DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Miljøkjemi anno 2013. Erklært helseskadelig miljøkjemi


(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!) .

Bare noen få stoffer er omtalt som bevist helseskadelig i den nye versjonen av Anbefalte faglige normer for inneklima . Ny utgave publiseres i 2013.
Ut fra et føre-var-prinsipp er det imidlertid mange flere stoffer som store grupper mennesker bør bruke med varsomhe. Denne nettsiden har fra før en liste over noen kjemiske stoffer som er kjent helseskadelige. Senere kommer tekster om flere stoffer som krever oppmerksomhet.

Risiko for helseskader
I brosjyren: Barns kjemiske hverdag står det innledningsvis (Sitat):

"Om vi ikke vet alt, vet vi i hvert fall nok til å ta visse forholdsregler. Kjemiske stoffer kan være farlige på forskjellige måter. De kan være brann- eller eksplosjonsfarlige, miljøfarlige eller helsefarlige. De helsefarlige stoffene kan være:

  1. giftige,
  2. allergifremkallende
  3. arvestoffskadelige,
    etsende,
  4. irriterende

De giftige stoffene kan være akutt giftige slik at de virker med en gang, eller virkningen av stoffet kan komme etter lang tid. Noen stoffer skilles ut eller brytes raskt ned av kroppen, mens andre lagres lenge i kroppen og kan gi varig skade. Enkelte kjemikalier som lagres i kroppen har først merkbare skadevirkninger for kommende generasjoner"
(Sitat slutt)
Til denne listen bør vi til føye at noe miljøkjemi kan forårsake
5. kreft som er klart belyst med verstingene passiv tobakksrøyking, asbest og radon (med mer omtale i(lenke senere)Betyr miljøkjemi noe for noen av oss?).
6. fosterkader
7. hormonhermere og sykdom( inkl. uforklarte sykdommer som migrene?)
8. Forskjellige former for og utslag av overfølsomhet
9. Hjerne- og nervesykdom
Voksne eksponeres jo for det samme, så vi kan kalle det vår kjemiske hverdag, og siden du har lest at miljøkjemi kan virke på tidlige celledelinger hos fostre, så vet du at vi også kunne kalle det fostrenes kjemiske hverdag.

Hvem rammes?
Det er ikke mulig å forutsi hvem som kommer til å rammes bortsett fra dem som vi kaller risikanter med former for kjent overfølsomhet. De kalles risikanter og ikke pasienter fordi de er friske når de unngår det som ikke tåles.
Både for disse og for andre som rammes kan genene spille en viktig rolle sammen med miljøkjemisk risiko for aktivering av genene.

Mye er usikkert pga manglende forskning. Vi mangler forklaring også på hvorfor noen av våre folkesykdommer øker. Det reiser spørsmål om økt eksponering for visse ukjente miljøkjemiske komponenter kan medvirke til bl.a astma, migrene, og adferdsforstyrrelser.

Brosjyren advarer mot noe miljøkjemi
I brosjyren nevnes noen kilder til helseskadelig kjemi, som bl.a.: "Unngå produkter som er tilsatt parfyme eller konserveringsmidler", men lite skrives om de enkelte kjemiske stoffer. Stoffer som nevne i denne brosjyren, hører til de miljøkjemiske verstingene :
Ftalater i plast, som øker risiko for allergi og astma, og er helse- og miljøskadelig på andre måter.
Formaldehyd Dette stoffet omtales i Anbefalte faglige normer for inneklima innledningsvis slik:" Innendørs kilder er de viktigste for human eksponering for formaldehyd. En rekke produkter kan inneholde formaldehyd slik som harpikser, lim, isoleringsmateriale, sponplater, finer og tekstiler. Andre innendørskilder er røyking, dårlig fungerende ovner/peis og matlaging. En viktig utendørskilde er forbrenningsmotorer uten katalytisk etterbrenner."
Det bør nevnes at også mange tekstiler og lærvarer er behandlet med formaldehyd. Sponplater er en viktig kilde spesielt hvis de er blitt fuktet. En annen viktig kilde til formaldehyd inne er tobakksrøyking, der røyken fra en hvilende sigarett inneholder 50 ganger mer formaldehyd enn det som røykeren selv suger i seg (skjønt det er mye, det også).

I den nye utgaven finnes en bredere omtale av formaldehyd med mange referanser, Utløsning av astma ved eksponering tilskrives der det som kalles irritasjon. Formaldehyd er irriterende på hud og slimhinner, men ved astma burde det vært kalt irritant med henvisning til hyperreaktivitet ved astma.
Det skrives ikke om den sentrale rollen som formaldehyd har ved kjemisk miljøintoleranse slik som omtalt i boken Miljøhemming, en skjult funksjonshemming
Parfyme nevnes gjentatte ganger, så her er det på sin plass å lese de tre annodokumentene som starter med Parfyme anno 2013

I den nye utgaven av Anbefalte faglige normer for inneklima er det kommet ny omtale av tobakksrøyk. Det er bra, for det som kalles passiv røyking er en av de aller verste kildene til helseskadelig forurensning innendørs. Som en god nummer 2 i denne sammenhengen nevnes WHO liste over kjemiske stoffer med helserisiko og/eller risiko for miljøskade

  • New Jersey’s ”Right to Know Hazardous Substance Fact Sheets
  • Alfabetisk liste med faktaark, New Jersey
  • Toxnet / (National Institute of Health,USA)
  • Også lNational Institute of Standards and Technology (NIST) i USA har en oversikt over kjemiske stoffer med søkemuligheter for å finne virkning på mennesker og miljø
  • *Det er også en nettside som heter Chembiofinder.com, men den har tvilsom datasikkerhet.

    I de databasene som er nevnt ovenfor, listes de samme kjemiske stoffene som i denne nettsidens liste over kjemiske agens med kjent helse og/eller miljøskadelige potensial, Noen av databasene lister opp langt flere uønskede stoffer. I oversikten fra New Jersey USA) er det f.eks. over 1,600 faktaark (på engelsk) som gir informasjon om helserisiko m.m Den anbefales som suplement til denne nettsidens liste.

    VOC
    I oppsettet om anbefalte faglige norm er flyktige organiske komponenter (VOC) meget kort omtalt. Det er fordi man vet for lite om de enkelte komponentene samtidig som konsentrasjonen innendørs vanligvis er såpass lav at de ansvarlige for normene antar at de ikke kan gi helseskade.
    Faktum er at et stort antall mennesker med hyperreaktivitet og astma og alle med kjemisk miljøintoleranse kan bli svært syke ved eksponering for meget lave konsentrasjoner av mange flyktige organiske komponenter

    Et problem er nettopp flyktigheten. Gassene flykter slik at målinger av VOC bare kan gi øyeblikksbilder. Er det noen som akkurat da har skrellet en appelsin eller to, kan målingen domineres av substansen limonen. Har noen nettopp brukt spray mot fluer, kan det være høye konsentrasjoner av det giftige acetaldehyd .
    Totalkonsentrasjonen (TVOC) av de flyktige gassene kan være påfallende høy ved slike episoder. For å gjennomføre hensiktsmessige målinger må rommene være helt uten menneskelige aktiviteter og avstengt fra utendørskilder. Da kan en få et lite inntrykk av evt. avgassinger fra bygning og inventar.
    Det er vanligvis ikke bryet og kostnadene verd! Men det foreligger forskning som gir mye informasjon om viktig avgassing (Nielsen et al, 1997).
    Måling av TVOC og VOC i boliger, skoler og yrkesbygg er vanligvis lite hensiktsmessig (Andersson et al ,2000), men måling av enkelte kjemiske forbindelser burde likevel gjennomføres i forbindelse med varsler fra mennesker som blir syke av noe i miljøet. Det gjelder særlig de stoffene som er angitt i denne nettsidens liste over kjemiske agens, stoffer som virker som irritanter ved hyperreaktivitet, og da særlig og i første omgang parfymer.
    Det finnes gode og overkommelige metoder som har vært i bruk i et par ti-år.

    Mange kjemiske forbindelser binder seg til faste overflater (Jørgensen ,1999). De binder seg også til overflaten av partikler. I stedet for forsøk på å analysere mistenkelige stoffer i gassform, har forskere fremskaffet verdifull informasjon med å analysere de kjemiske forbindelsene som fester seg til støv inne (Butte& Heinzow, 2002).
    Slik er det vist at svevestøv bærer med seg aktive allergener (Ormestad et al 1995). I en annen undersøkelse (Roberts et al,1993 Roberts & Dickey,1995) ble det vist at støvet bar på bly, pesticider, diverse VOC, PAH, i tillegg til allergener. Støvet virket også på arvestoffet i noen cellekjerner med risiko for start av prosesser som kan føre til kreft (mutagen effekt).

    Slik forskning (Seaton et al,1995) har gitt god forklaring på sammenhenger mellom helseplager og støv på høye flater (Aas 1999).
    Bærumrapporten

    >/p>

    I undersøkelsen Renhold i Bærumskolene ble det særlig lagt vekt på renhold, så der ble det gjennomført partikkeltellinger i uteluft og inneluft og i støv på gulv og høye flater.
    Undersøkelsen omfattet 10 barneskoler med i alt 815 elever i 5. og 6. klasse. Resultatene ble vurdert av en uavhengig statistiker.
    Det var en klar sammenheng bl.a. mellom forekomst av kilder for svevestøv (”høyt støv”) og rapportert forekomst av

    • luftveisinfeksjoner, hyppige forkjølelser,
    • hoste ,tett nese, snue, nys og tørr hals,
    • kløe, svie i øynene,
    • hodepine, tung i hodet,
    • uvel, slapp, veldig trett ,
    • konsentrasjonsproblemer.

      Dette ble tydelig bedret med bedre renhold kombinert med elevinnsats i et Aktiv Meis-prosjekt.

      . Litteratur

      • Andersson K, Bakke JV, Bjørseth O, et al (2000): From VOC to OCIA - Towards the development of risk indicators of organic chemicals in indoor air. Indoor Air 2000 10.

      • Brandes JL (2012): Migraine in women Continuum 18: 835-52

      • Butte W, Heinzow B (2002):. Pollutants in house dust as indicators of indoor contamination. Rev Environ Contam Toxicol 175: 1-46.

      • Jørgensen, Rikke B (1999): The influence of material surfaces on indoor air quality. Adsorption and desorption of volatile organic compounds. Thesis. NTNU, Trondheim

      • Nielsen GD, Hansen LF, Hammer M, Vejrup KV, Wolkoff P (1997): Chemical and biological evaluation of building material emissions A screening procedure based on a closed emission system. Indoor Air 7: 8 -16

      • Ormestad H, Namork E, Gaarder P et al (1995): Scanning electron microscopy of immunogold labelled cat allergen (Fel d 1) on the surface of airborne house dust particles. J Immunol. Methods 187:245-51

      • Roberts J W et al (1993): Chemical contaminants in house dust occurrences and sources. Proceedings Indoor Air '93: 2: 27 - 32. Roberts JW, Dickey P (1995): Exposure of children to pollutants in house dust and indoor air. Rev Environ Contam Toxicol 143: 59-78

      • Seaton A, et al (1995): Particulate air pollution and acute health effects. The Lancet 345:176 -8.
      • Wolkoff P (1995): Volatile organic compounds – sources, measurements, emissions, and the impact on indoor air quality. Indoor Air Suppl.3/95
      • Aas, K (1999): Renhold i Bærumskolene” Rapport til Bærum kommune.

      Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

      (Sist oppdatert 6. august, 2013)
      Kjell Aas©

      Til toppen

      Utskriftsvennlig versjon





  • DU ER HER :

    ForsideMiljøkjemi anno 2013. Erklært helseskadelig miljøkjemi