DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Blod, lymfe og noen celler


(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

Dette er ikke stedet for å beskrive vår anatomi i detalj. Informasjon om det er lett tilgjengelig andre steder. Hvis du ønsker fordype deg i det, kan du bruke Helsebibliotekets atlas eller f.eks. se bit for bit av kropp - en videoserie av NRK.

Som en fortsettelse av kjemiens veier inn i oss er det her valgt noen få elementer som kan gjøre det lettere å forstå samvirker mellom miljøkjemi og oss (og kanskje du blir enda mer fascinert over hvordan din egen kropp gjør at du er fabelaktig!).

Blod
Oksygen som vi trenger og mye annen kjemi som kommer inn i oss, fraktes rundt i hele kroppen med arterieblodet. Et voksent menneske har mellom fire og seks liter blod. Blodet sendes med forgreninger av arterier til alle vev og celler som trenger oksygen, energi, elektrolytter og kjemiske signaler for å leve og utføre sine livsviktige funksjoner.
Blodet bærer med seg en rekke viktige celler som flyter i blodplasmaet. Plasma er en tyktflytende væske som kan studeres etter at alle cellene er fjernet etter sentrifugering. Det meste (92%) er vann og 7% er proteiner.
I denne væsken transporteres vannløselige kjemiske stoffer. og fett bundet til protein. Det meste av oksygenet kommer med de røde blodlegemenes hemoglobin. Det er de som gir blodet rødfargen. De cellene er uten kjerne, og det er også blodplatene (trombocytter) som gir blodet evnen til å koagulere ved sårdannelser.

De andre cellene har kjerne med individets spesielle arvestoff. De kalles hvite blodceller (leukocytter) og kan studeres i mikroskop etter behandling med forskjellige fargevæsker. Noen har fått navn etter fargen de tar opp.
Fra benmargen bærer blodet også med seg umodne forstadier til celler som skal slå seg til i forskjellige vev. Hvite blodceller kan vandre ut av de fineste blodårene tiltrukket av spesiell kjemi (kjemotakse) i vevet. De vandrer også med lymfen, og kan finnes i vevene sammen med andre celler som bare finnes der.
Avfallsstoffer fraktes tilbake i veneblod og lymfesystemet.

Lymfe
Noe væske siver ut til vevet fra blodet. Overflødig væske blir sugd opp av lymfesystemet som består av spesielle lymfeårer med lymfe og lymfeknuter. Milten regnes også med til lymfesystemet.
Lymfen er en svakt gulfarget væske som likner blodplasma, men med lavere konsentrasjon av innholdsstoffene. Den bærer med seg forskjellige celler. Lymfesystemet transporterer også fett ut i kroppen fra tarmtottene, og fargen kan da domineres av de hvite fettkulene.

Finmaskede lymfeårer begynner ytterst i vevene og samler opp overflødig væske med innehold som har sivet ut fra blodårene. Innholdet filtreres gjennom lymfeknuter. Knutene fanger opp bakterier, annet fremmedstoff og avfallsprodukter. Bakterier og fremmedstoffer kommer der i kontakt med celler fra immunsystemet som kommer dit fra blodårer.

Veggene i de fine forgreningene av lymfesystemet slipper igjennom små molekyler. Det meste av proteinene holdes tilbake. Lymfeårene fanger opp plasmaproteiner som har lekket ut av blodårene, men kan selv lekke ut litt plasmaproteiner.

Lymfen drives gjennom sitt åresystem (på samme måte som veneblodet i blodomløpet) av kroppens bevegelser og presset fra vev, muskler og arterier i området. Lymfeårenettet samles i jevnt større årer og tømmer seg til slutt i blodomløpets vener nederst på halsen.

Noen spesielle celler
Vi vet noe, men ikke alt om alle cellenes funksjoner. Her skal vi omtale noen som kan illustrere viktige sider av biokjemienvår iforhold til miljøkjemi, nemlig makrofager, dendrittceller, mastceller og bindevevsceller i vevene , og nøytrofile, eosinofile og basofile granulocytter i blodet. Trombocytter som er nevnt tidligere, og Lymfocytter hører også med i blodet. De er omtalt spesielt i immunsystemet.

Celler i vev
Stamceller er umodne celler som ikke er spesialiserte fra begynnelsen, men kan utvikle seg med celledeling til celler og vev av mange slag. Tidlige fosterceller er multipotente stamceller. De kan utvikle mangfoldig differensiert celledeling frem til alle kroppens spesialiserte celler og vev.
Også etter fødselen har vi umodne stamceller i benmargen og mange vev. De er imidlertid såkalt unipotente stamceller som bare kan utvikle seg til celler med de samme spesielle funksjoner som celler på det stedet de er hentet fra.
Normalt fungerer de som et slags lager av reservedeler innen visse grenser når kroppen trenger fornyelse og erstatning av døde celler og skadet vev. >BR> De er også viktige i moderne medisinsk terapi. Vanlig i dag er bl.a. bruk av stamceller fra benmargen i behandling av blodkreft. Slike stamceller kalles somatiske stamceller.
Ønsker du vite mer om stamceller, så finner du en grei oversikt i Store norske leksikon.

Noen modne celler finnes bare i vevene, men har sine umodne forstadier i blodet.

Makrofag som fagocyterer bakterie og som antigenpresenterende celle(APC)

A. Makrofag med fagocytose

B. Makrofag som APC
(ill. Kjell Aas©)

Makrofager
Navnet beskriver egenskapen: (makro= stor, fag= en som eter, altså storeter). De finnes i alle vev og over alt i kroppen. Cellene kommer fra benmargen og sirkulerer i blodbanene som encellede hvite blodlegemer (monocytter). Monocyttene forlater blodbanen og trenger inn i vevene der de modnes og får kapasitet til mye. De er en viktig del av frontlinjen i det uspesifikke immunsystemet og identifiserer alt som kommer inn i deg som er fremmed for akkurat din kropp.

Bakterier, virus, sopper og parasitter blir oppdaget. Makrofagen gjenkjenner den fremmed enheten, tar kontakt og utvider sitt nærområde slik at det tilslutt omfavner det og sluker det (slik det vises i figur A).
Det fremmede elementet blir så sugd inn i en av cellens vakuoler der det ødelegges. I den ene vakuolen i figur A er det fremmede elementet gått i oppløsning. Dette kalles fagocytose.
For å drepe mikroorganismer produserer makrofagene bl.a. det sterkt reaktive og giftige superoksid (O2-) .
For at dette stoffet ikke skal skade oss selv. produserer vi enzymer som bryter det ned. Mye taler for at svikt i dette systemet kan gi kjemisk miljøintoleranse. Det er grundig omtalt i boken Miljøhemming, en skjult funksjonshemming.

Makrofagene er på denne måten fotsoldater i vår medfødte forsvarslinje, men de er også sentrale i vårt tillærte immunologiske forsvar. Som vist i Figur B er makrofagen en viktig antigenpresenterende celle (APC). Når makrofagen oppdager et fremmed protein eller del av det.(antigen/allergen) ”smaker” det på forskjellige deler av det (epitop, rødmerket i figur B).

Med fagocytose bringes epitopene til spesielle immunceller (T-celler) samtidig med at makrofagen sender kjemiske signalstoffer til denne cellen. Signalstoffer fra andre kilder får så T-cellen til å utvikle seg videre i stadige celledelinger slik at det ender med en spesiell immunreaksjon enten med antistoffer eller med spesifikke celler med antistoffliknende egenskaper.


Dendrittcelle (Ill. Kjell Aas©)
Dendrittceller er antigenpresenterende celler (APC) og en viktig del av immunsystemet på samme måte som makrofagene. De finnes i våre overflatevev hud og slimhinner og finnes i forskjellige forstadier i blodet der de utgjør ca. 1 % av de hvite blodlegemene. Med spesielle teknikker (leukoforese)kan disse cellene samles opp fra blodet og brukes i injeksjoner som forsterker immunforsvaret. Teknikken er tatt i bruk i kampen mot kreftceller med lovende resultater i de tidligste forsøke både på mus(Cao et al,2013) og mennesker ( Boikos & Antonarakis, 2012 Lazzeroni & Serrano, 2012). Kreftceller har ellers den egenskapen at de kan unngå immunforsvaret. Med dendrittmetoden blir de likevel opppdaget som fremmedstoff.
Antigenpresenterende celler
Disse cellenes vesentligste oppgave er å fange opp fremmedstoff og så presentere antigener fra disse til andre celler i immunsystemet slik at det startes produksjon av antistoffer eller annen immunreaksjon. Oppgaven er tilsvarende det som vises i figur B for makrofager.
Når dendritter er aktivert av et fremmedstoff, beveger de seg til nærmeste lymfeknute der de møter immunceller. De er hele tiden i kontakt med andre celler og kan overføre informasjonen direkte, men kan også gjøre det med signalstoffer (cytokiner). Med signalstoffer kan de også tilkalle makrofager slik at det fremmede kan fagocyteres.

Mastceller er celler som finnes i mye bindevev over alt i huden, slimhinner i øyne, luftveier og tarm.


Mastcelle med IgE+allergen. Her er reaksjonen IgE + allergen sterkt forstørret og forenklet. Mastcellen kan ha over 40000 reseptorer for IgE i tillegg til reseptorer for andre triggere (Ill. Kjell Aas©)

Sett samlet utgjør mastcellene et ganske stort organ. Det har vært hevdet at de samlet er omtrent på størrelse med knyttneven. Det er da også en slags kjemisk knyttneve som lett slår til ved atopisk allergi, men ellers holdes i fredfylt ro der den knipser bare ut litt av beholdningen sin etter kroppens behov.
De har mange viktige oppgaver i forskjellige organer, og oppgavene gjennomføres ved at cellene lager, lagrer og sender ut forskjellige kjemiske stoffer som er viktige for den kjemiske balansen i oss.
Når omgivelsene signaliserer behov for noe av denne kjemien, sender mastcellen det ut i passende små porsjoner.

Ved atopisk allergi overfører de spesielle, ( IgE-avhengige immunreaksjoner til kjemi på en måte som ofte kan virke eksplosiv og voldsom. Da fungerer mastcellen som en kjemisk knyttneve.
I overflaten av hver mastcelle er det tusenvis av sitteplasser (reseptorer) for IgE-molekyler, og når slike allergi aktiverte molekyler (IgE antistoffer) kommer i nærheten med blodbanen eller i vevsvæsken, blir de ”sugd” på plass. Der sitter IgE-antistoffene med de allergenspesifikke delene som en slags ”fangarmer”.
Når de aktuelle allergenmolekylene så kommer seilende, blir de fanget opp av IgE-antistoffene på en spesiell måte (”allergenet danner bro” mellom antistoffene). Da forstyrres mastcellen så mye at den sender fra seg store mengder kjemiske lagerstoffer. Den kjemiske knyttneven slår til.

Et av disse stoffene er histamin. Histamin virker bl.a. på glatt muskel som omgir blodårene slik at de avspennes og løsner grepet. Da utvider blodårene seg. I huden kan det gi blemmer og hevelser (+kløe).


Skjematisk fremstilling av glatt muskelcelle med en rekke reseptorer
Ill.K. Aas©

Virkningen på glatt muskel i bronkiene er motsatt. Der får histaminet musklene til å stramme til slik at bronkiene snøres tettere. Dette skjer fordi glatte muskelceller har mottakere (reseptorer) for histamin (og også for andre stoffer). Histamin virker også noe på kjertler som produserer slim, og har en del andre virkninger bl.a. på en del følelsesnerver slik at det kan oppstå kløe.

Mastcellen har også andre potente kjemiske stoffer på lager, bl.a. signalstoffer som tilkaller betennelsesceller, bl.a. eosionofilkjemotaktisk faktor (ECF) som tilkaller eosinofile granulocytter, se senere.

Bindevev finnes over alt i kroppen. Det støtter, avstiver, fyller opp mellomrom og holder celler, organer og årer på plass.
Mellom de enkelte cellene er det bunter av fibrer på kryss og tvers i en grunnsubstans som består av celler som kalles fibroblaster. Sammensetningen varierer med oppgaven på stedet, fra ganske mykt,(løst bindevev) og elastisk til fast, hardt og seigt.
I det løse bindevevet i underhud og slimhinner er det nervetråder og fine forgreninger av blodårer og lymfeårer. Det inneholder også fettceller og mengder av hvite blodceller, makrofager, dendrittceller og mastceller. Ved skade har bindevevet evnen til å reparere seg selv. En annen type bindevev er fastere og danner sener, bånd og hinner. Der kan skader ikke reparere seg selv

Noen celler i blodet

Nøytrofile granulocytter



Nøytrofil granulocytt (Ill. Kjell Aas©)

Nøytrofile, eosinofile og basofile hvite blodceller (leukocytter) er såkalte granulocytter som identifiseres under mikroskop etter spesielle fargebehandlinger. Det som blir kalt granula, er små eller store blemmer (vesikler) som er fylt med forskjellige enzymer og en rekke reaktive oksygenforbindelser som kan drepe mikroorganismer.
Disse cellene er fagocytter i likhet med makrofagene, mens blodet også inneholder såkalte monocytter som er umodne forstadier for makrofager. I de nøytrofile granulocyttene binder ikke granula vanlig brukte fargemidler og fremtrer beskjedne og nøytrale i mikroskopien.

I blodet utgjør nøytrofile granulocyttene vanligvis 50-70% og de eosinofile 1-3%(men øker ved atopisk allergireaksjon). I områder med infeksjon trenger flere av disse cellene seg gjennom åreveggen og ut i vevet og deltar i motstandskampen mot bakterier med fagocytose, enzymer og oksidanterog med hydrogenperoksider som kan drepe mange bakterier.
Slik fungerer de på samme måte som makrofager. De finnes rikelig tilstede i løst bindevev. Fritt histamin i vevet lokker dem til området. Benmargen sørger for at antallet i blodet øker. Hver celle har kort levetid. Det man ser som puss i betente sår, består i en stor del av døde granulocytter.

Eosinofile granulocytter


Eosinofil granulocytt (Ill. Kjell Aas©)

De eosinofile granulocyttene har mye grovere korn (granula) enn de nøytrofile granulocytter. Kornene inneholder spesielle proteiner som binder den røde eosinfargen, og en del enzymer. De spiller en viktig rolle i gjenkjenning av antigener og da særlig fra parasitter og allergener tilkalt av mastcellenes eosinofil kjemotaktiske faktor (ECF).
De vandrer da ut av blodårene og hoper seg opp i området der de dels kan skade de uønskede elementene med innholdet fra kornene, dels med fagocytose. Samtidig skjer en øking av antallet i blodet. Økt eosinofili i blod, vev og slim finnes ved atopiske allergireaksjoner og ved parasittsykdommer.

Basofil granulocytt. I blodet finnes disse i omtrent 0,5- 1% av granulocyttene . Kornene er grove og farges vanligvis mørkt blålig. Innholdet i kornene er så lik mastcellen at den ofte kalles mastcellens fetter. I en tidligere periode i allergiforskning, ble disse cellene konsentrert opp med spesielle teknikker og holdt i live i egnet kulturmedium. Så ble det til ført blodserum fra pasient med atopisk allergi (cellene ble "sensibilisert")..Etter 1 døgn eller to ble det tilføyd et allergen som pasienten reagerte på., Da svarte de basofile cellene med å frigjøre histamin, som så kunne måles. Reaksjonen tilsvarte det som er illustrert for IgE+allergen på mastcellen.

Litteratur
Boikos SA, Antonarakis ES (2012): Immunotherapy for prostate cancer enters its golden age. Clin Med Insights Oncol. 6:263-73 b> Nettversjon.
Cao J, Jin Y, Li W, Zhang B, He Y, Liu H, Xia N, Wei H, Yan J.(2013): DNA vaccines targeting the encoded antigens to dendritic cells induce potent antitumor immunity in mice.BMC Immunol. 14:39.-50. Nettversjon
Lazzeroni M & Serrano D (2012) Nettversjon .

Ønsker du fordypningsstoff?
P røv f.eks. Kompendiet fra UiO

Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

(Sist oppdatert 7. august, 2013)
Kjell Aas©

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideBlod, lymfe og noen celler