DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Hormonhermere og sykdom

(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

Tilgjengelige statistikker viser at hormonavhengige sykdommer øker over hele verden. Det gjelder fedme og diabetes 2, som har en viss sammenkopling, og det gjelder kreft i bryst, eggstokker, livmor (og også endometriose) , testikler, prostata og skjoldbruskkjertel.
For kreft i bryst, eggstokker, livmor, testikler og prostata hos mennesker er det godt dokumentert at kreftutviklingen har sammenheng med nivåene av østrogener.

Kvinner produserer mest, og kvinner bruker preparater med østrogen i tillegg både som prevensjonsmiddel og substitusjon i menopause.
Også menn produserer østrogen. Hos menn kommer noe østrogen fra lever og binyrer, og testosteron kan omdannes til østrogen av et spesielt enzym (aromatase). Hos menn vil østrogen gradvis øke med alderen slik at det kan oppstå østrogendominans. Dette skjer særlig hos overvektige menn fordi fettceller omdanner testosteron til østrogener.

? ? ? ? ? `

Aktuelle spørsmål er om eksponering for hormonhermere i mors liv og under spedbarns-. og småbarnsutvikling og pubertet eller senere kan bety noe for aktivering av arvelig anlegg for alvorlig sykdom hos mennesker.
En rekke stoffer er kjent eller mistenkt for å skade forplantningsevnen ved å påvirke styringen av kroppens naturlige hormoner. De stoffene som har vært mest i søkelyset i Norge er PCB, DDT, dioksiner, tinnorganiske forbindelser, bisfenol A og -forbindelser, en del ftalater og alkylfenoler og deres etoksilater. Både PCB, DDT, dioksiner og TBT er forbudt eller strengt regulert i Norge. Av de mistenkte stoffene er det følgelig bisfenol A, ftalater og alkylfenoler som det bør være i søkelyset i tillegg til bisfenol A og andre østrogenhermere.

Det er vanskelig å unngå fremmede østrogener (xenoøstrogener). Vi får dem i oss gjennom, luft, vann, plast, parfymer, hudpleieprodukter mm. og gjennom maten.
En rekke planter inneholder det som kalles fytoøstrogener som har østrogenlignende på mennesker. Viktige kilder er soyabønner og soyaprodukter, linfrø, sesamfrø og andre frøsorter, nøtter, mandler. peanøtter, rug, bygg, men også epler, avokado, bananer, mango dadler, fiken, sviske og rosiner kan inneholde fytoøstrogener.

Det er mange familier der generasjon på generasjon har lidd av diabetes 2 eller fedme og der kvinner generasjon på generasjon har lidd av brystkreft, endometriose mm. og familier der generasjoner av menn har fått prostatakreft.
Er det vitenskapelig grunnlag for å tro at noe av dette kan forebygges med mindre eksponering for slike hormonhermere?

Dessverre kan viktige elementer av dette ikke utforskes slik at en får bevis som er vitenskapelig godkjent. Både praktiske og etiske forhold gjør det umulig å tilfredsstille strenge krav til forskning

Noe innsikt kan vi få fra eksperimenter på forsøksdyr, eksperimenter på humane celler i kultur og noen yrkesmedisinske tilfeller.

Både xenoøstrogener så vel som pesticider, dioksiner, POP og PCB eksponering for fostere kan med tiden føre til fedme, diabetes og de nevnte formene for kreft hos bl.a. rotter og mus.

Menneskers liv er dog mer komplisert enn forsøksdyrs. For mennesker kan dette være mer livsløpssykdommer der mange faktorer bidrar.

Fedme og diabetes
Se f.eks. på fedmeepidemiene hos mennesker. Med fedme følger risiko for diabetes 2. Eksponering for hormonhermere for østrogen (xenoøstrogener) gir økt risiko for fedme hos forsøksdyr (Newbold et al, 2008), men fedme hos mennesker er i tillegg avhengig av bl.a. livsstil, kostvaner, samfunnsforhold, holdninger og hvert individs kunnskap, helsemotivasjon og viljestyrke.
Fravær av hormonhermere vil neppe ha noen effekt mot fedme f.eks. i familier med store og usunne måltider, eller ved trøstespising hos ulykkelige barn og ungdom eller ensomme voksne osv.

Kreft
Tilsvarende vil det nok være ulike faktorer i livsløpet som bidrar til kreft hos mennesker. Det illustreres av tobakksrøykings tette betydning for flere kreftformer, men røyking forklarer ikke alt.
Det må også være andre faktorer, kanskje mange i løpet av årene.

Hos mennesker er det tydelig et samvirke mellom gener med serier av mutasjoner, epigenetikk og miljøkjemiske faktorer.
Tvillingstudier utført på 44 788 tvillingpar i nordiske land (Lichtenstein et al, 2000) konkluderte med at miljøkjemiske faktorer var avgjørende for over 70 % ved brystkreft og nær 60 % ved prostatakreft. Tilsvarende funn er gjort av Luke et al (2005).

For kreft i bryst, eggstokker, livmor, testikler og prostata hos mennesker er det godt dokumentert at kreftutviklingen har sammenheng med nivåene av østrogener.

Klikk på illustrasjonen

Hormonhermere
Forskning på dyr tyder på at fostre kan påvirkes av hormonhermere slik at dyret etter fødselen kan utvikle de nevnte hormonavhengige sykdommene i tillegg til unormal utvikling av kjønnsorganene allerede fra fødselen.

Østrogenhermere finnes i mange former rundt oss og kommer også gjennom huden fra kosmetikk og solkremer (Schlumpf, 2001). De og andre hormonhermere er påvist i morsmelk (Fuerst, 2006) som betyr at de også på et tidligere stadium har vært brakt til fostret gjennom morens blod.

Brystkreft og ovariekreft
Særlig brystkreft har vist betydelig økning i de fleste industrialiserte landene. Organene er særlig sårbare i denne sammenhengen i fosterstadiet og under puberteten (Soto et al, 2008).
Noe av økningen kan skyldes bedre diagnostikk, men det må være andre årsaker. Også her kan tobakksrøyking være en av årsakene, men østrogen synes å spille en hovedrolle. Utstrakt bruk av det syntetiske Diethylstilbestrol (DES) i midten av det forrige århundret førte til mange tilfeller av bryst- og vaginalkreft.
Preparatet er derfor nå forbudt i human medisin, men kan fortsatt bli brukt av veterinærer og gjenfinnes i kjøtt.

Etter erfaringene med DES har oppmerksomheten økt og bekreftet østrogeners betydning som en viktig faktor i utvikling av kreft. (The Endogenous Hormones and Breast Cancer Collaborative Group, 2002).

Hormonhermere for østrogen (xenoøstrogener) kan spille en viktig rolle i denne sammenhengen. I dyreforsøk er dette bekreftet gjennom vellykkede forsøk der kreftutvikling ble hindret med blokkering av reseptorer for østrogen (Li et al, 2002).
Forskning på humane celler i kultur tyder på at økt eksponering for østrogen og xenoøstrogener kan føre til epigenetiske mekanismer(Weng et al, 2010). De kan slå av (inaktivere) beskyttende gener som bl.a. genet RUNX3 som er viktig for brystkjertelvev.

Endometriose
Innsiden av livmoren er kledd av en slimhinne (endometriet) med meget spesielle celler og kompliserte funksjoner under utvikling med kjønnsmodning, menstruasjonssyklus, befruktning, graviditet, fødsel og menopause.
Utviklingen av endometriet starter i svangerskapet og skal være fullført i puberteten. Østrogen medvirker i denne utviklingen (Dizerega, Barber& Hodgen, 1980 Yin & Ma, 2005).
Det kan opptre feil slik at noen av de spesielle cellene ender på feil sted utenfor livmoren - som oftest i bukhulen, men også lengre unna. Slike tilstander kalles endometriose . Den kan være meget smertefulle og i noen tilfeller årsak til ufrivillig barnløshet.

Endometriose er en ganske vanlig lidelse hos kjønnsmodne kvinner. I WHOs oversikt (klikk på illustrasjonen) angis forekomster fra ca 10 % til ca 30 %. (noe avhengig av diagnosemetoder), og nær 40% hos kvinner med buksmerter.
Det er indikasjoner på at spesielle gener gjør noen kvinner særlig sårbare for utvikling av endometriose (Painter et al, 2010), men mye taler også for at epigenetiske mekanismer avgjør om genene aktiveres eller deaktiveres (metyleres)(Guo, 2009).

>

Klikk på illustrasjonen

Det er sannsynlig at grunnlaget for tilstanden kan legges allerede i fosterstadiet med østrogen og xenoøstrogen (Missmer et al, 2004),og i 2012 konkluderer WHO's ekspertpanel slik:(red. oversettelse) Etter vurdering av samlet funn ("evidence") fra forskning på mennesker og villdyr er det sannsynlig at noen hormonhermere som PCB, ftalater og dioksin spiller en rolle blant årsakene til endometriose hos kvinner.

En versting, Bisfenol A
Noen ftalater og bisfenol A i plast samt organiske klorforbindelser i plantevernmidler er viktige kilder til xenoøstrogener. Mye god forskning peker på at tidlig eksponering særlig for bisfenol A øker risiko for brystkreft senere i livet.
Bisfenol A finnes i mange produkter med myk plast og som innerbelegg i hermetikkbokser og kartonger for væsker (juice, yoghurt mm) og forekommer også i damebind. Slike stoffer binder seg til og samles opp i fett vev og væsker. Derfor finnes de ofte sammen med andre hormonhermere i morsmelk (Fuerst, 2006 Polder et al, 2008)

Prostatakreft
I tvillingstudier dominerte arvelighet i knappe 40 % av tilfeller av prostatakreft (Lichtenstein et al, 2000). Hos resten må miljøkjemiske faktorer bidra i tillegg til og sammen med rekker av miljøavhengige mutasjoner. Tobakksrøyking står sentralt også her som årsak til mange kreftformer, men forskning peker ut andre faktorer av betydning, og det er grunn til å mistenke hormonhermere blant disse.
Østrogen påvirkning på guttefoster kan ha alvorlige konsekvenser i løpet av guttens videre liv med økt risiko for prostatakreft (Ellem & Risbridger, 2009). Ellers er det nok også her eksponeringer gjennom livsløpet som avgjør om arvelighet for kreft blir aktivert tilsvarende forholdene ved brystkreft.

I henhold til mange dyreforsøk kan flere pesticider og POP gi prostatakreft. Også hos mennesker er eksponering for pesticider en sannsynlig årsak til prostatakreft i henhold til funn hos menn som arbeider med pesticider(Alavanja et al, 2013 Koutros et al, 2013).
Igjen må det understrekes at rotters og menneskers liv er så forskjellige at vi ikke kan trekke bastante konklusjoner om betydningen i det praktiske liv. Det er dog grunnlag for mistanker særlig om at pesticider og plastkomponenten bisfenol A kan bidra.

Betydelig utvidet kunnskap er oppnådd siden rapporten fra EUROPEAN COMMISSION STUDY ON THE SCIENTIFIC EVALUATION OF 12 SUBSTANCES IN THE CONTEXT OF ENDOCRINE DISRUPTER PRIORITY LIST OF ACTIONS i 2002.

I Folkehelsas artikkel om Hormonforstyrrende stoffer er det lenke til EU'S Report of the Endocrine Disrupters Expert Advisory Group på 28 sider (2013). Rapporten drøfter forskningsprinsipper uten å gå i detalj om enkelte stoffer.
Ekspertene skriver imidlertid (Sitat): Et hormonforstyrrende stoff kan forventes føre til et spektrum av endringer siden det endokrine systemet har mange interaksjoner, tilbakespill("feedback")og samvirke med andre systemer. Det betyr at mange organer og funksjoner kan bli berørt(Sitat slutt)

Bisfenol A (BPA)
Omfattende litteratur peker ut dette som en av de kvantitativt mest virksomme østrogenhermere, fordi vi kan få i oss ganske mye av stoffet gjennom vårt daglige kosthold.

I rotteforsøk er det vist at dette stoffet også skader hjerneceller hos fostrene.
Dette får spesiell omtale av mange lands helsemyndigheter der de fleste uttrykker usikkerhet. Canada har erklært det som giftstoff.

Også Matportalen har viet stoffet oppmerksomhet med følgende oppsummering under avsnittet Uønskede stoffer i matemballasje--
(Sitat):
* Bisfenol A er et stoff som brukes i produksjonen av plastmaterialet polykarbonat. Polykarbonat benyttes til å lage beholdere for mat og drikke, brusflasker og oppbevaringsbokser. Stoffet anvendes også i epoxyharpikser som brukes som beskyttende overflatebehandling innvendig i metallbokser (hermetikk).
* Det er innført et forbud mot å bruke bisfenol A i tåteflasker.
* Stoffet er nå under en ny vurdering av EFSA og som ventes ferdig denne sommeren.
(Sitat slutt)

Tåteflasken blir vanligvis supplert med annen mat fra 4-6 måneders alder, men da begynner eksponeringen for Bisfenol A fra mange andre kilder. Hermetikk og kartonger for mat, yoghurt og drikke vil forurense mat og drikke med økende temperatur over kjøling.
I mange land er det forbud mot bruk i tåteflasker, smokker o.l. for barn. Men småbarn får etter hvert mye mat fra plastemballasje som kan avgi bisfenol A. Det finnes bl.a. i skrulokkene til spedbarns mat.

I Danmark er BPA forbudt i emballasje til barnemat. Forbrukerrådet har anbefalt forbud mot bruk i matemballasje beregnet på barn.
Det opplyser at Sverige og Danmark har forbudt BPA i metallemballasje på produkter rettet mot barn og at det i Frankrike vurderes et totalforbud.
BPA er jo også en miljøgift.
BPA har også fått omtale i Helsebibliotekets "Helserådets nytt om samfunnsmedisin og folkehelsearbeid 3.mai, 2013. Der omtales en norsk undersøkelse "Bisfenol A gir raskere utvikling av diabetes type 1 hos disponerte mus" (Bodin et al, 2013). Det viste at BPA også kan fremskynde diabetes 1 hos disponerte individer, men da ble det brukt temmelig høye doser. I diskusjonen vises det til Mattilsynets beroligende utsagn om at mengdene av dette stoffet som mennesker får i seg, er godt under de grenser som er satt.
I mange land og i EU råder usikkerhet om disse grenseverdiene.

Forbud pga sårbarhet, men hvem er mest sårbare?
Forbud er innført for bruk i tåteflasker og smokker fordi spedbarn og småbarn er særlig sårbare.
Men det kan være mange andre blant oss som kanskje er like sårbare for akkurat dette. For pesticider er det vist at sårbarhet med kreftrisiko er knyttet til bestemte gener (Koutros et al 2013). Som nevnt er det mange familier der genetiske og epigenetiske faktorer kan øke sårbarheten og risiko for de nevnte sykdommene. Generasjon på generasjon har lidd av diabetes 2 eller fedme.

Som omtalt i artikkelen om enzymer har 5-10 % av den norske befolkningen avvik i genene for cytochrome P450, slik at de ikke kan omsette mange medikamenter og annen kjemi utenfra. De er sårbare fordi den fremmede kjemien hoper seg opp og gjør skade.
Når det er vist at miljøkjemiske faktorer synes å være avgjørende i forhold til arvelighet for de aller fleste (Lichtenstein et al, 2000), bør vi vite om xenoøstrogener som bisfenol A bidrar til kreftutviklingen i forskjellige stadier og faser av genetiske mutasjoner. I henhold til tilgjengelig forskning synes det å være en slik risiko.

Forbrukere som ønsker sikre seg mot dette, får imidlertid ikke relevant informasjon Matportalen gir råd om å sjekke emballasje for mat , men det hjelper lite for dette stoffet blir ikke deklarert.
Kanskje et giftmerke ville være relevant som i Canada?
NRKs forbrukerinspektørene (FBI) gjennomførte i 2013 et prosjekt som fortalte mye. To av medarbeiderne spiste bare hermetikk i to dager. Det første døgnet med boksemat gav en økning på 1600 prosent av BPA i urinen.
Hvilken betydning har litt inntak hver dag? OBS for at stoffet lagres og samle opp i fettvev! I eksperimenter har lave doser vært tilstrekkelig til å virke på avgjørende arvestoff (Weng et al, 2010).
Mye taler for totalforbud, men Mattilsynet argumenterer mot det. I nettsiden tilforskning.no er det en artikkel Hjelper det å forby bifenol A?">. Forskere er ikke enige. Et merkelig argument har vært Hva med alt det andre? Ja, det er mye mer av miljøkjemiske risikoelementer, men man bør vel begynne et sted og ta et steg av gangen!

Om stoffet ikke kan bli forbudt, burde det i det minste deklareres på alle aktuelle emballasjer f.eks. med "Innholdet kan inneholde spor av bisfenol A",samtidig som kunnskap om stoffets egenskaper blir" alle manns eie" med start i helseetatene og hos helsearbeidere og jordmødre.

Noen tiltak for å unngå uønskede hormonhermere

  1. Bruk ikke insektmidler (pesticider) innendørs.
  2. Ikke bruk mye hermetikk o.l. der innsiden av boksen kan være dekket med bisfenol A. Bisfenol A brukes også mye på innsiden av kartonger for drikke(juice o.l.)og begre for diverse mat. Det frigjøres til innholdet hvis det ikke holdes kaldt.
  3. Unngå alle sprøytemidler på egen dyrket mat
  4. Skyll frukt, salat og grønnsaker godt for å bli kvitt mest mulig av plantevernmidler.
  5. Økologisk baserte matvarer bærer mindre pesticider og kan være å foretrekke
  6. Xenoøstrogen finnes også i kjøtt- og melkeprodukter pga kjemikalier og hormoner som blir gitt til noen dyr. Økologiske produkter bør være trygge for dette.
  7. Unngå mykplast/ plastfolie til oppbevaring av mat i direkte kontakt med maten og i direkte kontakt med mat som tilberedes i mikrobølgeovn.
  8. Bruk glass eller keramikk når det er mulig for å lagre mat.
  9. Bruk helst mineralvann og leskedrikker på flaske i stedet for de på plastflasker.
  10. Bruk i alle fall ikke slike plastflasker til påfyll av andre væsker
  11. Ikke la plastbeholdere for drikkevann stå varmt (OBS sol!).
  12. Unngå parfyme og parfymerte produkter på huden eller i rengjøringsmidler
  13. Bruk enkle vaskemidler uten parfyme og minst mulig andre kjemiske stoffer
  14. De fleste solkremer kan inneholde stoffer med østrogenliknende egenskaper
  15. Se matportalens råd

Kvalifisertlege må avgjøre om det er indikasjon for farmakologisk blokkering av reseptorene for østrogen i de utsatte vev (Cheskis et al, 2007 Li et al, 2002)

Litteratur

  • Alavanja MC, Ross MK, Bonner MR. (2013): Increased cancer burden among pesticide applicators and others due to pesticide exposure. CA Cancer J Clin.63:120-42
  • Bodin, J. Bølling, A.B Samuelsen, M. Becher, R. Løvik, M. & Nygaard, U.C. (2013): Long-term bisphenol A exposure accelerates insulitis development in diabetes-prone NOD mice. Immunopharmacol Immunotoxicol, Early Online: 1-10.
  • Cheskis BJ, Greger JG, Nagpal S, Freedman LP (2007): Signaling by estrogens. J Cell Physiol. 213:610-17.
  • Dizerega GS, Barber DL, Hodgen GD (1980). Endometriosis: role of ovarian steroids in initiation, maintenance, and suppression. Fertility and Sterility, 33:649-653.
  • Ellem SJ, Risbridger GP (2009): The dual, opposing roles of estrogen in the prostate. Ann N Y Acad Sci.1155:174-86.
  • Fuerst P (2006): Dioxins, polychlorinated biphenyls and other organohalogen compounds in human milk. Molecular Nutrition & Food Research, 50(10):922-33.
  • Guo SW (2009). Epigenetics of endometriosis. Molecular Human Reproduction, 15(10):587-607. http://molehr.oxfordjournals.org/content/15/10/587.full Nettversjon
  • Key T, Appleby P, Barnes I, Reeves G,(2002): Endogenous Hormones and Breast Cancer Collaborative Group): Endogenous sex hormones and breast cancer in postmenopausal women: reanalysis of nine prospective studies. Journal of the National Cancer Institute. 94:606-16.
  • Koutros S, Berndt SI, Hughes Barry K, et al (2013): Genetic susceptibility Loci, pesticide exposure and prostate cancer risk PLoS One. 2013 Apr 48(4):e58195. doi: 10.1371 Nettversjon
  • Li SA, Weroha SJ, Tawfik O, Li JJ. (2002): >/b>Prevention of solely estrogen-induced mammary tumors in female aci rats by tamoxifen: evidence for estrogen receptor mediation. J Endocrinol.175:297- 305.
  • Lichtenstein P, Holm NV, Verkasalo PK, Iliadou A, Kaprio J, Koskenvuo M, Pukkala E, Skytthe A, Hemminki K. (2000): Environmental and heritable factors in the causation of cancer--analyses of cohorts of twins from Sweden, Denmark, and Finland N Engl J Med343: 78-85
  • Luke B, Hediger M, Min SJ, Brown MB, Misiunas RB, Gonzalez- Quintero VH, Nugent C, Witter FR, Newman RB, Hankins GDV, Grainger DA, Macones GA (2005): Gender mix in twins and fetal growth, length of gestation and adult cancer risk. Paediatric and Perinatal Epidemiology, 19:41-47.
  • Missmer SA, Hankinson SE, Spiegelman D, Barbieri RL, Michels KB, Hunter DJ (2004). In utero exposures and the incidence of endometriosis. Fertility and Sterility, 82(6):1501-1508
  • Newbold RR, Padilla-Banks E, Jefferson WN, Heindel JJ (2008): Effects of endocrine disruptors on obesity. International Journal of Andrology 31:201-207.
  • Painter JN, Anderson CA, Nyholt DR, Macgregor S, Lin J, Lee SH, Lambert A, Zhao ZZ, Roseman F, Guo Q (2010). Genomewide association study identifies a locus at 7p15. 2 associated with endometriosis. Nature Genetics, 43(1):51-54
  • Polder A, Thomsen C, Lindström G, Loeken KB, Skaare JU (2008):. Levels and temporal trends of chlorinated pesticides, polychlorinated biphenyls and brominated flame retardants in individual human breast milk samples from Northern and Southern Norway. Chemosphere, 73:14-23.
  • Schlumpf M, Cotton B, Conscience M, Haller V,Steinmann B, and Lichtensteiger W (2001): In vitro and in vivo estrogenicity of UV screens. Environ Health Perspect 109: 239–44. Nettversjon
  • Soto AM, Vandenberg LN, Maffini MV, Sonnenschein C (2008):. Does breast cancer start in the womb? Basic Clin Pharmacol Toxicol.102:125-33. Nettversjon
  • Weng YI, Hsu PY, Liyanarachchi S, Liu J, Deatherage DE, Huang YW, et al (2010): .Epigenetic influences of low-dose bisphenol A in primary human breast epithelial cells. Toxicol Appl Pharmacol, 248: 111-21 Nettversjon
  • Yin Y, Ma L (2005). Development of the mammalian female reproductive tract. Journal of Biochemistry, 137(6):677-683

Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

(Sist oppdatert 6. august, 2013)
Kjell Aas©

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideHormonhermere og sykdom