuktighet (RF) inne, men den blir høyere når det er fuktig luft ute.
Følelse av "tørr luft" er bare en følelse som ofte bedrar. Den følelsen skyldes som oftest at slimhinnene og evt hud blir irritert av forurensninger i lufta (særlig svevestøv). I klasserom er det aldri behov for luftfukter, snarere tvert imot! Hver elev påuster ut ca 40 gram nvann pr time, og det blir ofte kondens bl.a. på vinduene. Hvis det dannes kondens, er luftfuktigheten for høy. Kondensfukt kan føre til muggsoppvekst som kan skade både mennesker og materialer.

7. Lukter

Det er viktig med god avfallshåndtering. Passs på at luktende søppel ikke blir liggende i papirkurv eller andre steder i klasserommet. Få det ut! Ellers er det fint om man kan unngå å bruke luktende materialer, parfyme etc. Klær som det lukter røyk av, bør heller ikke komme inn.

8. Lodden- og hyllefaktor

I løpet av en skoletime kan elever i mange skoler puste inn flere millioner partikler (svevestøv). Svevestøv bærer alltid med seg kjemisk last som pustes inn og kan skape plager (bl.a. hodepine!). Lodne materialer (tekstiler, teppegulv) og alle høye vannrette flater samler støv som lett blir kjemisk forurenset svevestøv og er besværlige å rengjøre. Obs på støvsamlende ventilasjonskanaler oppunder taket (de bør kasses inn) og hengende armatur! Ikke bruk skaptopper som lagerplass slik at de sjelden eller aldri blir rengjort.

(Ill.:K.Aas)

Alt svevestøv er som mikroskopiske glidefly og hangglidere lastet med kjemiske stoffer og evt allergener som vi puster inn. Mye slik kjemi kommer helt inn i oss.

9. Renhold

Dette består i å trekke inn minst mulig smuss, sand og støv og minst mulig kjemiske stoffer som kan sette seg på støv, og det dreier seg om rengjøring med riktig utstyr på de riktige stedene til riktige tider. Tilrettelegg for dette slik at rengjøringen ikke blir unødig besværlig og irriterende. God støvsuger med "allergifilter" (slett ikke nødvendig med de dyreste) og aller helst sentralstøvsuger. Tørre metoder eller bruk av lett fuktet mopp der det kan gjennomføres. Miljømopp på periskopstang for rengjøring av høye flater og lister. Godt vedlikehold av gulvbelegget er viktig.

10. Ventilasjon

Mange skoler har helt utilstrekkelig luftskifte. Pass iallfall på at alle lufteventiler er åpne og utildekket, og bruk så kortvarig gjennomtrekkslufting når det er mulig. Alle skoler bør ha aktiv, balansert ventilasjon. Det er en motesak for tiden hos arkitekter å satse på såkalt "naturlig" ventilasjon som bruker teknikk slik at det egentlig er en blanding - såkalt "hybridventilasjon" ("bastardventilajon" blant VVS-spesialister). Rapporter viser at dette faller dyrt og sjelden fungerer tilfredsstillende. I tillegg til ventilasjonsopplegg må det alltid være mulig å åpne vinduer. Ved utilstrekkelig ventilasjon bør det gjennomføres kortvarige gjennomluftinger med gjennomtrekk. Det hjelper godt å komme ut i frisk luft, og elevene bør ut i alle friminutter.

11. Allergener inne

Ikke tillat at noen tar med seg dyr inn i skolebygget. Barn som har kjæledyr hjemme bør helst få børstet av seg støvet fra dyrene før de kommer inn. Yttertøy bør ikke tas inn i klasserom. Er det noen elever med allergi mot dyr, bør forholdene tilrettelegges i samråd og samarbeid med foreldrene. Ikke trekk inn kvister med rakler eller blomster og gress som kan gi pollenallergi (se senere). Muggsopper inne bør unngås det som er mulig (se senere). Utleie av gymnastikksal eller andre rom til utstillinger e.l. av dyr må ikke forekomme.

12. Byggets historie. NB fuktskade

Her er det særlig viktig å oppspore og evt fjerne eller rette opp gamle og nye fuktskader. Fukt i bygningsmaterialer gir risiko for vekst av muggsopper og andre mikroorganismer som kan gi et dårlig innemiljø og forskjellige fuktskadesykdommer. Lukter det mugg, så er det muggsoppvekst, og den må stoppes. Muggsoppinfisert materiale må fjernes!"

13. Støy

Støy fra barna hører med, men kan reguleres noe innenfor moderate tiltak for barneoppdragelse. I Aktiv MEIS/Aktiv DUE- programmet oppnådde mange skoler betydelig bedring i elevstøy i henhold til klassekontraktene. Akustikken i rommene kan være et problem. Det kan vanligvis løses men pass på at løsningene ikke går ut over renholdet. Støy fra andre kilder bør unngåes i den grad det er mulig. Altfor mange skoler er bygd nær støyende trafikk, og det kan skape konflikt med behov for vinduslufting. Det kan bli nødvendig å få gjennomlufting ved å lufte gjennom flere rom og bruke vinduer og dører som vender bort fra trafikken.

14. Belysning

Alle trenger godt arbeidslys, men lyset kan og skal være behagelig. Det er særlig viktig å passe på når det brukes lysstoffrør. Lysrør som gir flakkende lys, må skiftes straks. Fargevalg på vegger etc er med på å bestemme lyskvalitetene. Det skal være særlig goidt lys på tavlen

15. ENØK/ HENØK

Energiøkonomisering (ENØK) er en viktig del av miljøarbeidet på denne kloden og bør gjennomføres best mulig. Men det må ikke gå ut over helsen. Helse må settes først, derfor HENØK! Dårlig HENØK er dårlig ENØK selv om man sparer på strømmen. Vanlige feil er at ventilasjonsanlegg stenges av helt når bygningen ikke er i bruk. Det er dårlig HENØK fordi det i ventilasjonskanalene samles opp forurensninger som så kan blåses ut i rommene når systemet startes opp igjen. Det kan også bli opphopning av andre forurensninger pga avgassinger i det uventilerte rommet. Også for brutal nattsenkning av temperaturen er gal HENØK og misforstått ENØK. Temperaturen bør iallfall ikke senkes mer enn til ca 15 grader C.

16. Annet

Hit hører både fysiske, estetiske og psykososiale forhold. Man bør tilstrebe lyse og vakre klasserom, gjerne med noen lettstelte planter og med et vakkert bilde eller to i tillegg til barnas egne produkter. Det øker trivsel og innsatslyst. Erfaringsmessig tar barna bedre vare på miljøet når det er pent. Trivelighet og samværsforhold står jo sentralt for alle som jobber i skolen.
Viktig er hvordan skolen er tilrettelagt for ulike funksjonshemninger, og at alle nødvendige hensyn er tatt for å ivareta sikkerhet mot skader og ulykker.
Forskjellige sider av dette omtales på ulike nettsteder. Se feks denne om tilgjengelighet i grunnskolen


(Ill.:K.Aas)
I skoler med dårlig inneklima rapporterer 40-70% av elevene at de får hodepine på skolen flere dager i uken.
Skal læreren starte dagen med håndsopprekking fra de elevene som trenger hodepinetabletter? Eller skal myndighetene skape bedre og akseptable arbeidsforhold?

Se også: Hvorfor et godt innemiljø, Innemiljø definisjoner, Sykdomsoversikt, Kvalifisert skjønn-metoden og Aktiv MEIS


Spørsmål om UTBEDRING ETTER MUGGSOPPSKADER I SKOLEBYGG

JÅ skriver:

Her, i Tranøy kommune i Troms, har klasseromsdelen av Vikstranda skole stått stengt i over ett år etter pålegg fra kommunelegen, begrunnet i muggsoppinfeksjon som har påført elever allergi-plager over mange år.

Nå skal det foretas foreløpige utbedringer, men fins det ingen som stopper den slags juks? Endotoksiner og mykotoksinene forblir jo like godt i et ordinært rehabilitert bygg. jfr www.mycoteam.com. Hvordan er godkjenningsprosedyrer for den slags byggarbeid? Jeg tror ikke at verken kommune eller byggefirma i dette tilfellet har tatt høyde for alvorligheten i prosjektet.

SVAR: Takk for betimelig spørsmål/kommentar. Det er fint at du tar dette opp! Jeg vet ikke hvordan det står til i din kommune, men vet at mange kommuner mangler den helhetlige kompetanse som kreves for å skape gode innemiljø for barn i skoler (og barnehager). Sentralt i det å mangle kompetanse er at man ikke vet at man mangler kompetansen. Derfor gjøres det mange og kostbare feil. Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) er etablert for å bidra til at dette blir bedre (se nettstedet: www.innemiljo.net). Om kommunen ønsker det, kan NFBIB kontaktes. Både bygningsloven og Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. gir tydelige veiledninger (jfr over nevnte nettsted).

Det problemet du nevner, er dessverre vanlig. Vi har nettopp behandlet dette etter et presseklipp (se vår startside og les om dette). Det er kommunelegen og HMS etaten i kommunene som har ansvar for resultatet.

Et godt resultat krever: 1). Kilden til fukt må finnes og stoppes. 2). Alt materiale som er infisert med muggsopp må fjernes helt med god margin inn i friskt materiale 3). Hvis det også finnes hussopp, må også der alt infisert materiale fjernes med god margin inn i friskt materiale; nb også alt materiale med myceltråder må bort! 4.) Som du nevner, vil det være både mykotoksiner, glukaner, endotoksiner og sporer (levende og døde) i støvet. Derfor må rehabiliteringen gjennomføres etter prinsippet ”rent bygg” 5). Før bygget tas i bruk, må det gjøres grundig rent (spesielt på flater som kan gi svevestøv). Det hevdes at støvsuging av alle flater etterfulgt av vask med 5% klorin gir gode resultater 6) Så må det sørges for god utlufting (utbaking). 7) For å unngå fuktskader på grunn av kondens, bør luftfuktigheten i klasserommene ikke være unødig høy (dvs god ventilasjon og godt, ekstra luftskifte ved behov).


Presseklipp

Aftenposten 17. august, 2002 (Lise Merete Olaussen)
Norske skoler råtner, må pusses opp for 40 mrd
40 milliarder kroner er den gigantiske summen som trengs for å ruste opp norske skoler til vanlig standard for andre offentlige bygninger. Det viser en utregning fra Multiconsult, som mener tilstanden på skolebygningene er på et lavmål.
les artiklen på nett


PRESSEKLIPP:"Mugg - Fukt - Asbest

.

Skolevirkeligheten i Høyre-styrte kommuner. Asbest, fuktskader, muggsopp og syke barn på grunn av elendig inneklima." (Oppslag i VG 29. august 2001 - 12 dager før valget)

Ja, slik er dessverre skolevirkeligheten i svært mange kommuner uansett politisk ledelse.
Over halvparten av skoler og barnehager i dette landet har dårlig inneklima på grunn av dette eller andre feil i bygg, drift, vedlikehold og bruk.


PRESSEKLIPP:

Dagsavisen 16. juni 2005 Tusenvis av elever og lærere arbeider i skolebygg preget av forfall og dårlig fysisk arbeidsmiljø. Kommunene må selv ta ansvaret, og ikke skylde på for lite penger, mener Riksrevisjonen.
Av: Jan Inge Krossli.
I en rapport som ble lagt fram i går fastslår Riksrevisjonen at kommunene svikter vedlikehold av skolebygg. Hele 58 prosent av skolene i undersøkelsen «har en bygningsmessig tilstand som ikke er tilfredsstillende». En rekke av skolene bryter lover og forskrifter for det fysiske skolemiljøet.

Adresseavisen 26.02.05.2001: 171 barn ved Nyborg kan være inneklimasyke.
171 (av 218 elever) blir syke av å gå på Nyborg skole. Mer enn halvparten av barna hadde hodepine. Tretthet var også vanlig (41 prosent). Vanlig var også hudirritasjon og konsentrasjonsvansker.


PRESSEKLIPP:


Aftenpostens nettutgave 24. 11. 2003
(journalist Christine Engh, Astrid Løken)

Kjelsåsforeldre krever ren skole nå!
Støv og skitt ligger i tykke lag i korridoren på Kjelsås skole. Foreldrene er oppgitt over renholdet. Nå krever de at skolen tar tak i møkka.
Elevorganisasjonen får jevnlig klager fra elever på møkkete skoler.

Kommentar: Dette er et problem i skoler over hele landet.
Dårlig renhold gir dårlig inneklima, og det gir et dårlig læringsmiljø. Er læringsmiljøet dårlig, er skolen dårlig uansett hvor dyktige lærerne er.

PRESSEKLIPP:


Aftenposten Aften, 1. mars 2002: Foreldrene jubler over Oslo-lærerne (Christine Engh). Roser klassestyrerne. Klager på inneklimaet.

Vår kommentar: Ja slik er det over hele landet i henhold til undersøkelser som er gjort i skoletiden for kartlegning av elevenes arbeidsforhold. Mange skoler har uakseptabelt inneklima, men lærerne gjør en imponerende jobb tross vanskelige arbeidsforhold.


Dagsavisen 30.10.2001:
"Lyse rom gir lyse hoder". "Pene klasserom gir økt lærelyst. Forsker: Estetikk er viktigere enn inneklima"

KOMMENTAR:Det estetiske miljøet er en viktig del av innemiljøet, men er bare en del av en sammensatt utfordring for å oppnå et godt innemiljø. Det oppstår risiko hvis skolebyggere tar på skylapper og ser bort fra helheten. Vi har sett mange eksempler på bygg som er estetiske perler og har fått arkitektpriser, men som er bygningstekniske og bruksmessige katastrofer.


Se også Skolbygg og elevenes helse

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsidetiltakGodt innemiljø i skolen?

 

AKTUELLE KATEGORIER :
skoler og barnehager
presseklipp
tiltak