DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Miljøkjemisk mangfold i inneluft.


(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

Som omtalt i Miljøkjemi og sykdom, kan noe av det vi puster inn innendørs ha særlig stor betydning for helse, trivsel og funksjon.
Derfor er det i følge WHO en menneskerett å puste inn luft som ikke er helseskadelig ( WHO Europe 2000),se norsk oppsummering

. I andre sammenhenger skriver WHO (2008) (engelsk sitat):
"Healthy indoor air is recognized as a basic right. People spend a large part of their time each day indoors: in homes, offices, schools, health care facilities, or other private or public buildings. The quality of the air they breathe in those buildings is an important determinant of their health and well-being. The inadequate control of indoor air quality therefore creates a considerable health burden. Indoor air pollution – such as from dampness and mould, chemicals and other biological agents – is a major cause of morbidity and mortality worldwide.
" (Sitat slutt)


Dårlig inneklima kan skyldes mange forskjellige kombinasjoner av vanlige feil .
Alle innemiljøer inneholder kilder til kjemiske luftforurensninger. Kvalifisert skjønn metoden (KSM) gir kortfattede oversikter over mangfoldet av elementer som kan bidra til inneklima og innemiljøenes kvaliteter:
  • Uteluft ved friskluftinntaket

  • Tettboddhet, persontetthet i hvert rom (obs soverom)

  • Spesielle forurensninger inne (tobakksrøyk, parfyme, insektspray,asbest, radon m.m.)

  • Andre forurensninger inne (mer omtale snere)

  • Temperaturforhold

  • Fukt og luftfuktighet

  • Lukter

  • Lodden- og hyllefaktor(støvkilder og støvdepoter)

  • Renhold

  • Ventilasjon

  • Allergener inne (ved disposisjon for allergi)

  • Byggets historie (OBS fuktskade)

  • Støy, akustikk

  • Belysning

  • ENØK/ HENØK (energiøkonomisering med hensyn til helse)

  • Annet (trygghet /skaderisiko, komfort, trivelighet m.m.).

    • Et eksempel på arbeidsskjemaet brukt i rommet til datteren i huset som utgangspunkt for tiltak for å bedre inneklimaet der,se KSM arbeidsskjema("pilskjema")

      Men for dem som blir syke pga inneklimaet, er det ofte vanskelig å peke ut akkurat hva som er viktigste årsak. Inneluften kan ha et mangfold av kjemiske forurensninger, og vi har mange forskjellige måter å reagere på.
      Analyse av forurensninger i inneluft er vanligvis til liten nytte.
      Selv når de som blir syke, spesielt nevner f.eks. parfyme, tobakksrøyk eller fuktskade med muggsopplukt, er det vanskelig å vise nøyaktig hvilket kjemisk stoff som er årsaken. Det behøver ikke være duftstoffene.Det gjelder også mye annet som avgir lukt. De fleste forurensningene lukter ikke noe spesielt i de konsentrasjonene som er vanlig i inneluft.

      De nevnte stoffene hører til Inneluftens verstinger for mange mennesker:

      De er verstinger statistisk sett, men hver av oss er individer som kan falle langt ute på sidelinjen for signifikant statistikk.
      For forskjellige individer kan teoretisk sett all mulig kjemisk forurensning være en ”versting”. Gjennom sitt mangfold av forurensninger kan inneluft virke forskjellig på forskjellige mennesker. Det er mange som kan ha biokjemiske særegenheter som ikke er kartlagt.
      I en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening blir nettopp de ”betydelige interindividuelle forskjeller i respons på kjemikalieeksponering, og risiko for å utvikle sykdom” diskutert (Lindeman, Søderlund, Dybing, 2002).

      Selv om noen miljøgifter for det meste oppspores i mat , finnes de også i vanlig husstøv og inneluft. Det er vist bl.a. i en doktorgradsavhandling (Haug,2011) fra Folkehelsa og Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo.

      Som omtalt er det støvbåret kjemi som kan bety mest for helsen. Flyktige gasser som pustes inn, pustes gjerne så fort ut igjen at de ikke når inn i blodsirkulasjonen gjennom alveolveggene.
      Ozon som trenger inn utenfra og som kan produseres inne, forekommer i vekslende konsentrasjoner fra tid til annen og fra rom til rom. Det kan reagere med andre kjemiske stoffer i inneluften og sammen med dem danne ultrafine partikler og aerosoler som kan fange opp og bæremed seg kjemiske stoffer.
      Det er derfor avgjørende viktig at rensesystemet i luftveiene fungerer optimalt, men støv med kjemi vil alltid holdes i noen tid inne i oss før det transporteres ut til svelget. Kjemien på partiklene løses opp i luftveienes fukt og kan nå alveolene særlig hvis de er på fint, ultrafint eller nanofint støv. Sinkes eller stanses transportbåndet kan kjemien også trenge gjennom slimlaget og inn i slimhinnene.

      Infeksjoner
      Bakterier, virus, sopp, parasitter, insekter, flått, og skadedyr er viktige årsaker til sykdom og plager, men hører ikke med til temaene for prosjektet miljøkjemi og vi. Pesticider omtales fordi de er blant de verste miljøgiftene, Infeksjoner kan også bidra til at latente biokjemiske særegenheter kommer til uttrykk.

      Sjekklister
      Som hjelpemidler for å ha kontroll over eget innemiljø og sikre et Godt inneklima har denne nettsiden et sett av sjekklister hentet fra Håndboken for hjemmet (Aas, 2009).

      Fordypningslitteratur
      Folkehelsa har et oppslag om Inneluftforurensinger med helseeffekter og tiltak. Den oversikten virker noe ufullstendig. I Miljøkjemi og vi vil det komme flere tekster bl.a. med beskrivelse av flere stoffer som krever oppmerksomhet.
      Mer detaljert informasjon er tigjengelig i Godt inneklima. Håndboken for hjemmet (Aas, 2009).
      Med Adobe Reader kan du hente internettversjonen av kompendiet Hus og Helse for fagfolk i byggebransjen ( Edvardsen, 2009).
      Tekster om de vanligste kildene til dårlig innemiljø kan finnes med relevante søkeord i www.inneklima.com og i nettsiden til NFBIB.
      US EPA (Environmental Protectgion Agency)har også mye informasjon og veileder for gode innemiljø i boliger og det er mye litteratur om hvaet godt innemiljø betyr for produktivitet i yrkesbygg ( Fisk&Rosenfeld, 1997)

      Mye av dette får mer omtale etter hvert i prosjektet Miljøkjemi og vi. som vist i den foreløpige innholdsfortegnelsen
      Folkehelsa har også en egen serie om emnet Miljø og helse. Der er det også mye aktuelt og variert stoff om inneklima

      Litteratur

      • Edvardsen K I, red. (2009): Hus og helse, Byggforsk, ISBN 978-82-536-1046-7. Nettversjon

      • Fisk WJ, Rosenfeld AH (1997): Estimates of Improved Productivitv and Health from Better Indoor Environments J.Indoor Air 7: 158-172. Nettversjon

      • Haug L S (2011: Characterisation of human exposure pathways to perfluorinated compounds - comparing exposure estimates with biomarkers of exposure. Doktorgradsavhandling. Statens institutt for folkehelse og kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Sammendrag.

      • Lindeman B, Søderlund EJ, Dybing E (2002): Årsaker til interindividuelle forskjeller i kjemikalierespons. Tidsskr Nor Lægeforen 122: 615-18. Nettversjon

      • Weschler CJ (2000): Ozone in Indoor Environments: Concentration and Chemistry. Indoor Air 2000 10: 269–288

      • US EPA (2013): An Introduction to Indoor Air Quality (IAQ) Quality of Indoor Air

      • WHO Europe (2000): The right to healthy indoor air, Nettversjon

      • WHO (2008): Dampness and moulds, WHO guidelines for indoor air quality. . Nettversjon

      • Aas, K(1999): Godt innemiljø for barn.Høyskoleforlaget.

      • li> Aas,K (2009): Godt inneklima. Håndboken for hjemmet. Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-29065-8. Omtale

      Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

      (Sist oppdatert 1. august, 2013)
      Kjell Aas©

      Til toppen

      Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideMiljøkjemisk mangfold i inneluft.