DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Miljøkjemi Grenseverdier og normer

(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

Opp gjennom tidene har myndigheten fastsatt en del normer og grenseverdier for hva vi eksponeres for i mat og luft,
Mattilsynet har overordnet ansvar for at maten ikke skal innehold uforsvarlige mengder av miljøgifter og formidler evt. varsler gjennom matportalen og siden uønskede stoffer i maten

Vanligste faremomenter kommer fra pesticider og plantevernmidler, og mye kan finnes i noen fiskesorter og fisk fra forurenset innsjø eller fjordarmer Norske myndigheter forholder seg også til informasjon fra http://www.nifes.no/om-nifes Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning og Nettsiden fra WHO og myndigheter for mathelse i USA med omtale av plantevernmidler som kan gjenfinnes i mat. For uteluft - særlig i byer og tettsteder fungerer Veiledning til forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy

I Norsk Standard, Bygningslov og byggdetaljblader fra Norges Byggforskningsinstitutt blir det også angitt noen normer og grenseverdier, men da mest som minstekrav til kvaliteter i nybygg.

Arbeidsmiljø
Arbeidsmiljøloven og Arbeidsmiljøinstituttet har detaljerte lister med grenseverdier for stoffer Kjemikalier som brukes i industri.
Arbeidstilsynet har sin egen liste over kjemikalier med grenseverdier :
Tiltaksverdi (Tidligere administrativ norm) som er maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker, som regel for en 8-timersperiode.
Grenseverdi er verdi for konsentrasjon av et kjemisk stoff som medfører at det ikke skal utføres arbeid ved overskridelse av verdien. I slike sammenhenger må en ha klare grenseverdier. Råd om kartlegging og vurdering er gitt i en egen Brosjyre.

Grenseverdier for andre?
En arbeidsgruppe nedsatt av Folkehelsa på oppdrag av Sosial- og helsedepartementet har avgitt en rapport med anbefalte faglige normer for inneklima, forrige gang i november 1998 (ISBN 82-7364133-3). Den gjelder for offentlige bygg, barnehager og skoler.
En ny, revidert versjon blir publisert i løpet av 2013.
Den nye rapporten inneholder korte omtaler og kommentarer om målemetoder, har mange sentrale litteraturreferanser men angir få grenseverdier og "normer".

Det er da også tvilsomt om folk flest vil ha noe nytte av fastsatte grenseverdier for hverdagens miljøkjemi.
De fleste er normene satt ut fra kvalifisert skjønn og vanligvis med en ekstra sikkerhetsmargin, men bygger i liten grad på dokumenterte helseeffekter hos mennesker. Normene hjelper nok noen, men neppe dem som har uttalt overfølsomhet eller er sårbare ut fra sin individuelle genetikk og biokjemi.
Da kan det fungere bedre å følge rapportens liste over
viktige tiltak i forebyggende arbeid på innemiljøområdet:

  • Benytt forebyggingsstrategi
  • Unngå røyking innendørs
  • Unngå høye nivåer av radon innendørs
  • Unngå fuktskader
  • Begrens dyrehold innendørs
  • Sørg for god ventilasjon / frisklufttilførsel
  • Hold riktig temperatur
  • Sørg for skikkelig renhold
  • Velg riktige materialer
  • Sørg for riktig belysning
  • Sikre gode lydforhold og reduser støy
  • Sørg for rent bygg i byggeprosessen
  • Sørg for god forvaltning, drift og vedlikehold av byggene

Praktiske sider av dette beskrives i boken Godt inneklima. Håndboken for hjemmet ( Aas, 2009).

Det virker egentlig ganske meningsløst å forsøke å angi grenseverdier for de tusenvis kjemiske stoffer som man eksponeres for i dagliglivet. Mange av dem er ikke engang testet ut på forsøksdyr slik som beskrevet bl.a.for pesticider.
WHO har i 2009 publisert en oversikt over hundretalls pesticider med anmerkninger om fareklasser fra ekstremt farlig til sannsynligvis lite skadelig.

Fareklasser er beregnet etter forsøk på egnede dyr (mest mus og rotter), Giftighet angis med semidødelig dose LD50, dvs. letal dose for minst 50% av forsøksdyrene.
Denne angivelsen gir ingen informasjon om pesticidenes eller andre stoffers samlede, langsiktige virkning på mennesker. Kjemiske stoffer som er lite giftige i akutt dose, kan være helseskadelige over lengre sikt. Det er også tvilsomt om slik vurdering er relevant for mennesker i forskjellige utviklingsstadier som puster inn denne kjemien, eller for fostre som får den gjennom morens blod.
Da miljøgifter i fosterblod ble analysert i navlesnorsblod fra 10 tilfeldig utvalgte barn, ble det påvist 287 kjemiske stoffer.
Av disse 287 var det 180 som kan gi kreft hos mennesker eller dyr 217 kan skade hjernen og 208 kan gi utviklingsproblemer).

IPCS har over flere hundre stoffer i "International Chemical Safety Cards (ICSCs)" 0g noe tilsvarende foreligger hos Centers for Disease Control i USA.
New Jersey har en alfabetisk liste over et tusentall stoffer som kan være helseskadelige.

Hvor omfattende dette er illustreres av "CAS Registry Numbers" som gir eget nummer til hvert kjemisk stoff som har vært beskrevet i vitenskapelig litteratur.
Den nummererte CASlisten inneholder over 71 millioner kjemiske stoffer med kort beskrivelse av hvert stoff. Hver dag blir det tilføyd omtrent 12 000 nye stoffer.

Grenseverdier ved cocktaileffekter?
Mange av disse stoffene øker risiko for kreft, og mange av dem finnes bl.a. i mat og drikke i forkjellige kombinasjoner. Mange får f.eks. i seg mye av det kreftfremkallende stoffet akrylamid samtidig med lave konsentrasjoner av f.eks det kreftfremkallende stoffet Anilin og primære aromatiske aminer (PAA) fra kjøkkenredskap som er godkjent fordi dette stoffet foreligger under den bestemte grenseverdien.
Samtidig er det høyst sannsynlig at noe annet kan fortæres som inneholder kreftfremkallende stoffer (f.eks.rester av pesticider eller toksiner) under de stoffenes grenseverdi. Slik utsettes vi kanskje daglig for "cocktaileffekter" av kreftfremkallende stoffer som sammen bidrar til noen sykdommer selv om de ikke gjør det enkeltvis.

Ingen vet hvilke fostre, barn ungdom eller voksne som kan utvikle risiko for spesielle konsentrasjoner av slike stoffer enkeltvis og virkningen av kombinasjoner av slike kjemiske stoffer er aldri blitt undersøkt. Vi har nok svært individuelle "grenseverdier" og må klare oss uten.

Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen

(Sist oppdatert 30.juli, 2013)
Kjell Aas©

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideMiljøkjemi Grenseverdier og normer