DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Mangelfull viten.Hvorfor?


(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

I denne serien om samvirke mellom miljøkjemi og vår egen biokjemi blir det ofte gjengitt at vi egentlig vet for lite.
Vi mangler forskningsbasert kunnskap om mye. Om vår egen biokjemi er det mye god forskningsbasert kunnskap, og vi vet også litt om miljøkjemi. Vi vet imidlertid lite om hvordan miljøkjemi griper inn i vår egen kjemi.
Det gjelder også forhold som burde tillegges stor vekt både for hvordan hver av oss velger å leve, og hva lovgivere og myndigheter påbyr og tilrår.
Slik er det også for mye som er omtalt i mange andre nettsider om tilsvarende emner, som bl.a. i nettsiden www.inneklima.com, nettsidene til regjeringen om helseberedskap og nettsideden til Folkehelsa.

Både mennesker og miljø utsettes for nye kjemiske forbindelser som kan bety risiko ut fra forskningsbasert kunnskap som vi har fra før om biokjemiske fenomener hos mennesker og liv i forskjellige miljøer.
I denne situasjonen er det et stort behov for(lenke senere)forskning. Temaet er både så viktig og interessant at en skulle tro det ville friste mange forskere. Hvorfor er da så mye ugjort?


I det følgende blir noen årsaker omtalt.

Forskningsvilkår
Ganske mye forskning er det vi kan kalle karriereforskning. Mange gjennomfører et doktorgradsprosjekt for å komme videre i yrket sitt. For slik forskning velges tema som ikke er for vanskelig for nybegynnere, og som har muligheter for finansiering.
Det er mye sånt å velge mellom. Veiledere vil neppe foreslå noe så krevende som vårt tema. Når graden og målet er oppnådd, blir det lite forskning videre. Det er også veldig få post - doktor stillinger.
De fleste som har personlighet, anledning og drivkrefter for vedvarende forskning, har mange valgmuligheter mellom områder med mangelfull kunnskap. Da er det mye å ta hensyn til or den som vurderer vårt tema

Ressursmangel
Forskningskravene er strenge.
Mye av utfordringene i miljøkjemi og biokjemi krever langsiktig finansiering som vanligvis mangler.

Det forutsetter også nært tverrfaglig samarbeid der alle personer har høy faglig og forskningspraktisk kompetanse. Det er vanskelig å finne og nesten umulig å organisere uten åpenbare svakheter som lett oppstår ved multicenter forskning.

Usikkert pasientgrunnlag
Mulige helseskader kan ytre seg svært forskjellig på grunn av store individuelle forskjeller både mellom eksponeringsforhold og menneskers biokjemiske sårbarhet.
Det kan kreve at forskning blir konsentrert om godt definerte undergrupper. Til og med epidemiologisk forskning har imidlertid vært umulig på grunn av manglende og mangelfull registrering av slike Det er synliggjort bl.a. av tilstanden kjemisk miljøintoleranse.

Metodemangel
Miljøkjemiske analyser er mangelfulle i sin alminnelighet og med få unntak nærmest urealistisk for utvalgte personers individuelle eksponering. Utstyr for slike analyser er tilgjengelig bare ved noen få sentre med små muligheter for relevant forskning i denne sammenhengen, som omtalt under "vanlige metodefeil" i Miljøhemming en skjult funksjonshemming (s. 94) (Aas,2011).

Eksponeringsforsøk
Ved spesifisert mistanke om helsevirkninger av ett eller noen få miljøkjemiske stoffer, kan sikker årsaksdiagnose ofte stilles med kontrollerte eksponerings- eller provokasjonsforsøk under visse krav til sikkerhet. Provokasjonstesting har vært rutinemessig gjennomført i testing av astma og ved allergier ( Aas, 1999), men eksponeringsforsøk ved intoleranse for annen miljøkjemi kan være ytterst krevende og blir sjelden gjennomført.
For mange og kanskje de fleste problemstillingene vil eksponeringsforsøk være utelukket av etiske grunner så lenge vi ikke vet om forsøket kan ha varige og behandlingsresistente virkninger i viktige organer.
Derfor er det nærmeste vi kan komme til forskningsbasert kunnskap om miljøkjemisk virkning på helse bygget på dyreforsøk og i noen grad på eksperimenter på isolerte celler som holdes i live i cellekulturer.

Dyreforsøk

Systematiske eksperimenter på forskjellige dyr har betydd mye for utvikling ikke minst innen medisin og brukes fortsatt. Det er underlagt dyrevelferdsloven..
Det er en forutsetning at man i dyreforsøk søker å unngå å påføre dyrene unødige lidelser, og ved dyreforsøk i forskningsøyemed er det vanlig at dyrene blir omhyggelig bedøvet før forsøket, og avlivet når dette er avsluttet – og før bedøvelsen opphører. Det er likevel et omstridt område av etiske grunner.

§

EU's nye direktiv for bruk av forsøksdyr fra januar 2013 følges opp av en Norsk nettside om bruk av forsøksdyr og alternative metoder.

Forsøk på dyr har en god del begrensninger i tillegg til de etiske. Artsforskjeller er tydelige. Vi har riktig nok mye til felles f.eks. med aper, både utseendemessig og genetisk Der kan det dreie seg om bare 2 til 5 % avvik i det genetiske materialet. For andre pattedyr som hamster,mus og rotter som brukes mye som forsøksdyr, er det større forskjeller, men likevel rundt 80 % likhet med menneskenes gener.
Selv om mye av biokjemien likner, kan konklusjoner fra dyreforsøkene være misvisende for mennesker. Avstanden økes ytterligere ved at miljøavhengige helseskader hos mennesker kan skyldes hyppig eller langvarig eksponering for et gitt kjemisk stoff og kanskje bare i kombinasjon med andre belastninger.
Litteraturen er svært rikholdig om bruken av forskjellige dyr i studier av mulige miljø- og helsegifter. Eksempelvis er det vist at stoffet triclosan som bl.a. brukes i tannkremer, kan føre til skader på stoffskiftet, men vel å merke hos en spesiell art av frosker. (Veldhoven et al.2006). Slike funn behøver ikke bety noe som helst for mennesker.
Omtanke for dyrs velferd og grunnprinsipper for forskningsetikk og god forskning er grundig omtalt i Forskningens verdier (Kaiser, 2010-12).

For mange dyreforsøk velges vanligvis et antall individer fra en spesielt egnet stamme av pattedyr, dvs. at alle har samme genetiske utgangspunkt og kommer fra samme miljø. Blant mennesker finnes noe tilsvarende genetikk bare hos eneggede tvillinger og knapt nok der. Hos mennesker øker forskjeller mellom individene også av miljøforholdene fra fosterstadiet og gjennom oppveksten.
Vi trenger metoder som tilfredsstiller alle kravene. Mange forskere har vært og er opptatt av å prøve ut Alternativ til dyreforsøk. Med nitide beskrivelser og ved å tilstrebe standarder blir det tilrettelagt for etterprøving av alle eksperimenter. Uten etterprøving av andre forskere blir konklusjonene nemlig ikke godkjent. Der er en av svakhetene for kunnskapsutvikling om samvirke mellom miljøkjemi og individuelle biokjemiske fenomener.

Noen fremskritt gjøres med alternativer til dyreforsøk. Til slike alternativer hører bruk av lavtstående levende organismer som mangler nervesystem og ikke kan oppleve smerte.
Polyppen Hydra som vokser i mange innsjøer, er f.eks. brukt i noen studier av kjemiske stoffers giftighet. Andre materialer som bl.a. befruktede egg har også vært til stor nytte i noen prosjekter (Fiche et al, 2002).
Etter hvert er også datatekniske hjelpemidler tatt i bruk der risiko kalkuleres ut fra det som tidligere er funnet for kjemi der det er likheter i struktur og tilsvarende reseptorer i målorganene. Blant disse er metoden QSAR ( Quantitative structure-activity relationships) mye brukt i utprøving av nye farmakologiske midler (Perkins et al, 2003).
Særlig lovende er utviklingen av testing på celler og vev som holdes levende i cellekulturer.

Laboratorieforsøk på celle- og vevskulturer.
Det er nå mulig å holde celler fra forskjellige organer i live som kulturer i tilpassede næringsmedier. Først brukte man celler fra forskjellige pattedyr, men nå lykkes man også med humane organ celler og stamceller.
' I noen tilfeller kan man også opprettholde liv i vev fra noen organer (bl.a. hud og tarmvev) med bruk av egnet næringsmedium og dyrkningsforhold.
Slik kan forskere studere celler og vev under kontrollerte forhold med tilsetning av forskjellige doser og kombinasjoner av kjemiske forbindelser. De kan analysere cellenes eller vevets egen produksjon av kjemi med og uten stimulering utenfra.
Metodene er særlig godt egnet for og brukes mest i forstudier av medikamentutvikling, men vi kan ikke konkludere noe endelig om kjemiens virkning i så kompliserte biokjemiske forhold og omfattende miljøkjemisk eksponering som virkeligheten er for levende pattedyr og mennesker.
Mennesker har mer enn 200 forskjellige celletyper, og hver celle kan forekomme i ulike utviklingstrinn. Mange av dem påvirker hverandre under forskjellige biokjemiske forhold (NB f.eks. enzymer og hormoner). Det krever ytterligere utprøving under forsvarlige forhold på forsøksdyr og evt..på mennesker. Slike forsøk ligger til grunn for svært mange suksessfulle forbedringer i medisinsk og kirurgisk praksis. For de cocktailer som vi får i oss av kjemiske stoffer i hverdagslige situasjoner, er det lange og vanskelige veier å gå for å vite nok og forstå hva de kan gjøre med oss.

Litteratur:
Fiche K, Holmern T, Kristiansen E, Pedersen S (2002): Finnes det alternativer til dyreforsøk? Prosjektoppgave, NTNU. Nettversjon.
Kaiser, M (2010) : "Forskningens verdier" (De nasjonale forskningsetiske komiteer. . Nettversjon
Perkins R, Fang H, Tong W, Welsh WJ (2003) Quantitative structure-activity relationship methods: perspectives on drug discovery and toxicology. Environ Toxicol Chem.22:1666-79.
Syversen T, Hoel S, Evje L, Gellein K (2008): Bruk av in vitro cellekulturer for å differensiere biologiske effekter av karbon nanomaterialer. Nettversjon
Veldhoen N, Skirrow RC, Osachoff H et al (2006): The bactericidal agent triclosan modulates thyroid hormone-associated gene expression and disrupts postembryonic anuran development. Aquatic Toxicology 80:: 217 -27.
Aas, K (1999): Allergi i allmennpraksis. Cappelen Akademisk Forlag.
Aas, K (2011): Miljøhemming, en skjult funksjonshemming. Kolofon forlag. Nettversjon

Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

(Sist oppdatert 12 mai, 2013)
Kjell Aas©

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideMangelfull viten .Hvorfor?