DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Flyktig kjemisk forurensning (gass) i inneluft (VOC/OCIA)


(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

Kjemiske stoffer avgasser fra byggematerialer, installasjoner, innredning, møbler, tekstiler, renholdsmidler, mat og drikke, maling, lakk, mennesker, dyr, kosmetikk, mikroorganismer osv. Det meste av dette er sammensatte karbonforbindelser som kalles flyktige organiske komponenter/stoffer ((engelsk Volatile organic compounds = VOC).
Betegnelsen organisk ble opprinnelig brukt på kjemiske forbindelser som ble funnet i levende organismer. Man trodde de hadde noe å gjøre med livskraft.

I kjemisk sammenhengen brukes utrykket organisk om stoffer (molekyler) som inneholder karbon og hydrogen (H). De kan inneholde andre stoffer i tilegg som bl.a. oksygen, sulfater og såkalte halogener (grunnstoffene fluor, klor, brom, og jod)

I 2000 ble det foreslått fra nordisk hold (Anderssson et al, 2000) at betegnelsen VOC erstattes med betegnelsen OCIA (engelsk: Organic Chemicals in Indoor Air). Her skal vi vekselvis bruke betegnelsene VOC og VOC/OCIA. TVOC er totalkonsentrasjonen av VOC. MVOC er gasser som avgis av mikroorganismer.

> Det er registret over 10 millioner organiske forbindelser. Det syntetiseres rundt 300 000 nye hvert år. Mye blir brukt i byggematerialer, maling, innredninger, husholdningsvarer. emballasje og kosmetikk. I inneluften kan det være hundrevis), kanskje flere tusen forskjellige VOC. I tillegg siger det radon fra grunnen inn i mange hus.

De fleste VOC finnes bare inne og vanligvis i så lave konsentrasjoner som flyktige forbindelser at de kan gi helseskade bare ved overfølsomhet. De virker ikke giftige for andre,
De som transporteres inn i oss på støv, kan få større betydning for helsen.

Mange VOC i inneluft er ennå ikke identifisert. og mye er usikkert i forhold til overfølsomme personer.

Bygningsmaterialer og nye møbler er de viktigste kildene i bortimot et års tid avhengig av temperaturer og fuktighet. I eldre bygg vil avgasninger fra byggematerialene ha avtatt vesentlig og vil spille relativt liten rolle hvis ikke fuktskader øker og opprettholder emisjon.
Senere er det avgassinger og slitasje fra nyanskaffelser, husholdning og aktiviteter som dominerer med bidrag fra mikroorganismer.
Måling av VOC/OCIA er en besværlig, krevende og kostbar undersøkelse og ofte lite hensiktsmessig fordi vi mangler kunnskap om betydningen for helse.

Avgassing (emisjon)
Hvor mye gass som avgis fra materialer kan studeres i spesielle material -klimakamre som har vært i bruk bl.a. på NTH/NTNU, Trondheim og ved SINTEF Byggforsk. Avgassingene kan måles med forskjellig utstyr fra gasskromatografi til enklere digitale måleinstrumenter. I noen sammenhenger er det også brukt et såkalt luktpanel i tillegg til gassmålinger

VOC og helse
Vi har altfor lite kunnskap om betydningen for helsen av mange VOC både enkeltvis og i forskjellige kombinasjoner.Helseplager ved eksponering for VOC/OCIA kan dreie seg om flere reaksjonsmekanismer:

  • Høye konsentrasjoner og høye doser kan gi toksiske og nevrotoksiske reaksjoner . Det forekommer mest i dårlig beskyttede arbeidsmiljø Arbeidstilsynet har lister over noen kjemiske risiko stoffer i et stoffkartotek .

  • I vanlige ikke-industrielle innemiljø er det lite sannsynlig at VOC/OCIA i gassform når opp i toksiske konsentrasjoner. Da må de kjemiske forbindelsene konsentreres opp. Det er noe som faktisk kan skje når det pustes inn store mengder svevestøv der de kjemiske forbindelser er bundet på overflaten og transporteres inn i oss. Det omtales spesielt i Støvbåret kjemi

  • Ved spesielle lukter kan det opptre betinget refleks etter tidligere sykdomsreaksjoner selv om konsentrasjonen av stoffet er lav

  • Lave konsentrasjoner kan utløse sykdom ved forskjellige former for overfølsomhet . Klinisk erfaring viser at enkelte individer reagerer på noen VOC på grunn av overfølsomhet . Mange rapporterer at noen VOC hver for seg eller i forskjellige kombinasjoner virker som irritanter ved hyperreaktivitetog med betinget refleks på luktende VOC blandinger), eller med mekanismer som foreløpig ikke er helt avklart som ved kjemisk miljøintoleranse.

    Bortsett fra noen unntak i yrkesmedisin er det meget vanskelig og ofte umulig å stille en årsaksdiagnose ved å påvise en sikker sammenheng mellom pasientens sykdom/plager og bestemte VOC og kombinasjoner av VOC.
    Laboratorietester på pasienten finnes ikke for formålet, og klinisk ”sammenhengsdiagnostikk” for inneklima/helse krever godt kontrollerte provokasjonsforsøk eller eksponeringsforsøk som er praktisk talt umulig i kliniske situasjoner for det enkelte menneske og meget vanskelig å få til i forskning (Aas,2011).
    En oversikt over kunnskapsmangler og forskningsbehov er utgitt av Arbeidstilsynet i 1998 i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt og Norges forskningsråd (Bye et al 1998). Den er like aktuell i dag!

    Det er ikke utpekt noen separate VOC som årsak til inneklimaplager hos ellers friske personer. Sannsynligvis spiller forskjellige kombinasjoner av dem en større rolle. Mye antyder at noen OCIA/ VOC og spesielt kanskje kombinasjoner av OCIA /VOC i høye konsentrasjoner har helse-effekter og at terskeldosene er svært individuelle.
    Mølhave og medarbeidere (Mølhave et al,1966) gjennomførte forsøk på friske voksne personer i klimakammer med 4 forskjellige kombinasjoner i konsentrasjoner (TVOC) på henholdsvis 15, 5 og 1,7 ug/m³ sammenliknet med ren luft - hver gang i 60 minutter. De testet følgende blandinger (2-Xylen + Etylbenzene + a-Pentanal + a-Heksanal + a-Butanol + 3-Methyl,2-Butanol), (n-Nonan+ n-Dekan + n-Undekan +1,2,4Trimetylbenzen + n-Propylenbenzen + 1-Okten + 1-Deken + a-Pinen + n-Butylacetat) og (n-Heksan + Cycloheksan + 1,2 Dikloroetan +2-Propanol + 2-Butanon + 4-Metyl-2-pentanon)
    De brukte helt spesielle metoder (viskositeten (”seigheten”) av tårefilmen) og fant klare forskjeller mellom virkningene av de nevnte kombinasjoner av VOC som kan forekomme i mange vanlige innemiljø.

    Grenseverdier?
    Skandinavias fremste eksperter på dette området (Mølhave, Wolkoff) har foreslått at øverste akseptable grense for eksponering for VOC bør være et gjennomsnitt på 30 ug/m 3/h. og øvre grense for TVOC på 200-300 ug/m 3

    Norske forskrifter satte tidligere en øvre grense for TVOC på 400 ug/m³ luft, men setter ikke lenger noen slik øvre grense i nyere utgaver av Anbefalte faglige normer for inneklima

    . Det er Folkehelsa som har den formidabelt krevende jobben å legge til rette for inneklimanormer i offentlige bygg som barnehager og skoler. De gjelder ikke for private boliger, men bør brukes som rettledning.
    Der omtales VOC i kapittel 10.4. (Anbefalt norm for flyktige organiske forbindelser) slik
    (Sitat) ”Det faglige grunnlaget for å sette en helsebasert norm for TVOC er utilstrekkelig både for inneluftkonsentrasjoner og for avgassing fra materialer.
    En tallfestet normverdi vil videre kunne medføre økt ønske om målinger der resultatene i liten grad kan brukes som grunnlag for å avklare årsakssammenheng med enkeltindividers helseplager på en fornuftig måte.
    Ved kjennskap til spesifikke kilder som bidrar til forhøyede nivåer av flyktige organiske forbindelser, bør disse fjernes eller i størst mulig grad begrenses ut fra generell forsiktighet. Slike kilder kan være
    malingsprodukter, renholdsartikler, hobbyartikler og kosmetikk.
    ---- For å vurdere helserisiko knyttet til forurensninger i inneluft og foreslå mulige grenseverdier eller andre tiltak har det vært gjennomført et større prosjekt i EU regi (Implementation of Indoor Exposure Limits in the EU” (INDEX) prosjektet). Her ble nivåer av 40 enkeltkjemikalier i innendørs luft vurdert basert på Europeiske studier.
    Blant VOC ble benzen, toluen, xylen, styren, acetaldehyd, formaldehyd, naftalen, limonen, ?-pinen og ammoniakk klassifisert som prioriterte forbindelser som bør reguleres. Imidlertid ble kun formaldehyd, benzen og naftalen vurdert som 1. prioritetsforbindelser basert på faktiske konsentrasjonsnivåer og kjent helsefare (Koistinen et al. 2008)

    . (Sitat slutt)

    Måling og grenseverdier for VOC/OCIA
    Det finnes svært lite informasjon om innendørs nivåer av ulike VOC’er i Norge, og identifisering av mulige problemstoffer må derfor baseres på studier fra andre land.
    I den forbindelse må man ta hensyn til at det i land med varmere klima, luftes betydelig mer med åpne vinduer enn i Norge. En praktisk konsekvens av dette er at innendørs VOC-nivåer i Sør-Europa i større grad er påvirket av utendørskilder, mens de i Nord-Europa domineres av innendørs kilder.

    Rutinemessige målinger av VOC/TVOC i innemiljøer er lite egnet til å avklare helserisiko. Den nye versjonen av anbefalte faglige normer for inneklima gir ingen anbefaling om måling. av VOC.
    Det faglige grunnlaget for å sette grenseverdier for VOC og TVOC hos oss er utilstrekkelig både for inneluft og for avgassing fra materialer.
    Ved kjennskap til spesifikke kilder som bidrar til forhøyede nivåer av flyktige organiske forbindelser, bør disse fjernes eller i størst mulig grad begrenses ut fra generell forsiktighet. Slike kilder kan være malingsprodukter, renholdsartikler, hobbyartikler og kosmetikk.

    Det gjelder også for de mange som er miljøhemmet av parfymebruk. Som det fremgår av lenkene i dokumentet a style="color:blue" href="http://www.inneklima.com/index.asp?context=&document=618"> Parfyme anno 2012 avgir parfymer en rekke potensielt helseskadelige stoffer ,bl.a. acetaldehyd, chloromethan, formaldehyd, benzen og 1,4-dioxan - som også kommer fra andre kilder.
    Spesielt for parfymer er ulike syntetiske muskstoffer som kan være både helseskadelige (hormonelt) og miljøskadelige, men der fagfolk strides om nivåene for skade. Det mangler relevant forskning! Muskstoffene har fått økt aktualitet med nyere forskning som tyder på at de som hormonhemmere kan gi varige effekter på de første celledelinger hos fostre i mors liv.

    Mange mennesker hevder at de blir dårlige ved korttids eksponering for bestemte kilder til VOC slik som terpentin, aceton, formaldehyd, parfyme, lakk, maling, avgasser fra PVC etc. når disse opptrer i noe høyere konsentrasjoner - og med svært ulike reaksjonsterskler. Ut fra rapportert klinikk er det grunn til å liste opp (lenke senere)flere uønskede VOC.

    Litteratur

    • Andersson K, Bakke JV, Bjørseth O, et al (2000):From VOC to OCIA - Towards the development of risk indicators of organic chemicals in indoor air. Indoor Air 2000 10.
    • Berge B(1992): Bygningsmaterialenes økologi. Universitetsforlaget, Oslo.
    • Bye, E., Bakke, J V, Grov TR (1998): kjemisk-fysiske forhold i arbeid av betydning for helse. (HD-1095/98 FOU - ISBN 82-90688-08-3) Arbeidstilsynet 1998
    • Bjurman J, Nordstrand E, Kristensson J (1997): Growth-phase-related production of potential volatile organic tracer compounds by moulds on wood. Indoor air 7: 2-7.
    • Folkehelsa(2011) : Anbefalte faglige normer for inneklima. ISBN 82-7364133-3. Bestilles fra Folkehelsa. Avd. for miljømedisin. Postboks 4404 Torshov, 0403 Oslo.
    • Jørgensen, Rikke B (1999): The influence of material surfaces on indoor air quality. Adsorption and desorption of volatile organic compounds. Thesis. NTNU, Trondheim
    • Mølhave L, Sparks L E, Wolkoff P et al (1996): The Danish twin apartment study – Part II: mathematical modeling of the relative strength of sources of indoor air pollution. Indoor Air 6:18-30.
    • Nielsen GD, Hansen LF, Hammer M, Vejrup KV, Wolkoff P (1997): Chemical and biological evaluation of building material emissions I A screening procedure based on a closed emission system. Indoor Air 7: 8 -16.
    • Nielsen GD, Hansen LF, Wolkoff P (1997): Chemical and biological evaluation of building material emissions. II Approaches for setting indoor air standards or guidelinesfor chemicals. Indoor Air 7:17 -32
    • Wolkoff P (1995): Volatile organic compounds – sources, measurements, emissions, and the impact on indoor air quality. Indoor Air Suppl.3/95 :5-73.
    • Aas K (2011): Miljøhemming - en skjult funksjonshemming. Kolofon Forlag. Nettversjon

    Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

    (Sist oppdatert 1.august, 2013)
    KjellAas©

    Til toppen

    Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideFlyktig kjemisk forurensning (gass) i inneluft (VOC/OCIA)