DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Miljøkjemi og føre-var-prinsippet

(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

Det er mye miljøkjemi og en del biokjemi vi ikke vet noe sikkert om Hvordan de samvirker vet vi svært lite om(med noen få unntak).
Vi har ikke relevant forskning med beviskraft. Bare noen få sammenhenger mellom miljøkjemi og sykdom hos mennesker er sikre. Det kan ta mange generasjoner før vi får forskningsbaserte svar og sikker viten i dette området.
Prosjektet Miljøkjemi og vi må derfor bygge på føre-var-prinsippet med gyldighet for mennesker like mye som for natur og dyr slik det er formulert i Loven om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold.
Det er et grunnleggende miljørettslig prinsipp både nasjonalt og internasjonalt. Prinsippet kommer til uttrykk i Rio-erklæringen fra 1992.

I følge UNESCO principle 15 skal føre-var–prinsippet (the precautionary approach) brukes når:

  1. det eksisterer betydelig vitenskapelig usikkerhet
  2. det eksisterer scenarier eller modeller som vil gi vitenskapelig sannsynlighet for mulig skade
  3. usikkerhet ikke kan reduseres på kort sikt uten å samtidig å overse andre viktige faktorer
  4. mulighetene for ødeleggelse er tilstrekkelig stort for nåværende eller for fremtidige generasjoner eller på annen måte moralsk uakseptabelt
  5. det er nødvendig å handle nå, siden utsettelse av tiltak vil gjøre det vanskeligere eller mer kostbart å handle senere.

Dette er jo en presis beskrivelse av dagens situasjon for oss i forhold til miljøkjemi!
På den ene siden har vi mange folkesykdommer som øker uten at vi vet hvorfor. På den annen side vet vi at vi eksponeres for et stort antall miljøkjemiske stoffer som kanskje kan bidra til en eller flere slike sykdommer.

Mye gir mistanke om at ordtaket "mange bekker små gjør en stor å" gjelder for folkesykdommene. Derfor burde relevant miljøkjemisk informasjon gjøres lett tilgjengelig og gjerne på en forenklet måte for alle. For fagfolk innen helse burde slik informasjon være obligatorisk med henvisninger og lenker til fordypningsstoff.

Både Folkehelsa, Helsedirektoratet og Mattilsynet har mye relevant stoff. Miljøkjemi og vi og også denne artikkelen gir hjelp til å finne slike viktige informasjonskilder på nett og i forskningslitteratur.

Bare noen få miljøkjemiske stoffer er grundig undersøkt.
Giftighet blir vanligvis undersøkt på friske mus. Da angis giftigheten med den dosen (letal dose, LD) som fører til at 50% av musene dør (LD50). Lav 50 betyr at stoffet er meget giftig.
Giftigheten kan være forskjellig fra dyreart til dyreart og også i en musestamme er det individuelle forskjeller.

I andre forsøk er noen miljøkjemiske stoffer testet i lavere doser på rotter og mus med undersøkelser av mulige effekter på helse og adferd og vanligvis fulgt opp med obduksjon etter avliving. Slike forsøk har vist at mange hverdagslige miljøkjemiske stoffer kan gi forsøksdyrene mange skader og sykdommer:.
Miljøkjemi på forsøksdyr

Hormonavhengige avvik:

  • misdannelser i kjønnsorganene
  • barnløshet (nedsatt reproduksjonsevne)
  • endometriose
  • brystkreft
  • eggstokkreft
  • prostatakreft
  • fedme
  • hjerte- og karsykdommer
  • diabetes 2
  • diabetes1?
  • skjoldbruskkjertel feil
Immunologiske avvik
  • allergi
  • autoimmunsykdommer
  • immunsvikt

Generell kreftrisiko

Nevrologisk avvik

  • hemmet kognitiv utvikling
  • atferdsproblemer
  • ADHD lignende adferd
  • nevropati

Organer, biokjemi og biologi hos mus og rotter og mennesker er i høy grad sammenliknbare. Da er det logisk å spørre om miljøkjemiske påvirkninger har tilsvarende effekt på menneskers biokjemi og biologi.

Konsentrasjon og dose som vi får inn i oss av hvert enkelt fremmedstoff er vanligvis for lav til å betegnes som giftig (toksisk), men mange av stoffene kan lagres og konsentreres opp i vev (bioakkumuleres). Mange av dem kan virke sammen og vi vet ikke noe om slike såkalte miljøkjemiske ”cocktaileffekter”.

Det er nok ganske vanlig med en slik ”cocktaileffekt”. Vi eksponeres daglig for et flertall stoffer med like virkninger. Vi vet lite om dette, men det er så sannsynlig at effekten øker at det må tas med i føre-var-prinsippet.
Vi vet heller ikke hva konsekvensene for helsen vil være av eksponering for cocktaileffekten ved miljøkjemiske eksponeringer for stoffer med forskjellig skadevirkning

Om noen enkeltkomponent av slike har myndighetene angitt grenseverdier, og holder kontroll med at de ikke overskrids.
Likevel kan sammensetningen og summen av de mange kombinasjonene som vi utsettes for, være skadelig. Dessuten er det nok mange av oss som er mer sårbare for noen stoffer enn andre. Jeg tenker da særlig på fostre, småbarn og på mennesker med begynnende sykdomstegn og på dem som i følge familiehistorien kan være genetisk sårbare i forhold til sykdommene.

Ifølge statistikkene for folkesykdommer er det nok mange flere av oss som er sårbare og ender i de statistikkene.
Vi har mange ubesvarte spørsmål. Det ligger store (lenke senere) forskningsmessige utfordringer i hverdagslige og allmennmenneskelige situasjoner. Det gjelder også 8lenke senere)helseetaten og (lenke senere) andre myndigheter.

For føre-var-prinsippet må være like viktig for oss mennesker som for andre pattedyr på jorden! Selv om vi ikke er utrydningstruet,er det mange individer som går bort altfor tidlig. Vi mennesker er sårbare for mye kjemi. Alle fostre er sårbare. Alle spedbarn og småbarn er sårbare. Rundt puberteten er alle sårbare. Store deler av befolkningen er sårbare og risikanter for folkesykdommene våre.

Mye lidelse og sorg kan sannsynligvis unngås hvis vi fulgte ordtaket "Bedre føre var enn etter snar" for miljøkjemien vår.

Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen

(Sist oppdatert 6. august, 2013)
Kjell Aas©

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideMiljøkjemi og føre-var-prinsippet