DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Nervesysteme - kjemien som bestemmer


(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

Når en nervecelle stimuleres sendes en svake elektrisk impuls ut i cellens akson, som beskrevet i Nervesystemets kjemi. I aksonets endestykke er det lagret noen kjemiske stoffer som kalles nevrotransmittere. Nevrotransmittere frigjøres av den svake elektriske impulsen og overførers til en væskefylt spalte (synapsen ) som er overgangen til neste nevron. Det nevronet har spesifikke reseptorer for slike nevrotransmittere.

Nevrotransmitterne virker forsterkende eller hemmende avhengig av hvilke reseptorer de binder seg til.
Nevrotransmittere
Det er disse kjemiske stoffene som bestemmer din personlighet, tanker, følelser og handlinger. Her omtales de litt mer detaljert.

Acetylkolin er en av vår viktigste nevrotransmittere, Det er dette stoffet som skilles ut perifert i den parasympatiske grenen av det autonome nervesystemet (lenke senere). Der virker så acetylkolin på cellene i området for eksempel ved å snøre sammen bronkiene med glatt muskulatur. Bortsett fra blodårene i genitalia mangler vi parasympatiske nerver i blodårene.

Acetylkolin dannes fra elementene kolin og acetyl ved hjelp av enzymet kolinacetyltransferase. Denne syntesen foregår inne i nerveceller.
For at det ikke skal bli for mye acetylkolin har vi et enzym (acetylkolinesterase) som bryter ned acetylkolin og på den måten holder balanse.
Pesticider blokkerer acetylkolinesterase. Da blir det for mye acetylkolin og for kraftig kolinerg virkning på reseptoren NMDA. (En antar at økt forekomst av kjemisk miljøintoleranse og liknende plager hos veteraner fra golfkrigen skyldes at de ble utsatt for pesticider som hemmet (blokkerte) acetylkolinesterase).
Overskudd av acetylkolin setter hele kroppen i en slags nullstilling bl.a. med tretthetsfølelse, slapphet og avmakt, for lavt blodtrykk, langsom puls og dårlig funksjonsevne. Tilsvarende effekt har underskudd av adrenerge impulser med normalt nivå av acetylkolin


Ved høyt blodtrykk brukes ofte medisiner som blokkerer virkningen av adrenalin. De kalles betablokkere. Noen mennesker er overfølsomme for dette, med effekt som ved overdosering av medisinen. Det har samme effekt om overskudd av acetylkolin. Denne effekten kan vare i måneder og år med anfall av lavt blodtrykk og lav puls som gir svimmelhet og tilløp til besvimelse, kraftesløshet, matthet og søvnløshet.

Serotonin (5-hydroxytryptamin) er kjent for å virke på sinnsstemninger.
Hjernen trenger en viss konsentrasjon av denne kjemiske forbindelsen for at vi kan føle oss vel. Ved endringer av serotonin, endrer vi oss. Lavt nivå av serotonin i hjernen kan medvirke til dårlig humør og depresjon, mistrivsel, svekket livskraft, maktesløshet, kronisk tretthetsfølelse, konsentrasjonsvansker, appetittløshet, søvnproblemer, svekket libido mm. Det har også vært antydet at autisme kan komme av feil i serotonin, men bevis mangler.
Serotonin kan tilføres gjennom kost som er rik på den essensielle aminosyren tryptofan. Tryptofan dannes ikke i kroppen, men tilføres gjennom omtrent alle matvarer med protein og særlig i melk, fisk, egg, kjøtt, sjokolade og peanøtter. Serotonin finnes ellers bl.a. i fordøyelseskanalen og i blodplatene.
Nivået kan økes med medisiner. Mange midler mot depresjon har serotonineffekt.

Dopamin produseres i i hjernestammen og sendes til forskjellige områder i nervesystemet. Alle funksjonene er ikke avklart, men vi vet at dopamin er viktig for bevegelse, motivasjon, og kognitive funksjoner som konsentrasjonsevne, oppmerksomhet, læring og hukommelse.
Det virker på mange vev og bl.a. på blodsirkulasjon, nyrefunksjon, åndedrett og hormonproduksjon.

Glutamat. Mye taler for at glutamat er den viktigste stimulerende nevrotransmitteren. Balansen mellom denne og hemmeren GABA er avgjørende for våre funksjoner.
Overskudd av glutamat kan skade nevroner og gi sykdom. Normalt er produksjonen av glutamat godt regulert og i balanse med GABA som omtalt i Miljøkjemi og mat, men hos noen vil ekstra tilførsel gjennom maten føre til overdrevne nervereaksjoner. med hodepine, migreneanfall, økt svette og det såkalte kinamatsyndromet med uvelfølelse, trykk for brystet mm.
Kinamat er vanligvis smaksforsterket med glutamat (E 621) eller tilsvarende tilsetningsstoffer (E 620- E 640), men mye annet i hverdagskosten er tilsatt slike smaksforsterkere. De brukes mye i ferdigmat, pizza, posesupper, buljongterninger og krydderblandinger som Aromat og Gastromat.

GABA (gamma amino butyric acid butyricacid =smørsyre) er den viktigste hemmende transmittersubstansen i sentralnervesystemet , mens glutamat er en viktig forsterker. Også glycin virker hemmende.Legemidler med GABA- effekt virker avslappende, demper angst og gir bedre søvn. Mangel av GABA svekker hukommelsen

Andre stoffer
Endorfiner

Blant nevromodulatorer er nok endorfiner mest kjent i alle fall blant sportsfolk. Det er biokjemiske signalstoffer som lindrer smerte og gir følelse av velvære og glede. Det er fordi de ligner opiater (som bl.a. .morfin). De dannes i hjernens hypothalamus og i bukspyttkjerten (pankreas).
Konsentrasjonen i blodet øker bl.a. ved forelskelse og ved seksuell tilfredsstillelse.
I dag legges det særlig vekt på at endorfiner også øker ved passe store fysiske anstrengelser, der følelsen av velvære kan vare i timer etterpå. Derfor er det et virkemiddel i behandling av depresjoner.
Effekten avhenger av mange forhold. Det kan stimulere så kraftig til systematisk fysisk trening at det kan ligne avhengighet hos noen (såkalt treningsnarkomani, men der kan mestrings- og konkurranseambisjoner være viktigst.).


Illustrasjon fra boken Att besegra sin astma (Aas, 1989)

Fysisk aktiv lek kan også gi økt endorfin, - kanskje godt hjulpet av glede og latter som i seg selv synes å produsere endorfin - et eksempel på gode sirklers mekanismer i biologi.

Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

(Sist oppdatert 12 mai, 2013)
Kjell Aas©

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideNervesystemet - kjemien som bestemmer