DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

WHO: Godt inneklima er en menneskerettighet

Den europeiske seksjon av Verdens Helseorganisasjon (WHO) innkalte i mai 2000 internasjonale eksperter for å diskutere betydningen av inneluft for helse.

(Fra Norge deltok Jan Vilhelm Bakke og Kjell Aas).

Det var enighet om at mange sider av inneklimaet er viktig for helse ikke minst gjennom virkningen på luftkvaliteten. Ekspertgruppen konkluderte med at
SUNN INNELUFT ER EN MENNESKERETTIGHET.

Rapporten (EUR/00/5020494) kan bestilles fra: WHO European Center for Environment and Health, P.O. BOX 10, 3730 AA De Bilt, Nederland (fax 31 30 22 94 120)


(ill: copyright Corel)
Vår egen og fremtidige generasjoners helse og miljøet rundt oss er i din og min hånd!
For alt
liv er kjemi Det gjelder deg selv, barna, naturen rundt deg og hele kloden!
Hva du evner, kast av i de nærmeste krav! Begynn med innemiljøet!

Bygging av tettere hus samtidig med introduksjon av et stort antall nye kjemiske stoffer i bygg, innredning og bruk særlig i de siste 30 år har ført til en betydelig risiko for forurensning av inneluften.
Hastverksarbeid og feil i ulike ledd av byggeprosessen med økt fare bl.a. for fuktskader, endret livsstil med høyere temperaturer inne, tobakksrøyking inne, mindre tid for rengjøring med mer har økt kompleksiteten og belastningen på inneklimaet.

Kvaliteten av uteluft er med på å bestemme kvaliteten på luften inne siden uteluften skal være kilden til ”friskluft” inne, men forurensninger inne er mye mer mangfoldig. Konsentrasjonen av enkelte forurensninger i inneluft kan også bli høyere enn i uteluft og kan overstige grenseverdiene for dem.

Dette har ført med seg sykdommer og plager som rammer mange mennesker i større eller mindre grad avhengig av sårbarhet og toleranseterskler i forhold til ulike belastninger. Selv om konsentrasjonene av sykdomsfremkallende stoffer kan være relativt lav i inneluft, kan de få gjennomslagskraft fordi eksponeringstiden er lang. De fleste av oss oppholder oss inne mer enn 90 % av tiden.

Personer med allergi eller annen overfølsomhet og med arvelig eller situasjonsbetinget disposisjon for dette kan være særlig utsatt for visse forurensninger av inneluften (”allergenkilder”, ”forsterkere” og ”irritanter”), men dårlig inneluft kan være til skade for helse, trivsel, funksjonsevne og livskvalitet for alle som ikke har et perfekt biologisk system av forsvarsmekanismer (og hvem har det?).
I tillegg til økning og forverring av allergier og annen overfølsomhet samt nedsatt motstand mot luftveisinfeksjoner (med komplikasjoner) bidrar et dårlig inneklima blant annet til:

Selv om vår viten er ufullstendig, vet vi mer enn nok til å bygge, drive og bruke bygninger slik at inneklimaet er sunt og trivelig.

Likevel gjøres det mange feil i alle ledd av byggeprosessen og i drift og bruk.


WHO har anslått at det fremmes inneklimaklager i 20 % av nye og ombyggede bygninger og at ca 40 % av dette dreier seg om alvorlige problemer (Hennessey 1992).

Dette har betydelige økonomiske konsekvenser.

Helsetilsynet fikk i 1993 ECON senter for økonomisk analyse til å foreta en økonomisk konsekvensanalyse av handlingsplanen "Godt inneklima i Norge". ECON beregnet at samfunnet ville ha en nettogevinst på flere hundre millioner kroner (1993-kroner) årlig ved å gjennomføre de tiltak som ble anbefalt i handlingsplanen. Utgiftene til tiltak ville bli mer enn oppveid av redusert sykefravær, lavere kostnader til behandling og økt produktivitet

Miljøvernetaten i USA (US Environmental Protection Agency - US EPA) anslo i begynnelsen av 90-årene at direkte utbetalinger på grunn av inneklimasykdom var omkring 1 milliard US dollarpr år, og at produksjonstap på grunn av dårlig inneklima beløp seg til ca 60 milliarder US dollar pr år.


Mølhave L, Nielsen G D (1992): Interpretation of the concept ’total volatile organic compounds’ (TVOC) as an indicator of human responses to exposures of volatile organic compounds (VOC) in indoor air. Indoor Air Int- Int J Indoor Air Qual Clim 2: 65-77 (Skår 1)
Pedersen EK, Ahlén CF, Bjørseth O, Syversen &T (1999): Indoor air quality.. I: Ballantyne B, Mars T C and Syversen T (Eds) General and applied toxicology 2nd edition. Macmillan Reference Ltd, p. 1291- 1307. (Skår 1)
Hennesey J F (1992): How to solve indoor air quality problems. Build. Oper. Manage (July): 24-25 (skår 2)


Vi oppholder oss aller mest innendørs. Inneklimaet er derfor meget viktig for helse, trivsel, funksjon og livskvalitet. De materialene, gjenstandene og stoffene som vi bruker inne, betyr mye for hver av oss, men valgene vi gjør, kan også bety mye for hele kloden. Rapporten fra WHO omfatter denne helheten.

Følgende ni prinsipper ble utledet av de grunnleggende prinsipper om menneskerettigheter, biomedisinsk etikk, økologisk bærekraft og sammenhenger mellom dem.

  • Prinsipp 1 - Under prinsippet om menneskets rett til helse,
    har enhver rett til å puste sunn inneluft.
  • Prinsipp 2 - Under prinsippet om respekt for selvbestemmelse (autonomi),
    har enhver rett til adekvat informasjon om mulig skadelige eksponeringer og å få tilgang til effektive midler for å kontrollere i det minste deler av eksponeringene i innemiljø.
  • Prinsipp 3 - Under prinsippet om å ikke gjøre skade (”non-maleficience”),
    må ingen agens introduseres i innemiljøet ved en konsentrasjon som kan medføre unødig helserisiko hos noen av beboerne.
  • Prinsipp 4 - Under prinsippet om å gjøre godt (”beneficiency”),
    må alle, individer, grupper eller organisasjoner forbundet med en bygning, enten de er private, offentlige eller statlige, ta ansvar for å fremme og arbeide for akseptabel luftkvalitet for beboerne.
  • Prinsipp 5 - Under prinsippet for sosial rettferdighet,
    skal sosioøkonomisk status for beboerne ikke ha innvirkning på deres tilgang til sunn inneluft, men særlige helseforhold kan medføre særlige behov hos noen grupper.
  • Prinsipp 6 - Under prinsippet om ansvarlighet,
    må alle ansvarlige virksomheter etablere klare kriterier for evaluering og vurdering av bygningens inneluftkvalitet og dens innvirkning på beboernes helse og på miljøet.
  • Prinsipp 7 - Under ”føre-var”-prinsippet,
    hvor det forekommer risiko for skadelig eksponering i inneluft, skal ikke usikkerhet bli brukt som grunn for å utsette kostnadseffektive tiltak for å hindre slik eksponering
  • Prinsipp 8 - Under ”forurenser betaler” prinsippet,
    er forurenseren ansvarlig for all skade mot helse eller velbefinnende som skyldes uheldig eksponering i inneluft. I tillegg er forurenseren ansvarlig for kompenserende og utbedrende tiltak.
  • Prinsipp 9 - Under prinsippet om bærekraft,
    kan hensyn til helse og miljø ikke ses isolert fra hverandre og tilgang til sunn inneluft må ikke forstyrre global eller lokal økologisk integritet eller rettighetene for fremtidige generasjoner.

Av barnemunn:Inneklima er det vi kjenner, når vi har vært ute og kommer inn.
Det er en blanding av promp og parfyme.


Det som er viktigst for et godt innemiljø, er beskrevet i dokumentene:
"Godt innemiljø hjemme",
"Godt innemiljø i barnehagen",
"Godt innemiljø i skolen",
"Godt innemiljø på jobben"


Tilstrekkelig ren inneluft kan kreve målrettede tiltak

  • * Hindre smuss i å komme inn
  • * Hindre radongasser i å komme inn
  • * Rense forurenset uteluft
  • * Eliminere forurensningskilder inne
  • * Redusere fuktbelastninger inne
  • * Rense inneluft for kjemiske stoffer, støv, fukt
  • * Renhold og rengjøring
  • * Ventilasjon i forhold til bruk og belastning av innemiljøet

Les også om kjemiske stoffer i vanlig inneluft : Kjemiske stoffer og helse: Kjemiske stoffer ("VOC" og helse
Kjemiske stoffer ("VOC") inne
Noen kjemikilder
Omtale av noen stoff Om avgassing
Oksidanter
tobakksrøyk Endotoksin, mykotoksin og glukaner

WHO rapportens originale tekst på engelsk:

  1. Under the principle of the human right to health, everyone has the right to breathe healthy indoor air.
  2. Under the principle of respect for autonomy ("self-determination"), everyone has the right to adequate information about potentially harmful exposures, and to be provided with effective means for controlling at least part of their indoor exposures.
  3. Under the principle of non-maleficience ("doing no harm"), no agent at a concentration that exposes any occupant to an unnecessary health risk should be introduced into indoor air.
  4. Under the principle of beneficience ("doing good"), all individuals, groups and organizations associated with a building, whether private, public or governmental, bear responsibility to advocate or work for acceptable air quality for the occupants.
  5. Under the principle of social justice, the socioeconomic status of occupants should have no bearing on their access to healthy indoor air, but health status may determine special needs for some groups.
  6. Under the principle of accountability, all relevant organizations should establish explicit criteria for evaluating and assessing building air quality and its impacts on the health of the population and on the environment.
  7. Under the precautionary principle, where there is a risk of harmful indoor air exposure, the presence of uncertainty shall not be used as a reason for postponing cost-effective measures to prevent such exposure.
  8. Under the "polluter pays" principle, the polluter is accountable for any harm to health and/or welfare resulting from unhealthy indoor air exposure(s). In addition, the polluter is responsible for mitigation and remediation.
  9. Under the principle of sustainability, health and environmental concerns cannot be separated, and the provision of healthy indoor air should not compromise global or local ecological integrity, or the rights of future generations.

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

Forsideom innemiljø og inneklimaWHO: Godt inneklima er en menneskerettighet

 

AKTUELLE KATEGORIER :
skoler og barnehager
egen bolig
regler og forskrifter
om innemiljø og inneklima
yrkesbygg