DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Nanopartikler og helserisiko

(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

Nano er et begrep som angir en milliarddel. En nanometer (nm) er en milliarddel av en meter,(= 10-9 meter) altså en milliondel av en millimeter og en tusendel av en mikrometer.
(Dette punktumet i parentesen - hvis du ikke setter på forstørrelse-(.) har en diameter på anslagsvis 200 000 - 400 000 nanometer).

Nanoteknologi er et ganske nytt fagområde der det forskes på, utvikles og jobbes med stoffer i atom- og molekylstørrelse, dvs. med dimensjoner som måles i nanometer.
Slike stoffer har helt spesielle egenskaper som gir mange nye muligheter innen kjemi, fysikk og biologi. Det representerer en storm av nyvinninger med mange fordeler, men også med risiko for skader både på miljø og levende organismer. Med nanoteknologi anvendt på oksiderte metaller er det allerede skapt en rekke produkter som brukes i alt fra maling til kosmetikk.
Med karbonatomer lages tynne, men utrolig sterke nanomembraner og nanorør til mange tekniske formål. Det kan også lages karbonkuler og hule karbonkapsler (fullerener) til en rekke formål, bl.a. i farmakologi og medisin.
Nanosølv har vist bakteriedrepende egenskaper som kan utnyttes medisinsk på mange måter. Brukt på annet utvalgt materiale er det skapt medisiner som når lettere frem til de celler og vev som medisinen skal virke på.
Brukt med innsikt og nennsomhet kan slik teknologi være til stor nytte, men den innebærer også så stor risiko at man nå må gå meget sindig og varsomt frem etter føre var -prinsippet.
Fra før vet vi at meget større (ultrafine) partikler kan bety mye for sykelighet og død (Schulz et al, 2005). Den industrielle utviklingen med bruk av nanoteknologi kan innebære betydelig risiko (Oberdörster ,Elder ,Rinderknecht, 2009) . Mye forskning er opptatt av hva slags konsekvenser nanopartikler i kan ha for menneskers helse og for miljøet.

Nanopartikler er så små at de lett trenger gjennom organismenes barrierer som skal beskytte vev og celler. I cellekjerner kan de endre cellens opprinnelige egenskaper og funksjoner og også endre arvestoff.
Virkninger på organismer i naturlige miljøer er ikke tilstrekkelig kjent.Det krever både utforskning og sikringstiltak, Særlig betenkelig for helsen er mulighetene for forurensning av støv som pustes inn. Fragmenter av nanomaterialer i utslippsvann som ender i naturen er en miljørisiko.

Nanopartikler kan ha noen av de samme egenskaper som ultrafine partikler (som kan være opp til 100 nanometer), men kan bære med seg forholdsvis mer kjemi pr vektenhet og kan lettere trenge inn i oss fra luftveiene og huden.

Medisinske fremskritt
Det at de er så små at de kan trenge dypere inn i vev enn det som har vært mulig hittil, og til og med kan komme inn i celler, gir unike muligheter for utvikling av nye og mer effektive medisiner. Nanopartikler kan bli brukt i medisinsk diagnostikk og behandling fordi partiklene kan bære med seg spesielt nyttig kjemi.

  • medikamentet som transporteres på nanopartikler, når frem til sted der det er ønsket

  • frigjøres der

  • og frigjøres ikke i annet vev

  • uten at nanopartiklene selv kan gjøre skade
. (Kreyling, Semmler-Behnke , Møller, 2006).

Mye forskning gjenstår i første rekke med dyreforsøk.

Litteraturen om funn på forsøksdyr er allerede ganske omfattende. Forskjellige forsøk antyder at materialet som nanopartiklene er lagd av kan bety mye både i seg selv og sammen med den kjemi som transporteres. Størrelsen gjør det mulig for slike partikler å nå steder i kroppen og miljøet som ellers ikke kan bli nådd. Fordi de har relativt flere atomer på overflater kan de også lett reagere med andre stoffer . Det gir risiko for skader i mange vev bl.a. gjennom oksidativt stress. Noen nanofibre mistenkes å kunne gi asbestliknende lungeskader

Det er vist at nanopartikler kan fange opp og bære med seg forskjellige proteiner( Lynch &, Dawson, 2008) og andre biologisk aktive kjemiske forbindelser (Horie et al, 2012). Det kan føre til intern endring (citrullination)med endring av proteinenes reaktivitet (Mohammedet al, 2012) uten at man har forskningsbasert kunnskap om konsekvensene av slik interferering med andre proteiner som f.eks. enzymer. Det kan kanskje føre til dannelse av frie radikaler, oksidativt stress, immunologiske og immunokjemiske bieffekter.
Forsøk på dyr har vist spredning fra luftveier og blod til organer som lever og hjerne. Noen nanopartikler synes å bidra til oksidasjon i celler slik at de forstyrrer organiske strukturer og prosesser (Horie, Fukui, Endoh et al, 2012). Det er risiko for at noen nanopartikler kan føre til sykdommer i luftveier, hjerte- kar systemet, hjernen og nervesystemet (Oberdörster, Elder, Rinderknecht, 2009). Nå er det også vist at de kan endre genmaterialet (DNA/RNA i cellene (Xu , Wang , Li , Wang , Yang, 2012).
Mange forsøksdyr har mye til felles med mennesker, men det er forskjeller som tilsier tilbakeholdenhet med konklusjoner for mennesker.
Konklusjonene varierer, men det er enighet både om at utviklingen krever årvåkenhet for helse og miljø, og at det er stort behov for forskning på dette området (Elsaesser & Howard, 2012).

Nanoteknologi er allerede tatt i bruk i mye uten at man vet nok om virkninger på mennesker. Grundige, kontrollerte forsøk på mennesker hindres av etiske grunner nettopp fordi man vet for lite om risiko for varige skader. Nanopartikler kan trenge helt inn i oss fra luftveier og lunger (Geiser& Kreyling, 2010),men mye kan også komme gjennom mage og tarm .
Inntrenging gjennom huden kan ha stor betydning siden nanoteknologi brukes mye i produksjon av kosmetikk (Raj et al, 2012).

Dette er et forskningsfelt som stadig utvides og etterprøves. I løpet av de siste 5 år er det publisert noen tusen artikler om slik forskning, og feltet har fått egne spesialtidsskrifter. Teknologirådet følger nøye med i utviklingen og gir råd til de politiske og teknisk ansvarlige myndigheter om bruk og forvaltning.
I den forbindelse har det lagd en rapport om Nanoteknologi og regulering der både helse- og miljørisiko drøftes. Anbefales!

Litteratur

  • Chairuangkitti P, Lawanprasert S, Roytrakul S et al (2012): Silver nanoparticles duce toxicity in A549 cells via ROS-dependent and ROS-independent pathways. Toxicol In Vitro. 2012 Aug 24. Abstract
  • Elsaesser A , C. Vyvyan Howard CV (2012): Toxicology of nanoparticles. Advanced Drug Delivery Reviews, 64:129–137.

  • Geiser M, Kreyling WG (2010): Deposition and biokinetics of inhaled nanoparticles. Part Fibre Toxicol.7:2. Abstract

  • Kreyling WG, Semmler-Behnke M, Møller W (2006): Health implications of nanoparticles. Journal of Nanoparticle Research 8: 543–562 Nettversjon

  • Lynch I, Dawson KA (2008): Protein-nanoparticle interactions. Nanotoday. 3: 40–47 Nettversjon

  • Mohamed BM Verma NK, Volkov Y et al (2012): Citrullination of proteins: a common post-translational modification pathway induced by different nanoparticles in vitro and in vivo Nanomedicine 7:1181-95.

  • Oberdörster G, Elder A, Rinderknecht A (2009): Nanoparticles and the brain: cause for concern? J Nanosci Nanotechnol.9: 4996- 5007.

  • Raj S, Jose S, Sumod US, Sabitha M (2012): Nanotechnology in cosmetics: Opportunities and challenges. J Pharm Bioallied Sci.4:186-93. Nettversjon

  • Schulz H, Harder V, Ibald-Mulli A, Khandoga A, Koenig W, Krombach F, Radykewicz R, Stampfl A, Thorand B, Peters A: (2005): Cardiovascular effects of fine and ultrafine particles. J Aerosol Med , 18: 1- 24.

  • Shvedova AA, Pietroiusti A, Fadeel B, Kagan VE (2012): Mechanisms of carbon nanotube-induced toxicity: focus on oxidative stress Toxicol Appl Pharmacol. 261:121- 33.

  • Xu X, Wang X, Li Y, Wang Y, Yang L.,(2012): A large-scale association study for nanoparticle C60 uncovers mechanisms of nanotoxicity disrupting the native conformations of DNA/RNA. Nucleic Acids Res 40:7622-32. Nettversjon

Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

(Sist oppdatert 1. august, 2013)
Kjell Aas©

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideNanopartikler og helserisiko