DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Miljøkjemi: Ftalater


(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

Plast er over alt i innemiljøene våre slik at vi jevnlig eksponeres for forskjellige ftalater gjennom luft. mat og hud (Rudel & Perovich ,2009).
Ftalater brukes som mykgjørere i plast. Bygningsmaterialer, PVC gulvbelegg, isolasjonsmaterialer, møbler, maling, handleposer, matemballasje, annen emballasje, flasker, tåteflasker husholdningsartikler. klær, tekstiler, regntøy, , hansker for husholdning og medisinsk bruk, medisinske utstyr, hobbymateriale, barneleker, kosmetikk og mange produkter som vi bruker og omgir oss med daglig,
Du kan neppe se deg rundt inne uten å se noe som inneholder og kan avgi ftalater.

Ftalater i mykplast er ikke fast bundet, men kan lekke ut til inneluft, mat og annet innhold i plastemballasje. I husstøv kan det også opptre som slitasjepartikler. Derfor får vi det i oss dels gjennom pusten og dels gjennom mat som har vært i berøring med plast, og evt. gjennom huden fra kosmetikk.
Ftalater finnes både i ferskvann og saltvann Det er påvist både i fisk og skjell. Hos mennesker er det påvist både i urin og morsmelk hos noen individer.
Noen ftalatforbindelser oppsamles (akkumuleres) i jord og andre materialer og er miljøskadelige, men hos mennesker omsettes de raskt uten akkumulering. Noen trinn av nedbrytingen kan være helseskadelige ved konsentrasjoner over våre individuelle toleranseteksler. Det er en risiko for alle og særlig er det en helserisiko for barn. Småbarn kan være særlig utsatt pga mye kontakt mellom fingre og munn samtidig som de generelt sett er mest sårbare.
Derfor er det forbud mot bruk i av enkelte ftalater i smokker, tåteflasker og leketøy for småbarn.Foreløpig gjelder det DEHP (dietylheksylftalat), DBP (dibutylftalat), BBP (butylbenzylftalat). og det såkalte 711P ftalatet,
Det forventes mer forbud mot bruk av ftalater med kjent eller sannsynlig helseskadelige virkninger.

Også DEHP blir raskt omsatt av organismen hos mennesker, men er likevel funnet i urin og morsmelk hos rundt 10 %. Det er et eksempel på at menneskers biokjemi er individuelt forskjellig.

DEHP er også påvist i kumelk og morsmelkerstatninger.

De nevnte stoffene har godt dokumenterte helseskadelige - egenskaper med dokumentasjon som hormonhermere med økende frykt for at de også kan bidra til kreft. Noen ftalater kan sannsynligvis bidra også til forskjellige utslag av inneklimasyke med hodepine og andre reaksjoner fra sentralnervesystemet, men her er forskningen for svak.

Stoffer som inneholder DEHP, BBP, DBP, DIBP og et såkalt ”7-11-ftalat”, (711P) skal merkes med farebetegnelsen giftig. Det er forbud i Norge og EU mot de tre skadeligste ftalatene (DEHP, DBP og BBP) i alle leker som er beregnet for barn helt opp til 14 år.
For leketøy ol. som barn kan suge på, har EU innført forbud også mot di- isononyl ftalat (DINP), di-isodecyl ftalat (DIDP) og di-n-oktylftalat, (DNOP). Enkeltvis er de ikke vurdert som risikable annet enn i leker for småbarn, men dette er i plast som brukes mye bl.a. som emballasje for mat og matpakker slik at øking av forbud burde vurderes. Det er klart en helserisiko for barn , og da finnes det vel også voksne risikanter.

Nå brukes mest andre ftalater, men også noen av disse kan kanskje representere risiko for noen.

Hva med kombinasjoner av flere ftalater?
De fleste av oss får i oss kombinasjoner av forskjellige ftalater.
Nedbrytningsprodukter av forskjellige ftalater påvises hos alle og aller mest hos barn (Saravanabhavan & Murray, 2012). Foreløpig mangler kunnskap om eksponering for flere ftalater samtidig kan være skadelig. Tross manglende forskningsdata er teksten betryggende i en oversikt hos Folkehelsa om ftalater. Vi får håpe det er slik.

Noe mat som leveres i plastemballasje, har brukt Merking av plast,men det gjennomføres ikke ofte nok.

Litteratur.

  • Bertelsen RJ, Carlsen KC, Calafat AM, Hoppin JA, Håland G, Mowinckel P, Carlsen KH, Løvik M (2013):. Urinary biomarkers for phthalates associated with asthma in Norwegian children' Environ Health Perspect.121 251-6. Nettversjon

  • Bornehag CG, Sundell J, Weschler CJ, Sigsgaard T, Lundgren B, Hasselgren M, Hägerhed-Engman L (2004):. The association between asthma and allergic symptoms in children and phthalates in house dust: a nested case-control study. Environ Health Perspect.112: 1393- 7.
    Nettversjon
  • Rudel RA & PerovichLJ (2009): Endocrine disrupting chemicals in indoor and outdoor air. Atmos Environ. 43: 170 –181.
  • Saravanabhavan G, Murray J. (2012): Human biological monitoring of diisononyl phthalate and diisodecyl phthalate: a review. J Environ Public Health. 2012 2012:810501.

    Nettversjon

    Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

    (Sist oppdatert 7.august, 2013)
    Kjell Aas©

    Til toppen

    Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideMiljøkjemi: Ftalater