DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Føre -var -prinsippet for inneklima og helse.

Bedre føre var enn etter snar!
Forskningen er kommet meget kort når det gjelder sammenhenger mellom inneklima og helse og hvilken betydning forskjellige forurensninger i inneluft kan ha for utvikling og forverring av sykdommer.

Mennesker har en utrolig mangfoldig og komplisert sammensatt indre kjemi (biokjemi) der vi fortsatt mangler mye kunnskap om allmenne og individuelle reaksjonsmåter, (se: Du er fabelaktig!)

¨

Samtidig utsettes mange av oss for et stadig økende mangfold av kjemiske stoffer.
Det er umulig å utforske virkningen av alle nye og gamle kjemiske stoffer og alle mulige kombinasjoner av stoffene på mennesker i forskjellige utviklingstrinn og situasjoner.
På den annen side kan vi ikke bare lukke øynene og la det stå til. Vi må ta standpunkt til mange spørsmål ut fra den kunnskapen vi har fra liknende forhold. Når slik kunnskap antyder at det kan være fare på ferde, må vi legge til en sikkerhetssone. Erfaringer har lært oss at det er bedre å være føre var, enn etter snar. Hvis du bremser opp for sent, kan skaden bli uopprettelig.

Dette gjelder ikke minst spørsmål om hva fostre i mors liv og nyfødte barn kan risikere. Mange slike forhold er aldri utforsket fordi slik forskning ikke er etisk akseptabel. Vi vet dog at fostre, spedbarn og småbarn kan være særlig sårbare, og at mange skader i denne perioden ikke kan helbredes. Derfor faller det naturlig å følge føre – var - prinsippe.

Selv om dette nok har hørt med til alminnelig sunn fornuft i lang tid, er føre var prinsippet blitt innført som politisk og forvaltningsmessig prinsipp først i vår tid. Det startet sannsynligvis i Tyskland på 1970-tallet, da et «Vorsorgeprinzip» ble gjort gjeldende i en ny lov om luftkvalitet og luftforurensning. (Sitat fra Wikipedia), og er senere brukt mye i miljøspørsmål både nasjonalt og globalt.

En grundig gjennomgang av prinsippet finnes i rapporten The Precautionary Principle , utarbeidet av UNESCOs World Commission on the Ethics of Scientific Knowledge and Technology.

Ordlyden er miljøorientert, men kan lett gjøres gjeldende overfor mennesker, individuelt eller gruppevis. ”Når menneskelig aktivitet kan føre til moralsk uakseptabel skade som er vitenskapelig sannsynlig men usikker, skal tiltak gjøres for å unngå eller minske skaden:

  • Moralsk uakseptabel skade vil si skade på mennesker eller miljø som truer menneskers liv eller helse,
  • eller er alvorlig og i praksis uopprettelig,
  • eller er urettferdig mot nålevende og framtidige generasjoner,
  • eller utøves uten tilstrekkelig hensyn til rettighetene til de som rammes.”

Bedømmelsen av sannsynlighet bør tuftes på vitenskapelig analyse.
Analyser bør foretas fortløpende, slik at valgte tiltak kan revideres.
Usikkerheten kan gjelde - men trenger ikke å avgrenses til - årsakssammenhenger eller omfanget av den mulige skaden.
Tiltak bør stå i forhold til den mulige skaden, og til en vurdering av de moralske konsekvensene av handling og ikke-handling.

Føre-var-prinsippet kommer til anvendelse når det eksisterer stor vitenskapelig usikkerhet, scenarier eller modeller basert på vitenskapelig resonnement viser at skadevirkninger er mulige, de mulige skadevirkningene er uopprettelige eller alvorlige for nålevende og kommende generasjoner, eller på annen måte moralsk uakseptable, effektive mottiltak vil være betydelig vanskeligere eller mer kostnadskrevende på et seinere tidspunkt.

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) skal som sitt ansvarsområde ha den forskningsetiske virksomhet innen naturvitenskap og teknologi, industri-, landbruks- og fiskeriforskning, samt deler av bio- og genteknologisk forskning.

NENT er en uavhengig instans, opprettet ved Stortingsvedtak i 1990, som med utgangspunkt i de verdier som er felles i befolkningen skal fungere som nasjonal utkikkspost, opplyser og rådgiver i forskningsetikk innenfor de aktuelle fagområder.

Tilsvarende nasjonale etiske komitéer er også oppnevt for fagområdene medisin (NEM) og samfunnsvitenskapene og humaniora (NESH). Medlemmer oppnevnes av Kunnskapsdepartementet etter tilrådning fra Norsk Forskningsråd.

Se regjeringens kommentar: regjeringens kommentar.

Føre- var – prinsippet kan ha betydelige svakheter, og det er mange eksempler på overdrevne tiltak med henvisning til prinsippet. Det kom tydelig frem i et seminar : Bruken av føre – var – prinsippet i forvaltningens arbeid ved Statens Institutt for Folkehelse 2000).
Derfor uttrykkes det motstand mot bruken, men det er enighet om at beslutninger og tiltak i henhold til dette prinsippet må bygge på vitenskapelig analyse med nøktern risikovurdering. I slik vurdering inkluderes mest mulig forskningsbasert kunnskap både om eksponeringsforhold og relevante biokjemiske reaksjonsmåter.

Bruk i praksis
Typisk eksempel på Føre-var prinsippet er en rekke tiltak for bevaring av kloden vår bl.a. med redukajon av utslipp av CO2 og energiøkonomisering.
I spørsmål om mulige skadelige virkninger av spesielle forhold i inneklima, er det ofte lett å gi råd i henhold til dette prinsippet uten omfattende risikoanalyser, fordi det finnes alternative løsninger uten store omveltninger eller kostnader.

(Dette dokumentet er reparert etterskade og oppdatert 13. juni 2008) >/p>

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

Forsideom innemiljø og inneklimaFøre - var - prinsippet

 

AKTUELLE KATEGORIER :
om innemiljø og inneklima
sykdom og helseeffekter