DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Forskjellige former for og grader av overfølsomhet
Hvor følsom kan en være?


(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

Som vist i figuren over toleranseterskler er det stor forskjell på graden av overfølsomhet. Den viser de aller vanligste formene av overfølsomhet ved at de fleste overfølsomme kan tåle litt uten å bli syke.

Figuren viser ikke hvordan det er for dem som er mest overfølsomme. Der er det ingen "demning", men nulltoleranse.
Best kjent er det ved såkalt hyperallergi. Slik allergi finnes mest mot fisk, skalldyr, egg, erter, nøtter, peanøtter, men også mot kumelk og mot helt individuelle og sjeldnere allergier som f.eks. mot saftdråper (aerosol) som kommer i luften ved skrelling av bananer.
Mange trodde lenge at slike reaksjoner hadde psykiske årsaker, for det var vanskelig å forstå at så lite kunne gi kraftige reaksjoner. Med objektive immunologiske metoder er det vist at slike reaksjoner hverken dreier seg om psykologi eller homeopati.

Immunologisk bevist hvor følsom hyperallergi kan være
For utforsking av immunologiske mekanismer ved atopisk allergi er det nødvendig å arbeide med helt rene allergener slik at andre antigener i allergenkilden ikke kan lede på villspor(Aas,1965). På det aktuelle tidspunktet for vel 50 år siden forelå det ikke noen helrenset allergen.

Ved Allergologisk forskningslaboratorium, Pediatrisk Forskningsinstitutt, Rikshospitalet og Universitetet i Oslo ble fiskeallergi og fisk (torsk) brukt som modell. Det valget bli tatt atter at et spedbarn som bare fikk brystmelk, reagerte voldsomt allergisk etter at moren hadde spist torsk.

Etter møysommelig systematisk forskning der flere forskere ble involvert (Aas ,1967 Aas 1969 Aas& Elsayed, 1969) ble det mulig å presentere et helt rent allergen (isolert proteinmolekyl) (Elsayed & Aas, 1970), men også til å vise hvilke små deler (peptid) av dette proteinet som er avgjørende i bindingen med IgE-antistoffene hos pasientene.( Aas & Elsayed, 1969 Elsayed, Sletten & Aas, 1973 Elsayed 1975 Elsayed, Titlestad, Apold & Aas, 1980).
Underveis i forskningen ble det vist at damp fra kokende fisk inneholdt nok allergener til å utløse kliniske allergireaksjoner.

Undersøkelser med torskeallergenet (Allergen M) demonstrerte hvor lite det skal til av dette allergenet for å gi målbar reaksjon. Dette var før IgE ble påvist og det fantes ingen brukbare laboratorieanalyser. Vi måtte bruke passiv overføring av den atopiske allergien, såkalte P-K tester (Prausnitz&Küstner,1921).
Eksperimentene er beskrevet i populærversjon i kapitlet: ”Allergiforskning. Fra eventyr og gjetning til eksakt vitenskap” (Aas,1989). Her skal det omtales ganske kort:
Rent, sterilt serum fra pasienten DE ble valgt. DE var hyperallergisk mot fisk med nulltoleranse og mange alvorlige reaksjoner bl.a. med allergisk sjokk på et fortau der han stod utenfor utluftventilen fra et kjøkken der det ble kokt fisk.

Dråper av hans serum fortynnet 1/10 og serum (1/10)fra personer med andre allergier uten fiskeallergi (”negative kontroller”) fordelt tilfeldig (randomisert) og kodet dobbelblindt i henhold til strenge forskningskrav ble sprøytet inn ytterst i huden til den ikke-allergiske forskeren.

IgE antistoffene fra blodgiverne festet seg da til mastcellene i mottakerens hud. (Han måtte så holde seg strengt unna alt som kunne inneholde fisk. Ved slik kostfeil ville reaksjonene slått til og ødelagt for forsøket).

Etter 48 timer ble det så gjennomført ”dobbelblinde” provokasjoner med oppløsninger av allergenet sterkt fortynnet og med kontrollvæsker, i et forsøk ved injeksjon under huden fjernt fra der serumstikkene var satt, og to måneder senere som hudtester direkte i samme område som serumstikkene. Etter 20 minutter ble reaksjonene avlest og kodene åpnet.

Fiskeallergenet ga kraftige vableutslag og hevelser der det var satt serum fra DE, men ikke i noen av kontrollene. Eksperimentene ble gjentatt med serum fra andre med hyperallergi mot torsk.
Forsøkene viste gjentatte ganger at det rene fiskeallergenet utløste tydelige reaksjoner i fortynninger helt ned til 10-16 mg/ml i serumprøver fra DE og de andre mest følsomme fiskeallergikerne.

10-16mg/ml= 0,0000000000000001 mg/ml

Hva betyr dette tallet 10-16mg/ml=egentlig? Matematisk betyr det et null fulgt av komma og så 15 nuller før 1 tallet. Men hva betyr det ellers som fortynning mer praktisk sett?

Jo - tenk deg et svømmebasseng med internasjonale mål. Fyll det med sterilt, fysiologisk vann. Ta 1 mg (1/1000 gram) av fiskeallergenet og rør det godt ut i bassenget. Ta opp 1 milliliter av vannet, tøm og rens bassenget og fyll det en gang til. Drypp milliliteren med det vannet du har spart, ut i bassenget og rør godt rundt.
Hvis du nå har rørt godt nok, tar du opp 1 milliliter av bassengvannet. Da er du i nærheten av fortynningen 10-16mg/ml av allergenet og bruker det i P-K tester som beskrevet. Etter beregningene inneholder da vannet noen få tusen molekyler av fiskeallergenet.
Med en slik fortynning kommer det frem kløende, rødkantede og hvite vabler hos den ikke-allergiske personen der serum fra fiskeallergikeren DE var plassert og ikke i kontrollene!

Disse forsøkene støtter de mange kliniske observasjoner av at fiskeallergi kan være blant de aller mest følsomme allergier.
Det betyr store problemer for dem som bor i områder med fiskelukt fra industri- eller tørrfiskproduksjon o.l..
Tilsvarende vansker og farlige situasjoner oppstår ved hyperallergi mot annen mat der lukten fra kantiner, kjøkken og av produktene (f.eks. vafler ved hyperallergi mot egg) kan gi livstruende reaksjoner.

Nulltoleranser også ved hyperreaktivitet og kjemisk miljøintoleranse? Pasientrapporter og nøkterne observasjoner gir inntrykk av at noen blant oss har miljøkjemisk nulltoleranse uten at det dreier seg om allergi.
Den minste antydning til lukt av det som ikke tåles, gir symptomer.
Noen reaksjoner kan forklares med svikt av viktige enzymer. Siden forkjellige enzymer kan omdanne sitt substrat med tusen til mange millioner omdanninger i sekundet, kan det fort bli betydelig skadelig overdosering av noe i kjemien vår. Slik kan f.eks. noen reagere på spor av acetylsalisylsyre (Narayanankutty et al,2012).

Der det dreier seg om duftreaksjoner, kan det komme tillegg av normal utvikling av betinget refleks.
Mange med uttalt overfølsomhet er miljøhemmet

,

(Klikk på brosjyren)

Litteratur

  • Elsayed SM (1975) :The complete primary structure of Allergen M from Cod. PhD. Thesis. Universitetsforlaget

  • Elsayed SM, Aas K. (1970: Characterization of a major allergen (cod.) chemical composition and immunological properties. Int Arch Allergy Appl Immunol.38:536-48.

  • Elsayed S, Sletten K, Aas K. (1973): The primary structure of a major allergen (COD): NH2-terminal amino acid sequence of fragment TM2. Immunochemistry. 10:701-5.

  • Elsayed S, Titlestad K, Apold J, Aas K. (1980): A synthetic hexadecapeptide derived from allergen M imposing allergenic and antigenic reactivity. Scand J Immunol. 12: 171- 5.

  • Narayanankutty A, Reséndiz-Hernández JM, Falfán-Valencia R, Terán LM. (2013): Biochemical pathogenesis of aspirin exacerbated respiratory disease (AERD). Clin Biochem. 46:566-78.

  • Prausnitz C & Küstner H (1921): Studien über dieÜberempfindtlichkeit Zbl. Bakt 86: 1160-9.

  • Aas, K(1965): Modern concepts of allergology. Acta PPaediat 54: 474- 82

  • Aas K (1967) : Studies of hypersensitivity to fish MD Thesis- Univeritetsforlaget'

  • Aas K. (1969): Antigens and allergens of fish. Int Arch Allergy Appl Immunol. 36:152-5.

  • Aas. K (1981): : Allergi og astma. Utfall om anfall .Universitetsforlaget 1981- ISBN 82-00-05631-78.

  • Aas,K (1989): Allergi og astma. Utfall om anfall.Universitetsforlaget. ISBN 82-00-05631-7.

  • Aas K, Elsayed SM.(1969): Characterization of a major allergen (cod). Effect of enzymic hydrolysis on the allergenic activity. .J Allergy. 44:333- 43.

Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

(Sist oppdatert 4. juli, 2013)
Kjell Aas©

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideForskjellige former for og grader av overfølsomhet