DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

KSM for yrkesbygg 10. Ventilasjon. Luftskifte.

I kontorbygg er det vanligvis ikke mulig å få tilstrekkelig frisklufttilførsel uten spesielt tilpassede ventilasjonsanlegg. Avhengig av belastning, temperaturforhold ute og inne med mer, er det nødvendig for mange å supplere med vinduslufting i spesielle situasjoner og værforhold. Ventilasjonssystemet skal derfor kunne gå uforstyrret av slik lufting.
Unntak for dette gjelder når ventilasjonssystemet er forsynt med kjøling (”air conditioning”). Da kan vinduslufting forstyrre kjølereguleringen.

Det er mange forskjellige forhold som bidrar til luftskifte og ventilasjonens kvaliteter, og du kan bruke flere forskjellige vurderingsmåter - og aller helst i kombinasjon.
Ved mekanisk og balansert ventilasjon vurderes også plassering av inntak og avkastning, filtertyper, ettersyn, inspeksjonsmuligheter, forurensninger i kanaler etc, rengjøring og driftsrutiner (opplæring og manual?)- se eksemplene nedenfor. Angi skjønn for luftskifte i forhold til belastningen for oppholdsrom på dagtid. Luftstrømninger og effekt av inn - og utblåsingsventiler kan vurderes på en enkel måte med røykpumpe.
I dette avsnittet gjentas noen av de samme forholdene som under pkt 1: Luftkvalitet ved inntak. Slik får enkelte sider av lufttilførslen dobbelt vekttall. Det er med hensikt!

Vær oppmerksom på at det ikke er full enighet blant VVS - eksperter om hvilke krav som bør stilles til ventilasjon, luftmengde etc. Den følgende vurdering er et kompromiss mellom ytterpunktene av de standpunkt man kan møte hos fagfolk.

Vurdering:

Hvis tall for luftskifte er tilgjengelig etter måling, brukes skåring som vist i tabellen, men med justering av skår med hensyn til plassering av inntak og avkastning, filtertyper, ettersyn, inspeksjonsmuligheter, forurensninger i kanaler og ventiler, rengjøring av disse og driftsrutiner. (inkludert opplæring av driftsansvarlig og tilgjengelig og klartekstet håndbok).

Der det ikke foreligger konkrete tall for luftskiftet, brukes skjønn i henhold til følgende eksempler:

  1. = Balansert, behovstyrt ventilasjon med godt vedlikehold og adgang til vinduslufting. Hensiktsmessig plassering av friskluftinntak, regelmessig kontroll og skifte av filtre. Opplæring og driftsmanual. Rene kanaler og ventiler.

    Kontinuerlig drift (med redusert luftveksling, men ikke full stopp om natten eller i ferier etc). Full anledning til vinduslufting i tillegg (bortsett fra under bruk av kjøleaggregat)

  2. = Balansert ventilasjon, men med en del svikt i forutsetningene for skår 1, for eksempel ikke døgnkontinuerlig drift, noe uheldig plassering av friskluftinntak, noe svake rutiner for filterkontroll og - skifte, mangler håndbok eller håndboken er ikke i klartekst. Det er mulighet for vinduslufting ved behov.
    Mekanisk avtrekk i korridor og god lufttilførsel og tilstrekkelige avtrekkspalter e.l. for alle kontorer og oppholdsrom.

    Hensiktsmessig plassering av innblåsnings - og avtrekksventiler.

    Naturlig ventilasjon og evt aktiv avtrekksventilasjon i avlukkede kontorer med meget bevisst og aktiv bruk av åpne ventiler og vinduslufting uten at det skapes ubehag i kjølige perioder.
    (Ved forurensende aktiviteter eller forurense de utstyr (kopimaskin, printer) i rommet gir slik ventilasjon skår 3 eller 4!).

  3. = Balansert ventilasjon, men uten muligheter for vinduslufting eller lokal justering; relativt grove avvik fra forutsetninger for skår 1 og 2.

    Mekanisk avtrekk i arbeidsrom med lufttilførsel fra korridor. Lufttilførsel i arbeidsrom og mekanisk avtrekk i korridor, men mangelfulle avtrekkspalter. Noe uhensiktsmessig plassering av innblåsings - /avkastventiler. Naturlig ventilasjon med åpne ventiler på bare én vegg og manglende opplegg for luftgjennomstrømming. Tilførsel av friskluft bare gjennom ventiler / spalter fra et annet rom i bruk. Lite hensiktsmessig vinduslufting (ikke med gjennomtrekk).

  4. = Mekanisk eller balansert ventilasjon, men både inn- og uttak er plassert i takhøyde eller over himling med kortslutning av luftstrømmen. Naturlig ventilasjon, men de fleste ventiler er lukket eller tildekket. Ingen mulighet for vinduslufting eller dårlige lufterutiner. Bruk av møterom med mange til stede uten oppjustering av luftskiftet. Mekanisk eller balansert ventilasjon med omluft. Omluft/lekkasje ved varmegjenvinning. Lukt fra naborom, kantine, kjøkken e.l. kommer via kanalene.

Vurderingssystem for luftskifte i arbeidsletiden beregnet for kontorlandskap med 20 personer på 60 m2 gulvareal og normal avgassing fra materialer. 1)

Skår Kvalitet Luftskifte/s person m³/h m³/h pers Kommentar 2)i henhold til andre vurderinger
1 godt > 12 > 1200 > 40 ("meget godt")
2 mindre godt < 12
> 10
< 1200
> 900
< 40
> 30
("godt")
3 dårlig < 10
> 7
< 900
> 600
< 30
> 20
(mindre godt")
4 meget dårlig < 7 < 600 < 20 ("dårlig/meget dårlig")

(1)Alle verdier er gitt med reservasjon for særlige belastninger som krever økt ventilasjon. Noen stiller enda strengere krav. Om de kan tilfredsstilles, kan luftskiftet karakteriseres som: "Meget godt", og fortsatt med skår 1.

(2) Denne kolonnen viser et eksempel på andre vurderingsmåter


Kommentar: Hvilke krav som skal stilles til luftskifte/luftmengde i fellesrom vekker stadig diskusjon. Det er stor uenighet blant VVS- eksperter og rådgivende ingeniører. Hittil har valgene mer vært styrt av økonomi og energiøkonomisering (ENØK) enn av hensyn til brukernes helse og funksjonsevne. Energiøkonomiske hensyn må veie tungt, men hensynet til helse må settes først (HENØK). Kvaliteten og mengden av frisklufttilførsel til inneluften kan være et viktig bidrag til dette, men det finnes ingen entydig dokumentasjon som viser hvilke grenseverdier man skal forholde seg til. I motsetning til anlegg som er underdimensjonert, kan overdimensjonerte ventilasjonsanlegg reguleres ned hvis behovet viser seg å være lavere enn opprinnelig beregnet.

Ventilasjonsretningslinjer

Gjeldende retningslinjer tar utgangspunkt i et minimumskrav på 7 l /person og sekund. Det kreves tillegg for luftforurensninger fra bygge- og innredningsmaterialer, og for ekstra belastninger med luftforurensninger som skyldes emisjoner fra bruksgjenstander etc. og standard anbefaling er 0,7-2 l/sekund pr m2 gulvareal.

Belastninger fra byggmaterialer og innredning kan styres gjennom valg av materialer og prosedyrer gjennom hele byggeperioden. Belastninger fra bruksgjenstander og aktiviteter kan delvis styres gjennom tilrettelegging og regler for bruk av godt ventilerte garderober for yttertøy, forbud mot all røyking innenfor området og henvisning av kjente forurensende aktiviteter til spesielle rom med særlig god ventilasjon etc.

NB. Med kresent valg av byggematerialer og hvis alle andre viktige inneklimaforhold er optimalisert (se de øvrige KSM-punktene), kan man oppnå et meget tilfredsstillende inneklima med lavere luftmengder enn det som angis ovenfor. Fra Trondheim kommune foreslås da en luftmengde på 0,7 l per sekund og m² gulvflate. Dette kan være god HENØK og kan bety millioner av kroner i innsparinger.

Vurdering i henhold til målt CO2

Ventilasjon skal sørge for nok frisk luft til alle de personer som oppholder seg i rommet/bygningen, og fjerne forurensninger i form av gass og partikler.

CO2- konsentrasjonen i inneluften er et uttrykk for ventilasjonseffekten i forhold til persontettheten (personbelastningen). CO2 er lite toksisk, og det er ikke den gassen (som jo i hovedsak skilles ut i vår egen utpust) som gir plager. Når CO2-konsentrasjonen er høy, kan luften imidlertid samtidig inneholde andre avgasser som kommer over vår tåleterskel og gir plager. Helsetilsynet har anbefalt en øvre grense på 1000 ppm av CO2, men dette er vilkårlig satt. Skoleundersøkelser i Norge har vist at plager og redusert læring kan oppstå ved iallfall 1500 ppm av CO2. Tilsvarende funn av redusert arbeidsinnsats er gjort i kontorbygg.

Hvis man her anvender Helsetilsynets grenseverdi (1000 ppm) får vi følgende skår for målt CO2.:

gv = Grenseverdi : 1000 ppm

1 (godt) = < 800 ppm
2 (mindre godt) akseptabelt = 800 - 1200 ppm
3 (dårlig) = >1200 - < 2000 ppm
4 (meget dårlig) = >= 2000 ppm

Det kan være verre å være inne i 2 timer med 1500 ppm CO2 (og andre forurensninger) enn inne bare i 20 minutter med 3000 ppm. Derfor må vi også ta hensyn til hvor lang tid de berørte personene eksponeres for bestemte stoffer eller forhold uten pauser i friskere luft. Les om dette KSM for skolebygg

Ved bruk av skår for persontetthet og skår for ventilasjon behøver man ikke måle CO2. Kommer summen av de to skårene over 5, er CO2 - konsentrasjonen helt sikkert for høy!

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

Forsidemålinger og analyserKSM for yrkesbygg 10. Ventilasjon. Luftskifte.

 

AKTUELLE KATEGORIER :
målinger og analyser
bygningen
drift og bruk
om innemiljø og inneklima
uteluft
yrkesbygg
inneluft
kvalifisert skjønn-metoden
ventilasjon
luftkvalitet