DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Innemiljø i boliger

  • Boligen er den aller viktigste arena for innemiljøtiltak
  • Soverommet er særlig viktig og aller viktigst for barn
  • Undersøkelser har vist at over 50% av norske barns boliger har innemiløforhold som ikke er akseptable ut fra hensyn til helse, og ofte er barneværelset verst.
  • Det er en del risikoforhold som forekommer svært hyppig
  • Det er behov for meget mer kunnskap i befolkningen og helst en bruksanvisning for den enkelte bolig

Vi oppholder oss aller mest i egen bolig. Innemiljøet i boligen er derfor aller viktigst - ikke minst for barn.


Normal oppholdstid inne for hjemmeværende kvinne (med småbarn)i storby i Holland. Norske kvinner bruker mer tid ute og mindre på kjøkkenet.

(Ill.K. Aas)
Oppholdsteder gjennom livet i Norge (gjennomsnitt fram til pensjonsalder). Ute (blått), soverom (fiolett), stue o.l. og kjøkken (rødstripet), skoler og jobb (gult) og diverse annet inne inkl transport (grønt).


Dessverre er altfor mange boliger beheftet med feil og/eller brukes feil slik at innemiljøet blir dårlig. Et godt innemiljø i boliger forutsetter tiltak som angitt tidligere (se: Tiltak for et godt innemiljø).

Selv utmerkede bygg og gode boliger kan få et dårlig innemiljø ved feilbruk.
Særlig hyppig fører feil bruk til kondensfukt med fuktskade og muggsoppvekst. Det meste kunne vært unngått (Aas 2009)

Det er behov for

  • bruksanvisning for hver enkel bolig
  • informasjon til alle om tiltak for et godt innemiljø

Veiledning i hvordan dette undersøkes og gjennomføres er gitt bl.a. i boken "Godt innemiljø for barn. Veiledning i kartlegning og tiltak" (Kjell Aas, Høyskoleforlaget 1999).

Vanlige feil i norske boliger

Innemiljøet i barns boliger i Norge ble undersøkt i et såkalt HILS-prosjekt (HILS= Helse og Innemiljø i Landsomfattende Samarbeid). Inneklimaet var for dårlig i over 50% av boligene, og barnas soverom hørte ofte til de dårligste. Det ble påvist flere uheldige forhold:

For dårlig luftskifte om natten

Kontinuerlig måling av CO2 (karbondioksid) viste for høye nivåer gjennom natten i 69% av barnas soverom med verdier opp til 2-3 ggr øvre akseptable grense på 1000 ppm.

Dette forhold skyldes ofte at lufteluke på soverommet enten er lukket, er tildekket av gardin eller er ineffektiv. Selv om et vindu kan være åpent på gløtt, er gjerne rullegardin og andre gardiner trukket så tett for vinduet at det ikke blir tilstrekkelig luftskifte. Dette blir særlig uttalt der flere personer deler soverom.

Tiltak

Som oftest er det behov for svak gjennomtrekk for å unngå stillestående luft i soverommet. For å få tilstrekkelig luftskifte kan det være nødvendig å påse at det er noe lufttilgang fra lufteluke/ventil og/eller vindu og samtidig ha soveromsdøren litt på gløtt (15-30°) til et annet rom med åpen lufteluke/ventil.

Installasjon av balansert ventilasjonssystem i boliger kan løse disse problemene, men er ikke nødvendig hvis arkitekt og brukere sørger for nok luftskifte i forhold til bruk og belastning.

Se ellers om Ventilasjon, Luftskifte.

For mye kjemisk forurensning

Nivåer av flyktige organiske forbindelser over de gjeldende grenseverdier (TVOC 400 ug/m³) ble vist i 53% av boligene.

Dette viser at det finnes for mye og/eller brukes for mye av materialer og bruksgjenstander som avgir kjemiske stoffer - i forhold til luftskiftet.

Tiltak
Unødig bruk av aerosoler, parfymer, luktende rengjørings- og hobbymidler etc reduseres! God utlufting ved matlagning, boning, skopuss, liming, maling etc etc! Søppel og skrot og alt luktende materiale ut av soverommene.

For høy luftfuktighet og fuktproblemer

Omtrent 50% av boligene hadde fuktproblemer i form av høy luftfuktighet og kondens eller lignende. Mange hadde skaffet seg luftfuktrere unødig og til potensiell skade for innemiljøets kvalitet. Dette hadde mulig konsekvenser også for forekomsten av huststøvmidd.

Tiltak

Unngå unødig fukt. Gjennomtrekkslufting særlig ved tørt vær ute. Overskudd av fukt fra bad, dusj, vasking, oppvask, tøyvask bør luftes ut og ikke beholdes inne.

Er det dugg på vindusglass eller liknende, skal det tas som signal på at luftfuktigheten inne er for høy.

For mye husstøvmidd

Det ble funnet for mye husstøvmidd i forhold til normen i 46% av boligene.

Tiltak

Se om midd, husstøvmidd.

For mye støv, kilder til svevestøv

Det var påfallende høy lodden- og hyllefaktor med mye støv på høye flater i over halvparten av boligene. Verst var det i boliger og soverom med teppegulv.

Funnene må sees i sammenheng med påvisning av for høy TVOC tatt i betraktning at svevestøv bærer med seg kjemniske agens.

Tiltak

Det er behov for atskillig informasjon til boligenes beboere om tilrettelegging av forholdene for renhold gjennom å redusere kildene til svevestøv. Se om Renhold.

For mye vekst av muggsopper

Dette har sammenheng bl.a. med fuktighet og støvmengder.

For mye passiv røyking

Over 60% av barna hadde nikotin i hårprøver tilsvarende relativt høy eksponering for sidestrømsrøyk, mens foreldrene i 34% av boligene opplyste at de røykte selv. Også barnas urinprøver viste konsentrasjoner av nikotinrester (kotinin) som bekreftet eksponering for passiv røyking

Tiltak

Slutt helt å røyke! Du kan klre det. Hvis ikke: Røyk ute og aldri inne der barn ferdes!

Huseiernes Landsforbund, Teknologisk institutt og en rekke håndverkerorganisasjoner har gått sammen om en hjemmeside: Boligguiden. Den er delvis kommersielt rettet, men har også mye nøytralt fagstoff.

se Risikoforhold, se Egeninnsats, se Kvalifisert skjønn metoden (KSM) for boliger!


Aas K: Godt inneklima. Håndboken for hjemmet. Cappelen Damm 2009.

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsidetiltakInnemiljø i boliger

 

AKTUELLE KATEGORIER :
generellt om egen bolig
tiltak