DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Miljøkjemi, Stoffer som krever oppmerksomhet

(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)


Av barns munn:

Kjemi? Det er sånt som er i gule og grønne og røde seigmenner som er så godt, men som mamma sier at jeg ikke har godt av"

Som omtalt i Miljøkjemi og mat , virker det som de aller fleste bare tenker på mat og drikke og godterier for å unngå skadelig kjemi uten tanke på skadelig kjemi som pustes inn.
(Ja, jeg vet om foreldre som forbyr barna sine Nonstop og seigmenn for å unngå tilsetningsstoffer, men som regelmessig utsetter barna for passiv tobakksrøyking!)

Vi får i oss mye syntetisk kjemi fra andre kilder enn mat og godterier. Det gjelder ikke minst gjennom aktiv og passiv tobakksrøyking, men også gjennom mange hverdagslige situasjoner fordi hvert menneske bruker mange kilo luft i døgnet, og den luften er forurenset med kjemiske stoffer som luftveiene ikke kan beskytte oss mot.
Mye kommer inn i oss også av sånt som smøres på huden

Mengder av astmapasienter med hyperreaktive luftveier og risikanter med kjemisk miljøintoleranse bevitner jo at de blir dårligere når luften ikke er ren. På et vis bør vi kanskje tenke på disse som miljøkjemiske varslere når det er dårlig tilgang på frisk luft.
Mange slike varslere kan angi ganske presist hva slags kjemikilder de blir syke av.

Stoffer som ofte gir intoleransereaksjoner.
Alle som oppholder seg innendørs puster inn et stort antall flyktige organiske forbindelser (VOC, OCIA), men kunnskapsgrunnlaget for rådgivning om dette er svakt. Avgjørende forskning mangler og er lavt prioritert.
Måling av flyktige organiske forbindelser ( VOC) i inneluften blir ikke anbefalt i den nyeste versjonen av Anbefalte faglige normer for inneklima.
Skrivet omtaler imidlertid stoffer som det advares mot i andre land, med følgende formulering: (Sitat): For å vurdere helserisiko knyttet til forurensninger i inneluft og foreslå mulige grenseverdier eller andre tiltak har det vært gjennomført et større prosjekt i EU regi (Implementation of Indoor Exposure Limits in the EU" (INDEX) prosjektet).
Her ble nivåer av 40 enkeltkjemikalier i innendørs luft vurdert basert på Europeiske studier. Blant VOC ble benzen, toluen, xylol, styren, acetaldehyd, formaldehyd, naftalen limonen, alfa-pinen og ammoniakk klassifisert som prioriterte forbindelser som bør reguleres.
Imidlertid ble kun formaldehyd, benzen og naftalen vurdert som 1. prioriterte forbindelser basert på faktiske konsentrasjonsnivåer og kjent helsefare. (Koistinen et al. 2008).
(Sitat slutt)

Utfordringene ligger i forskning som fremskaffer mer helserelatert informasjon, men det forskes lite. Feltet er på mange måter for overveldende til å ta fatt på for ambisiøse forskere. Det er så mye annet som også er viktig, og som både er enklere å utforske og finansiere med de begrensede ressurser som er tilgjengelig.

Miljøkjemi omfatter mange substanser som kommer fra naturen selv. Noe av dette kan være helseskadelig for alle når det hoper seg opp innendørs slik som radon. Det er godt utforsket.
Fra naturen og naturens egne produkter kommer også det aller meste av det i luften som gir allergi, og som vi kaller allergenkilder. Det er godt utforsket og er tema for kunnskapsbanken www.allergiviten.no. Det omtales derfor ikke mye her.

Det naturen utsetter oss for av ozon, kan bidra til økt miljøforurensning , men kunstig produksjon og bruk av ozon inne kan gjøre vondt verre ved at kjemiske forbindelser i flyktig form og på partikler blir mer reaktive.
Samtidig kan det dannes flere ultrafine partikler som hører til det støvet som kan virke verst på helsen. Risiko for uønskede effekter øker med nanopartikler.

I myndighetenes "Anbefalte faglige normer for inneklima" omtales bare noen få stoffer. Med ufullstendige forskningsdata kan de ansvarlige forfattere vanskelig øke listen over helseskadelige stoffer. Folkehelsa har imidlertid en nettside med tittel Sammenhenger mellom miljøgifter og helse. Der gjentas noe av tekstene i Anbefalte faglige normer for inneklima men med følgende tekst (sitat):
Det er en meget vanskelig oppgave å rangere kjemikalier etter deres potensielle helseskadelige egenskaper. For de fleste kjemikalier finnes det ikke tilstrekkelig informasjon om helseskadelige effekter.
Andre har en rekke forskjellige betenkelige skadevirkninger. Ofte vil en anse langtidseffekter (kreft, skade på arvestoff og reproduksjonsskader) som mer betenkelige enn akutte effekter (forgiftninger).
Kjemiske produkter vil ofte bestå av flere kjemikalier. Dersom en skal foreta en form for rangering av kjemikaliene, må man nødvendigvis også vurdere forskjellige eksponeringsforhold. Kunnskapen om eksponering vil oftest være meget mangelfull. Det er dermed egentlig en umulig oppgave å vurdere den relative helseskadelige betydning av kjemikalier, bortsett fra for et meget lite utvalg stoffer, i godt definerte eksponeringssituasjoner. -------------
" (Sitat slutt).
Legg merke til at overfølsomheter ikke blir nevnt i denne sammenhengen til tross for at en stor del av befolkningen har plager og sykdom pga. overfølsomhet.

I henhold til kliniske rapporter og konsultasjoner med mange pasienter sammenholdt med relevant forskning er det mye vi eksponeres for som krever årvåkenhet etter føre-var-prinsippet - ikke bare for miljøet, men også for mennesker med mer eller mindre risiko for sykdom, plager og nedsatt livskvalitet. Det er drivkraften for Miljøkjemi og vi.

Dette dokumentet er en videreføring av dokumentet Kjemiske agens . Hvert stoff som nevnes med sine spesielle egenskaper, kan være viktig for noen. Kjemiske stoffer som virker sammen med andre, kan ha andre effekter enn det hvert enkelt stoff kan ha. Vi vet så godt som ingen ting om slike cocktaileffekter.

De advarsler som gis om helseskader blir som oftest gitt i forbindelse med industrielle prosesser i arbeidsmiljø med høy eksponering for kjemikalier som Arbeidstilsynet tar seg av , men gjelder nok også for risikanter med intoleransereaksjoner ved lavdose eksponering og personer som er sårbare pga uheldige genetiske særtrekk.
Vi vet at dette gjelder for mange med mye allergi eller astma i familien og for personer med svekkede gener innen Cytokrom P450 (CYP). Det kan være store individuelle forskjeller i hvilke CYP-gener vi er utrustet med, og hvilke mutasjoner og aktiveringer/deaktiveringer de har vært gjennom . Det viser seg bl.a. ved forskjeller i hvordan vi tåler fremmede kjemikalier som pesticider og medisiner. I alle forhold for hver av oss og for hvert stoff må det bemerkes at individuelle reaksjoner er avhengig av dose og toleranseterskel.

(Ill. K. Aas©)

Barn og voksne utsettes for helseskadelige stoffer som vist ved stikkprøver utført med nye metoder av NILU i mai 2013. I artikkelen om dette står det (Sitat): Utfordringen ved denne metoden består i å håndtere store datamengder og å skille klinten fra hveten, forklarer seniorforsker Martin Schlabach. Ved såpass mange forbindelser er bare en brøkdel kjent, resten må identifiseres etter hvert. Det er ikke umulig, men krever mye arbeid. ---- Men det som også er tankevekkende er at selv om bare noen titalls stoffer ble identifisert i denne innledende runden, så ser vi at mer enn 3000 stoffer er tilstede i disse prøvene.
Antall stoffer i våre hverdagsprodukter øker hvert år, og det finnes mange stoffer som ikke blir fanget opp av kjemikalieregisteret. Når ett stoff fases ut på grunn av uønskete miljø- og helseeffekter, blir det ofte erstattet av flere forskjellige nye stoffer. Det er denne utviklingen som fremtvinger utvikling av nye analysemetoder som non-target screening. Hva kan vi gjøre?
Det viktigste her er at forbrukerne må kreve en full innholdsdeklarasjon av absolutt alle stoffer som finnes i hverdagsartikler, fra tekstiler, via bygningsmateriale til leketøy og elektroniske produkter. Dette må også gjelde forurensninger eller biprodukter fra råvarene. Deklarasjonen må ikke nødvendigvis være festet på varen, men kan med fordel ligge lett tilgjengelig på internett, med lenker videre til forklaringer. Dette er et felt som ganske sikkert vil bli kontroversielt og møte motstand fra en del av produsentene, blant annet på grunn av produkthemmeligheter, patentrettigheter og lignende.

(Sitat slutt - og tiltredes)!
På samme side hos NILU finner du lenker tilmye nyttig stoff under overskriften "Snarveier til utvalgte sider på nilu.no"

Risikogrupper
Det bør gjennomføres en vurdering av helserisiko for mange typer kjemikalier, blant annet industrikjemikalier, biocider, plantevernmidler, tilsetningsstoffer til matvarer og legemidler. Folkehelsa har en lang og grundig gjennomgang av dette i sin kunnskapsbase om Miljø og helse i avsnittet Generelt om kjemikaliersom anbefales.
Der er det greie tekster om kjemisk risiko for flere typer helseskader som akutte skader som forgiftninger, irritasjons- og etsskader samt kroniske skader som

  • leversykdom

  • nyresykdom

  • lungesykdom

  • skader på nervesystemet

  • skader på immunsystemet (

  • autoimmunsykdommer,

  • allergi

  • kreftutvikling

  • skader på arvematerialet

  • reproduksjonsskader

Siden inneholder også tekster om metoder, litt statistikk og lover og forskrifter.

Norske bedrifter må forholde seg til Det europeiske regelverket for kjemikalier: Kjemikalieregelverket REACH som innebærer felles registrering og regulering av nye og eksisterende kjemiske stoffer. REACH er lovfestet i Norge gjennom EØS-avtalen.
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er ansvarlig nasjonal myndighet i Norge og følger REACH- forordningen i henhold til REACH-forskriften. Der gjengis også den såkalte kandidatlista i REACH som lister opp det som kalles SVHC- stoffer ('Substances of Very High Concern'), dvs. stoffer som gir grunn til stor bekymring (REACH artikkel 57).
Gjennom EU's engelske tekst kommer du frem til den engelse siden med søkefelt for klassifisering av kjemiske stoffer, men dete følges opp av Klifs sider om Kjemikalier.
De er informative, men vi må huske på at et stoffs "farlighet" avhenger av om mottakeren hører til risikantene i den sammenhengen. Det kan avhenge av gener, miljø og livsstil.

Ut fra all den usikkerheten som kommer frem gjennom kliniske rapporter, e-poster og konsultasjoner for mennesker som blir syke i forskjellige mer eller mindre forurensede miljøer er det mange kjemikalier og kjemiske forbindelser som er mistenkelige.
Noe er allerede omtalt i dokumentet om gener, miljøkjemi og sykdom allergier, Forskjellige former og grader av overfølsomhet, Hormonhermere og sykdom og Verstinger

Med disse tekstene er det vel klart at virkningen av de miljøkjemiske stoffer ikke er avgjørende enkeltvis og alene, men kan avhenge av samvirke med andre stoffer og av hvert individs egenskaper. Det illustreres bl.a. av miljøkjemiske årsaker til kreftsykdommer (Bast, Kufe, Pollock et al,2000

Miljøkjemisk kreftstart er en sammensatt flertrinns prosess som vanligvis starter med eksponering for flere kjemiske stoffer. Straks slike karsinogene stoffer kommer inn i kroppen, får de aller fleste motbør av et biokjemisk stoffskiftesystem som kan deaktivere og avgifte stoffene.
Dette er avhengig av individets biokjemiske sammensetning med forskjeller i genetikk og bl.a. DNA-reparasjonsenzymer til reparering av skadet DNA.
Ved utilstrekkelig motbør endres DNA i noen celler slik at de får et risikofylt potensial for ukontrollert vekst. Slike celler er mer sårbare for videre påvirkning av miljøkjemiske og virale karsinogener og annet som kan stimulerevidere celledeling. Dette kan forsterkes av epigenetiske mekanismer som øker risko for tumordannelse og spredning.

Miljøkjemien betyr på denne måten bare oppstarten av flere stadier somfortsatt kan avhenge av samvirket mellom miljøkjemi og biokjemien. Slik er det nok også for andre miljøkjemiske helseskader.

p> Alfabetisk liste over noen aktuelle kjemiske stoffer
Her omtales stoffer som ikke er tatt med i myndighetenes "anbefalte faglige normer for inneklima", men som nevnes andre steder som miljøkjemiske risikokomponenter

Acetaldehyd er en klar, fargeløs væske som blir flyktig i værelsestemperatur. Det brukes mye i forskjellige syntetiske kjemiske forbindelser som parfymer og annen kosmetikk, i pesticider og i mange plastprodukter. Det kan påvises i husstøv, men krever spesielle og relativt kostbare analysemetoder. Innpusting kan være helseskadelig med irritasjon av slimhinner i øyne og luftveier (OBS irritant for astma).
Inhalasjon over lengre tid gir kan bety risiko for skade på arvestoff (mutagen effekt) , fosterskade (teratogen effekt) og kan kanskje bidra til kreftutvikling. Eksponering kan også føre til bevissthetsforstyrrelser hos noen

Acetonitril er en fargeløs væske med en litt skarplukt. Det brukes i pesticider og gummiprodukter. Det benevnes også metylcyanid og er giftig. Forekomst i husstøv er ukjent.

Aflatoksiner,er omtalt i Miljøkjemi og mat

Akrylamid er omtalt i Miljøkjemi og mat.Det kan bl.a. være kreftfremkallende, men mye kan unngås med en smule påpasselighet.

Alkylfenoler og deres etoksilater omfatter mange ulike enkeltstoffer, blant annet nonyl- og oktylfenoletoksilater. Alkylfenolforbindelser brukes i en rekke produkter, som f eks vaske- og rengjøringsmidler, bilpleiemidler, maling, lakk og limprodukter. Mindre mengder brukes også i plantevernmidler, kosmetikk og hygieneprodukter.
De består av en benzenring med en karbonkjede med en struktur som kan likne litt på østrogen og ha hormonforstyrrende effekter. Plantevernmidler med alkylfenoler og deres etoksilater er ikke godkjent for bruk i Norge, men alkylfenoler men finnes ellers i mange miljøer. .
Alkylfenoletoksilatene og alkylfenoler finnes mange steder i miljøet og finnes i fisk fra forurensede innsjøer og fjorder. Undersøkelser utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) viser østrogeneffekt på fisk. Avløpsvann regnes som en av de største kildene. Mengdene varierer, og totaleffekten av denne stoffgruppen er ukjent.

Ammoniakk står på WHO's liste over mistenkte stoffer. Anilin og primære aromatiske aminer (PAA).
Det finnes mange forskjellige primære aromatiske aminer og flere av disse er klassifisert som kreftfremkallende.
De brukes mye i (sort) kjøkkenredskap. Ved bruk kan det frigjøres / dannes primære aromatiske aminer i maten (Brede& Skjevrak, 2008 McCall, Keegan & Foley, 2012),
Dette er omfattet av Matemballasjeforskriften som har satt en grenseverdi (uttrykt som anilin)for godkjenning av kjøkkenredskap. Analyser har vist at noen produkter har for mye i forhold til denne lenke grenseverdien, men forekomst under denne for godkjent redskap er ikke betryggende, for de fleste utsettes for mange kreftfremkallende stoffer samtidig, og den samlede effekten ("cocktaileffekten") er ikke undersøkt.

Arsen
Dette er et meget giftig stoff med risiko for kreft og andre helseskader som illustrert av advarsler mot at barn under 6 år bruker rismelk som kan inneholde skadelige mengder med det kreftfremkallende stoffet. Frykt for kreftfremkallende stoffer gjør at helsemyndighetene i Skandinavia advarer mot å gi barn under seks år risdrikk og andre risprodukter. Det er fordi industrien i områder der det dyrkes ris, kan ha forurenset grunnvannet med dette stoffet. Ris dyrkes som kjent i våtmark. Det er ingen informasjon om kreftfare ved det storforbruket av ris som mange har

Benzaldehyd er en lett gulfarget væske med en mandelliknende lukt. Det brukes som løsemiddel og forekommer ofte i parfymer, kosmetika og fargemidler. Det er slimhinneirriterende og hudkontakt kan gi kontaktallergisk eksem. Innånding kan gi uvelfølelse, svimmelhet og hodepine hos overfølsomme individer, og myeeksponering kan bidra til blodkreft og genetiske skader.

Benzen er en fargeløs væske med en karaktersistisk litt søt bensinliknende lukt. Mange kombinasjoner finnes som kjemiske forbindelser og finnes i bensin og dieselolje. Stoffet brukes som løsemiddel og kan finnes bl.a. i noen parfymer, trykksverte og forskjellige plastprodukter. Det er påvist i vanlig husstøv. Innpusting er ofte helseskadelig med irritasjon av slimhinner i øyne og luftveier (OBS irritant for astma, forverrer kjemisk miljøintoleranse). Hodepine og uvelfølelse er ganske vanlige reaksjoner ved overfølsomhet eller høy og langvarig eksponering.

Biocider (se Pesticider) brukes til å bekjempe uønskede organismer. De benyttes også for eksempel til impregnering av trevirke. Stoffene er ofte akutt giftige, irriterende/etsende, allergiframkallende, eller de kan føre til arvestoffskader, kreft og reproduksjonsskader.

Bisfenol A er et hvitt eller lysebrunt pulver med medisinliknende lukt. Det er lettløselig i vann og brukes mye i maling, lakk, lim og plast- og vinylprodukter. På mennesker har det en hormonhermende effekt som kan virke tidlig i fosteret og få betydning først etter puberteten. Se hormonhermere og sykdom og nærmere omtale i Miljøkjemi og mat

Borsyre og borater brukes oftest som biocider. De mest brukte boratene kan skade fostere og dessuten redusere evnen til å få barn. Borater er også skadelige for livet i vann.

Bromerte flammehemmere Flammehemmere finns i mange kjemiske varianter og brukes mye for å hindre antennelighet. De er mye brukt i tekstiler, møbelstopp, møbeltrekk, persienner mm. og kan påvises i husstøv.
Særlig har bromerte flammehemmere spesielle helse- og miljøskadelige effekter. De kan være akutt giftige for organismer som lever i vann, og de mistenkes for å ha hormonforstyrrende egenskaper og for å kunne gi skader på nervesystemet. Se Polybromerte flammehemmere senere

Butoksyl er en fargeløs væske med en litt skarp lukt. Det brukes mye i maling og lakk og kan finnes i husstøv som slitasjeprodukter. Innånding kan irritere slimhinner i øyne og luftveier. Overfølsomhet kan gi hodepine, svimmelhet og følelse av uklarhet/forvirring.

Butyl laktat er en fargeløs væske med mild lukt. Det brukes som løsemiddel og finnes i parfymer, blekk, trykksverte, maling og fernisser. Innånding kan irritere luftveiene (OBS ved astma) og kan gi hodepine, svimmelhet, kvalme m.m.

Dimetylsulfat er en fargeløs, litt seig væske som lukter svakt som løk. Det brukes i fargestoffer, kosmetikk, parfyme. Det er en sterk irritant for øyne og luftveier og kan føre til hodepine, svimmelhet og kvalme.

Dioksiner og furaner er to grupper miljøgifter med nesten lik oppbygging og mange av de samme egenskapene. Det er vanlig å analysere og behandle disse to stoffgruppene sammen under betegnelsen dioksiner som brukes om en gruppe klorholdige stoffer med høy fettløselighet og lang nedbrytningstid i naturen Det fullstendige navnet på denne gruppen er polyklorerte dibenzodioksiner (PCDD). Furaner (polyklorerte dibenzofuraner) er en nært beslektet gruppe.
Alle forbrenningsprosesser der klor og karbon er tilstede er mulige kilder til utslipp av dioksiner.
I Norge har utslippene gått vesentlig ned siden 1995,men er fortsatt et betydelig miljøproblem. Eksponering gir økt risiko for kreft, forstyrrelser av fruktbarhet, svekkelse av immunforsvaret, skader i nervesystemet og hormonforstyrrelser.
Furan er et lett fordampelig og fettløselig stoff som dannes i en rekke varmebehandlede kommersielle matvarer.
Furan er påvist i mange typer mat, f.eks. kaffe, hermetikk og forseglede matvarer på glass inkludert barnemat som inneholder kjøtt og ulike grønnsaker. Høye konsentrasjoner av furan er funnet i kaffe.
I sin rapport skriver Vitenskapskomiteen for mattrygghet at den norske befolkningen får i seg for mye av det potensielt kreftfremkallende stoffet furan fra matvarer. Rapporten konkluderer med at dagens inntak av furan gir grunn til bekymring i alle aldersgrupper, spesielt spedbarn og små barn.
Beregningene viser at middagsmat på glass er hovedkilden til furan for barn mellom et halvt og to år.

Fenoler er en rekke kjemiske forbindelser som særlig brukes i desinfeksjonsmidler i mange sammenhenger –også i bl.a. parfyme og kosmetikk. De er vanligvis sterkt irriterende for slimhinner i øyne og luftveier, kan gi hodepine, svimmelhet, kvalme og ekstrem tretthet hodepine avhengig av dose og toleranseterskel

Ftalater (plastmyknere) finnes i ulike varianter som særlig finnes i og frigjøres fra myke plastartikler. Det er store forskjeller mellom de enkelte ftalater. Forskning har vist at noen ftalater kan gi økt forekomst av astma .

Muskxylen er et av de syntetiske duftstoffer som brukes i parfymer, vaskemidler, deodoranter og såper og lignende. Det er en sterk miljøgift. Hos mennesker er det vist hormonforstyrrelser. Det er usikkert om det er selve duftstoffet eller om det er andre kjemikalier i parfyme som virker som irritant ved astma og som utløser generelle plager bl.a. ved kjemisk miljøintoleranse med mer. Det brukes nå mer polysykliske muskstoffer, men man vet lite om disses effekt på miljø og helse, se Parfyme anno 2013, del 1.

Klorin (Natriumhypokloritt) er en fargeløs væske med en meget skarp, rivende lukt. Det er en sterk oksidant og blir brukt til bleking og desinfeksjon bl.a. mot muggsoppvekst. Avgassing er sterkt irriterende på slimhinner i øyne og luftveier, og kan gi hodepine og svimmelhet.

Kresol, (metylfenol) er en organisk forbindelse som ligner fenol og finnes sammen med denne i steinkulltjære. Det brukes til impregnering av treverk. En løsning av kresol i såpe kalles lysol og brukes som desinfeksjonsmiddel. Kresol kan også fremstilles syntetisk og har industrielle anvendelser både direkte og som utgangsstoff i synteser.. Kresol er giftig og virker etsende på hud og slimhinner, kan forårsake skader på lever, nyrer og nervesystem ved innånding av avgassene.

Limonen
Limonen, umettet hydrokarbon fargeløs væske med sitronlignende lukt.Finnes i mange duftende oljer, f.eks. sitron-, bergamott-, karve- og peppermynteolje. Forekommer i en høyre- og en venstredreiende form (d- og l-form). Den optisk inaktive blanding av disse, racematet, kalles dipenten. Anvendes i aromastoffer og parfymer, som løsemiddel og er vanlig i "duftforbedrere" på toaletter. Kombinert med noen andre VOC kan de danne ultrafine partikler som pustes dypt inn. Overfølsomhet er ikke uvanlig.

Mellomkjedede klorparafiner. Klorparafiner er hovedsakelig i bruk som mykgjørere og flammehemmere. (Kortkjedede klorparafiner er forbudt).
Klorparafiner brytes langsomt ned i miljøet og kan hope seg opp i mennesker og dyr. Stoffene er også svært giftige for livet i vann. Klorparafiner er funnet flere steder i næringskjeden, blant annet i fisk, fugl og morsmelk. Stoffene kan overføres til barn via morsmelk og kan føre til nedsatt vekst, forsinket utvikling og effekter på hukommelse og læring (det vil si effekter på utvikling av hjernen).

Naftalen
Naftalen, er et sterkt duftende hydrokarbon med en skarp og gjennomtrengende lukt ,tidlig kjent fra møllkuler.Finnes i steinkulltjære og oljeprodukter, og brukes ganske mye i kjemisk industri til fremstilling av bl.a. fargestoffer, garvestoffer og løsemidler. Sterkt irritant ved astma og irritasjons for luftveiene. Kan utløse migrene og annen hodepine.

Nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater (Se Alkylfenoler og deres etoksilater ).Stoffene nonylfenoletoksilater og oktylfenoletoksilater er forbindelsene som brukes oftest i bl.a. rengjøringsmidler, maling, lakk og lim. Stoffene brytes ned til nonyl- og oktylfenol. Nonyl- og oktylfenoler brytes sakte ned i naturen og kan hope seg opp i dyr og mennesker. I tillegg er stoffene meget giftige for livet i vann. Stoffene har hormonforstyrrende effekter på fisk. Nonylfenol kan muligens skade foster og forplantningsevne hos pattedyr inkl. mennesker. Produkter som inneholder nonyl- og oktylfenoler, har ofte ingen deklarasjon om stoffet.

PAH ( polysykliske aromatiske hydrokarboner) er sammensatte og mangfoldige blandinger av flere hundre kjemiske stoffer som har noe felles i den kjemiske strukturen, nemlig benzenliknende ringer som er koplet sammen. Vi kalle dem gjerne tjærestoffer.
I naturen finnes de i råolje, og er viktige bestanddeler i tjære, kreosot og asfalt. Grunnen til at det er en viktig forurensning fra biltrafikk og i tettsteder er at det dannes ved ufullstendig forbrenning av olje (NB diesel), kull, koks, gass og ved. De dannes også i sigarettrøyk. Store mengder dannes også ved skogbranner og – i andre land – ved vulkanutbrudd.
De kan ikke løses i vann, men i oljer. Som luftforurensninger finnes de gjerne bundet til svevestøv av forskjellig slag, og det er slik vi puster dem inn. Når de pustes inn, kan mange av dem gi helseskade og mange kan fremkalle kreft. Det er holdepunkter for sammenhenger mellom hyppig og høy forurensning med PAH og en rekke helseskader, men ved lavere mengder har de fleste mennesker godt forsvar mot dette. Det at PAH finnes bundet til partikler, gjør at vi kvitter oss med mye av det som pustes inn ved hjelp av luftveienes rensesystem (flimmerhår). Mest skadelig vil sannsynligvis det PAH være som er bundet til ultrafine partikler som fra dieseleksos. Norges Astma- og allergiforbund (NAAF) er sterkt i mot diesel. Mye kommer inn med uteluften nær spesiell industri og motortrafikk, men kan også komme fra åpne peiser, vedovner og tobakksrøyking. Stoffgruppen PAH består av mange forskjellige forbindelser som er bygget opp av flere benzenringer. Hvor giftige de ulike forbindelsene er varierer. Benzo[a]pyren antas å være en av de mest helseskadelige forbindelsene og er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelig og reproduksjonsskadelig.

Perfluorerte organiske forbindelser PFOS, PFOA og andre PFAS. Om disse skriver Miljøstatus.no: PFAS" er en stor gruppe kjemiske stoffer. Totalt finnes det flere hundre forbindelser. Vi vet at to av stoffene, PFOS og PFOA, har alvorlige helse- og miljøskadelige effekter. De gjenfinnes i miljøet og brytes ikke ned. Vi har lite kunnskap om effektene av de andre stoffene. Både i Norge og utlandet forskes det for å øke kunnskapen.

Perfluoroktansulfonat (PFOS), PFOA og andre perfluorerte stoffer brukes ofte for å danne overflater som er glatte og smussavvisende. De inngår i en gruppe fluorerte forbindelser (PFC) som kan ha reproduksjonsskadelige og kreftframkallende egenskaper

Persistente organiske miljøgifter (POP) kjennetegnes ved at de er giftige, lite nedbrytbare og bioakkumuleres i organismer. PCB og dioksiner er eksempler på persistente organiske miljøgifter. PCB framstilles syntetisk, mens dioksiner kan dannes i industrielle prosesser eller ved forbrenning når klor og karbon er tilstede. PAH, bromerte flammehemmere og PFOS-forbindelser er også viktige persistente organiske miljøgifter. Klimaendringer har ført til økning av POP i atmosfæren i følge NILU .
POP kan transporteres med luft- og havstrømmer over store avstander og påvirke natur og mennesker langt unna forurensningskildene. Generelt er de alvorligste virkningene av POP knyttet til nedsatt immunforsvar, nedsatt reproduksjonsevne og atferdsforstyrrelser (blant annet nedsatt læringsevne). I den senere tid har man fastslått at POP også påvirker kroppens hormonbalanse. Dette gjelder like mye mennesker som dyr og er kanskje spesielt bekymringsfylt i forhold til hvordan dette kan virke på kommende generasjoner.

Pinen,(alfapinen) er en fargeløs, organisk forbindelse med behagelig lukt som finnes i kvae fra nåletrær. Det finnes i mange terpentinholdige væsker og brukes som løsemiddel og tilsetning til bl.a. maling og brukes også i parfymer. Stoffet irriterer hud og slimhinner, irritant ved astma og utløser ofte kjemisk miljøintoleranse, hodepine og mentale endringer ved mye eksponering innendørs. Overfølsomhet forekommer. Reaksjoner med ozon kan skape ultrafine partikler som inhaleres dypt og kan passere inn i blodsirkulasjonen.

Polyklorinerte bifenyler (PCB) er blant våre verste miljøgifter. De har mye vært brukt i isolasjon for elektrisk utstyr,i isolerglass og kan også finnes bl.a. i solkremer mm,. Stoffet har vært forbudt i Norge i mange år, men finnes fortsatt i vann og uteluft (til og med på Svalbard).
PCB er giftig og kan føre til svekket immunforsvar hos mennesker, kan skade nervesystemet, forårsake leverkreft, kan skade forplantningsevnen og virke negativt på mental utvikling.

Polybromerte difenyletere ( PBDE) Dette er en gruppe flammehemmere med betydelig potensial for helseskade og miljøgiftighet. Sammen med PCB hører de til de såkalte POP og det advares spesielt mot skadevirkninger på barn. Det finnes i en rekke ting som tepper, møbelstopp, madrasser, tekstiler , telefoner, Tv-apparater, datautstyr m.m.
Det pustes inn med husstøv og kommer gjennom føde som inneholder fett. Det kommer til fostret gjennom morkaken og til spedbarn gjennom morsmelk. Hos småbarn i kravlestadiet er det mulig at mye også kommer gjennom husstøv som bringes til munnen. Det kan gi mange ulike helseskader dels pga hormonlignende struktur, virkninger på utviklingen av hjerne og nervesystem.

Siloksaner er en stor gruppe stoffer som er mye brukt til å gi bedre konsistens og vannavstøtende egenskaper. De ringformede siloksanene oktametylsyklotetrasiloksan (D4) og dekametylsyklopentasiloksan (D5) har betenkelige miljøegenskaper fordi de er lite nedbrytbare i vann, de sedimenterer (avleirer seg) og kan hope seg opp i næringskjeden. Andre siloksaner kan ha negative miljøegenskaper, men det er ikke tilstrekkelig dokumentert. D5 har egenskaper som påvirker konsistensen i produkter som sjampo, kremer og lignende slik at det blir enklere å smøre dem ut og bruke dem. Stoffet brukes også til å forlenge levetiden på maling som utsettes for vind og vær. I tillegg brukes D5 til å beskytte kretskort i elektroniske produkter samt i kosmetikk og pleieprodukter (blant annet solkrem).vaske- og rengjøringsmidler og bilpleiemidler. Mange siloksaner spres både med vann og luft. I vann binder de seg lett til partikler og sedimenter. Siden de fordamper lett, kan de ha potensial for å transporteres forholdsvis langt med luftstrømmene. De finnes i fisk både fra havet og innsjøer som Mjøsa og kommer dermed inn i oss også gjennom mat. Giften kan bidra til kreft og fungere som hormonhermere med bl.a. nedsatt forplantningsevne. .[

Styren (vinylbenzen), er en fargeløs væske med karakteristisk lukt Styren har stor teknisk betydning i fremstilling av plast og gummimaterialer Styrenavgassing kan gi slimhinneirritasjoner i luftveiene og øynene og kan gi hodepine og bevissthetsforstyrrelser ved overfølsomhet.

Svoveldioksid (SO2) forverrer astma og gir økt sykelighet og risiko for dødelig utgang ved alvorlige luftveissykdommer.

Toluen (metylbenzen, lynol) består av en benzenring og en metylgruppe. Ved romtemperatur en toluen en klar og fargeløs væske med sterk lukt. Det brukes mye som løsemiddel, i maling og malingtynnere. Bensin inneholder toluen. Toluen er giftig, miljøskadelig og meget brannfarlig.
Avgassing gir ofte reaksjoner ved overfølsomhet bl.a. med slimhinneirritasjon, hodepine og kan føre til forstyrrelser av bevisstheten.

Triklosan har bakteriedrepende egenskaper og brukes i noen tannkremer.. Det er giftig for livet i vann. Det mistenkes at bruk av stoffet kan føre til at bakterier blir resistente mot antibiotika. Stoffene har ofte ingen teknisk betydning ved bruk i produkter, bortsett fra at de er bakteriedrepende.. Det kan kanskje kombinere seg med bl.a. klor i husholdningsvann til å bidra til kreft, men dette er ikke bekreftet.

Xylol ligner toluen både i bruksområder og helseskader,men avdamper noe langsommere

Tungmetaller
Bly er giftig. Også lave konsentrasjoner kan gi skader på blod, nervesystem og immunforsvar. Det kan skje pga langsom lagring(akkumulering) i kroppen. Vi kan få det i oss gjennom forurenset luft og mat. Bly kan gi fosterskade, blodsykdom og kan kanskje virke skadelig for barns intellektuelle utvikling.
Risiko for eksponering er betydelig redusert bl.a. fordi det ikke enger brukes i maling, og forbruket av blyholdig bensin er lavt.
Kvikksølv er giftig. Utslipp og deponering er underlagt strenge restriksjoner i Europa, men brukes bl.a. i plastindustri og bringes hit med langtransport i atmosfæren og med nedbør. I naturen kan det danne flere giftige forbindelser som metylkvikksølv. Det konsentreres (bioakkumuleres) i fisk og finnes hos fisk i mange norske innsjøer og noen fjorder.
Helsemyndigheter advarer mot bruk av slik fisk.
Nikkel er et grunnstoff som vi må ha i spormengder for at alle enzymene våre skal fungere. Det finnes i enkelte matvarer, som te, kakao, sjokolade og nøtter. For stort opptak er imidlertid helseskadelig med økt risiko for fosterskader, enkelte kreftformer, og luftveissykdommer. Direkte hudkontakt fører lett til kontaktallergisk eksem

Xylol, (dimetylbenzen), Se benzen.

Litteratur og flere lenker
Bast RC Jr, Kufe DW, Pollock RE, et al., editors(2000):Holland-Frei Cancer Medicine. 5th edition).
Brede C & Skjevrak I (2008): Migration of aniline from polyamide cooking utensils into food simulants, Food Additives and Contaminants, 21 1115 -24.
McCall E, Keegan J, Foley B (2012):.Primary aromatic amine migration from polyamide kitchen utensils:method developmentand product testing. Food Addit Contam Part A Chem Anal Control Expo Risk Assess29:149-60. Primary aromatic amine migration from polyamide kitchen utensils: method development and product testing.)

Lenker>/b>
Det er mye som krever årvåkenhet. ut fra kliniske rapporter om forskjellige former for overfølsomhet og risikolister fra andre land. Detaljerte beskrivelser og litteraturhenvisninger foreligger i en eller flere av de følgende nettsteder:

Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen

(Sist oppdatert 31.juli, 2013)
Kjell Aas©

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideMiljøkjemi. Stoffer som krever oppmerksomhet