DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Allmenne verstinger


(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

Dette bør du lese grundig og med åpent sinn helst lese høyt for familien din og gjerne gi utskrifter til venner. Før eller senere kan noe av dette komme til å ramme deg selv. eller dine nærmeste.Det er mange miljøkjemiske skjær i det livet vi skal seile gjennom, men det er ingen grunn til panikk når vi vet om skjærene og kan styre unna.
Snakk om det nå. Gjør noe med det nå!

Det finnes mye som kan oppleves som vondt, vanskelig og som verstinger i livet både for enkeltmennesker og samfunnsmessig. Altfor mange mennesker i dette landet opplever sykdom, uførhet, smerter, og sorger som de ikke kan unngå, men det er også altfor mange som pådrar seg selv og kanskje også sine nærmeste sykdom gjennom egen livsstil. Livsstilssykdommer som f.eks. pga tobakksrøyking, fysisk inaktivitet, feilernæring, overspising og fedme er blitt et samfunnsproblem ved siden av samfunnsverstinger som bl.a. fattigdom, arbeidsløshet, bolignød, rusproblemer, omsorgsvikt, ulykker og naturkatastrofer.

Noe av dette kan forebygges både med individuelle tiltak og samfunnstiltak bygget på lett tilgjengelig kunnskap og erfaring. Med litt mer omtanke kan vi også gjøre mye med det som mange opplever som verstinger, nemlig ensomhet og mobbing.
I dette ligger det mange utfordringer, men er ikke temaet for prosjektet miljøkjemi og vi. Vårt tema er hva miljøkjemi kan bety for vår egen kjemi som bestemmer helse, funksjon og trivsel.

Allmenne verstinger handler om miljøkjemi som kan skade alle eller en stor del av befolkningen og som derfor kan bidra til noen av våre folkesykdommer. En annen liste over noen verstinger finnes i nettsiden Er det farlig.no som drives av Klima- og forurensningsdirektoratet i samarbeid med Mattilsynet og Miljømerking.

Teksten foreligger i denne brosjyren:

Klikk på illustrasjonen for å få teksten!

I denne brosjyren står det om farlige stoffer. Det gjelder • arsen • bly • kadmium • krom • kvikksølv • oktyl- og nonylfenoler • siloksan • triklosan. Noen av dem blir ikke drøftet mer her siden brosjyren er så klar.

For mange med overfølsomhet kan det være mye annet som kommer i tillegg som individuelle verstinger. Det gjelder særlig ved overfølsomhet som gir miljøhemming.
Her skal det imidlertid handle om allmenne verstinger. De omtales også i egne artikler som du bør lese, men noen hovedpunkter får omtale her, fordi det er altfor mange som ikke tar risikoen ved disse stoffene alvorlig nok.
Det kan skyldes forskjellige forhold. Årsaken kan være grader av uvitenhet og/eller ignoranse. Noen bryr seg ikke så mye om egen helse bare de får leve slik de har lyst akkurat nå. (Eksempler på det er de mange som røyker tross bedre vitende). Dårlige vaner er vanskelig å vende. Mange lever uten tanker for vilkårene i eldre år.Noen bryr seg lite om andre menneskers helse og trivsel. Ikke alle vet at spedbarn og småbarn kan reagere på brøkdeler av kjemi som voksne tåler, og at fostre er enda mer følsomme, osv. osv.

Eksempler på slik ignoranse forekommer daglig hos alle slags mennesker. Gode mennesker kan være til skade for mange innen for og utenfor sin egen familie, venne- og omgangskrets. For noen som blir syke pga dette, er årsaken åpenbar, for andre helt ukjent. Det kan skyldes noe helt annet enn de nevnte stoffene og et eller annet i tillegg til verstinger, men verstinger er verstinger.

Kort om allmenne verstinger

Karbonmonoksid, kullos (CO).
Det er allment kjent at høye konsentrasjoner av kullos kan være dødelig. Det kan forekomme ved mangelfull tilførsel av oksygen i branner, og har vært anvendt ved selvmord i bil med motoren i gang innestengt i lufttett garasje.

  • CO er giftig også i lave konsentrasjoner .

  • Fostre og spedbarn er særlig sårbare for CO

  • I USA og noen land er CO en hyppig dødsårsak pga. gassfyring med dårlig avtrekk

  • Eksponering over noen tid for barn og voksne kan føre til hodepine og slitenhet hos friske mennesker der barn og mennesker med nedsatt allmenntilstand er mest utsatt. Det kan også starte opp kjemisk miljøintoleranse.

  • De kan også føle seg svimle og kvalme, som andre opplever ved noe høyere konsentrasjoner samtidig med plager som kan likne influensa, .

  • Luftveislidelser og hjerteproblemer (angina pectoris) kan forverres.

  • Mennesker med slike lidelser bør unngå fysiske anstrengelser i gater med mye motorisert trafikk der CO konsentrasjonen ofte blir relativt høy.
    Det kan være farlig for dem å sykle til jobben særlig kjølige morgen stunder.

  • CO dannes ved all forbrenning av karbonholdig materiale, men omdannes raskt til CO2 når det er tilstrekkelig oksygen.

  • Gassen fortrenger muligheten for oksygen til å binde seg til hemoglobin i røde blodlegemer. slik at blodsirkulasjonen ikke gir nok oksygen til vevene.

  • Problem kan oppstå i boliger med mye innsig av luft fra sterkt trafikkerte gater,

  • rom med vedovner i bruk med for lite trekk,

  • komfyrer og -ildsteder for gass eller parafin med utilstrekkelig avtrekk,

  • lekkasjer i piper eller annet avtrekk.

  • ulmebrann i isolasjonsmateriale bak varmeelementer på vegg eller feil ved elektrisk utstyr

Tobakksrøyk.
”Å nei! Dette orker jeg ikke høre mer om” tenker du kanskje.
Det ville vært lett å forstå med tanke på alt som stadig skrives om risiko for kreft og KOLS både hos aktive og passive røykere. Men selv om du selv og dine nærmeste ikke røyker, kan du bidra der du har noen påvirkning - og det har du sikkert.

Da er et det noe som er aller viktigst:

  • Røyking gir betydelig økning av risiko forforskjellige former for kreft, alvorlige hjerte- og karsykdommer (hjerteinfarkt, hjerneinfarkt /slag, smertefull svikt i blodforsyningen til armer og ben), luftveissykdommer (astma, KOLS), demens m.m.
  • Røyking dreper mange for tidlig

    Røykere taper i gjennomsnitt 11 leveår. Menn som dør av røyking mellom 40 og 70 år, taper i gjennomsnitt 14 leveår. Kvinner som dør av røyking, taper 20 leveår.

  • Unge piker skal ikke begynner å røyke - og derfor heller ikke unge gutter som kan komme til å påvirke piker!

    Når piker /kvinner som røyker, oppdager at de er gravide, slutter de aller fleste å røyke, men da er det i seneste laget, for da har fostret allerede delt røyken med moren i flere uker.

  • Passiv røyking er aktiv røyking, men røyken som spres. kan inneholde mere av noen giftstoffer enn den som inhaleres av røykeren selv.
  • Hver sigarett som en gravid kvinne røyker, deler hun med barnet som hun skal føde. Fosteret får kjempestore doser av giftstoffene i forhold til vekten sin.
  • Det kan ha store skadevirkninger på fostret og barnet. Hvis barnet er en pike, kan røykingen få følger også for neste generasjon.

Radon.
Denne gassen siver inn i mange bygninger fra kilder i grunnen. Det forekommer med betydelig innsig i mange områder og bygninger Norge.
  • Måles i Bequerel bq/m3luft og innendørs grenseverdien er nå satt til 100 bq/m3luft.

  • Ved høyere målinger, bør det gjennomføres tiltak som statens strålevern anbefaler for radon

  • Den siste utgaven av Hus og helse har et kart med oversikt over kommuner og prosentandel av målingene i hver kommune med radonforekomster over 200 bq/m3lufti Norge. Det er behov for et kart med de nye grenseverdiene. Oversikter finnes i mange kommuner.
  • Eksponering for høye konsentrasjoner over lang tid er en viktig årsak til lungekreft. hos ikke-røykere.

  • Hos røykere øker kreftrisikoen betydelig
  • Se sjekklistefor radon

Arbeidsutstyr ved asbestsanering. (Fotoet fra godkjent saneringsfirma).

Asbest

  • Asbest er en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler som har vært mye brukt som isolasjonsmateriale rundt rør o.l. og i bygningsplater.

  • I Norge har asbest i bygningsplater vært mye brukt som utvendigplater av eternitt der asbesten er blandet inn i (90 %) sement

  • Det er nå forbudt å bruke, men kan finnes i eldre bygninger

  • Ved bearbeiding og fjerning avgir det fiberholdig støv som kan gi lungekreft når det pustes inn.

  • Alt arbeid med asbest er derfor underlagt streng lov og må overlates til fagfolk med tillatelse fra Arbeidstilsynet.

Pesticider

  • Det dreier seg om et stort antall syntetiske stoffer som bekjemper insekter, soppvekst og ugress.
  • Vi får dem i oss gjennom mat og drikke og gjennom luft vi puster inn innendørs.
  • Pesticider på avveier kan virke både miljøskadelig og helseskadelig på mange måter.
  • Noen pesticider nedbryte slangsomt slik at de samles opp med økende konsentrasjon og giftighet.
  • Kjemiske stoffer i pesticider og i kombinasjoner som er lite giftige i akutt dose, kan være helseskadelige over lengre sikt.
  • Under uheldige omstendigheter har pesticider potensial for skader som kan gi bl.a.:
    DNA endring (mutasjoner)
    Forskjellige kreftformer
    Nevropatier
    Skader på blodproduksjon
    Skader på sentralnervesystemet, demens, adferdsforstyrrelser mm
    Endring av enzymer
    Stoffskiftesykdommer
    Effekter av hormonhermere
  • Man mangler avgjørende bevis, men solide indisier maner til stor tilbakeholdenhet og forsiktighet,

Hormonhermere

  • Kunnskap om dette har et sykdomsforebyggende potensial, men mangler hos mange, også blant helsepersonell.
  • Dyreforsøk har vist at hormonhermere kan ha konsekvenser for
  • 1. utvikling, modning og funksjon av kjønnsorganer, fruktbarhet m.v.
  • 2. disposisjon for kreft i bryst, testikler, prostata
  • 3. stoffskifte gjennom bl.a. tyroksin, fedme, diabetes 2
  • 4. immunforsvar med allergi og (kanskje) autoimmunsykdommer
  • 5. sentralnervesystemet med kognitive funksjoner, psyke og adferd

Kjente hormonhermere

  • pesticider (insekt-,råte- og ugressmidler)
  • PCB forbindelser
  • bromerte flammehemmere
  • organiske tinnforbindelser (tribultin)
  • perfluorerte organiske forbindelser
  • dioksiner
  • furaner
  • parabener
  • alkylfenoler
  • bisfenol A og andre bisfenoler
  • noen ftalater
  • kvikksølv, bly, kadmium. arsen

Akrylamid

  • I sigarettrøyk
  • Alle får i seg noe gjennom overopphetet, stekt, grillet og svidd mat.
  • Økt kreftrisiko, og nerveskader se Miljjøkjemi og mat

Fuktskader

  • Vann- og fuktskader hører til de absolutte verstinger i å skape innemiljøproblemer og sykdom.
  • For betydning for utvikling av astma har det vært sidestilt med tobakksrøyk
  • Fukt bidrar til å bryte ned mange materialer
  • Fukt fører til økt avgassing fra mange materialer.
  • Avgassing av formaldehyd fra sponplater og andre limte materialer forekommer hyppig
  • Fukt gir ofte gode forhold for vekst av hussopp, mikroorganismer og særlig muggsopper, økt formering av midd m.m.
  • Se sjekkliste for fuktrisiko

Parfyme

  • Parfymer er mangfoldig sammensatte kjemiblandinger som avgasser lett
  • De skaper ubehag hos et stort antall friske mennesker,
  • Parfyme er en hyppig årsak til kontaktallergisk eksem
  • De utløser og forverrer sykdom gjennom irritantmekanismer for de aller fleste med astma.
  • Parfyme er en av de viktigste årsakene til miljøhemming ved kjemisk miljøintoleranse og for mange med astma.
  • Mange med migrene blir også dårlige av parfyme.
  • Det kan være andre ingredienser enn duftstoffene som gir sykdom
  • Duftene kan lett føre til at det kroppen "lærer inn" feilreaksjoner (sykdom) med betinget refleks
  • Ulike parfymer til sammen avdunster over 2600 forskjellige VOC i tillegg til duftstoffene
  • Noen av ingrediensene endres i kontakt med bl.a. oksiderende stoffer i luften
  • Terpener som limonen og pinener reagerer med ozon og andreoksidanter i inneluft slik at det dannes potensielt helseskadelige forurensninger som formaldehyd glykoletere og radikaler som hydroksyl og ultrafine partikler,
  • De karakteristiske duftstoffene er vanligvis syntetiske muskstoffer
  • Syntetiske muskstoffer og enkelte andre ingredienser i parfyme er hormonhermere Bruk av parfyme undersvangerskap kan skade fostret med hormonelle langtidsvirkninger
  • Overfølsomme ("duftintolerante") personer kan bli syke av lave konsentrasjoner som avgasser fra bl.a. deodoranter, rengjøringsmidler og tøy som er vasket med parfymerte midler

Formaldehyd

  • Formaldehyd er en flyktig organisk gass som kan løses i vann inntil 35 % løsning (= formalin).
  • Formaldehyd i konsentrasjoner som kan finnes i inneluft, kan gi slimhinneirritasjon hos særlig ømfintlige personer
  • Svært ofte mistenkes formaldehyd, men nøye undersøkelser avkrefter dette hos mange
  • Fuktskadde sponplater og andre limte plater av dårlig kvalitet kan avgasse mye formaldehyd.Moderne sponplater avgir meget lite formaldehyd hvis de behandles riktig
  • Fuktpåvirkning av sponplater er feil behandling og skal ikke forekomme (heller ikke under transport eller lagring under byggeperioden)
  • Slik feil behandling er dessverre vanlig, fuktskader oppstår også hyppig pga kondens
  • Sidestrømsrøyken ved tobakksrøyking gir ofte mer formaldehyd til inneluft enn det er mulig å oppnå med sponplater.

Det henvises til omtalen av formaldehyd i Anbefalte faglige normer for inneklima

Ftalater

  • hormonhermere (se ovenfor)
  • fosterskade
  • sannsynlig årsak til inneklimasykdom med hodepine mm
  • usikkerhet om økt kreftrisiko

Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

(Sist oppdatert 1.august, 2013)
Kjell Aas©

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideAllmenne verstinger