 |
 |
 |
 |
|
| DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM : |
|
|
|
|
|
 |
|
 |
|
|
Fuktskade. Vannskade
(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)
- Fukt og fuktskader hører til de absolutte
verstinger i å skape innemiljøproblemer.
- Fukt bidrar til å bryte ned mange
materialer.
- Det fører til økt avgassing fra mange
materialer.
- Det gir ofte vekst av hussopp, mikroorganismer
og særlig muggsopper, økt formering
av midd m.m.
- Slik bidrar fukt og fuktskader til
sykdommer og plager av mange slag (
Fukt og fuktskader kan ha mange årsaker.
Svært ofte skyldes det feil som opptrer i byggeprosessen, men også feil drift, dårlig vedlikehold og feil bruk kan ha skylden. Gamle bygårder kan være særlig utsatt.
Valg av tomt og plasseringen av bygget på tomten er viktig.
-
De mest ekstreme eksemplene på dette illustreres av alle de husene som utsettes for flom og vannskade fordi de ligger lavt og nært flomtruede elver, innsjøer og fjorder(med risiko ved klimaendring.
-
Byggefelt på tidligere myrområder kan også bli utsatt for for stor vannbelastning f. eks. etter kraftig og langvarig nedbør
- Tørr tomt med mange løvtrær kan bli for fuktig hvis det hugges ukritisk.
-
For stor vannbelastning fra grunnen kan også forekomme for bygg som ligger nede på åsrygger, og der utbyggingen endrer løpet av bekker o.l. slik at de føres inn mot huset.
-
Ved videre utbygging i åsrygger kan tidligere ”tørre” hus bli utsatt for endret vanntrykk (og sprengninger kan gi forskyvninger i dreneringsmasser rundt huset)
-
Der sokkeletasje er bygd inn i skrånende grunn, kan vannpresset bli særlig stort og krever ekstra god drenering og bruk av fuktsperrende membran.
Ofte starter det med arkitekttabber og prosjekteringsfeil
-
Vanligste feil er flatt tak og uhensiktsmessige gesimskonstruksjoner
-
Fukt oppstår også ofte med kondens på grunn av feilaktige konstruksjoner av loft
-
Kondensfukt oppstår også når ventilasjonen (luftskiftet) er tilrettelagt for dårlig i forhold til fuktbelastningen inne (baderom, tørketromler/ tørkerom, våtrom, soverom, kjeller).
-
Skjult kondens kan oppstå der det er isolasjonsmateriale i yttervegg slik at isolasjonen fører til nedsatt temperatur i hulrom med kondensering av fukt på baksiden av gips- eller sponplater.
- Uheldig plassering av luftinntak for ventilasjonsanlegg med økt fuktbelastning av anlegget forekommer ikke sjelden.
- Feilkonstruksjon og dårlig utlufting av krypkjeller er også vanlig årsak til fuktskade.
- Uheldig materialvalg i forhold til fuktbelastning forekommer også for ofte
- Feil valg og behandling av materialer
Mange har erfart store problemer med kombinasjoner av bygningsmaterialer som er uheldig for fukt, for eksempel gipsplater kombinert med fuktig betong.
- Fuktskading av bygningsplater, isolasjonsmatter og andre porøse bygningsmaterialer forekommer altfor ofte under transport til byggeplassen, under lagring og ved oppsetting.
- Sponplater, som har lite avgassing fra fabrikanten, fuktes gjennom bruk av vannbasert maling uten tilstrekkelig vannfri grunning.
Feil og/eller slurv i byggeperioden
- Fuktig lagring av sårbart materiale (bygningsplater, isolasjonsmateriale etc.)
- Fuktsårbare materialer settes opp / monteres før taket er tett slik at de står åpnet for nedbør og tåke.
-
Feil eller slurv i drenering rundt bygget
- Feil eller skade på fuktsperrende membraner på grunnmur.
- Utettheter i gjennomføringer i gulv på grunn (vann- og avløpsrør, elektriske kabler etc.) eller mangelfull fuktsperre mellom betongplate og grunnen.
- Fuktsperrende membran avsluttes ikke riktig over terreng.
- Forskalingsmateriale eller lignende ligger igjen i sålen på hus uten kjeller
- Slurvete utføring og manglende opprensning av krypkjeller.
- Feil eller mangler i legging av fuktsperrende membraner i våtrom
- Våt betong! Gulvbelegg blir lagt før betongen er tørket tilstrekkelig-
- Klaffventiler i kjeller blir lukket og overmalt.
- Feil montering av vifter som skal trekke ut fuktighet av kjøkken, våtrom etc.
- Skade på taktekkingsmaterialet (OBS ved snøryddding på taket).
- Feil ved montering av takvinduer og luker.
- Uheldig eller feilaktig drenering av takterasser og åpne verandaer
- Feil i legging av fuktsperrende membraner i gulv på takterrasser og åpne verandaer.
- Feil plassering og montering av sluk og vannrør.
- Manglende fall mot sluk.
- Utilstrekkelig eller feil bruk av smøremembran i våtrom og ved sluk.
- Manglende frostsikring av vannrør. • Utekran monteres inntil yttervegg
- Ytterkledning berører bakken med oppsuging av fukt (kapillærkrefter)
Feil drift og bruk
-
Feil bruk av ventiler og luftemuligheter ved økt fuktbelastning (våtrom, kjøkken, dusj/bad, tørkerom, tørketromler, soverom
- Manglende kontroll og vedlikehold av vannrør (lekkasjer
- Svikt i tiltak (strømtilkopling og lignende) som sikrer mot frostskade og lekkasje av vannrør.
- Manglende tiltak mot kondens bak tunge møbler, bilder etc tett mot kald yttervegg.
- Manglende vedlikehold av sluk, fuging etc i våtrom og innebygd terrasse.
-
Fuktskader fra vinduer med dårlig isolasjonsverdi. Ofte forekommer det kondens- og isdannelse i nedre kant av glasset og karmen. Ved issmeltingen trenger fukt inn i treverket i og under vinduet.
- Manglende rengjøring av fettfilter over komfyr gir for dårlig avtrekk.
- Fuktsårbart materiale utsettes for fukt ved vedlikehold og rengjøring.
- Dyprensing av teppegulv uten at teppebunnen er diffusjonstett kan gi problemer.
- Et "moderne" problem er økende bruk av vanndamp - støvsugere som kan blåse fukt innunder fotlister og gulvbelegg og inn i isolasjonsmateriale i panelvegger som ikke er helt sikre mot slik fukt.
- Feil bruk av rom, dvs fuktproduksjon i rom som er konstruert som tørre rom.
- For mye bruk av luftfukter inne (feiloppfatning av følelse av "tørr luft").
- Manglende vedlikehold av takdekke.
- Manglende rensing av takrenner og avløp.
- Skade på takpapp ved snørydding på tak.
- Skade på fuktsperrende membraner ved oppussing og vedlikehold.
- Jord for blomsterbed o.l. inntil husveggen over nivået for fuktsperremembran.
Uflaks
- Naturkatastrofer
-
Brannslukking – evt hos nabo
'
Vanlige tegn på fukt - bortsett fra synlig vann - er blant annet:
-
synlig vekst av muggsopper eller bare lukt av muggsopp
-
misfarging av treverk, tapet eller maling
-
forekomst av sølvkre
 Sølvkre (5-10 mm lange)
Alle porøse materialer som har vært utsatt for
fukt, kan bli sete for vekst av mikroorganismer
(bakterier, gjærsopper, råtesopper og særlig
muggsopper som hyppigst gir problemer.)
Når de først har fått fotfeste i fuktig materiale, finner
de næring i selve materialet (treverk, lim,
fyllmateriale osv.)
Dette gjelder i høy grad
forskjellige typer isolasjonsmateriale og gipsplater.
Det er ingen garanti om materialet blir tørket
vekst av muggsopper kan bygge seg langsomt opp
gjennom måneder i slikt materiale bare med litt ny
fukt fra luften. Skaden kan bli merkbar kanskje først
etter et år eller to, kanskje etter flere år.
Oppdager du at det har kommet fukt i materialer
innendørs, bør du underøke om det finnes noen tegn på
vekst av muggsopper. Misfarging (ofte grå flekker
eller sorte prikker) tyder på det
..
Lukter det mugg må du gå til aksjon! De fleste trenger hjelp av eksperter på området
For mange materialer kan fukt føre til at kjemiske stoffer som finnes bundet i materialet, blir frigjort og avgasser til inneluften. Slik avgassing
(emisjon) kan bidra til sykdom.
Formaldehyd i sponplater er et eksempel på dette, men det samme
gjelder mange andre kjemiske stoffer.
At fukt- og muggskadede hus gir helseplager har vært kjent helt fra gammeltestamentlige tider. Tekster om det gjengis i en oversikt fra NTNU med tittel Fuktige bygninger gir helseplager (Bakke et al, 2000).
Avhengig av mange forhold kan fukt gi mange helseplager
Årsaksforhold ved astma og allergier kan bevises diagnostisk, men ikke for f.eks. hodepine og unormal tretthet. Alle vet hva hodepine og tretthet er, men ingen kan bevise eller motbevise om en person lider av dette.
Eksperter i NFBIB har gått gjennom litteraturen om dette og skriver følgende i oppsummeringen av fuktprosjektet:" For eksistensen av slike subjektive symptomer som hodepine, unormal tretthet og andre symptomer rapportert ved inneklimarelaterte symptomer, er det ikke mulig å fremlegge bevis eller motbevis. En må forholde seg til indisier og indisierekker. Ingen artikkel har avgjørende indisiestyrke alene.
I den vitenskapelige litteratur som er vurdert som akseptabel, finnes en rekke indisier på sammenhenger mellom fukt i bygninger og forekomst av astma, atopisk (IgE-avhengig) allergi og inneklimarelaterte plager som hodepine og unormal tretthet. Ingen tilsvarende indisierekke taler mot en slik sammenheng."(Aas et al, 2003).
NFBIB har også bistått Helsedirektoratet med en brosjyre med gode råd om å
Forebygge og utbedre fuktskader i boligen.
Se Sjekkliste for fuktrisiko
Se også :
Muggsopper ute og inne
Litteratur
-
Bakke JV, Bjørseth O, Johannesen LN, Løvik M, Syversen T (2000): Fuktige bygninger gir helseplager. NTNU, Det medisinske fakultet, Trondheim:
Nettversjon
-
Aas k, Levy F, Bakke JV, Birkeland G, Bolle R (2003):
Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn: Fukt og biologiske effekter: Inneklimarelatert hodepine og unormal tretthet. Kritisk vurdering av vitenskapelige publikasjoner om emnet. Rapport til Helse& Rehabilitering.
Nettversjon
Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .
(Sist oppdatert 6.august, 2013)
Kjell Aas©
Til toppen
 Utskriftsvennlig versjon
|
|
| |