DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Miljøkjemiske risikanter


(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet

Noen av de glimtene som vi får av miljøkjemi, kan virke ganske skremmende. Det er imidlertid ingen grunn til panikk. Problemer i samvirket med vår egen kjemi opptrer ikke hos alle. De fleste klarer seg bra i mange år. Noen er uheldige og ofte uten at de selv eller legen kan vite hvorfor, men med kunnskap kan risikoen bli mindre.
Det er behov for mer forskningsbasert kunnskap, men du kan oppnå mye ut fra den kunnskapen som allerede er samlet (Aas, 2009 + diverse lenker).

Prosjektet Miljøkjemi og vi tar sikte på å presentere relevant informasjon med henvisning til kildene og til fordypningsstoff for dem som ønsker det.

Kunnskap hjelper, men må suppleres
Kunnskap hjelper , men er ikke nok. Mye går galt og de fleste av oss gjør nok en god del mot bedre vitende.
Mange mennesker lider med store smerter, sorg, sykdom og for tidlig død f.eks. pga. tobakksrøyking selv om alle røykere vet at de påfører seg selv smerte og forkorter sitt eget liv med infarkt, kreft eller KOLS og smerte og sorg hos sine nærmeste. Vi ser også mye sosial elendighet pga. misbruk av alkohol og rusmidler.
Ved siden av alvorlige psykiske lidelser er dette noen av de verste verstingene.

Fattigdom forklarer kanskje litt, men de fleste fattige klarer seg like godt som fornuftige mennesker som velstående. Utfordringer ligger nok også der, men mye av elendighetene har andre årsaker.
Politiske feilgrep og mislykte tiltak, sviktende samfunnsapparater og tilbud, "Sykevesen på sotteseng" (Aas 2012), sviktende foreldre og familietilbud, ensomhet, manglende selvtillit, skuffelser, sosialt press, korttenkte ungdommers valg og mye mer kan være viktige årsaker.
Vi deler vel noe av ansvaret hver på vår måte og kan hjelpe til med den kunnskapen som vi har, og med empati|. Det kan kreve mer årvåkenhet, for risikanter kan finnes blant våre nærmeste).

Mange sykdommer er multifaktorielle. De opptrer ved uheldige kombinasjoner av flere faktorer som bl.a. arvelig disposisjon, livsstil og miljøkjemiske forhold der også tidspunkter for og styrken av bl.a. infeksjoner og andre belastninger kan være viktig.

Gjennomslagskraften av de enkelte potensielle årsakene er forskjellig fra menneske til menneske siden toleransegrensen (tåleterskelen) for hvert stoff er individuell.

Bortsett fra noen som har arvet dominerende sykdomsgener, er det Ingen av oss som vet nok om vi selv er sårbare, og evt. hva vi spesielt bør unngå. I første omgang bør vi da unngå det som her blir kalt allmenne verstinger.

Miljøkjemi og kreftrisiko?
Kreft er dessverre en vanlig dødsårsak. Omtrent 25% av oss rammes i følge statistikk gjengitt i Folkehelsa.

Det betyr at det ofte kommer flere tilfeller av kreft i samme familie. Det behøver dog ikke bety at kreften er arvelig. Det gjelder antakelig mindre enn 10% av tilfellene.
Det som kjennetegner familier med arvelig kreftsykdom, er at familiemedlemmer er forholdsvis unge når de blir syke og at det er flere syke gjennom flere generasjoner med samme kreftform.

Ved mistanke om arvelighet av kreft, kan fastlegen rekvirere genetisk analyse. Det kan gjennomføres i en blodprøve eller enkle vevsprøver.

De fleste tilfeller av kreft skyldes mer eller mindre tilfeldige ytre forhold. Det illustreres bl.a. av klare forskjeller i kreftforekomst i forskjellige yrker. En oversikt over dette er i nettsiden til forskning.no.

Velkjente miljøkjemiske faktorer er tobakksrøyking og bruk av snus, eksponering for asbeststøv, radon og annen radioaktiv stråling og overdreven soling med føflekkreft.
Også overvekt og fedme, alkohol og kostvaner kan bidra. Kreftforeningen har en side med gode råd om sånt.

Ved kreft i et organ formerer en celletype seg ukontrollert fordi det opprinnelige DNA som normalt kontrollerer dette, endrer seg (muterer) under celledelingen. Slike mutasjoner skaper celletyper som opprinnelig ikke er programmert Normalt blir slike endrede celler eliminert, men etter noen mutasjoner kan kreftcellene fortsette å kopiere seg uhindret og danne en svulst. Kreftceller kan løsrive seg fra den opprinnelige svulsten og danne nye svulster.
Kreften kan oppstå etter serier av mutasjoner som vi ikke kjenner årsaken til og derfor gjerne betegner som tilfeldige. De er kanskje ikke alltid så tilfeldige. Det er her vi må spørre etter betydningen av miljøkjemiske faktorer i forhold til individuell sårbarhet. Antall og mulige akkumuleringer av miljøkjemiske eksponeringer så vel som antall mutasjoner øker med alderen utenat vi vet noe om sammenhenger annet enn at risiko for kreft øker med levealderen.

Siden vi vet at mange miljøkjemiske stoffer har et kreftfremkallende potensial, stilles vi atter og atter overfor spørsmål om myndighetene og vi selv i større grad burde følge føre-var-prinsippet i vår situasjon med mangelfull viten.

Noen er mest utsatt

Vi vet at alle fostre er særlig sårbare. Vi vet også at nyfødte, spedbarn og småbarn trenger tid før de har utviklet nok motstandskraft med sin egen biokjemi og immunforsvaret sitt.
I tillegg viser statistikker at en betydelig del av befolkningen utvikler overfølsomhet (intoleranser) mot miljøkjemiske faktorer.

Ulike former for overfølsomhet.
Overfølsomhet forekommer meget hyppig mot noe i luften og /eller i mat, drikke medisiner, kosmetikk, materialer, husholdning og bekledning.Symptomer på overfølsomhet kan være vidt forskjellige fra ganske beskjedne plager til invalidiserende, livstruende. De fører ofte til mer eller mindre miljøhemming. Her følger en kort beskrivelser av de viktigste kjente typene av overfølsomhet.

,

(Klikk på brosjyren)

Mer detaljert omtale finner du ved å bruke de angitte lenkene Dette feltet er imidlertid så omfattende og komplisert med så mange ukjente komponenter både i deg og i miljøet ditt at du ikke bør forvente at legen din kan svare på alt

Allergier
Det kjempeorkesteret av celler som holder livets kjemiske konsert stort sett i harmoni, rommer også vårt immunologiske forsvarssystem, og det er det som gir muligheter for allergi. Allergi er en måte å reagere på, og ikke en sykdom, selv om det kan gi en mengde ulike sykdommer og plager, noen bagatellmessige, men for mange relativt plagsomme sykdommer over kortere eller lengre perioder. Noen blir alvorlig syke og må slite med vond og invalidiserende sykdom. Dødsfall på grunn av allergi forekommer, men heldigvis svært sjelden, og er mulig å unngå i vår tid.
Allergi har å gjøre med immunforsvaret. Vårt immunologiske system virker som et forsvar i kroppen, med det hovedformål å gjøre oss immune mot smitte. Systemet har ikke intelligens og kan ikke skille mellom skadelige og uskadelige fremmedstoffer.

Atopisk allergi
Allergi som er knyttet til IgE, kalles atopisk allergi og har mer eller mindre slagkraftig genetisk grunnlag. Allergi fører til skadelige, betennelsesliknende (inflammatoriske) vevsendringer ofte sammen med endring av reaksjonsmåten i ulike vev (forstyrrelser i individets fysiologi). Symptomene iverksettes gjennom kompliserte serier av biokjemiske reaksjoner som blir utløst av immunreaksjonen. Reaksjonens preg og styrke avhenger av de aktuelle målorganenes mottakelighet og reaktivitet (se toleranseterskel) i samvirke med andre biokjemiske påvirkninger. Typisk for alle immunreaksjoner og allergier er at de er spesifikke. De er rettet mot helt bestemte molekyler. Molekyler som utløser allergien ved atopisk (IgE-avhengig) allergi, kalles allergener , og det som inneholder slike molekyler, for eksempel gresspollen, egg og katt, kalles helst allergenkilder. I daglig tale kaller nok folk flest allergenkildene for allergener.
Særlig uttalt atopisk allergi har vi kalt hyperallergi. Der er det gjennomført forskning som viser (lenke senere) hvor følsomme de uheldige kan være.

Celleavhengig kontaktallergi
En annen form for allergi som kalles kontaktallergi, er knyttet til immunologisk aktive celler, lymfocytter, og ikke til IgE. Disse cellene har antistoffliknende signalsystemer på overflaten. De reagerer på enkle kjemiske fremmedstoffer, blant annet en del metaller som krom og nikkel, og gir bare allergireaksjoner i huden, kjent som kontaktallergisk eksem. Ved kontaktallergi er det greiest å snakke om kontaktallergener for å unngå misforståelser.

Hyperreaktivitet
Hyperreaktivitet er overirritabilitet for mange ulike (uspesifikke) påvirkninger i luftveiene og øyeslimhinnene. Det skyldes en ubalanse i vevene uten at man vet nøyaktig hvor feilen ligger. Det fører til overdrevet sterke reaksjoner i de berørte organene overfor forskjellige fysiske og kjemiske påvirkninger.
Også enkelte nervereflekser (se betinget refleks) kan virke.'

Hyperreaktivitet er særlig viktig ved astma og spesielle neseplager som likner høysnue uten å være det, og forveksles ofte med allergi. Reaksjonene kommer når luften inneholder forurensninger i støv- eller gassform av forskjellig slag som vi kaller irritanter. Også kald luft kan virke som irritant.

Andre former for overfølsomhet (intoleranse)
Det forekommer også overfølsomhetsreaksjoner som ikke passer inn under definisjonene for allergi eller hyperreaktivitet. Mekanismene er ikke kjent, og reaksjonene går under forskjellige navn.
Når vi ikke kjenner mekanismene, kaller vi det bare intoleranse. Når vi kjenner årsakene, føyer vi gjerne årsaksfaktoren til foran ordet intoleranse.

Noen reaksjoner bærer preg av rene biokjemiske prosesser. Andre reaksjoner er åpenbart uspesifikke på samme vis som ved hyperreaktivitet. Noe av dette kan dreie seg om betingede reflekser. Annet kan ha sin forklaring i forskjellige psykosomatiske reaksjonsmønstre, der personlighetstrekk med tidligere opplevelser og uløste følelsesmessige konflikter kan være avgjørende. Fagfolk kaller dette siste for somatisering

Spesifikk kjemisk overfølsomhet
Spesifikk kjemisk overfølsomhet er spesifikk ikke-allergisk overfølsomhet rettet mot definerte kjemiske stoffer (f.eks. acetylsalisylsyre). Mekanismene er ikke kjent, men det er holdepunkter for et biokjemisk grunnlag knyttet til mangel eller feilfunksjon i enzymsystemer, kjemiske mottakere (reseptorer) eller andre sider av vårt eget kjemiske stoffskifte

Kjemisk miljøintoleranse

Andre intoleranser
De andre formene for overømfintlighet som vi har nevnt, hyperreaktivitet og s kjemisk overømfintlighet, er ikke av immunologisk natur, men skyldes uheldige fenomener i den kompliserte kjemi eller biokjemi som til en hver tid opererer i vårt indre. Vi kan også ha overømfintlighet som skyldes immunologiske feilreaksjoner uten at vi kaller det allergi. Et typisk eksempel på det er sykdommen cøliaki som gir kronisk diaré. Den skyldes overømfintlighet mot proteinet gluten som finnes i hvete og noen andre kornsorter og kalles derfor glutenintoleranse. Den immunologiske feilreaksjonen fører til betennelsesendringer i tarmen.


Mange har også intoleransereaksjoner av kjemisk natur der vi kjenner årsakene. Best kjent er laktoseintoleranse. Det er en diarésykdom som skyldes mangel på et enzym (laktase) i tarmen som må til for å spalte ned melkesukker (laktose) slik at det kan suges opp gjennom tarmveggene. Uspaltet er det sukkermolekylet for stort til å brukes av kroppen, og da tåles ikke kumelk.
Også andre sukkermolekyler (såkalte disakkarider) kan være for store. Mangler man de rette enzymene for det i tarmen, blir det også diaré. Det kalles disakkaridintoleranse.

Inne i kroppen vår jobber en mengde enzymer . Vi kjenner noen av dem og arbeidsoppgavene deres.
Blant disse er det noen som må til for å bryte ned ulike kjemiske stoffer som kalles aminer. Mangel på eller svikt i noen slike enzymer, gjør at mange mennesker får hodepine og evt. migrene av bl.a. sjokolade, mange slags moden ost og rødviner.
Mangel på andre enzymer kan føre til alvorlige reaksjoner på visse medikamenter, bl.a. acetylsalisylsyre. Vi kjenner til en mengde enzymer i kroppen vår, men vet ikke nok om dem.

Betinget refleks er ikke noen egentlig overfølsomhet, men kan virke slik.
Vi har alle erfart på forskjellige måter hvordan kroppen kan lære inn betingede reflekser. Er du sulten, kan lukten av stekt bacon eller grillet lammekotelett få munnen til å flyte av spytt ja, bare tanken på det kan være nok. Slike innlærte reflekser er en del av vårt normale samspill mellom sansning og nervesignaler (nevrofysiologi).
Når en og samme sansning gjentatte ganger kommer samtidig med en reaksjonsmåte, virker det som innlæring slik at kroppen reagerer automatisk på sansningen. Tilsvarende innlæring forekommer også for uønskede reaksjoner. Bestemte lukter og tankerekker kan utløse uønskede kroppsreaksjoner - fra hodepine og kvalme til hudkløe og astma osv, Det er ikke ”noe psykisk noe”.

Litteratur og lenker


Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

(Sist oppdatert 4. juli, 2013)
Kjell Aas©

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideMiljøkjemiske risikanter