DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Kjemi på støv kan bety mest


(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

Forurensninger i luften kommer inn i oss som flyktige forbindelser (gass) og som støv (partikler og aerosoler). Intet støv er kjemisk nøytralt.
Som omtalt tidligere i er svevestøv å betrakte som glidefly og hangglidere som bærer med seg kjemiske stoffer av mange slag. Den kjemien kan være meget viktigere for helsen enn kjemi som pustes inn i flyktig form (som gass).

Flyktige forurensninger i den luften som vi puster inn, forekommer vanligvis i så lave konsentrasjoner at det er liten grunn til bekymring.
Et stikkord og hovedpoeng er betegnelsen flyktig (eng. for flyktige organiske komponenter i inneluft = volatile organic components (VOC). Med normal luftveksling i luftveiene og lungeblærene luftes gasser raskt ut igjen og når ikke videre inn i oss. Konsentrasjonen er i likevekt med den i luften utenfor oss.
Støv drives derimot langsomt ut, og de minste partiklene kan trenge gjennom til blodsirkulasjonen. Støvet med kjemi holdes lengre tid inne i oss før det transporteres ut til svelget. I mellomtiden kan kjemien løses i luftveienes fukt og kan nå alveolene. Hemmes eller stanses luftveienes transportbånd, kan kjemien også trenge gjennom slimlaget og inn i slimhinnene På den måten kan kjemien fra støv konsentreres opp inne i oss.


Et hvert støvkorn i luft må betraktes som et lite glidefly, hangglider eller paraglider lastet med kjemi og evt allergener! Det kan lande på en eller annen flate eller pustes inn i luftveiene dine. Ved økt temperatur øker både evnen til å binde til seg kjemi og evnen til å frigi kjemi igjen.

Forurenset støv i uteluft kommer særlig fra industri, fra motorisert trafikk og fra annen forbrenning (fyring). Disse kildene forurenser luften med partikler av forskjellig størrelse. Som beskrevet i Uteluft kan slike forurensninger transporteres langt avsted i atmosfæren.

Forurensninger fra lokale utslipp kan skape globale problem. Forbrenning av store mengder kull i Sørafrika kan f.eks. bidra til bekymrende nedfall av kvikksølv i Norge.
Det fører til at fisk i mange av våre innsjøer inneholder så mye metylkvikksølv at de ikke bør spises.

Partikler med risiko.
Noen partikler fra naturen selv ( pollen) er meget potente allergenkilder som gir atopisk allergi hos rundt 30% av mennesker i mange land.

For noen av disse kan dette fortone seg som verstinger blant luftforurensninger.

Men både for disse og for alle oss andre kan mange luftbårne partikler true helsen med sin kjemiske last. Støvet (også pollen) fanger opp de flyktige kjemiske stoffene og bærer dem med seg. Jo finere støvet er, dess mere kjemi kan de være lastet med pr vektenhet(f.eks. pr mikrogram). Fint støv pustes også dypere inn i oss).

Ultrafint og nanofint støv kan med sin last trenge gjennom alveolveggene og komme med i blodsirkulasjonen.
Med rask vekst av industriell nanoteknologi er det all grunn til å overvåke nanopartikler og helserisiko ,

Mange forhold bestemmer hvor luftbårne partikler havner i lungen og hva som skjer videre (Yeh, Phalen, Raabe, 1976).Kjemien som transporteres på overflaten av partiklene kan "få siste ord!".
NILU har et overvåkingsprogram for atmosfæriske partikler.

De kjemiske stoffene som transporteres i atmosfæren kan endres og kan bli mer reaktive underveis bl.a. pga. oksidasjon eller binding til andre kjemiske stoffer.(Bauer etal, 2004 Bian et al, 2004Fountoukis,Nenes,2007:Zielinskat al, 2010).

Den støvbårne kjemien vi får inn i oss kan nå frem til reseptorer på celler i blodsirkulasjonen og i hele kroppen (.Schneider et al,2011). Det samme gjelder forurensninger i aerosolform (små væskedråper som i tåke). Ved mye støv og særlig med fint støv kan kjemiske agens tilført på denne måten, konsentreres opp inne i oss selv om konsentrasjonen er lav målt som gass i luften.

Det kan få betydning for mange biokjemiske prosesser. Både partiklene selv og det de bærer med seg av kjemisk aktiv last kan virke også på immunsystemet allerede hos foster (Fujimoto et al,2005). Det kan ha mange konsekvenser for immunforsvaret og ikke minst for allergi. Solide studier har vist at partikler i luften kan bidra til utvikling av atopisk allergi (sensibilisering) og forverring av allergier. Det skyldes dels at partiklene i seg selv er allergenkilder (pollen), dels at andre partikler transporterer allergener (Ormstad, 2000). Men partikler uten allergener kan også stimulere sensibilisering i egenskap av forsterkere (adjuvans) (Løvik,2011).

Støv i inneluft
Uteluftens partikler og kjemiske stoffer i gassform kommer og går i inneluften avhengig av hva som bringes inn, avgassinger inne, aktiviteter, renhold og ventilasjon.
De forsvinner fra inneluften, men hva så? Noe går til uteluften der utluftingen er god, men en god del av kjemiske forbindelser binder seg til ulike materialer (Jørgensen, 1999) og kan så avgis fra materialene etter hvert. Mye taler for at det støvet som vi puster inn, kan være særlig viktig. Den kjemien som støvet bringer inn i luftveiene, møter liten motstand og kan komme uendret inn i blodomløpet.
En oversikt over dette problemområdet er beskrevet av Afshan og Gunnarsen (2001) i et anerkjent vitenskapelig tidsskrift. Det er vist at partikler i husstøv bærer med seg en rekke kjemiske agens (Roberts &Dickey,1995).Når partiklene pustes inn, vil mange kjemiske forbindelser løses i luftveienes fukt og fritt transporteres videre inn i blodsirkulasjonen.

Et forsøkpå å gjengi det inntrykket en får ved å analysere vanlig Husstøv ville bli noe sånt som:

Med sine mange partikler med forskjellige størrelser og mangfoldige sammensetning og innhold egner sånt støv seg godt for transport av kjemi. Partiklene selv kan være sammensatt av og inneholde forskjellige kjemiske forbindelser avhengig av kilden.
Mye kan stamme fra hud og hår (mennesker og dyr), mye fra slitasje av overflatene (plast, vinyl, maling, lakk, tekstiler), og mye bringes inn utenfra med fottøy og dryss fra klær o.l.. Søl fra mat og drikke spiller nok også en rolle. Det gjør også forskjellige mikroorganismer, insekter og midd

Partikkelstørrelsen er viktig
Partiklenes størrelse er avgjørende for virkningen på oss. Mange studier har vist at helseskader vokser med synkende partikkeldiameter.
Partikler med diameter over 10 µm deponeres hovedsakelig i de øvre luftveiene (nese og hals), mens partikler under 10 µm kan deponeres dypere i bronkiene og lungeblærene (alveolene).
Jo mindre partiklene er, desto dypere ned i lungene føres de. Ultrafine partikler, hvor diameteren er under 0,1 µm kan trenge inn i lungevevet og så føres videre via blodet til hele kroppen. De har også særlig stor overflate per vektenhet slik at mengden av kjemisk last kan være forholdsvis stor med særlig stor betydning for helse.
De minste partiklene som inhaleres dypt i luftveiene, har alene mye ledig eller opptatt overflateplass. Ultrafine partikler og nanopartikler kan være særlig virksomme fordi de kan trenge direkte inn i blodet fra dypene i luftveiene.
Ultrafine partikler kommer ofte inn fra motorisert trafikk, men kan også skapes inne bl.a. ved reaksjon mellom enkle kjemiske forbindelser.

Relevant forskning
I stedet for forsøk på å analysere mistenkelige stoffer i gassform inne, har forskere fremskaffet verdifull informasjon med å analysere de kjemiske forbindelsene som fester seg til støv inne (Butte & Heinzow, 2002). Slik er det vist at svevestøv blant mye annet bærer med seg aktive allergener (Ormestad et al 1959).
Slikt støv kan virke også på arvestoffet i noen cellekjerner (mutagen effekt). Oversikter over relevant litteratur viser at svevestøv bærer på biologisk aktive metallatomer(”transitional metal”), sulfater, nitrater, (flyktige) organiske komponenter (VOC), benzen, reaktive kjemiske forbindelser, PAH, allergener, og annet biologisk aktivt materiale (Roberts et al,1993 Roberts og Dickey,1995).
Forskning har vist at på grunn av slik last kan partiklene gi skade på forskjellige celler og DNA gjennom oksidativt stress, virkning av frie radikaler med stimulering av både mutagen og inflammatorisk biokjemi (Valavanidis , Fiotakis & Vlachogianni,2008). /p>

Estimater fra amerikanske miljøvernmyndigheter viser at spedbarn får i seg dobbelt så mye støv (100 mg mot 50 mg per dag) og er mer en ti ganger så følsomme for skadelige effekter av støveksponering sammenliknet med voksne (US EPA, 2002).
Helsedepartementet i USA (EPA, 2012) har en rekke veiledninger om dette. Studier fra USA tyder på at hjemmebesøk og opplæring for å redusere eksponering av barn med astma kan være svært kostnadseffektive tiltak, som kan returnere mer enn 100 % av investeringene innen et år i form av reduserte helsekostnader (Roberts et al. 2009). Systematisk veiledning av småbarnsfamilier om hvordan man kan bedre inneklima, og betydningen av et godt inneklima, for eksempel via helsestasjoner i forbindelse med fødsel, kan derfor være et viktig forebyggende tiltak mot helseeffekter av innendørs luftforurensing. Det samsvarer helt med de erfaringene Voksentoppen høstet med sine hjemmebesøk til familier (og lokalt helsevesen) som slet med særlig vanskelig astma, og med en undersøkelsen som ble gjort i småbarns boliger (Aas et al, , )

Renhold er viktig

I undersøkelsen Miljørenhold i Bærumskolene (Aas 1999) ble det særlig lagt vekt på renhold, så der ble det gjennomført partikkeltellinger i uteluft og inneluft og i støv på gulv og høye flater ("høyt støv") før og etter tiltak.
Undersøkelsen omfattet 10 barneskoler med i alt 815 elever i 5. og 6. klasse. Resultatene ble vurdert av en uavhengig statistiker.
Det var en klar sammenheng bl.a. mellom forekomst av kilder for svevestøv (”høyt støv”) og forekomst av luftveisinfeksjoner, hyppige forkjølelser, hoste ,tett nese, snue, nys og tørr hals, kløe, svie i øynene, hodepine, tung i hodet, uvel, slapp, veldig trett, og konsentrasjonsproblemer.
Dette ble tydelig bedret med bedre renhold kombinert med elevinnsats for et bedre inneklima i et Aktiv Meis-prosjekt

Annen forskning (Seaton et al,1995) har gitt god forklaring på sammenhenger mellom helseplager og støv på høye flater.

Ultrafint og nanofint svevestøv også i inneluft
Slikt finstøv dannes inne fra flere kilder, og konsentrasjonen kan bli høyere enn i uteluften. Støv i inneluft er undersøkt i et dansk - svensk forskningsprosjekt , og resultatene er publisert bl.a. i artikkelen ’Fina och ultrafina partiklar i inomhusluft’ i bladet Miljø og Sundhedei desember 2003. Dette bladet gis ut av Det danske Indenrigs- og Sunhedsministeriets Miljømedicinske Forskningscenter. (Dessverre ikke tilgjengelig på internett)
Undersøkelsen viste at flere av de undersøkte kildene til svevestøv i inneluften ga fra seg høyere konsentrasjoner av ultrafint støv enn det som normalt kan måles i uteluft. De høyeste konsentrasjonene av ultrafine partikler kom fra brennende stearinlys og sigaretter og radiatorer med over 200 000 av slike partikler (over 0,02 mikrometer (µm)) per kubikkcentimeter luft. Mye kom også fra steking, diverse varmekilder, støvsuging og stryking. Mange andre innendørs kilder finnes, men ble ikke undersøkt.

Målinger av partikkelbundet kjemi mangler stort sett ved studier av a style="colorblue<" href="http://www.inneklima.com/admin/index.asp?context=&document=605">kjemisk miljøintoleranse. Dette bør vektlegges betydelig mer med henblikk på folkehelsen generelt i følge dokumentasjon fra miljøeksperter ved det amerikanske avdeling for miljø (US Environmental Protection Agency).
Der blir det også pekt på at småbarn kan puste inn opptil 100 ganger mer innestøv enn voksne samtidig som de er mer sårbare. (Roberts et al, 2009).

Støvet inne får også mye tilførsel fra sånt som tråkkes inn med skotøy eller drysser fra uteklær eller husdyr samtidig som det kan komme mye inn med uteluften. I de refererte artiklene rapporteres det at konsentrasjonen i husstøvet av forurensninger fra jorden utenfor huset kunne være 2-30 ganger høyere inne enn i jorden utenfor.

Det illustrerer hvordan innestøvet samler opp mer og mer forurensninger. Det vil SÆRLIG gjelde forurensninger som kommer inn med uteluften der det er nedslag fra industri eller motortrafikk i nærheten. I støv fra forskjellige husholdninger ble det vist allergener, bly ,flammehemmere (PBDE),kjemi fra pesticider, PAH, kadmium, ftalater fenoler, dikloretan (DET) og stoffer som kan endre arvestoff (mutagener), og bidra til utvikling av kreft (carcinogener).
Den tekniske utviklingen har nå også ført til nanoteknologi og helserisiko. I forskning av intoleransereaksjoner bør støvkjemi prioriteres fulgt av adekvate eksponeringsforsøk i testkammere. Da vil særlig intoleranse mot parfyme kunne by seg frem som et egnet forskningsprosjekt fordi tilfanget av egnede pasienter er stort.

Litteratur

  • Afshari, A., & Gunnarsen, L. (2000):. Review of the sources of fine and ultra fine particles in indoor air. Enviromental Engineering, 13(3), 45-51.

  • Bauer, S. E., Balkanski, Y., Schulz, M., Hauglustaine, D. A., and Dentener, F (2004).: Global modeling of heterogeneous chemistry on mineral aerosol surfaces: influence on tropospheric ozone chemistry and comparison to observations, J. Geophys. Res., 109 Journal of Geophysical Research: Atmospheres 109: 1984–2012.

  • Bian, H. and Zender, C. S.(2003): Mineral dust and global tropospheric chemistry: relative roles of photolysis and heterogeneous uptake, J. Geophys. Res., 108, 1984–2012)

  • Butte W, Heinzow B (2002): Pollutants in house dust as indicators of indoor contamination. Rev Environ Contam Toxicol 175:1- 46.

  • EPA (2012) U.S. Government Envionmental Protection Agency EPA, Washington, DC: Guidence and tools. . Nettversjon

  • Fan Z, Lioy P, Weschler C, Fiedler N, Kipen H, Zhang J (2003): Ozone-initiated reactions with mixtures of volatile organic compounds under simulated indoor conditions. Environ Sci Technol 37:1811-21.

  • Fountoukis, C. and Nenes, A.(2007): ISORROPIA II: a computationally efficient thermodynamic equilibrium model for K+–Ca2+–Mg2+–NH+4 –Na+–SO2− 4 –NO𕒷 –Cl−–H2O aerosols, Atmos. Chem.Phys., 7, 4639–4659

  • Fujimoto A, Tsukue N, Watanabe M, Sugawara I, Yanagisawa R, Takano H, Yoshida S, Takeda K.(2005): Diesel exhaust affects immunological action in the placentas of mice. Environ Toxicol 2005 20: 431–40.

  • Jørgensen, R (1999): The influence of material surfaces on indoor air quality. Adsorption and desorption of volatile organic compounds. Thesis (PhD), NTNU, Trondheim.

  • Løvik, M (2011): Partikkelforurensning og allergisk sensibilisering. Allergi i praksis nr 4, (2011): 6- 13- Nettversjon

  • Ormstad H (2000):. Suspended particulate matter in indoor air: adjuvants and allergen carriers. Toxicology 2000 152: 53–68.

  • Roberts JW, Dickey P (1995): Exposure of children to pollutants in house dust and indoor air. Rev Environ Contam Toxicol 143: 59-78.

  • Roberts JW, Wallace LA, Camann DE et al (2009): Monitoring and reducing exposure of infants to pollutants in house dust. Rev Environ Contam Toxicol 201:1-39.

  • Schneider A, Alexis NE, Diaz-Sanchez D et al (2011):. Ambient PM2.5 exposure up-regulates the expression of costimulatory receptors on circulating monocytes in diabetic individuals. Environ Health Perspect 2011 119: 778–83.

  • Valavanidis A, Fiotakis K, Vlachogianni T. (2008): Airborne particulate matter and human health: toxicological assessment and importance of size and composition of particles for oxidative damage and carcinogenic mechanisms. J Environ Sci Health C Environ Carcinog Ecotoxicol Rev26: 339-62. Abstract

  • Wainman T, Zhang J, Weschler CJ, Lioy PJ (2000):Ozone and limonene in indoor air: a source of submicron particle exposure. Environ Health Perspect.108:1139-4.

  • Seaton A, et al (1995): Particulate air pollution and acute health effects. The Lancet 345:176 - 8

  • Wolkoff P (1995): Volatile organic compounds – sources, measurements, emissions, and the impact on indoor air quality. Indoor Air Suppl.3/95

  • Yeh HC, PhalenRF, Raabe OG (1976): Factors Influencing the Deposition of Inhaled Particles. Environmental Health Perspectives 15: 14 7-156, http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1475169/pdf/envhper00490-0146.pdf Nettversjon Zielinska B, Samy S, McDonald JD, Seagrave J (2010):Atmospheric transformation of diesel emissions. Res Rep Health Eff Inst 2010 147: 5–60.

  • Aas, K (1999): Renhold i Bærumskolene. Rapport til Bærum kommune. Arkiv, Bærumkommune.

    Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

    (Sist oppdatert 1. august, 2013)
    Kjell Aas©

    Til toppen

    Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideKjemi på støv kan bety mest