DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Det autonome nervesystem


(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

Dette nervesystemet styrer og kontrollerer dagliglivet for oss alle. Takket være det banker hjertet i den farten som trenges, hudens temperatur og svetteproduksjon tilpasses de ytre forholdene, tarmbevegelsene driver maten slik at den fordøyes, Organer og kjertler gjør jobben sin som svar på en rekke kjemiske signaler som de får gjennom det autonome nervesystemet sammen med hormonsystemet,

En sensorisk del er knyttet til sanseorganene og innvollene og sender informasjon til sentralnervesystemet. Noen signaler som f.eks. smerte sendes til hjernebarken slik at du merker smerten, men mange signaler styres utenom bevisstheten med koplinger i hjernestammen og ryggmargen,
En effektordel kontrollerer funksjonen til glatt muskulatur, hjertemuskulatur og kjertler automatisk og uten at du kan bestemme over det.

To typer muskler
Vi har to forskjellige slag muskler, men bare den ene kontrollerer vi selv med viljen. Du kan bestemme når du vil bøye en arm eller bruke fingrene, bevisst bestemme når du vil gå, snakke, tygge og vri på hodet. De musklene som du bruker da, kan du kontrollere og bestemme over med viljen og tankene.
Disse musklene er bygd opp av en sort muskelceller som ser tverrstripet ut når de studeres i mikroskop. Derfor kalles det tverrstripet muskulatur.
Musklene er forsynt med nervefibre som gir beskjed om stramming og avslapping når vi vil det, eller som automatiske reflekser (som f.eks. når du blunker eller trekker deg tilbake fra noe som gjør vondt.

Som omtalt tidligere kan vi ikke kontrollere den andre muskeltypen med viljen. Den styres av livet selv under en automatisk og selvstyrende (autonom) kontroll.
Under mikroskopet ser disse muskelfibrene glatte ut, og derfor kalles dette glatt muskulatur. Glatt muskulatur finnes blant annet i åresystemet vårt, i tarmene og rundt bronkiene.

Nerveimpulser til kjemi
Det autonome nervesystemet har mekanismer som tilsvarer nervesystemets kjemi.
Disse nervene ender i bitte små kjemiske fabrikker i tett kontakt med de glatte muskelfibrene. Impulsene gjennom nervene fører til produksjon av to kjemiske stoffgrupper som normalt balanserer hverandre .
Den ene gruppen er en type adrenalin, og den andre en type acetylkolin. Dette er kjemiske stoffer som har motsatt virkning på bl.a. glatte muskler. Den ene delen, den som skiller ut adrenalin og likende stoffer, kalles det sympatiske nervesystem, og det andre kalles det parasympatiske nervesystem.
Dette systemet virker på mange kjertler og spesielt på glatte muskelceller. Slike muskelfibre har reseptorer for adrenalin og acetylkolin, men har også mottakere for andre kjemiske stoffer, som for eksempel histamin og leukotrien. De har til dels samme virkning som acetylkolin. Glatte muskelceller har reseptorer også for stoffer som har virkning som likner adrenalin. Det er mange slike stoffer. Kunnskap om dem betyr mye for utviklingen av medisiner.

Skjematisk skisse av en glatt muskelcelle med reseptorer for mange kjemiske signaler med motsatte virkninger, henholdsvis som adrenalin fra nervus sympaticus (grønn side) og som acetylkolin fra nervus parasympaticus (rød side)

<
Tabellen viser noen av de viktigste virkningene
EffektSympaticus adrenerge impulserParasympaticus (kolinergeimpulser)
Generell beredskap"Stå på!",
Flykt eller kjemp!
"Slapp av!",
Hvil, fordøy!Vedlikehold.
Hjerte og puls Øker hastigheten Roer hjertet, langsom puls
BlodsirkulasjonØkt blodtrykk, snører blodårer - (Blodårer mangler parasympatiske
nerver, bortsett fra i genitaliene)
PupillenUtvides Trekker seg sammen
Luftveiene Øker pust ,
åpner bronkier =bedrer astma
Avslappet pust,
snører bronkier = verre astma
Fordøyelse inkl.spyttHemmes, mindre spyttFremmes, mer spytt
StoffskiftetFrigjør glukose
=økt energi, øker adrenalin
opplagt.
Lite energi, lite adrenalin<
sliten,uopplagt

Som vist i tabellen er virkningen av adrenalin og acetylkolin avhengig av hvor de glatte musklene finnes.
Stressreaksjoner fører til økt effekt i den sympatiske grenen og redusert effekt i den parasympatiske grenen slik at kroppen settes i beredskap.

I bronkiene får acetylkolin musklene til å snøre seg sammen og gjøre luftveiene trangere, mens adrenalin virker motsatt så musklene slapper av slik at luftveiene blir åpnere.
I åreveggene er virkningen motsatt der får adrenalin den glatte muskulaturen til å snøre seg sammen slik at det kommer lite blod gjennom dem.
Virkningen på glatt muskulatur i åreveggene er noe for seg selv. Det merkes både i huden og i slimhinnene. De autonome nerveimpulsene og stoffene som får årene til å åpne seg, gjør at det kommer mer blod til området. Det skjer for eksempel når du rødmer. Når du blir blek av angst, er det fordi du skiller ut så mye adrenalin, at årene i huden snører seg sammen.

Det autonome nervesystemet virker også på hjertet. Adrenalin virker på hjertet slik at det slår hurtigere.
Åresystem, luftveier og hjertet har spesielle reseptorer for adrenerge stimuli, de kalles alfa- og beta-reseptorer.
I medisinsk praksis brukes kunnskap om dette mye. Utvikling av beta-adrenerge medisiner har ført til utvikling av medisiner som åpner bronkiene i astma med direkte virkning ved inhalasjon.
Høyt blodtrykk og forstyrrelser av hjerterytmen behandles effektivt hos de fleste med såkalte betablokkere. Noen med migrene har også nytte av slik medisin.

Dessverre er det noen som er overfølsomme for denne medisinen. De reagerer med så lavt blodtrykk og så lav puls at de blir svimle og kan besvime. Noen blir generelt svake, føler seg utslitt og kraftesløse og plages av søvnløshet. Bivirkning av en dose kan vare månedsvis.

I tillegg virker det autonome nervesystemet på kjertlene våre, for dette nervesystemet tar hånd om alle automatiske kroppsfunksjoner og reflekser som er nødvendige for livet. Det stimuleres både innenfra i kroppen etter de signaler som sendes ut gjennom kjemiske signaler og nervereflekser, og utenfra gjennom sanseorganene våre.Økt spyttsekresjon ved lukten av eller tanken på god mat er et av mange eksempler på denne virkeligheten.- Kropp og sinn er ett takket være dette nervesystemet og fordi vi har glatte muskelvev og kjertler i mange organer.

Her kommer psykiske opplevelser og følelser inn med mange impulser. Det er det nevrofysiologiske grunnlaget for såkalte psykosomatiske reaksjoner. Angst gjør deg blek, og kanskje skjelven, og du kan få diaré av nervøsitet.

Alle opplever psykosomatiske reaksjoner gjennom normale og vanlige betingede reflekser (lenke senere), men betinget refleks kan også bidra til sykdommer. Mange multifaktorielle sykdommer kan ha psykosomatiske innslag også gjennom andre mekanismer.

Psykosomatisk betyr ikke at det primært er psykiske årsaker, men at psykiske og somatiske (kroppslige) forhold kan virke sammmen. Det illustreres bl.a. av astma. Den sykdommen skyldes en spesiell overirritabilitet ( hyperreaktivitet) i bronkiene. Da har den glatte muskulaturen der lav reaksjonsterskel for bl.a. acetylkolin og kan gi forverring gjennom impulser i parasympaticus.

Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

(Sist oppdatert 5. juli, 2013)
Kjell Aas©

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideDet autonome nervesystem