DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Miljøkjemi og vi utfordringer for forskere

(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

Det mest påtrengende problemet er Mangelfull viten

Her mangler relevant forskning med mange ubesvarte spørsmål. Hva betyr de forskjellige miljøkjemiske komponentene for folkesykdommer i Norge? Det ville vært et stort fremskritt om det ble utviklet laboratorietester til diagnostisk bruk og for risikoanalyser.
Oppgavene er krevende, men ikke umulig.
De forutsetter solid forskererfaring med god veiledning egner seg ikke for doktorgradskandidater ,men for postdoktoral og professoral forskning med tidkrevende og langsiktig virksomhet. Finansiering kan støte på problemer.

Her er det behov for tverrfaglig forskning.
Universitetene har store potensialet i samvirke mellom forskjellige fakulteter for slik forskning og har vanligvis internasjonale nettverk som kan trekkes inni kreative prosesser. Oppgavene står i kø.
Ta f.eks. fatt i de mange åpne spørsmålene som kommer frem i Folkehelsas oppslag om kjemikalier og helse,
og tekster i Helsebiblioteket
og Matportalen.

Mye er oppsummert i Miljøkjemi og vi.

Hva betyr de forskjellige miljøkjemiske komponentene for folkesykdommer i Norge?
Det ville vært et stort fremskritt om det ble utviklet laboratorietester til diagnostisk bruk og for risikoanalyser.
Noen miljøkjemiske stoffer peker seg ut som gode kandidater å starte med. Det er mye å velge mellom. Personlig ville jeg kanskje begynt med arsen og bisfenoler i samarbeid med et genetisk forskerteam og f.eks. en universitetsklinikk for diagnose og behandling av kreft.
I første runde kunne vi undersøkt om arsen engasjerer kjente eller ukjente CYP gener og tilknyttet enzym som bl.a. DNA-reparasjonsenzymer til reparering av skadet DNA.

Det er vist at miljøkjemi kan føre til rask endring av DNA (Baccarelli A et al, 2009). Det burde anspore til mer tilsvarende forskning.:

Grundige kliniske og genetiske undersøkelser av Bisfenol A frister også. Det kan f.eks. være knyttet til genene for EC1.14.14.1, som omfatter et stort antall farmakologiske effekter gjennom enzymene monooxygenase . Slike enzymer kan fremme eller hemme produksjon av østrogener . Et eksempel er enzymet aromatase som omsetter testosteron til østrogen.

Kanskje forsøk på egnete dyr kan føre frem?
Så ville det være interessant å undersøke forekomst og funksjon av CYParsen og CYPbisfenol med assosierte enzymer hos flest mulig tilfeller av brystkreft, og prostatakreft og kanskje også inkludere menn med hypospadi og kryptorkisme og kvinner med endometriose, kanskje også hyppige spontanaborter.

I likhet med CYP kan humant cytosolic sulfotransferase endre effekten av både naturlig østrogen og østrogenliknende hormonhermere også i fosterstadiet (Kapoor , Nimmagadda , Sheng ,2007).

Et annet fristende prosjekt ville være å genteste forskjellige varianter av kjemisk miljøintoleranse for så å fortsette med kontrollerte eksponeringsforsøk i undergrupper av disse.

Andre ville nok valgt andre angrepsvinkler. Forskningslitteraturen inneholder rikelig inspirasjon og eksempler på metodevalg .Her er nevnt bare to av mange tusen relevante artikler. <(/p>

Litteratur

    li> Baccarelli A et al ( 2009): Rapid DNA methylation changes after exposure to traffic particles.Am J Respir Crit Care Med 179: 572 -78 Nettversjon

  • Kapoor R, Nimmagadda D, Sheng JJ. (2007): Cellular localization studies on human estrogen sulfotransferase SULT1E1 in human embryonic kidney 293 cells Drug Metab Dispos. 35:17-20. Nettversjon
  • Zhang D, et al (2007): Involvement of Multiple Cytochrome P450 and UDP-Glucuronosyltransferase Enzymes in the in Vitro Metabolism of Muraglitazar.Drug Metab Dispos.35: 139-49. Nettversjon


DU ER HER :

ForsideMiljøkjemi og vi utfordringer for forskere