DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Hvorfor et godt innemiljø? Liv er kjemi!

  • Alt liv er avhengig av kjemiske prosesser inne i oss
  • Dette påvirkes av kjemi utenfra
  • Virkningene er avhengig av dosene av kjemiske påvirkninger (dose / respons) i forhold til individuell toleranseterskel
  • Mange kjemiske stoffer kommer inn i oss gjennom forurenset luft
  • Vi oppholder oss inne ca 90% av tiden
  • Inneluften er vanligvis meget mer forurenset enn uteluften
  • Innemiljøet virker på helsen.

  • Vi vet mye om mekanismene ved allergier, bare litt om mekanismene ved andre sykdomsreaksjoner, men kan forklare mye ut fra biokjemisk kunnskap sammen med annen medisinsk innsikt.
  • WHO: Et godt inneklima er en menneskerettighet
  • Vi kan påvirke kvaliteten av innemiljøet
  • Det dreier seg om miljøvern på alle nivåer



"Liv er kjemi". Kjemiske stoffer kommer utenfra gjennom mat, drikke og luft, og inne i oss foregår det tusener på tusener av kjemiske reaksjoner og prosesser.

Alt liv er avhengig av kjemiske prosesser inne i oss og rundt oss. For mennesker er dette mangfoldig og komplisert - og gjelder for ung og gammel.

Alt som lever inne i oss og alle enkeltfunskjoner i kroppen er avhengig av biokjemiske reaksjoner inne i cellene, på cellenes overflate (der de har mottakere (reseptorer) for kjemiske stoffer),mellom cellene og i blod og vevsvæsker. Vi har tusenvis, kanskje 80 000-100000 (?) enzymer og co-enzymer som er viktige ledd i dette. Noen enzymer er normalt utrolig effektive. Man kjenner til enzym der ett molekyl er i stand tl å behandle 200 000 molekyler av substratet pr sekund.

For et gitt individ vil det være naivt å tro at alle disse enzymene fungerer perfekt. Mer sannsynlig er det at et eller flere enzymsystemer har svakheter som kan aktiveres ved individuelt uheldige kjemiske påkjenninger utenfra. En slik uheldig kjemisk påkjenning kan skje ved eksponering i yrkessammenheng eller i forurenset innemiljø ellers. Da vil bare den som har svakheter i aktuelle enzymer, få plager mens de andre ikke merker noe galt. Bortsett fra allergier og noen få intoleranser for mat har vi ikke egnede tester for klinisk diagnostikk ved slike tilfeller. Vår kunnskap om mekanismer og reaksjonsforløp er mangelfulle, men ut fra biokjemisk forskning kan vi sette frem ulike teoretiske forklaringsmodeller.

Menneskets biokjemiske reaksjonsmåter er meget mangfoldige og avhengig av mengdene (dosen) av kjemiske påvirkninger i forhold til individuelle tåle-terskler. Vi har individuelle tåleterskler både for hele organismen, for de enkelte organer og biologiske og biokjemiske prosesser inne i organismen.

Noe av dette kan påvirkes både av luftforurensninger i form av kjemiske stoffer i gassform som hoper seg opp inne p.g.a.. sviktende luftskifte, støv av forskjellig type med forskjellig kjemisk innhold og varierende kjemisk last (alt støv er glidefly lastet med kjemi), temperaturforhold, luftfuktighet, trekk, lysforhold og støy.

Ill.: K.Aas.

(Oppholdstider inne og ute gjennom et liv fra fødsel til pensjonsalder. Gjennomsnitt).
Ute = blått, soverom = fiolett, stue o.l. og kjøkken = rødstripet, skoler og jobb = gult og diverse annet inne inkl transport = grønt).

Vi oppholder oss inne ca 85-90% av tiden, og det meste av dette er i egen bolig.

Ut fra foreliggende forskning er det grunn til å tro at det er kombinasjonen av luftforurensninger inne pga. kjemiske stoffer fra materialer, bruksgjenstander og aktiviteter sammen med støv fra forskjellige kilder som har størst betydning for de negative sidene av et dårlig inneklima.

Det er ikke mulig å knytte de helsemessige effektene av et dårlig inneklima opp til en bestemt inneklimafaktor, som f.eks. til ventilasjonsforholdene eller en bestemt forurensning alene. Også her dreier det seg om et samspill mellom flere forhold. Man vet dog at for høy temperatur alene reduserer konsentrasjonsevne, læreevne og hukommelse og øker feilraten med opptil 20%- 30 % samtidig som det øker uro, irritabilitet og aggressivitet hos voksne og barn. Det er også vist i undersøkelser av skoler og skolelever at det er sammenheng mellom dårlig inneklima med bl.a. forhøyet CO2 (karbondioksid) og elevenes sykelighet og prestasjonsevne. Vi vet også at produkter fra mikroorganismer i husstøvet (endotoksiner, mykotoksiner, glukaner) kan bidra til sykdom.


BARN fremfor VOKSNE

Aller mest vekt legger vi på å skape et godt innemiljø for barn fordi barn er mest sårbare, og de bruker 50% mer luft enn voksne i forhold til kroppsvekten samtidig som de også er mer aktive.

Et innemiljø som er akseptabelt for barn, er godt også for voksne, men et innemiljø som er akseptabelt for voksne, kan være for dårlig for barn.

Belastning og reaksjon

Om et individ utvikler sykdom i et bestemt innemiljø, avhenger på den ene siden av individets (risikantens) mottakelighet (arv, immunologi, biokjemi) og tåleterskler og på den annen side av både total og spesiell belastning.

Hvert individ ("risikant") har mer eller mindre risiko for sykdom. Det avhenger av arvelige egenskaper, immunologisk utvikling ,"erfaring" og status i øyeblikket og tilsvarende biokjemisk utvikling, "erfaring" og status i øyeblikket. (Les om tåleterskel, toleransegrense).

På hvert slikt individ kan dosen av forskjellige belastninger i miljø, livsstil, smitte og kost enkeltvis eller samlet overstige den aktuelle tåleterskelen og gi sykdom.

I figuren har individ "A" i seg selv lav risiko for den aktuelle belastningen, og da behøves en betydelig belastning for å utløse sykdom. Individ "B" har derimot betydelig risiko overfor den aktuelle belastningen, og det skal lite til før det utløses sykdom.

Ingen av oss vet nok om hva slags risiko vi har for å bli syke når vi oppholder oss i dårlige innemiljø. Da er det tryggest å lage innemiljøene slik at belastningen av skadelige forhold blir lav.

Se Egeninnsats. Sanering og se:Biokjemisk forklaringsmodell


Miljøvern!


Samspillet mellom det ytre miljøet og alt det fabelaktige som skjer av kjemiske reaksjoner inne i oss, krever bevisste holdninger til:

  • Indre miljøvern

= sunn livsstil
  • Nært miljøvern

    = helsefremmende nærmiljø inne og ute
  • Globalt miljøvern

    = hensyn til naturen på hele kloden

    Det er nære sammenhenger i dette!


    Presseklipp:
    Tusenvis nye kjemiske stoffer i miljøet. Barn mest utsatt og mest sårbare

    Politiken (DK) Politikens netavis tirsdag 23. april 2002: Miljøforurening værst for børn"(journalist Wenche Hugaas Jensen)
    En ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og Det europeiske miljøagentur (EEA) påpeker at forurenset miljø især setter barnas helse i fare. 40 prosent af alle sykdommer som skyldes miljømessige årsaker, rammer barn under fem år.
    "Barn risikerer å bli utsatt for mer enn 15.000 syntetiske kjemikalier hvorav nesten alle er utviklet i løpet av de siste 50 år - i forurenset luft både innendørs og utendørs, forurenset mat og vann, sunnhetsfarlige bygninger, forurensende stoffer i leketøy, stråling og tobakksrøyk" poengterer direktøren for EAA, Domingo Jimenez-Beltran.
    Den nye rapporten som er på nær 300 sider er publisert i forbindelse med EU-kommisjonenes miljøuke: Green Week 2002
    Les også om toleranseterskel.


    Aktuelt spørsmål


    Spørsmål:
    Hvor mange timer er nordmannen innendørs per døgn? Jeg husker jeg så en avisartikkel meduttalelse av Kjell Aas om det for noen år tilbake. Jeg er takknemlig for svar.Jeg har forøvrig tenkt å bruke det i en hovedoppgave som svipper innom nordmenns helsetilstand.

    SVAR:
    Gjennomsnittlig er voksne nordmenn inne 21-22 timer i døgnet og totalt ca 90 % av hele levetiden.
    Dette er ulikt for mange grupper av nordmenn, og vi burde hatt en mer detaljert oversikt – spesielt i sammenheng med spørsmål om nordmenns helse. En gjennomsnittsverdi kan være misvisende. En nordmann som har hodet på en varm kokeplate og føttene i fryseboksen kan som kjent oppnå en normal gjennomsnittlig kroppstemperatur.

    Vi burde vite hvor mye tid forskjellige grupper nordmenn tilbringer ute (for eksempel barn 1-6, 7-12, unge 13-18, voksne 19-40 og 41-60) i forhold til yrke (kontor, landbruk, veiarbeid etc), landsdel, bosted (bykjerne, tettsted, land) og hvordan de tilbringer tiden ute (gårdsdrift, skogstur, fortauskafe, hengekøye, fotballbane (aktiv eller tilskuer?)) osv. Det er slike variabler som er interessante i forhold til helsetilstanden.

    På nettstedet www.innemiljo.net til Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) kan du finne en oversikt over prosentvis forbruk av vektenheter luft (og mat, drikke) i forskjellige innemiljøer og ute (fra Holland, men vi har tilsvarende forhold i Norge). Søk der under: Innemiljø og deretter ”Luften vi puster i”.

    Lykke til!


    Utskriftsvennlig versjon





    DU ER HER :

    Forsideom innemiljø og inneklimaHvorfor et godt innemiljø? Liv er kjemi!

     

    AKTUELLE KATEGORIER :
    om innemiljø og inneklima