DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Miljøkjemi og Vi. Forord.


(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen!

Hvert menneske er et unikt og mangfoldig sammensatt kjemisk vidunder.
Mange forutsetninger og muligheter er bundet i den indre kjemien (biokjemien) allerede fra befruktningen, men samtidig påvirkes vi også fra første stund av kjemi utenfra (miljøkjemi).

Slik formes vi av kjemiske samvirker og kollisjoner mellom biokjemi og miljøkjemi gjennom hele livet. Noe er kjent. men mye er fortsatt ukjent.

Med den kunnskapen vi har fått gjennom forskning hittil, kan vi forebygge en god del uhelse.
Opp gjennom årene har jeg forsøkt å formidle slik kunnskap gjennom artikler i fagtidsskrifter, bøker og i kunnskapsbankene www.allergiviten.no, www.innemiljo.net og www.inneklima.com.

Miljøkjemi er blitt stadig mer mangfoldig og komplisert. Både miljøkjemi og biokjemi er ganske innviklet og vanskelig å forstå for mange. Jeg har gjort mange forsøk på å forklare en del av kjemien på en forenklet måte, og nå er jeg blitt spurt om å lage en e-bok om dette temaet.
En E-bok ble foreslått fordi der kan detaljer i teksten bli supplert med lenker som gir umiddelbar tilgang til relevante kilder.
I dag vil imidlertid neppe mer enn 3000 -5000 lese en slik e-bok, så jeg har i stedet valgt å publisere dette i i inneklima.com. Da vil den kunne fanges opp av flere siden denne nettsiden jevnlig besøkes av rundt 200 000 pr år. I tillegg vil den være helt gratis.

En noe tilsvarende e-bok finnes i Folkehelsa's Miljøog helse.
EN gratis versjon(pdf) er tiklgjengelig fra FN
I dette temaet supplerer vi hverandre. Det anbefales at du tar en titt på hva ekspertene i Folkehelsa skriver.

I serien Miljøkjemi og vi trekker jeg inn noen dokumenter som jeg har lagd i Allergiviten.no og lagt noen lenker til dokumenter som jeg har lagd i Kunnskapsbanken i Innemiljo.net. .
Jeg har tidligere hatt ansvaret for begge disse kunnskapsbankene, men de blir ikke lenger vedlikeholdt og oppdatert.

Miljøkjemi og vi har krevd mange måneders arbeid fra slutten av 2012 og gjennom 2013. Arbeidet med prosjektet i www.inneklima.com er støttet av Norges Astma- og allergiforbund (NAAF)ut året 2012.
Med dette prosjektet avslutter jeg min virksomhet som forfatter og redaktø for denne nettsiden. Når prosjektet er fullført, vil denne nettsiden på samme måte som min versjon av allergiviten.no og kunnskapsbanken i innemiljo.net gå i dvale uten oppdateringer og skal inkluderes som en hvilende kunnskapsbank i Helsebiblioteket.no. Alt stoff vil være tilgjengelig som før, men noen lenker kan bli brutt.og blir ikke oppdatert etter 2013.

Mitt håp er at noe av dette kan fungere som utgangsmateriale for yngre krefter med interesse for folkeopplysning.
Det er nemlig mye som taler for at tiltak i forhold til miljøkjemi kan bli av vesentlig betydning både for menneskers helse og for naturen rundt oss.

Problemstillingen blir stadig mer omfattende og innfløkt Det er nødvendig å følge med og forsøke å forstå hva miljøkjemi kan gjøre med oss helt fra livets begynnelse.
Noen av de glimtene som vi får av miljøkjemi kan virke ganske skremmende. Det er imidlertid ingen grunn til panikk. Problemer i samvirket med vår egen kjemi opptrer ikke hos alle. My avhenger av gener som ikke er kartlagt i forhold til miljøkjemisk risiko Noen er uheldige uten at de selv eller legen kan vite hvorfor. Med mer kunnskap kan risikoen bli mindre.

Tekstene her bygger på forskningsbasert kunnskap som er publisert og godkjent som vitenskapelig sannhet i skrivende stund . Det betyr at jeg fra første stund må reservere meg som jeg pleier, med å minne om at vitenskapen i året 2013 ikke er kommet lenger enn til 2013.

Det kan ta mange generasjoner før vi får forskningsbaserte svar og sikker viten om hva miljøkjemi betyr for oss.
Prosjektet Miljøkjemi og vi bygger på føre-var-prinsippet(Loven om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold) med gyldighet for mennesker like mye som for natur og dyr. I loven heter det:Det er et grunnleggende miljørettslig prinsipp både nasjonalt og internasjonalt. Prinsippet kommer til uttrykk i Rio-erklæringen fra 1992, og er der uttrykt slik at man skal gjennomføre tiltak for å unngå alvorlig og uopprettelig skade på miljøet selv om det ikke foreligger fullstendig vitenskapelig visshet om problemets omfang og konsekvenser.
Føre-var-prinsippet ble vedtatt på FN-toppmøte om miljø og utvikling i Rio 1992. Når menneskelige aktiviteter kan føre til negative konsekvenser som er vitenskaplig sett sannsynlig, men usikker, skal tvilen komme miljøet og mennesker til gode. Prinsippet er tenkt å være førende for beslutningstakere på alle nivåer i alle land.

Med videre utvikling av kunnskap kan kanskje "skadelig kjemi" vise seg å være nyttig, og "nyttig kjemi" kan vise seg å være skadelig for noen.
I denne sammenhengen kan det passe å minne om at Paul Hermann Müller i 1948 fikk nobelprisen i medisin for oppfinnelsen av DDT som nå er et forbudt pesticid på grunn av alvorlige langsiktige skadevirkninger.
Vi som selv har vært engasjert i forskning, må si oss enig i å advare mot uvitenskapelig tro på vitenskapen slik seniorforsker Røyrvik ved SINTEF uttrykte det i kronikken Den tvilsomme utvilsomheten i Aftenposten 13. april, 2013 (dessverre ikke tilgjengelig i nettavisen).

Det ville være fint om tekster i Miljøkjemi og vi brukes i media. Viten om hva vi egentlig får i oss av dagligdags miljøkjemi, er folkeopplysning. Det skal ikke være nødvendig å lete etter folkeopplysning! Den skal komme til deg. Der har media en viktig oppgave.
Det dreier seg om interessant stoff. Media utfordres til å bruke det! Alt her og alt som står signert Kjell Aas© i stoff som det er lenker til i www.inneklima.com, www.allergiviten.no og http://arkiv.innemiljo.net , kan brukes fritt med kildeanvisning.

Lenker og litteratur
For å hente pdf-tekster må du bruke Adobe Reader

Mange artikler har litteraturlister for fordypning og dokumentasjon. Det kan være vanskelig for mange å skaffe litteraturen i full tekst som ofte er nødvendig for å vurdere kvaliteten. Derfor inneholder artiklene ganske mange lenker som gjør stoffet lettere tilgjengelig (så fremt adressaten ikke har gjort endringer). Dessverre er det ikke få som endrer internettadressen (URL). Når lenker brytes, kan du vanligvis finne frem med å bruke det uthevede navnet på lenken som søkeord.
. Det anbefales å følge lenkene etter hvert i teksten. De er ikke like viktige for alle. Ta en titt, vurder om det er noe for deg, og om du vil lese det stoffet med en gang, senere eller ikke i det hele tatt.

(Det kan godt være at det kommer endringer underveis i noen av dokumentene i 2013. Det gjelder også dette forordet)
Inneklima.com er åpen for spørsmål og kommentarer så lenge den er aktiv, se Spør eksperten.


Foto: Tore Fjeld [mailto:tore@tastatore.no]

Jeg håper noe av dette kan være til nytte!

Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen
(Sist oppdatert 27.juni, 2013)

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideMiljøkjemi og Vi. Forord.