DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Miljøkjemiske hormonhermere

(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

Alle menneskers utvikling, funksjonsevne, helse og formeringsevne er avhengig av et normalt hormonsystem.
Det trues av den miljøkjemiske utviklingen der vi i økende grad utsettes for hormonhermere. Det er et globalt fenomen som også rammer mange andre skapninger.

Begrenset kunnskap
Vår viten om hormonhermere bygger på eksperimenter på forsøksdyr. Kontrollerte forsøk på mennesker bortfaller av etiske grunner.
De endokrine (hormonelle) systemene og mekanismer er imidlertid så likt for alle pattedyr uavhengig av art at lærdommen om dette fra forskning på forsøksdyr også gjelder for mennesker. Noe, men begrenset, kunnskap skaffes også gjennom eksperimenter i vevskulturer.

Hormonhermer virker fordi den kjemiske strukturen er så lik strukturen til noen av våre egne hormoner at det kan aktivere de gjeldende reseptorene. Dette er tidligere vist for østrogen og bisfenol A som bl.a. forekommer i kosmetikk og hermetikk.

Kjemisk struktur for østrogen(øverst)og bisfenol A (nederst)

Organismen oppfatter slike hormonhermere som ekte hormoner og reagerer i henhold til det. Vi eksponeres gjennom mat, drikke og -ikke minst- luft (Rudel & Perovich, 2009).
Dette har størst gjennomslagskraft og de alvorligste konsekvenser i fosterstadiet og barnealderen, til dels også i puberteten, men kan ramme andre som er sårbare av en eller annen grunn. Det kan være et samspill mellom flere faktorer,

Siden den kjemiske strukturen av de fleste hormoner er kjent og kan sammenliknes med strukturen til andre og nye syntetiske kjemiske stoffer, er det mulig å peke ut noen som mistenkes som hormonhermere.
Eksperter har anslått at det finnes minst 800 slike (WHO/UNEP, 2012). Bare et fåtall av disse har vært undersøkt, så engasjerte forskere har mange utfordringer.

I løpet av de siste 10 års tid er det gjort mange vitenskapelige fremskritt i dette området, men forskere regner med at det bare er "toppen av isfjellet" som er avdekket.
Dette feltet er nå så omfattende og komplisert at dette dokumentet begrenser seg til noen hovedpoeng. For mer detaljert innføring anbefales WHO's ekspertrapport State of the science of endocrine disrupting chemicals. ( WHO/ UNEP , 2012).

Det er en grundig oppsummering av kunnskap på 290 sider med en omfattende litteraturliste.
Se også WHO's nyhetsbrev 2013 om dette.

Hormonavhengige sykdommer øker.
En påtrengende utfordring for forskere og helsemyndigheter ligger i at internasjonale registreringer viser at en rekke hormonavhengige sykdommer øker både hos mennesker og ville dyr. Økningen er for rask til å kunne skyldes genetiske trekk med mindre epigenetiske mekanismer trer i kraft. Forskjellige og mangeartede miljøkjemiske faktorer kan medvirke, men hormonhermere kan nok være avgjørende.

Noen risikofaktorer kan pekes ut
Dette er vanskelig å utforske så det råder stor vitenskapelig usikkerhet ved mange sider av dette, men forskning peker ut noe miljøkjemi som synes å høre til verstingene blant hormonhermere.
Kunnskap om dette har et sykdomsforebyggende potensial, men mangler hos mange, også blant helsepersonell.

Dyreforsøk har vist at hormonhermere kan ha konsekvenser for

  • 1. utvikling, modning og funksjon av kjønnsorganer, fruktbarhet m.v.
  • 2. disposisjon for kreft i bryst, testikler, prostata
  • 3. stoffskifte gjennom bl.a. tyroksin, fedme, diabetes 2
  • 4. immunforsvar med autoimmunsykdommer og allergi
  • 5. sentralnervesystemet med kognitive funksjoner, psyke og adferd

Kjente hormonhermere


(Klikk på illustrasjonen!)

>

  • pesticider (insekt-, råte-og ugressmidler
  • organiske tinnforbindelser (tribultin)
  • perfluorerte organiske forbindelser
  • parabener
  • dioksin
  • furan
  • alkylfenoler
  • PCB forbindelser
  • brominerte flammehemmere
  • bisfenol A
  • noen ftalater
  • kvikksølv, bly, kadmium. arsen

Risikanter

Det er ikke mulig for legen å si fra om et gitt individ har spesiell risiko for å skades av hormonhermere,men noe kan fastslås slik det er oppsummert i allmenne verstinger.
Først og fremst bør kunnskapen om fosterets sårbarhet tidlig etter befruktningen brukes på kjønnsmodne kvinner og deres partnere.

For barn i utvikling - og kanskje særlig i pubertet - og voksne bør familiær forekomst (diabetes 2, autoimmun sykdom, atopisk allergi, fedme) eller begynnende sykdomstegn (f.eks. fedme) kanskje skjerpe oppmerksomheten mht potensielle hormonhermere.
Særlig oppmerksomhet bør vies hormonhermere der det er grunn til å mistenke at de kan bidra til utvikling og forverring av kreft hos kvinner og menn. Dette blir tatt opp i et senere dokument.
Vi har mange ubesvarte spørsmål i forbindelse med uavklarte sykdommer hos en stor del av befolkningen. Siden østrogen kan bety mye for migrene. er det nærliggende også å spørre om hormonhermere for østrogen er av betydning for denne folkesykdommen.
Forskning er kommet for kort for bastant rådgivning!

Litteratur

  • Rudel RA & PerovichLJ (2009): Endocrine disrupting chemicals in indoor and outdoor air. Atmos Environ. 43: 170 –181.
  • O’ConnorJC & Chapin RE(2003): Critical evaluation of observed adverse effects of endocrine active substances on reproduction and development, the immune system, and the nervous system. Pure Appl. Chem. 75: 2099-2123.
  • WHO/ UNEP (Bergman Å. Heinold JJ, Joblin S, Kidd KA Joeller T (editors) (2012): State of the science of endocrine disrupting chemicals.

    Nettversjon

    Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

    (Sist oppdatert 6.august, 2013)
    Kjell Aas©

    Til toppen

    Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideMiljøkjemiske hormonhermere