DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Speilnevroner og empati


(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

Alle har et bredt register av følelser med forskjellig grad av tenning (aktivering).
Opplevelser av dem og ytringsformene preger personlighet og sosiale funksjoner. Vi hører genetisk til flokkdyrene, så samfunnsliv og forholdet til andre mennesker føles viktig for de aller fleste.
Forskjellige områder i hjernen er spesielt innrettet for dette. Der har vi såkalte speilnevroner. Noen av funksjonene av disse har mange av oss merket som automatiske reflekser får vi lyst til å gjespe når vi ser andre gjespe, Også smil smitter uten at vi har noen egen grunn til å smile. Mange får selv tårer i øynene når de ser andre gråte. Mange småbarn begynnerselv å gråte nåret annet barn har slått seg og gråter. Det må være noe medfødtg!

Slike nevroner er beskrevet av (Rizzolatti & Craighero ( 2004) ,De skriver bl.a. (Sitat):
"For å overleve må vi forstå de andres handlinger. Uten slik forståelse er det også umulig å organisere et samfunn. For mennesker spesielt er slik forståelse sentral for læring gjennom imitering. Speilnevroner spiller fundamentale rolleri dette"
(Sitat slutt)

Speilnevroner som først ble funnet hos aper, er involvert når mennesker forstår andre mennesker. En rekke studier har vist at de er grunnlaget for det vi kaller empati.

Empati er evnen til å sette seg inn i og forstå følelseslivet, tenkemåten, perspektivet, sinnstilstanden og holdningene til andre mennesker som man kommuniserer med.

Det er langt mer enn evnen til å se hvordan andre har det og hva de viser. I tillegg til det handler empati om evnen til å forstå andres motiver og verdigrunnlag, kort sagt forstå hvorfor selv om det ikke stemmer med ens egne verdigrunnlag!
Det dreier seg om innlevelse i og akseptering av andre mennesker uansett om de virker sympatiske eller ikke.

<

Den evnen er knyttet til speilnevroner lokalisert i forskjellige områder av hjernebarken i et nettverk av kommunikasjonsmuligheter (Spunt & Lieberman, 2013) og i samvirke med områder som kalles mentaliseringssystemet(Van Overwalle & Baetens K, 2009). Evnen er jo også på den ene siden avhengig av den verbale og - ofte særlig -non- verbale kommunikasjonen, og på den annen side sansningene i kommunikasjonsprosessen (Aas, 2005 Schulte-Rüther et al, 2007)

Alt tyder på at trådene samles(i dobbelt forståelse)i spesialiserte områder i hjernebarken i fremre del av hjernen (prefrontalkorteks i samarbeid med og forgreninger til og fra dypere strukturer (basalganglier og amygdala m.fl)
Professor Per Brodal uttrykker det slik i det sentrale hovedverket om Sentralnervesystemet (Brodal, 2013) (SITAT) Samlet sett er prefrontalkorteks av avgjørende betydning for vår evne til å organisere vårt liv og fungere sosialt.Empati hører hit.
Ytringsformene for empati vil nok også avhenge bl.a.av hvilke nevrotransmittere som er involvert. Glutamat og GABA spiller nok hovedroller supplert av forskjellige nevropeptider.

Det er sannsynlig at det er funksjoner i helheten av speilnevronenes nettverk som gir utslagene i testing av empatisk intelligens(EQ) (Baron-Cohen & Wheelwright, 2004). Testen ble introdusert for diagnostikk av Aspergers syndrom og autisme der man antar at det foreligger feilfunksjoner i speilnevronene.

Empatisk intelligens (EQ) har genetiske elementer på samme måte som logisk intelligens (IQ). Begge synes å være avhengig av stimulering og aktivering under oppvekst og utvikling, De fleste av oss har nok observert at de to ikke henger sammen. Mennesker med høy IQ kan ha lav EQ. Likevel er kunnskap og livserfaring et godt grunnlag for høy empati i alle forhold. Slik er det bl.a..i forhold til barn.

Høy EQ er ønskelig hos alle pedagoger og hos alle som arbeider med barn. Medfølelse alene er imidlertid ikke uttrykk for empati. Det hjelper heller ikke å trekke frem det vesle man selv kan huske fra egen barndom. Med empati følger innlevelse og forståelse, dvs. å se barnet ut fra det barnets eget perspektiv. Det forutsetter kunnskap om både normal og avvikende fysiologisk og kognitiv utvikling. Det er kanskje en slik kvalitet innen EQ som oppfattes som barnetekke.
Forskjeller i kultur og oppvekst, religiøsitet, sosial bakgrunn, kanskje også kjønn kan være momenter som stiller empatisk intelligens på prøve.

Litteratur

  • Baron-Cohen S, Wheelwright S (2004): The empathy quotient: an investigation of adults with Asperger syndrome or high functioning autism, and normal sex differences. J Autism Dev Disord 34: 163–175.

  • Likowski KU, Mühlberger A, Gerdes AB, Wieser MJ, Pauli P, Weyers P.(2012): Facial mimicry and the mirror neuron system: simultaneous acquisition of facial electromyography and functional magnetic resonance imaging. Front Hum Neurosci. 6: 214 - 20.

  • Rizzolatti G, Craighero L.( 2004): The mirror-neuron system. Annu Rev Neurosci. 200427:169-92.

  • Rizzolatti G, Fabbri-Destro M.(2008): The mirror system and its role in social cognition. Curr Opin Neurobiol. 18: 179- 84.

  • Schulte-Rüther M, Markowitsch HJ, Fink GR, Piefke M(2007):.Mirror neuron and theory of mind mechanisms involved in face-to-face interactions: a functional magnetic resonance imaging approach to empathy. J Cogn Neurosci19: 1354- 72

  • Spunt RP, Lieberman MD (2013): The busy social brain: evidence for automaticity and control in the neural systems supporting social cognition and action understanding, Psychol Sci24: 80 - 6.

  • Van Overwalle F, Baetens K.(2009): Understanding others' actions and goals by mirror and mentalizing systems: a meta-analysis. Neuroimage48: 564- 84.

  • Aas, K(2005):Tale er sølv. Å tie er tull. Kommunikasjon i dagliglivet. Kolofon forlag. SBN 82-300-0142-1.

Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

(Sist oppdatert 22 juli, 2013)
Kjell Aas©

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideSpeilnevroner og empati