DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Muggsopper ute og inne

  • Muggsopper finnes i rikelige mengder i naturen med enorme mengder sporer ("muggsoppfrø") i uteluft så lenge det ikke er frost. Med uteluften kommer sporene inn i bygningene.

  • Sporene gir vekst av muggsopper avhengig av vekstbetingelsene: næring, temperatur og fukt.

  • Muggsopper finnes alltid i støvet inne, men forekomsten skal være meget beskjeden og skal ikke gi lukt eller domineres av en art.

  • Muggsoppvekst inne kan skade bygning, inventar, møbler, malerier osv - og mennesker

  • Fuktskade i bygningen gir stor risiko for helseskadelig muggsoppvekst. Det er ikke vannet som gir helseskade, men som oftest den muggsoppveksten som fukt gir grunnlag for.

  • Synlige tegn på muggsoppvekst skal ikke forekomme. Lukt av mugg inne betyr uakseptabel vekst av muggsopper.

  • Muggsopper kan gi helseplager ved allergi og særlig allergisk astma, men også ofte andre sykdommer ("Inneklimasyke") gjennom produksjon av mykotoksiner og glukaner.

  • Muggsopper avgir også flyktige organiske forbindelser (MVOC) som delvis er årsaken til mugglukt, men disse er i seg selv ikke helseskadelige annet enn (kanskje) ved særlig høye konsentrasjoner; kanskje også bundet til svevestøv.

  • Måling av muggsoppforekomst i inneluft bør helst foretas i frostperioder

  • Prøvetaking og tolking av funn bør overlates eksperter
  • Alt materiale som er infisert av muggsopp, må fjernes helt. Harde overflater uten muggsoppvekst i dybden gjøres grundig rene og vaskes med klorinløsning.


Se Presseklipp og Aktuelle spørsmål og svar til slutt i dette dokumentet.

Muggsopper er en fellesbetegnelse for mikroskopiske sopper med vekstlegemer ("mycel" med "hyfer") som vokser hurtig og gir fra seg store mengder sporer. De er fabelaktig livskraftige og tilpasningsdyktige mikroorganiksmer som har eksistert fra tidenes morgen og overlevd så godt som "alt"..

De forekommer som en viktig del av naturen med livlig vekst ute i hele den frostfrie årstid, og inne hele året. Sporene virvles lett opp fra fruktlegemene og føres over lange avstander med luften. Uteluft inneholder alltid noen sporer utenom frostperioder. Det kan det være mange hundre tusen pr liter luft. I Norge og nordiske land domineres dette av Cladosporium , men også andre arter kan finnes i store mengder. Sporene finner vekstgrunnlag innendørs. De kan vokse på de fleste vanlige byggmaterialer og innredninger og finner ekstra næring der det er smuss, bare fuktigheten er høy nok, for næring finner de nesten over alt. De kan vokse over alt på overflater av organisk materiale der det er tilstrekkelig fuktighet.


Muggsoppvekst på dyrkningsskål som viser rikelig vekst av flere arter

Et utall av arter og underarter

Det dreier seg om et mangfold slekter, arter og underarter der hver art og underart kan vise individuelle varianter avhengig av næringsgrunnlag og vekstbetingelser. Når slektsnavnet følges av spp, betyr det art eller underart uten nærmere angivelse.

Inne er det vanligvis flere forskjellige arter som kan påvises i støvet. Vanlig er Alternaria, Cladosporium, Mucor, Penicillium og ikke sjelden finnes Aspergillus Hver av dem har mange underarter.
Normalt finnes det flere arter samtidig. Dominans av en art inne er ofte et dårlig tegn. Da er det sannsynligvis uakseptabel muggsoppvekst ett eller annet sted.

Cladosporium. Forskjellige underarter av denne soppfamilien forekommer i store mengder i uteluft utenom frostperioder og finnes også nesten alltid innendørs sammen med andre muggsopper i moderate mengder. Cladosporium krever mye fuktighet. Er det for fuktig inne, får den lett fotfeste, vanligvis med et svart belegg. Den hører til det som i daglig tale kalles svartsopp. Som andre svartsopper kan den da vise seg som et svart eller grått belegg som kan forveksles med sot.
Cladosporium gir fra seg store mengder sporer og er i Norge den viktigste blant muggsoppene til å gi allergi - vanligvis med astma.
En annen viktig art svartsopp er
Stachybotris. Den vokser lett på fuktig bygningsmaterialer (tre, gips mm) og kan bryte ned mange materialer inkl. tekstiler, plast, maling. Flere underarter av denne muggsoppen produserer mykotoksiner som kan være helseskadelige. I cellekulturer er det vist at de bl.a. kan påvirke immunforsvaret på skadelige måter.
Mucor finnes også ofte på fuktigskadet materiale innendørs.
Penicillium spp er en slekt som inneholder et meget stort antall arter som kan være vanskelig å bestemme.
Aspergillus spp er også en mangfoldig slekt. De kan klare seg også med reltivt lav fuktighet, og er blant de første som slår seg til i fuktskadet materiale innendørs. De kan ernære seg på mange slags materialer og kan vokse innenfor et bredt spektrum av temperaturer fra omtrent 5 o til 40 o Celsius.
Mange arter og underarter kan danne mykotoksiner og noen produserer gasser (MVOC) som er slimhinneirriterende.
Phoma - av noen kalt "blåsopp" - omfatter mange arter og underarter. Noen av dem produserer mykotoksiner som kan være helseskadelige, men er lite utforsket. Desse muggsoppene vokser inn i vedceller (og gir veden en blåfarge). Veden blir svampaktig og kan beholde høy fukt av den grunn. Det betyr risiko for alvorlig råte og/eller hussopp og kan også føre til brist i treverket. Muggsopper gjør ellers ikke fullt så mye skade på treverk slik som hussoppene, men representerer i tillegg en helserisiko.

Virkning på helsen


Mange mennesker utvikler allergi mot ulike muggsoppareter (mest Cladosporium). De reagerer da på sporene i luften. Sporene er så små at de ikke fanges opp i nesen slik som pollen (bortsett fra ved munnpusting). Sporene kommer ned i luftveiene slik at allergien får mest betydning for astma. . Mekanismene for dette er godt utforsket og kjent. Sammenhengene mellom allergi og noen sopparter er også godt undersøkt (særlig Cladosporium). For de vanligst forekommende soppartene er diagnostikken ganske pålitelig i de rette hender. Hyposensibilisering ("allergivaksinering") mot muggsopper tilrådes ikke.
Vanlig er forskjellige former for inneklimasyke. Mekanismene bak dette er dårlig utforsket og lite kjent. Det dreier seg ikke om allergi, og skyldes ikke sporene direkte. Forskning i dette området er vanskelig og hittil meget begrenset, men det er vist at årsakene sannsynligvis har sammenheng med mykotoksiner og glukaner. Det er ingen dokumentasjon for at avgassingene fra muggsopper (MVOC) betuyr noe for helsen i de konsentrasjonene som finnes innendørs. Hvis de betyr noe, måtte det sannsynligvis være på MVOC på svevestøv, men det er ikke utforsket.
Meget sjelden slår spesielle muggsopper (særlig Aspergillus) til med vekst i lungene med feber og hoste og symptomer på lungeinfeksjon, vedvarende lungebetennelse. Det skjer mest hos mennesker med nedsatt immunforsvar.
Det kan også meget sjeldent opptre såkalt allergisk alveolitt Mekanismene (spesiell immunreaksjon) er relativt godt kjent. Diagnosen kan være krevende, og det tar gjerne litt tid før den blir stillet.



Når det opptrer fuktskadesykdom, skyldes ikke det vannet, men at fukten gir vekstgrunnlag for muggsopper (og evt andre mikroorganismer)


Eldgammel viten!
At de kan skade både mennesker og materialer hvis det blir for mye av dem inne, har vært kjent i tusener av år og er omtalt detaljert allerede i 3. Mosebok, kap 14, vers 33:
”Herren talte til Moses og Aron og sa: Når dere kommer inn i Kanaan, som jeg gir dere til eiendom, og jeg lar det komme sopp på et hus i deres land, skal husets eier gå til presten og si: ” Det ser ut til å være kommet sopp på huset”.
Da skal presten la huset rydde før han selv kommer for å se på flekkene, så ikke alt det som er i huset, blir urent. Så skal han komme og se på huset. Finner han da at flekkene på veggene er grønnlige eller rødlige fordypninger som synes å ligge dypere enn veggen, skal han gå ut av huset, låse døren og holde huset stengt i 7 dager.
Den 7. dagen skal presten komme tilbake. Finner han da at flekkene har bredt seg på veggene i huset, skal han sette folk til å bryte ut de steinene det er flekker på, og kaste dem på et urent sted utenfor byen. De skal skrape huset rundt omkring innvendig, og leiren som er skrapt av, skal kastes på et urent sted utenfor byen. Så skal en ta andre steiner og sette inn i stedet for de gamle og ta ny leire og pusse huset med”

I tillegg inneholdt prosessen bl.a. bønner og hvite duer, men i dag er vask med 5% Klorin vanligvis tilstrekkelig.


Til tross for slik eldgammel viten bygges og brukes hus fortsatt slik at muggsopper får gode vekstbetingelser inne - nemlig fuktskader.

Med kompetent prosjektering, god byggeskikk, riktig drift, bruk og vedlikehold kan fuktskader unngås. Bygninger i vårt klima skal tåle store nedbørsmengder hele året! Er det oppstått fuktskade på grunn av en eller annen feil, vet vi at det er stor risiko for vekst av muggsopper i det fuktede materialet. Med riktig håndtering kan også det unngås.

Muggsopp - Inneklimaets versting.

Nest etter passiv tobakksrøyk er det vekst av muggsopper inne som skaper mest sykdom og helseproblemer på grunn av dårlig inneklima.

Muggsopper skiller ut giftstoffer (mykotoksiner) som kan være skadelig for oss alle. Mykotoksinene blir en del av husstøvet og svevestøv som vi puster inn. Ved langvarig vekst av muggsopper inne, konsentreres mykotoksinene opp i støvet, hvis det ikke gjennomføres et veldig godt renhold. De kan bidra til nedsatt motstandskraft mot infeksjoner i luftveiene, irritasjon av slimhinnene, snue, sliming og hoste, nedsatt almentilstand, hodepine og andre symptomer på "inneklimasyke".

Muggsopper gir også fra seg glukaner som blander seg i husstøvet og kan forårsake og forverre de nevnte sykdommene.

Barn er mest sårbare og ofte mest utsatt.

Derfor sier helsemyndighetene klart fra både i forskrifter og veiledninger at muggsoppvekst inne ikke er akseptabelt. Det understrekes at lukt av muggsopp betyr uakseptabel vekst av muggsopper.

Muggsopper skiller også ut flyktige organiske komponenter (engelsk: Microbial volatile organic compounds =MVOC), og noen av disse gir den karakteristiske lukten av mugg. Slike MVOC er relativt typiske for muggsopp i vekst. De brukes som markører for det når det tas luftprøver inne, men er neppe helseskadelige i de konsentrasjonene som finnes.

I Norge finnes uakseptabel vekst av muggsopper og helseskader på grunn av fuktskader i svært mange boliger, barnehager , skoler og yrkesbygg. Det skyldes vanligvis fuktskader som ikke er rettet opp på forsvarlig måte.
Slik vekst begynner vanligvis i det skjulte bak panel, tapet, listverk. Så kommer det gjerne lukt av mugg, og når man så bryter opp panel eller listverk, ser man tegnene på muggsoppvekst med misfarging (se bildet).

Hvis du er i ferd med å leie eller kjøpe ny bolig, bør du sikre deg (evt. med sakkyndig hjelp) at det ikke er tegn på fuktskade eller muggsoppvekst. Hvis det er tegn på muggsoppvekst i bygningen/boligen, bør du ikke akseptere den og for all del ikke flytte inn før alt er forsvarlig rettet opp.

Muggsoppveksten kan skape synlige problemer lenge etter den opprinnelige fuktskaden. Ofte viser det seg at dette desverre ikke dekkes av forsikringen (på samme måte som mange fuktskader heller ikke dekkes). Her er det stor forskjell på tilbud fra forsikringsselskapene. Manglende forsikring gjør at skader på grunn av muggsopper kan bli en dyr belastning.


Påvisning og måling av muggsopper

Luktesans og syn
Det aller enkleste og billigste er å bruke luktesansen. Kommer du inn fra frisk luft og kjenner mugglukt, så har du påvist forekomst av uakseptabel vekst av muggsopper ett eller annet sted inne. Lukten viser at det er gasser (MVOC= "Microbial Volatile Organic Compounds)) fra muggsopper i luften og kanskje sporer i svevestøvet. Kontroller først at det ikke er noe så enkelt som mugg i brødboksen eller i andre lagervarer.
Lukt fra muggsopper kommer vanligvis fra muggsopper i vekst og i liten grad fra hvilende muggsoppkolonier (når materialet er tørt).

Ved grundig inspeksjon i bla. kjellerboder og/eller krypkjeller, fuktutsatte områder, på og bak listverk i dårlig vetilerte rom og der det evt lukter muggsopp, kan du se vekst av muggsopp som grått, svart, grønt belegg eller som annen misfarging (se fotoet).

Luftprøver
Ved spørsmål om vekst av muggsopper inne tar noen firmaer luftprøver og analyserer disse med henblikk på forekomst av typiske MVOC. Økt forekomst av slike MVOC styrker mistanke om muggsoppvekst, men er ikke entydige. Tilsvarende VOC kan skyldes andre kilder. Undersøkelsene må derfor vanligvis følges opp med mer direkte påvisning. NB! Slike MVOC er nyttig som indikator for sannsynlig vekst av muggsopper, men det er ikke vist noen helseskade av dem i de (vanligvis) lave konsentrasjoner som er funnet!

Sporer i luften kan påvises på flere måter. Tidligere var det vanlig at det ble satt ut skåler med et spesielt dyrkningsmedium for muggsopper slik at svevestøv i rommet kunne synke ned på overflaten i et bestemt tidsrom (vanligvis 10 minutter). Så ble dette dyrket frem slik at det kom synlige kolonier av muggsoppene i løpet av noen dager, og koloniene ble så tellet og muggsoppene analysert av eksperter. Denne metoden er grov og ikke særlig pålitelig, så den brukes lite.

Nå foretrekker analyselaboratoriene at det tas støvprøver for undersøkelse. For dette formålet kan det brukes små skåler med egnet vekstmedium. De trykkes mot støvflatenog dekkes uiddelbart med tett lokk. Det kan også brukes spesiell "tape".

Det kan tas luftprøver som samler opp muggsoppsporene slik at de kan dyrkes og analyseres videre (av eksperter!). Ulike prøver gir anledning til å analysere/telle henholdsvis bare levedyktige sporer og totalantall levende og døde sporer. Instrumenter for dette føres av spesialfirmaer.

Det må understrekes at innholdet i inneluft av muggsoppsporer i høy grad kan avhenge av sporeinnholdet i uteluften. Målinger bør fortrinnsvis foretas i vintermånedene når sporeinnholdet i uteluften er minimalt.

Sporeinnhold i inneluft:
Levedyktige sporer vokser på dyrkningsmedier og danner synblige kolonier etter noen få døgn. Det er disse som angis ved mange undersøkelser ("colony forming" =cf). Helseeffektene kan imidlertid være avhengig også av forekomst av døde sporer som kan utgjøre 80% av det hele ("biomassen") og muggsopprodukter (mykotoksiner, glukaner), og dette kommer ikke frem ved dyrkingen.
Fra Canada har følgende kriterier vært foreslått:

  • mer enn 50 CFU/m³ bør gi grunn til bekymring dersom det bare er påvist 1 art.
  • mindre enn 150 CFU/m³ er akseptabelt dersom det påvises flere arter
  • mindre enn 30 CFU/m³ er akseptabelt dersom de arter som påvises er hovedsakelig cladosporium eller andre muggsopper som er vanlig i uteluft.

Disse anbefalinger kan ikke uten videre overføres til norske forhold, men passer stort sett bra.


Materialprøver
Prøver kan også tas direkte fra muggsoppenes vekststeder. De kan da mikroskoperes direkte eller dyrkes opp for videre studier. Dette er å foretrekke. Analyselaboratoriene gir veiledning og sender evt. egnet utstyr.

Mykotoksiner og glukaner
Dessverre er det bare i spesiell forskning at det er mulig å måle typer og mengder av mykotoksiner og glukaner. Det er omstendelige og kostbare teknikker. I dagligdags problematikk er slike analyser ikke mulig å få gjennomført.


Forskrifter om fukt og muggsopp

Byggforskriftene (§8-37, 1997):

"Bygningsdeler og konstruksjoner skal være slik utført at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, mugg, soppvekst eller andre hygieniske problemer" --- "Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbyggingen/forseglingen at det ikke oppstår problemer med vekst av mikroorganismer, nedbrytning av organisk materialer og økt avgassing".

Helsetilsynets retningslinjer:

"Patogene mikroorganismer bør ikke forekomme. Nivået av andre bør være så lavt som mulig"
(Statens helsetilsyn IK- 2462 og IK-2489).

Forskrifter for miljørettet helsevern i barnehager og skoler, §19:

"Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Den relative luftfuktigheten i rommene skal ligge på et slikt nivå at fare for muggdannelser ikke forekommer".
(Sosialdepartementet I-0848B).

Hvordan bli kvitt muggsoppvekst?

  • Muggsoppvekst som helt sikkert bare finnes på overflaten av harde overflater, vaskes bort med 5% oppløsning av Klorin (OBS gjennomtrekkslufting!)
  • Hvis det er det minste tegn på at muggsoppveksten har berørt materialet i dybden, må alt materiale som er angrepet, fjernes helt slik at man er sikker på at det bare er helt friskt materiale igjen. Dette gjelder alle porøse materialer, gipsplater, sponplater m.v.
    Deretter vaskes overflaten med 5% klorinløsning.
  • Støvsug grundig (god støvsuger med HEPA-filter) gulv, vegger og alle flater og gjenstander som kan ha tatt imot støv med sporer i rommet og tilstøtende rom, og vask så med 5% klorinløsning. Kast støvsugerposen.
  • Den som fjerner muggsoppinfisert materiale, må beskytte seg mot innånding av muggsoppsporer (som øker voldsomt i lufta). Bruk støvmaske!
  • Unngå at det behandlede området blir utsatt for fukt igjen
  • Kontroller noen ganger i året at det ikke er kommet ny vekst av muggsopper.

Vær oppmerksom på at muggsopper som vokser på porøse materialer, meget lett trenger i dybden. Det kan for eksempel se ut som et ganske løst lag av muggsoppen på overflaten av malingen på tapet eller glassfiber, men hvis du skraper i malingen, kan du oppdage at angrepet går helt inn i limet under glassfiberen eller tapetet.

Hvis det samtidig har vært vekst av hussopp, kan muggsopp finne god næring og vekstforhold i hussoppens myceltråder – også dypt inn i mur. Er det muggsoppvekst her, må all soppinfisert mur fjernes helt.

OBS!Under fjerning av muggsoppinfisert materiale kan det virvles opp mye sporer og støv med mykotoksiner og glukaner som kan være helseskadelige. Det er derfor lurt å bruke en enkel vernemaske.
Muggsoppholdig støv, sporer og gasser fra muggsoppene kan spres i hele huset under utførelsen av arbeidet. Hvis slik spredning ikke kan begrenses, er det best at barn og evt helsemessige sårbare personer oppholder seg andre steder. Rom som har vært utsatt for spredning av støvet, bør rengjøres godt før bruk.

Bare bruk av oson eller hydrogenperoksid (oksidering) alene er utilstrekkelig og medfører risiko for at gjenværende støv, drepte sporer, mykotoksiner m.v. kan bli mer helseskadelige .


Nyttige lenker

Det amerikanske U.S. Environmental Protection Agency (EPA) legger mye vekt på å forebygge fukt- og muggsoppskader innendørs. For alle som forstår engelsk, anbefales de to følgende lenkene:
Mold Guide ("A brief guide to mold, moisture, and your home")
og
Mold Remediation in Schools and Commercial Buildings


Presseklipp

AFTONBLADET 28. april 2003 (journalist Lennart Arnstad)
Husen som gör en miljon sjuka
"Byggfusk och sjuka hus drabbar över hälften av landets kommuner. Det avslöjar Aftonbladets undersökning.
Nästan en miljon människor mår illa av att bo och arbeta i hälsofarliga lägenheter, kontor, dagis och skolor"
Les artiklen
Vår kommentar: Som i Sverige, så og i Norge, bortsett fra at det nok er mange flere kommuner som har fuktskadede og muggbefengte bygninger.

Bergens Tidende1. februar 2003 (journalist Roy Hilmar Svendsen) Skolen gasset for muggsopp
"Muggsopp. Den må vekk! Derfor ble Finn Langvad fra Universitetet hyret inn av kommunen. For å gasse Alvøen skole ---
--Vi har hatt problemer med inneklimaet i den ene fløyen i fem-seks år. Både lærere og elever har blitt dårlige. I det siste har det vært så fælt at vi har måttet stenge det ene klasserommet, forteller rektor Aase Reed Irgens.
Skolen tok kontakt med amanuensis Finn Langvad ved institutt for mikrobiologi, som tok luftprøver for fjorten dager siden. Han kunne raskt påvise muggsopp i den over 40 år gamle skolefløyen. Det kommunale eiendomsselskapet, Bergen Bygg og Eiendom reagerte sporenstreks, og bestilte full gassing av de infiserte områdene.
Biologisk krigføring I går var Langvad tilbake på Alvøen skole, ikledd hansker, hvit kjeledress, gassmaske og hydrogenperoksid på tanken. Klar til biologisk krigføring mot muggsoppen. Eller «fogging», som det kalles på fagspråket.

Vår kommentar:
Slik behandling av et fuktproblem med muggsoppvekst virker høyst tvilsom og særlig i et miljø for barn.
Oksidative prosesser som dette kan riktig nok "ta liver av" en del levedyktige muggsoppsporer i luft og på tilgjengelige flater, men kan sannsynligvis samtidig bidra til at luftforurensninger (svevestøv, non-viable muggsoppsporer, mykotoksiner) blir mer agressive (Les om Oksidanter.
Tiltak mot muggsopper i bygninger bør bygge på helserelatert dokumentasjon, og jeg finner ikke annen litteratur om bruk av oksidanter enn slik som peker på risiko (KA)
Les artiklen

Aftenposten mandag 8. juli 2002:
Mugg truer svenske kulturskatter(Henrik Width). Det er ikke bare Moderna Museet som mugner. På folkemuseet Skansen er det oppdaget at annenhver bygning er fuktskadet og angrepet av mugg.


Litteratur, se:

Fukt- og vannskadelitteratur.
og
Muggsopplitteratur

En nyttig bok på norsk er: Johan Mattson: Muggsopp i bygninger:

Mycoteam Forlag.


Aktuelt spørsmål

Vi har fått konstatert muggsoppen "aspergillus niger ved 37 grader C" på vår arbeidsplass.
Finner ikke noe på nettet med akkurat denne betegnelsen , hva er forskjellen mellom a niger og a flavus ?, den siste finner jeg omtalt. Er takknemmlig for svar,gjerne med kommentarer,vi er flere med typiske symptomer pga dårlig inneklima.

SVAR:


Aspergillus hører til de relativt aggressive muggsoppartene. Det er mange mer eller mindre ulike underarter (A. fumigatus, A. niger, og A. flavus er oftest funnet). De har mye til felles med hensyn til allergi og annen sykdom, mest avhengig av graden av eksponering. A. fumigatus oppfattes som mest helseskadelig.

Arter som er aktive ved 37oC, har ofte et særlig potensial for helseskade på mennesker. Alle muggsopparter kan gi allergi i luftveiene med astma og noe sjeldnere neseplager. Aspergillus kan også føre til såkalt "invasive reaksjoner" med betennelsesforandringer og symptomer som likner alvorlig lungebetennelse.

Muggsopper og ikke minst Aspergillus kan imidlertid bidra til sykdom gjennom andre mekanismer, og det er fenomener som nok kan være mer aktuelle for personalet som opplever symptomer på inneklimasyke.
Muggsoppene produserer for det første såkalte mykotoksiner, og mykotoksiner frigjøres til omgivelsene (støv!). Dette er giftstoffer som vi puster inn med støvet, De kan der virke lokalt med irritasjon og betennelsesreaksjoner (inflammasjon), og de kan bidra til sykdomsreaksjoner og plager i vårt indre. Mekanismene for det er ikke kjent. De kan virke i seg selv, eller de kan øke absorpsjonen ("oppsugingen" i kroppen) av andre forurensninger i luften. Utforskningen av mykotoksiners helseskadelige effekter er kommet kort, men noe er kjent.
For det andre frigjør alle muggsopper et spesielt avfallsprodukt når de dør: glukan, og det er beskrevet og undersøkt i noen grad. Det er vist klare sammenhenger mellom dette og luftveissykdommer, inneklimasyke, hodepine (Rylander m.fl.). Et annet mykotoksin fra Aspergillus niger ( malformin C) er relativt nyoppdaget og er nå under utforskning. Det er meget toksisk (letal dose på mus er 0,9 mg/kilo), men man vet svært lite om virkningene på mennesker.
For det tredje utskiller muggsoppene gasser (flyktige organiske forbindelser, VOC) som også kan bidra til plager i tillegg til å gi ubehagelig lukt.

Mykotoksiner og glukaner vil gjennom tid konsentreres opp i støv som får ligge lenge (høyt støv, reolstøv etc). Her vil det også finnes rikelig sporer fra muggsopper. Sporene kan utløse allergi også etter at soppen har mistet sin livskraft, og mykotoksinene og glukaner frigjøres når sporer og mycel dør. Om noen av personalet har hatt helseplager pga Aspergillus niger, måtte sanering også inkludert meget grundig hovedrengjøring for å hjelpe vesentlig.

Påvisning av Aspergillus niger behøver ikke bety at det er dette som er viktigste årsak til symptom på inneklimasyke. Det kan være andre forhold som betyr mye; se dokumentet: ”Godt innemiljø på jobben?”


Er muggsopper likevel ikke så skadelige?

Spørsmål: Jeg er ansatt på universitetet i Trondheim med arbeidsplass på Dragvoll. Bygningen hart vært fuktskadet med vekst av muggsopper. Mange av oss har vært mye syke der med hodepine, slapphet og svimmelhet, og jeg har gått sykmeldt på grunn av det.
Nå skriver en overlege i Arbeidstilsynet i Adressa (6. juni) at disse plagene neppe skyldes muggsopper. Jeg får inntrykk av at han mener vi overdriver plagene og urettmessig skylder på inneklimaet. Er muggsopper ikke så skadelige som vi har trodd?

Svar
Jeg har lest artikkelen i Adresseavisen 6.juni 2004, og har kommentert den på nettsiden til Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn, se kommentaren der.
Overlegen burde ordlagt seg mer nøkternt, for eksempel slik: "Det finnes ingen forskning som beviser at det er en sammenheng mellom dårlig inneklima og de helseplagene som er rapportert ved Dragvoll. Forskning i dette området er imidlertid mangelfull, og det er derfor heller ikke mulig i dag å motbevise at det er en slik sammenheng."
For det vi vet, kan overlegen ha sagt nettopp noe slikt - uten at det er kommet frem i avisen.


Presseklipp

GEMINI (NTNU) nr 4, 2005
""Lunefulle okkupanter De er overalt. De er usynlige. De formerer seg på alle typer materialer, mens de sender ut giftstoffer. Kanskje flytter de inn i det nye huset før deg". (Journalist Christina B. Winge).
Det dreier seg om muggsopper som får vokse og formere seg på grunn av fukt i moderne bygg. Fukt og muggsopper representerer store problemer i Norge både når det gjelder skade på bygninger og helseskader.
"De mikroskopiske hardhausene trenger nemlig bare en ting for å vokse på de fleste byggematerialer - fukt. Og fukt finnes det rikelig av i norske hus, på grunn av både moderne byggeskikk og nedbør." sier Elisabeth N. Haugen, senioringeniør ved SINTEF .
Tall fra Byggforsk viser at hele 25 prosent av alle nye bygg har fuktskader allerede ved ferdigstilling, og at halvparten av norske hus en eller annen gang får skader på grunn av fukt. Når en slik skade har oppstått, er det bare en ting som hjelper - å rive ut og erstatte det skadde med nye materialer. For mugg og sopp skader ikke bare huset, men også menneskene som bor der.
ALVORLIG HELSEPROBLEM
Overlege og forsker Jan Vilhelm Bakke er en av landets fremste eksperter på inneklima. Han mener at de små mikrobene representerer en vesentlig helserisiko som forårsakes av fukt.
Sykdommer som de små krabatene kan føre til, er flere og verre allergier, astma og eksem, nedsatt motstandsdyktighet mot infeksjoner og stress. Fuktskader fører også til flere og verre forkjølelser, med en overhyppighet av komplikasjoner som bihule- og ørebetennelse samt bronkitt. Hodepine, konsentrasjonssvikt, irritasjon og ekstrem trøtthet er andre symptomer som kan skyldes dårlig inneklima. Et annet lite kryp, nemlig midd, plager også mange allergikere - og midden trives aller best i hus med høy fuktighet."
Les artikkelen i . Gemini nr 4, 2005
og NFBIB fuktprosjekt: Oppsummering Oppsummering

Adresseavisen 9. september 2003
Sykt inneklima på Dragvoll
(Journalist Harald S Klungtveit)
Sintef Unimed bekrefter at det er funnet muggsopp også i selve hovedbygningen til NTNU på Dragvoll. Men rapportene om inneklimaet er hemmeligstemplet. Arbeidstilsynet har ikke blitt varslet.

Vår kommentar
Heller ikke Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitets bygninger går fri for fuktskader og muggsoppvekst. Hvorfor brukes ikke kunnskapene om fuktskader i bygninger slik at skader på bygninger og brukernes helse unngås?


Spørsmål om muggsopp

Spørsmål om muggsopp i tyrimrom

Jeg er hovedverneombud på jobben og har følgende spørsmål: Det er påvist rik vekst av muggsopp under gulvbelegget bl. a. i trimrommet. Belegget er ødelagt i noen kvadratdecimeter i det ene hjørnet. I hvilken grad kan dette være helsefarlig? Hvordan foregår egentlig spredningen av muggsopp-sporer?

SVAR:
Mange mennesker kan oppholde seg inne der det er muggsoppvekst uten å bli syke, men noen kan bli syke. Mest utsatt er mennesker med allergi mot muggsopper og særlig hvis de har astma.
Også noen andre kan bli syke med andre plager, slik som bl.a. unormal tretthet, hodepine og slimhinneplager.
Det er avhengig av hva slags muggsopp og hvor mye det er av den inne, se Muggsopper ute og inne.

Muggsoppene formerer seg med sporer som frigjøres etter hvert som de modnes og når veksten blir truet, f.eks når det blir litt tørrere på vekststedet.
I et trimrom vil sporer lett virvles opp i luften ved aktivitetene der, og fordi trim øker pustevolum og -frekvens, øker risikoen for personer som er sårbare eller har (arvelig) disposisjon for å bli allergisk mot muggsopper.

Den påviste veksten av muggsopper er med andre ord ikke akseptabel.
Se Påvis muggsopper
og Fjern muggsopper Fjern muggsopper.

Spørsmål om muggsopp på loftet
Ett år etter at vi skiftet tak på rekkehuset vårt, etter nedbørsmengden i fjor høst, fant vi at noe av tingene vi hadde på kaldloftet hadde fått mugg. Ved nærmere undersøkelse fant vi en form for svartsopp på innsiden av taket. Dette var ved juletider
. Pga ulike utalelser om at dette ikke kan forverrer inneklima og at loftet er avlukket ble det ikke gjort noen rask utbedring.

Vi har barn med astma og allergi og da tredjemann, født januar 01, begnte å hoste i sommer kontaktet vi et firma som var her og foretok noen målinger (MVOC). Prøven tatt utenfor soverommene var forhøyet, noe som indikerer soppvekst.
Vi har nå sendt en prøve at innsiden av taket til Pegasus Lab for å finne ut om det er takmuggen som er kilden til at målingene slo ut på muggsopp. Hvilken garanti vil man kunne ha for at det er fra dette stedet muggen kommer fra og ikke andre steder i huset?
Undersøkelsene tar noe tid og vi er opptatt av hvordan inneklima kan bedres under denne perioden, under selve utbedringen av taket og i ettertid.

Vi har anskaffet oss en luftrenser anbefalt av NAAF, Bionaire, men kunne tenke oss en noe sterkere og større. Hvordan ser dere på luftrensere, og er det noen type dere eventuelt vil anbefale?

SVAR

Det er helt klart at muggsopper på loftet kan gi et dårlig inneklima i etasjene under.
Dels føres det soppsporer og MVOCbelastet støv ned (med luftvirvlene som følger oss når vi går ) hver gang noen har vært på loftet.
Dels – og viktig – kan fukt på loftet trenge nedover i isolasjonsmaterialet i veggene og gi muggsoppvekst der. Det kan gi økt konsentrasjon av MVOC som trenger gjennom membraner i veggene som ikke er gasstette, og derfor kan komme inn i inneluften. Muggsoppene og sporene vil derimot kunne holdes tilbake av membraner og påvises ikke i inneluften før muggsoppvekst evt har trengt gjennom til overflaten.
MVOC ved soverommene kan skyldes slike forhold, men kan jo også komme fra andre steder i huset.

Du finner det meste du behøver vite i dokumentene: ”Muggsopper ute og inne” (som er Månedens tema (se Startsiden), og ”Godt innemiljø hjemme?”. Luftrensere (se dokumentet ”Luftrensere”) har ofte tvilsom verdi i den situasjonen du beskriver, men kan vanligvis ikke skade med mindre det brukes luftrensere som produserer fukt. Les også om Joneapparater. Der ser du at inhalasjon av partikler (f.eks muggsoppsporer) som har fått negativ ladning, kan være særlig uheldig. De binder seg kraftigere til luftveiene som er positivt ladet.


Aktuelt spørsmål: Muggsoppsanering og økonomi

Vi kjøpte huset vårt i 1972. Det var da 10 år gammelt og i tilsynelatende god stand. De siste årene har vi merket mugglukt i underetasjen, og nå er det avdekket fukt med muggsoppvekst i sponplater og isolasjonsmateriale i vegger og gulv. Vi vet at alt besmittet materiale må fjernes. Problemet er at det blir for kostbart for oss. Finnes det noen støtteordninger for denne situasjonen?

SVAR


Dette er dessverre et altfor vanlig problem som setter mange i pengeknipe. Når det er så lenge siden dere overtok huset, kan erstatning ikke kreves av selgeren.
Selgers ansvar: Hvis muggsoppvekst oppdages innen 5 år etter overdragelsen - og det er sannsynlig at årsaken fantes allerede før overdragelsen - kan selgeren gjøres økonomisk ansvarlig. Ofte har selgeren nå eierskifteforsikring som kan omfatte dette.
Forsikring
De færreste har forsikringer som dekker problem med muggsoppvekst. Vanligvis står det med liten skrift i forsikringsavtalen at forsikringen ikke dekker slike fukt- og muggsoppskader. Kontakt likevel forsikringsselskapet; kanskje det er en liten mulighet for å gjøre unntak for dere??
Husbanken
Når en bolig må endres av hensyn til beboernes helse (og det er aktuelt ved muggsoppvekst inne), kan Husbanken yte rimelige lån.

Detaljer får du ved å henvende deg til Husbankens informasjonstjeneste.

Husbanken informasjonstjenester tlf 815 33 370
Internett: http://www.husbanken.no
På denne internettsiden kan du så søke deg videre med søkeordet: "utbedringslån".

Skattefradrag
Skatteloven: "Det gis fradrag for kostnader som skyldes ekstraordinær skade på prosentlignet bolig- eller fritidseiendom" (§7 - 13).
Ut fra dette er det mulig å kreve skattefradrag for utgifter ut over 10.000,- kr, men utgiftene må dokumenteres og ikke være dekket av forsikring. Det samme gjelder hvis det oppdages skjult skade etter at klagefristen overfor selgeren er utløpt. Det kan være at ligningskontoret ikke går med på ditt krav, men det foreligger noen rettsavgjørelser i dette som støtter krav om skattefradrag. En grundig gjennomgang av dette finnes i bladet Dine penger nr 6, 2001 s76.

Ut over dette finnes ingen økonomiske støtteordninger med mindre forholdene er slik at det kommunale sosialkontoret må trekkes inn.

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

Forsideskoler og barnehagerMuggsopper ute og inne

 

AKTUELLE KATEGORIER :
skoler og barnehager
sopp og mugg
støv
fukt
presseklipp