DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Betyr miljøkjemi noe for noen av oss?

Betyr miljøkjemi noe for noen av oss? (Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!) Hvordan bør vi forholde oss til miljøkjemi?
Tja, det er mye vi ikke vet noe sikkert om. Vi har ikke relevant forskning med beviskraft. Bare noen få sammenhenger mellom miljøkjemi og sykdom hos mennesker er sikre. Det kan ta mange generasjoner - om noensinne - før vi får forskningsbaserte svar og sikker viten i dette området. Prosjektet http://www.inneklima.com/index.asp?context=&document=719 Miljøkjemi og vi må derfor bygge på føre-var-prinsippet med gyldighet for mennesker like mye som for natur og dyr slik det er formulert i Loven om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold.,
Det er et grunnleggende miljørettslig prinsipp både nasjonalt og internasjonalt. Prinsippet kommer til uttrykk i Rio-erklæringen fra 1992. I følge UNESCO the precautionary approach skal føre-var–prinsippet brukes når:

  1. det eksisterer betydelig vitenskapelig usikkerhet
  2. det eksisterer scenarier eller modeller som vil gi vitenskapelig sannsynlighet for mulig skade
  3. usikkerhet ikke kan reduseres på kort sikt uten å samtidig å overse andre viktige faktorer
  4. mulighetene for ødeleggelse er tilstrekkelig stort for nåværende eller for fremtidige generasjoner eller på annen måte moralsk uakseptabelt
  5. det er nødvendig å handle nå, siden utsettelse av tiltak vil gjøre det vanskeligere eller mer kostbart å handle senere

Dette er jo en presis beskrivelse av dagens situasjon for oss i forhold til miljøkjemi!
På den ene siden har vi mange folkesykdommer som øker uten at vi vet hvorfor. På den annen side vet vi at vi eksponeres for et stort antall miljøkjemiske stoffer som kanskje kan bidra til en eller flere slike sykdommer.
Mye gir mistanke om at ordtaket mange bekker små gjør en stor å gjelder for folkesykdommene, og vår hverdagslige eksponering for hundrevis eller tusenvis miljøkjemiske "bekker små",
Derfor burde relevant miljøkjemisk informasjon gjøres lett tilgjengelig og gjerne på en forenklet måte for alle. For fagfolk innen helse burde slik informasjon være obligatorisk med henvisninger og lenker til fordypningsstoff.

Både Folkehelsa, Helsedirektoratet og Mattilsynet har mye relevant stoff. Mange burde lese det grundig, men ingen av de i helsearbeid som jeg har spurt, har satt seg inn i de tekstene. Miljøkjemi og vi gir hjelp til å finne viktige informasjonskilder på nett og i forskningslitteratur.

Bare noen få miljøkjemiske stoffer er grundig undersøkt. Giftighet blir vanligvis undersøkt på friske mus. Da angis giftigheten med den dosen (letal dose, LD) som fører til at 50% av musene dør (= LD50). Lav LD50 betyr at stoffet er meget giftig. Giftigheten kan være forskjellig fra dyreart til dyreart, og også i en musestamme er det individuelle forskjeller.

I andre forsøk er noen miljøkjemiske stoffer testet i lavere doser på rotter og mus med undersøkelser av mulige effekter på helse og adferd og vanligvis fulgt opp med obduksjon etter avliving. Slike forsøk har vist at mange hverdagslige miljøkjemiske stoffer kan gi forsøksdyrene skader og sykdommer:
Miljøkjemi på forsøksdyr

  • Hormonavhengige avvik:
  • misdannelser i kjønnsorganene
  • barnløshet (nedsatt reproduksjonsevne)
  • endometriose
  • brystkreft
  • eggstokkreft
  • prostatakreft
  • fedme
  • hjerte- og karsykdommer
  • diabetes 2
  • diabetes1?
  • skjoldbruskkjertel feil
  • Immunologiske avvik
  • allergi
  • autoimmunsykdom
  • immunsvikt
  • Generell kreftrisiko
  • Nevrologisk avvik
  • hemmet kognitiv utvikling
  • adferdsproblemer
  • ADHD lignende adferd
  • nevropati

Organer, biokjemi og biologi hos mus og rotter og mennesker er i høy grad sammenliknbare. Da er det logisk å spørre om miljøkjemiske påvirkninger har tilsvarende effekt på menneskers biokjemi og biologi.

Konsentrasjon og dose som vi får inn i oss av hvert enkelt fremmedstoff, er vanligvis for lav til å betegnes som giftig (toksisk), men mange av stoffene kan lagres og konsentreres opp i vev (bioakkumuleres). Mange av dem kan virke sammen og vi vet ikke noe om slike såkalte miljøkjemiske ”cocktaileffekter”
Det er nok ganske vanlig med en slik ”cocktaileffekt”. Vi eksponeres daglig for et flertall stoffer med like virkninger. Vi vet lite om dette, men det er så sannsynlig at effekten øker, at det må tas med i føre-var-prinsippet.
Vi vet heller ikke hva konsekvensene for helsen vil være av eksponering for cocktaileffekten ved miljøkjemiske eksponeringer for stoffer med forskjellig skadevirkning Om noen enkeltkomponent av slike har myndighetene angitt grenseverdier, og holder kontroll med at de ikke overskrides.
Likevel kan sammensetningen og summen av de mange kombinasjonene som vi utsettes for, være skadelig.

Dessuten kan det være mange av oss som er mer sårbare for noen stoffer enn andre. Vi må da tenke særlig på fostre, småbarn og på mennesker med begynnende sykdomstegn og på dem som i følge familiehistorien kan være genetisk sårbare i forhold til sykdommene.

Vi har mange ubesvarte spørsmål. Det er ikke beviskraft bak noen av de tankene som jeg fremmer i det følgende. Det ligger store (lenke senere) forskningsmessige utfordringer, (lenke senere) utfordringer for helsevesen og i hverdagslige og allmennmenneskelige situasjoner.
Men noe vet vi, og mye av burde være folkeopplysning. Her kunne (lenke senere)media formidle mye interessant og nyttig stoff.

Forebygging for sårbare
Alle fostre er sårbare. Alle spedbarn og småbarn er sårbare. Rundt puberteten og kanskje også i en eller flere perioder senere i livet er alle sårbare. Store deler av befolkningen er sårbare og risikanter for folkesykdommene våre uten å vite nok om personlig risiko.

Det vil være gledelig om fastleger, sykepleiere og jordmødre har innsikt bl.a. i miljøkjemi som er omtalt i miljøkjemi og foster,
hormonhermere,
stoffer som krever oppmerksomhet,
Verstinger,
og Miljøkjemi og mat.

Sikringstiltak?
Fra alle kompetente hold blir det anbefalt å variere kosten. De som holder et variert og allsidig kosthold, får meget sjeldnere i seg helseskadelige stoffer gjennom maten. Når de også spiser mye frukt og grønnsaker, vil tilskuddet av antioksidanter fra dette motvirke det meste av eventuelle miljøkjemiske skadevirkninger.

Forutsetningen er - som alle anbefaler- å holde seg unna tobakksrøyk, høye radonverdier, asbeststøv, overdreven soling, og overspising med overvekt, samt opprettholde et brukbart nivå av fysisk aktivitet. Samtidig vil et godt inneklima hjelpe godt på helse og livskvalitet . Det anbefales å bruke egnede

Hjerte- og karsykdommer er en viktig side av fedmeepidemien.De forårsaker 2 av 5 norske dødsfall og betyr at det hvert døgn er 9 som dør av hjerneslag og 15 som dør av hjerteinfarkt.
De viktigste årsakene i tillegg til røyking, overvekt, diabetes og høyt blodtrykk, er for lite fysisk aktivitet, feil kost med høyt kolesterol og høyt alkoholbruk.
Her ligger mange muligheter for forebygging fra ung alder.

Forebygge immunologisk avvik og kjemisk overfølsomhet?
Immunologiske aspekter av allergi er så godt utforsket og kartlagt at allergifaget i klinisk sammenheng nå hører til medisineres mest presise.
Likevel øker omfanget både av allergisykdommer og astma. Mye tyder på at økningen kan skyldes miljøkjemiske adjuvanseffekter, og det foreligger forskning som bekrefter dette.

Miljøkjemiske faktorer synes å spille en avgjørende rolle for mange tilfeller av bronkial astma. Det gjenstår å finne ut om det er noen av disse som bidrar til den foruroligende økning av forekomsten.

Forskningsbehovet er særlig stort og utfordrende ved kjemisk miljøintoleranse og duftintoleranse. Det er drøftet i boken Miljøhemming, en skjult funksjonshemming (Aas.2011)

Mer usikkert er det om miljøkjemi bidrar til autoimmune sykdommer .

Forebygge kreft?
Hver fjerde av oss rammes av kreft. Risikoen øker med noen kjente og mange ukjente forhold i miljø og livsstil - og øker med alderen.
I en oversikt hos World Cancer Research Fund refereres det at navlesnorsblod som ble analysert, inneholdt 287 kjemiske stoffer og av disse var det 180 som kan gi kreft hos mennesker eller dyr.

Mange tilfeller av kreft i familien betyr som oftest ikke at man er genetisk risikant for kreft. Bortsett fra noen slike tilfeller og kreft etter tobakksrøyking, eksponering for tobakksrøyk, asbeststøv, radon og annen radioaktivitet samt overdreven soling som kan gi føflekkreft, er det fortsatt lite kunnskap om hva det er som iverksetter de mutasjonene som fører til kreft.

Forskning bl.a. ved Universitetet i Stavanger tyder på at dette kan avhenge av funksjonen av DNA-reparasjonsenzymer.
Den forskningen viser eksempel på at gen som styrer slike enzymer kan skades slik at risiko for kreft øker. Et stort antall studier har vist stor betydning av epigenetiske faktorer ved kreft (Feinberg, 2004 Lee and Pausova, 2013).

Metylering (tilførsel av CH3) kan inaktivere gener som styrer produksjon og funksjon av enzymer som deltar fremmende eller hemmende i mutasjonsprosesser frem til kreft (Suzuki et al, 2007).
Slike epigenetisk endrede gener kan arves videre slik det bl.a. er antydet for røyking og astma (Li et al, 2005).

Når vi helt fra fosterstadiet får i oss hundretalls stoffer der hvert stoff kan gi kreft hos forsøksdyr , er det godt mulig at slike stoffers summasjonseffekt kan bidra til kreft hos mennesker. Det er f.eks. vist at trafikkforurensninger kan føre til rask endring av DNA (Baccarelli et al.2009). Det betyr potensial for utvikling av mange sykdommer.

På forsøksdyr er det vist at det er mange aktuelle stoffer som krever oppmerksomhet fordi de kan være kreftfremkallende med tilsvarende mekanismer som hos mennesker.

Etter føre-var-prinsippet ville det være logisk å unngå kreftfremkallende stoffer for sårbare personer, og ifølge kreftstatistikken, kan de fleste av oss være sårbare - i alle fall en av fire får kreft!
Kreftforeningen anbefaler antioksidanter som et viktig middel i forebygging av kreft og har utgitt en egen lesverdig brosjyre om antioksidantrik mat. Den har en liste over innholdet av antioksidanter i vanlig mat og noen oppskrifter.
Anbefalingen antyder at mange av oss utsettes for altfor mye oksidasjon i forhold til vår genetiske motstandskraft. Med andre ord kan overskudd av oksidanter og frie radikaler føre til mutasjoner med økt kreftrisiko.

Folkehelsas kunnskapsbase om miljø og helse har et informativt avsnitt om kreft. Der står det (Sitat):
Det er i dag internasjonalt akseptert at eksponering for de aller fleste kjemiske stoffer som viser kreftfremkallende effekt hos dyr kan representere kreftfare for mennesker. Restriksjoner i tilvirkning og bruk av kjemiske stoffer innføres derfor på grunnlag av påvist karsinogen (kreftfremkallende) effekt i dyreforsøk. I mangel av epidemiologiske undersøkelser som kan påvise mutagene effekter av stoffer på kjønnsceller hos mennesker, er det derfor innført restriksjoner på kjemiske stoffer på grunnlag av påvist mutagen effekt i kjønnsceller i forsøksdyr. På grunn av en mulig kreftfare reguleres også kjemiske stoffer som har en påvist mutagen effekt i andre av kroppens celler - hos mennesker eller forsøksdyr. Arbeidet med å regulere slike forbindelser er høyt prioritert her i landet. (Sitat slutt)

Jeg føler meg ikke kvalifisert til å gi noen råd ut over det helsemyndighetene og kreftforeningen har gitt, men har spurt meg selv:
”Hva ville jeg selv ha gjort i tillegg til legenes og kreftforeningens råd, ut fra det jeg mener å vite om miljøkjemi og biokjemi- ?” Hva ville jeg selv ha prøvd ved noen av disse sykdommene ?
Jeg vet ærlig talt ikke! Vi må for all del ikke bli hysterisk engstelige, men forsøke å forholde oss nøkterne og tenke logisk. Da blir det vel å følge føre-var-prinsippet ut fra den informasjon som foreligger selv om mye kommer bare fra forsøk på mus.

Det er umulig å forholde seg til alt som er kommet frem om miljøkjemi og biokjemi. For kreft, som de fleste av oss helst vil slippe, inneholder internasjonal stofflister et stort antall stoffer som er kreftfremkallende.

Røyking er verst for kreft, hjerte- og karsykdommer, astma og KOLS , men mange får slike sykdommer uten å ha røykt. Også de som har røykt bør vel passe seg for andre ting som kan forverre risiko og sykdom.

Jeg røyker selvfølgelig ikke og unngår passiv røyking og trafikkforurensninger så godt jeg kan, og jeg sørger for at mitt eget inneklima er godt. Ved behov for informasjon om spesielle sykdommer kan jeg søke på Helsenorge.no og finne mange andre informative nettsider gjennom tilgjengelige søkemotorer.
Hva mer?

Prinsipielt ville jeg nok først og fremst forsøke å unngå de miljøkjemiske stoffene der informasjonen virker mest overbevisende, og som det er mulig for meg å unngå i hverdagen. I alle fall ville jeg redusere bruken til små og sjeldne mengder og øke noe bruken av antioksidanter når jeg har fått i meg verstinger eller andre risikostoffer.

A. Overvekt, fedme og/eller diabetes
(hos meg selv, foreldre, foreldres søsken, min partner, i partners familie eller egne barn

tilrettelegge for riktigere kosthold

unngå overforing av spedbarn og småbarn

få motivert til og gjennomført mer fysisk aktivitet

> konsultere ernæringsfysiolog

evt. konsultere psykolog ved trøstespising

unngå hormonhermere selv og for egne barn

tilråde kjønnsmodne kvinner å unngå hormonhermere før initiativ som kan føre til graviditet

forholde meg til mulige cocktaileffekter omtalt i grenseverdier

(spørre fastlegen om testing av gener mht. evt. senere barn og barnebarn?)

B. Feil/avvik i kjønnsorgans utvikling eller funksjon
(hos meg selv, foreldre, foreldres søsken, min partner, i partners familie eller egne barn)

unngå kjønnsrelaterte hormonhermere som bisfenol A og andre bisfenoler. osv

Forholde meg til mulige cocktaileffekter omtalt i grenseverdier

søke genetisk veiledning mht egne barns og barnebarns risiko

informere egne barn om relevante hormonhermere

Innskjerping av tiltak i pkt 1 for kvinne før initiativ som kan føre til graviditet

C. Nevrologisk skade eller sykdom (adferdsproblemer) i nær slekt e.l. (hos meg selv, foreldre, foreldres søsken, min partners nære familie eller et barn)

Unngå PAH, bromerte flammehemmere, pesticider

Kontrollere plastkvalitet på all mat i plastinnpakking (Merking av plast)

spesielt unngå/redusere usikre ftalater og alle varianter av bisfenol

Kontrollere all emballasje for mat

unngå/ redusere risikoprodukter som oppdrettslaks (den typen miljøgifter som er påvist i oppdrettslaks, har en negativ effekt på hjerneutviklingen og er assosiert med autisme, AD/HD og redusert IQ.)

Forholde meg til mulige cocktaileffekter omtalt i grenseverdier

Innskjerpe varsomheten overfor dette før initiativ som kan føre til graviditet'

Informere egne barn og evt. voksne barnebarn i parforhold om ateksponering i fosterstadiet og i sårbare perioder etter fødselen kan PAH, ftalater, bisfenol A og bromerte flammehemmere ha negative følger for den intellektuelle (kognitive) utviklingen med atferdsproblemer, lærevansker og skoleprestasjoner. (Jurewicz , Polanska , Hanke, 2013) og at.kritisk periode for slik eksponering i svangerskapet kan være fra 5 -6 uker etter befruktningen

D.Påvist kreft uansett organ.
(hos meg selv, foreldre, foreldres søsken, min partner, i partners familie eller egne barn)

I tillegg til legenes råd vil jeg forsøke å følge: Kreftforeningens kostråd

I tillegg unngå/ redusere andre kreftfremkallende stoffer som krever oppmerksomhet og i første rekke de som er nevnt under verstinger som risikomomenter for kreft.

unngå / redusere akrylamid i mat og

unngå / redusere de andre kreftfremkallende stoffene som er beskrevet i Miljøkjemi og mat.

Forholde meg til mulige cocktaileffekter omtalt i grenseverdier

følge med også på og vurdere kostråd hos World Cancer Research Fund

Sørge for rikelig inntak av antioksidanter (nettsiden har en omfattende tabell over oksidanter i norske næringsmidler)

Ved familiær forekomst av samme krefttype vil jeg spørre om/ be om gentesting når aktuell testing er tilgjengelig, se neste avsnitt.

Spørre om det finnes noen vaksine som kan være nyttig i dette tilfellet

Prøve å gjøre mine nærmeste oppmerksomme på tiltakene som kan redusere risiko for kreft (En kort forskerpresentasjon på engelsk er tilgjengelig i Impact of Dietary and Environmental Chemicals in Cancer Risk.)

E. Påvist kreft i kjønnsorgan . Flere tilfeller av samme kreftform i familien
(hos meg selv, foreldre, foreldres søsken, min partner, i partners familie eller egne barn)

Gjøre som nevnt ovenfor

I tillegg unngå kjønnsrelaterte hormonhermere som bisfenol A og andre bisfenoler mm.

unngå/redusere andre kreftfremkallende stoffer som krever oppmerksomhet

Forholde meg til mulige cocktaileffekter omtalt i grenseverdier

Be om relevant gentesting hvis det er tilgjengelig ved spørsmål om familiær kreftarv (Dersom det er flere tilfeller av brystkreft eller prostatakreft i nær familie, er det muligheter for å genteste . (anbefales når noen i familien får kreft i relativt tidlig alder (før 50 års alder). I nettsiden til kreftforeningen finner du fremgangsmåten for gentesting.

hvis ja---> genetisk rådgivning for evt. barn og voksne barnebarn.

uansett svar: - anmode egne barn og barnebarn i parforhold om å unngå relevante hormonhermere fra første stund etter tiltak som kan føre til graviditet.

Spørre om det finnes noen vaksine som kan være nyttig i dette tilfellet

Det kommer nok flere og mer konkrete råd fra myndighetene etter hvert.
Litteratur

Baccarelli A et al (2009) DNA methylation changes after exposure to traffic particles.Am J Respir Crit Care Med 179: 572 -8 Nettversjon

Feinberg AP (2004): The epigenetics of cancer. Semin Cancer Biol 14: 427-32

Jurewicz J, Pola?ska K, Hanke W (2013): Exposure to widespread environmental toxicants and children's cognitive development and behavioral problems. Int J Occup Med Environ Health.26:185-204.

Kreftforebygging (2013): Totalt over 8500 oversiktsartikler om kreftforebygging foreligger i PubMed

Lee KVK , Pausova Z (2013): Cigarette smoking and DNA methylation. Front Genet. 4: 132 - 48. Nettversjon

Leslie FM (2013): Multigenerational epigenetic effects of nicotine on lung function. BMC Med. 11:27- 31Nettversjon

> Li YT et al (2005): Maternal and grandmaternal smoking patterns are associated with early childhood asthma. Chest 127:1212-14.

Suzuki M et al (2007): Methylation and gene silencing of the Ras-related GTPase gene in lung and breast cancers.Ann Surg Oncol 14:1397- 1404.

Aas,K (2011): Miljøhemming, en skjult funksjonshemming .Kolofon forlag. ISBN 978- 82-300-0835-5. Nettversjon

Aas K (2012): Sykevesen på sotteseng. Kolofon forlag. ISBN 978-82-300-0929-2

(PS. Denne teksten er sendt til Kreftforeningen med spørsmål om kommentarer, men er ikke besvart)

. Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen

(Sist oppdatert 15.august, 2013)
Kjell Aas©

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideBetyr miljøkjemi noe for noen av oss?