DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Nervesystemet og følelsenes kjemi

(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)(Sist oppdatert 12 mai, 2013)

Det er følelsene våre som ofte er avgjørende for hvordan vi opplever livet, oss selv og andre. De er vesentlige trekk i personligheten.

Fra gammelt av er mye av dette språklig sett knyttet til hjertet, men nå vet vi jo at følelser har sine utspring i sentralnervesystemet og kan uttrykkes i kroppen bl.a. gjennom det autonome nervesystemet og hele hjernen kan være involvert i en eller flere sammenhenger.

Ved hjelp av avanserte teknikker som PET og godt tilrettelagte eksperimenter er det avdekket hvilke områder som viser økt aktivitet ved fremprovoserte følelser som bl.a. angst, depresjon, behag og forelskelse Angstopplevelse og angstreaksjoner involverer flere områder i hjernen I naturen stimuleres frykt og angst gjennom sansninger kombinert med hva hjernen har lagret av erfaringer, og relevant kjemisk beredskap. Hos mennesker kan angst forekomme i mange grader og avskygninger. Behandling krever ofte både bruk av kjemiske midler og psykoterapi som endrer erfaringsmønster.

Fenomenene placebo og nocebo hører med i denne sammenhengen

Det synes lite trolig at. utvikling av følelser følger samme mønster hos alle mennesker. Grunnlaget for en gitt følelse kan være vidt forskjellig. De er bl.a. knyttet til spesielle sanseinntrykk og tolkninger i forhold til tidligere erfaringer og kognitiv utvikling. Grunnlaget kan skapes, forsterkes eller svekkes i forskjellige alderstrinn.

Det foreligger en del forskning om områder i hjernen som er viktig for utviklingen av følelseslivet (og adferd) opp gjennom årene (Plessen & Kabicheva, 2010).
Litteraturen henviser bl.a. til avgrensede områder for kopling mellom følelse og det autonome nervesystemet (Hänsel & von Känel, 2008).
Mye er fortsatt uklart.

Vår viten om kjemiske fenomener knyttet til følelseslivet er tilsvarende ufullstendig og usikker.

>

At kjemi er involvert illustreres til dels ekstremt ved misbruk av narkotika og alkohol, men vi trenger mer kunnskap om finere variasjoner i dagliglivets følelser. Naturlige og normale følelser bør få gå sin egen gang uten inngripen med kjemi utenfra.
Utfordringene ligger i å skaffe mer kunnskap om det kjemiske grunnlaget for følelser som skader helse og samliv. Det kan føre til medisiner som kan hjelpe mennesker med avvikende emosjonelle reaksjoner. Foreløpig er dette en av de svake sidene ved dagens psykiatri (Aas,2012)

Ofte er det manglende kontroll over følelsene som er hovedproblemet. Da kan mange nevrotransmittere og nevromodulatorer være involvert sammen med bl.a. hormoner, intellekt og erfaringsgrunnlag sannsynligvis slik at de ikke er i optimal balanse. Vi vet for lite om psykologiens og psykiatriens kjemi selv om noe av slik viten er nyttiggjort i utvikling av medisiner.

Selvkontroll
Vi vet ennå altfor lite om kjemien bak vårt bredspektrede følelsesliv ,men det er gjennomført et stort antall forskningsforsøk på å kartlegge hvor i hjernen følelser behandles, Med moderne metoder i hjerneskanning er det vist at amygdala spiller en viktig rolle, men i samarbeid med andre regioner.
Også norske forskere deltar i et internasjonalt prosjekt: "Multimodal imaging of the self-regulating developing brain" (Fjell, Walhovd et al, 2012). For uttrykk av følelser spiller selvkontroll en avgjørende rolle. Der involveres deler av hjernens frontale region () .Den har å gjøre med kognitive funksjoner og avgjør den endelige behandlingen av følelsene i samarbeid med amygdala. Hjerneforskningen viser at følelser og adferd bygger på sammenhenger mellom nevroanatomiske og -nevrofysiologiske mekanismer (John et al,2013.
Feilfunksjon i dette samvirket kan ligge bak atferdsforstyrrelser. De aktuelle kjemiske signalene er ikke kjent. Med slik kunnskap i fremtiden vil det kanskje bli mulig å skille ut reelle tilfeller av ADHD fra de mange som feilaktig karakteriseres med denne "diagnosen".

At også gener kan spille en rolle for noen følelser. er godt illustrert i utviklingen av hunderaser. Der velges noen raser til vakthunder fordi de kan bli mer aggressive enn andre. Fra samme område vet vi imidlertid også at gjennomslagskraften for aggressive gener kan dempes (men neppe fjernes helt) gjennom læring.

Også hos mennesker er det sider av personligheten med følelsesliv og adferd , som kan gå i arv. I psykiatri er det mange eksempler på det, men ellers kan nok "smitteeffekter" gjennom læring være vel så viktig som genene.
Nyere forskning tyder på at det kan dreie seg om epigenetikk, dvs. mekanismer der miljøforhold kan slå arveanlegg for psykisk lidelse på eller av (Fosse, 2009)

Speilnevroner og empati
Vi hører genetisk til flokkdyrene, så samfunnsliv og forholdet til andre mennesker føles viktig for de aller fleste. Forskjellige områder i hjernen er spesielt innrettet for dette. Der har vi såkalte speilnevroner.
Noen av funksjonene av disse har mange av oss merket: som automatiske reflekser får vi lyst til å gjespe når vi ser andre gjespe. Også smil smitter uten at vi har noen egen grunn til å smile. Mange får selv tårer i øynene når de ser andre gråte.
Speilnevroner som først ble funnet hos aper, er involvert når mennesker kommuniserer og forstår andre mennesker. De fungerer allerede meget tidlig etter fødselen. Spedbarn etteraper tidlig foreldrenes mimikk. Tydelige munnbevegelser som gjentatt gaping,får barnet til å gape omtrent på samme måte slik kan det lære å si pappa og mamma. Smil møtes med smil.

En rekke studier har vist at speilnevroner er med i grunnlaget for det vi kaller empati.
Empati er evnen til å sette seg inn i og forstå følelseslivet, tenkemåten, perspektivet, sinnstilstanden og holdningene til andre mennesker som man kommuniserer med. Det er langt mer enn evnen til å se hvordan andre har det og hva de viser. I tillegg til det handler empati om evnen til å forstå andres motiver og verdigrunnlag, kort sagt forstå hvorfor, selv om det ikke stemmer med ens egne verdigrunnlag!

Innenfor det vi vet om nervesystemets kjemi, nevrotransmittere og nevromodulatorer og andre av nervesystemets stoffer som bestemmer, er det potensialer for alle slags følelser og holdninger.

Det er rikelige muligheter både for samvirker og kollisjoner. Potensialet øker med gjennomslagskraften av hormoner. Betydningen av miljøkjemi i denne sammenhengen er uviss, selv om det er mange muligheter for påvirkning både gjennom hormoneffekter og f.eks. sykdomsutvikling der bekymringer, angst og depresjon er naturlige konsekvenser.
Det er imidlertid naivt å tro at alle kunne få et bedre liv hvis man visste alt om de nevrokjemiske aspektene av følelseslivet og hadde midler til å optimalisere dette (Roald, 2012).Mekanismene er mer komplisert enn som så i i nervesystemet og samvirkene mellom det og immunforsvar, hormoner ,genetikk , epigenetikk, sosiale erfaringer og miljøkjemi.

Normale følelser på godt og vondt som glede, forelskelse og sorg bør iallefall få gå sin gang uten kunstige, kjemiske grep. Ved patologiske tilstander kan noe av våre nevrokjemiske kunnskaper komme til nytte, men vanligvis bare kombinert med bistand fra kvalifiserte psykologer, psykiatere eller andre kompetente medmennesker.

Litteratur

  • Andersen AK, Phelps EA (2002): Is the human amygdala criticalfor the subjective experience of emotion? Evidence of intact dispositional affect in patients with amygdala lesions.

  • Brodal P (2013): Sentralnervesystemet. Univrsitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02112-6

  • Buhot MC (1997): Serotonin receptors and cognitive behaviors. Curr OpinNeurobiol 7:243-54

  • Conti Fet al (2004): GABA transporters in the mamalian cerebral coertex localization, development and pathological implications.Brain Res Rev 45:196 - 212.

  • Dagleish T et al (2009): Affective neuroscience Past, present, and future. Emotion Rev 1:355-68.

  • Etkin et al (2011):Emotional psocessing in the anterior cingulate and medial prefrontal cortex. Trends Cogn Sci 15: 85 - 93.

  • Fjell AM, Walhovd KB et al(Pediatric Imaging, Neurocognition, and Genetics Study) (2012): Multimodal imaging of the self-regulating developing brain. Proc Natl Acad Sci U S A.109:19620 -5.Fosse R (2009): Ingen gener for psykiske lidelser. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 46: 596 - 600.

  • Frankland PW & Bontempi B (2005): The organization of recent and remote memories Nature Rev Neurosci 6: 119 - 30.

  • Hamman, S( 2012): Mapping discrete and dimensional emotions onto the brain controversies and consensus. Trends Cogn Sci 16: 458 - 66

  • Hairi AR &Holmes A(2006): Geneticsof emotional regulationthe role of the serotonin transposrter inneuralfunction. Trends Cogn Sci 10:182- 91.

  • Hänsel A, & von Känel,R (2008): The ventro-medial prefrontal cortex: a major link between the autonomic nervous system, regulation of emotion, and stress reactivity? Biopsychosoc Med 2: 21-4.

  • Hertz L(2006): Glutamate - a neurotransmitter. And so much more, Neurochem.Int 48:416 -25

  • Jacob TC et al (2008): GABA, receptor trafficking and its role in the dynamic modulation of neuronal inhibition. Nature rev nevrosci.9: 331- 43

  • John, YJ. Daniel Bullock D, ZikopoulosB. and Helen Barbas H (2013): Anatomy and computational modeling of networks underlying cognitive-emotional interaction. Nettversjon

  • KnudsenEI (2007): Fundamental components of attention. Annu Rev Neurosci 30: 57 -78.

  • Perry E et al (1997): Acetylcholine in mind: a neurotransmitter correlate of cosciousness? Trends neurosci 22: 273- 80.

  • Pfeiffer J et al (2011): Entering adolescencresistance to peer influence, risky behavior, and neural changes in emotional reactivity.Neuron 69: 1029 - 36.

  • Plessen KJ, & Kabicheva,G (2010): Hjernen og følelser – fra barn til voksen Tidsskr Nor Legeforen 130: 932- 5.

  • Roald AE (2012): Cerebral selvhjelp. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49: 766 - 770. Nettversjon

  • Schløsser R J et al 2012): Mood-stabilizing drugs. Mechanisms of action. Trends Neurosci. 35. 36-46

  • Vrecko, S. (2010). Neuroscience, power and culture: an introduction. History of the Human Sciences, 23: 1–10.

  • Aas K(2012): Sykevesen på sotteseng.KOlofon forlag.ISBN 978-82-300-0919-2

Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

(Sist oppdatert 22 juli, 2013)
Kjell Aas©

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideNervesystemet og følelsenes kjemi