DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Miljøkjemi og foster

(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

Kjemi som kommer inn i oss, følger blodsirkulasjonen og kan nå frem til alt som får tilført blod med livgivende oksygen og energi.
Det gjelder også morkaken hos gravide. Den slipper igjennom mye kjemi og også uønskede kjemiske stoffer.
Mors miljøkjemi er også fosterets.
Mye kunnskap om dette er hentet fra undersøkelser av prøver av morkaker tatt under keisersnitt.


(Ill. fra Google Bilder)

Fosterets miljø i mors liv kan være det aller viktigste miljøet. Miljøkjemien der avspeiler morens miljøkjemi. Det kan virke på celledelingen helt fra begynnelsen og gjennom differensieringer som med tiden skal føre frem til det komplette menneskebarnet.

Mitose
Umiddelbart etter befruktningen begynner den cellen som bærer arvestoff fra moren og faren sammenblandet i cellekjernen, å dele seg i en kontinuerlig kjede av celledelinger Det kalles mitose

Celledeling (mitose)

(Ill Jannicke Aas©)
PROSESSEN STEG FOR STEG
1/ I cellekjernen er kromosomene klumpet tett sammen.
2/ Hvert kromosompar blir kopiert opp som vist for et par her.

3/ Kromosomkopiene blir trukket til hvert sitt ytterpunkt i cellen
og ytterpunktene i cellen trekkes videre utover og drar med seg kromosomkopiene mens midtpartiet etter hvert snører seg helt sammen

4/ De to delene skilles helt fra hverandre slik at det dannes et nytt sett av celler med de samme kromosomene, og helt identisk med den opprinnelige cellen

Etter 5-6 dager er det dannet en såkalt blastocyst. Blastocysten har en indre cellemasse med stamceller som skal bli fosteret. I den videre celledelingen for disse embryonale stamcellene kan de hver for seg danne bestemte kroppsdeler, vev og cellegrupper med egen produksjon av kjemiske stoffer til det ferdige individets behov. Det andre av blastocysten blir til placenta og navlesnor.

Den mest kritiske periode i fosterets liv er de første 8–10 ukene (svangerskapets første tre måneder), da fosterets organsystemer og lemmer anlegges. I denne perioden er fosteret mest følsomt for skadelige påvirkninger utenfra, påvirkninger som forstyrrer cellenes funksjoner og hemmer utviklingen.

Den mest kritiske periode i fosterets liv er de første 8–10 ukene (svangerskapets første tre måneder), da fosterets organsystemer og lemmer anlegges. I denne perioden er fosteret mest følsomt for skadelige påvirkninger utenfra, påvirkninger som forstyrrer cellenes funksjoner og hemmer utviklingen.
Fordypning?
Se Store medisinske leksikon Fosterutvikling
Etter hvert tar genene over styringen slik at fostret får de fysiske egenskapene med bl.a. hudfarge, øyenfarge, kroppsformer og størrelse som dominerer i arvestoffet. Mer enn det, genene styrer også plasseringen og funksjon av indre organer, og bestemmer det nye individets biokjemi til minste detalj.
Alt dette blir til under celledelingen. Hva som skal skje og rekkefølgen av det senere i livet ligger også kodet i arvestoffet.

Miljøkjemi kan endre celledeling hos fostre

Nå er det vist at den naturlige, normale celledelingen kan forstyrres av kjemi utenfra.
Mange forsøksdyr, deriblant rotter, har hormonforhold (endokrinologi) og biokjemi som ligner menneskenes. Virkninger av miljøkjemi på rotter i fosterstadier og senere har vært kjent i mange år. O’Connor og Chapin ( 2003) viste hvordan enkelte stoffer endret celledeling hos fosteret og virket på utviklingen av hormonelle, immunologiske og nevrologiske egenskaper og funksjoner hos avkommet.

Menneskers biokjemiske utvikling er riktig nok ikke helt som hos rottene, men funn hos dyrene antyder risikomomenter som vi mennesker må ta alvorlig.
O ’Connor og Chapin ( 2003) presenterte en liste på over 30 kjemikalier og kjemigrupper som solid forskning hadde vist hadde illevarslende virkninger på fostre hos forsøksdyr. I de fleste dyreforsøkene var det brukt stoffer med kjent helserisiko som insekticider og ugressmidler samt farmasøytiske preparater med østrogen eller androgen effekt.
Listen inneholdt noen få stoffer som vi kan eksponeres for mer jevnlig bl.a. gjennom kosmetikk, inventar og matemballasje. Her gjengiss bare disse fra listen

  • Alkylfenol (NB benzenringer)

  • Bisfenol A

  • Butyl benzyl phthalate (BBP)

  • Di-n-butyl phthalate

  • Dioxin

  • Vinclozolin (farmasøytisk middel mot soppinfeksjon)

  • Polyklorerte bifenyler (PCB)

Disse og mange fler stoffer som krever oppmerksomhet, passerer morkaken og kommer fra gravid mor inn i fostret. (Perera et al,2011) Konsentrasjonen av kjemiske stoffer i fosteret utjevnes med konsentrasjonen i morens blod allerede fra første celledeling etter befruktningen.

Nye funn i blod fra fostret


(Klikk på bildet)
Navlesnorsblod
som ble analysert inneholdt 287 kjemiske stoffer.

Av disse 287 stoffene var det 180 som kan gi kreft hos mennesker eller dyr 217 kan skade hjernen og 208 kan gi utviklingsproblemer. Virkningen av kombinasjoner av slike kjemiske stoffer er aldri blitt undersøkt. 209 av stoffene er ikke funnet i navlesnorsblod tidligere. -
Den fremmede kjemien kan virke på celledelingen på forskjellig måter. Nye kjemiske stoffer kan etterape noe av vår egen kjemi fordi de har strukturerer som passer inn i reseptorene til cellene i fosteret på samme vis som f.eks. .antihistamin passeri reseptorene for histamin slik det er omtalt tidligere.

Noen av stoffene er sammensatt slik at de forveksles med viktige hormoner (hormonhemmere.Deter en viss risiko for eksponering for insektisider (bl.a de som brukes mot hodelus)og ugressmiddel,men i den nevnte listen over kjemiske stoffer med virkning på celledelingen hos fostret (O’Connor og Chapin ,2003), finner vi flere stoffer som vi særlig eksponeres for i vårt plastdominerte inneklima.
Bisfenol A (BPA) er et sånt stoff. Det har en struktur som kan etterape østrogen og har i tillegg virkninger slik at både immunologiske sykdommer med autoimmunitetsreaksjoner så vel som nevrologiske og adferdsmessige forstyrrelser kan skyldes virkninger av morens kjemi under ulike faser av celledeling hos fosteret. Det er eksperimentelle indikasjoner på at også fedme kan skyldes eksponering i tidlige fosterstadier for bisfenol og noen ftalater (Elobeid &Allison,2008).

Foreløpig er det vist at mennesker og gravide kvinner kan få i seg ganske mye kjemi som etterligner det viktige kvinnelige hormonet østrogen. Østrogener har en relativt kompleks sammensetning, som vist med den øverste strukturformelen i figuren, men det er bare deler av strukturen som fanges inn av og stimulerer den relevante reseptoren. Derfor kan bl.a. bisfenol A (den nederste strukturformelen) også stimulere den samme reseptoren.


Strukturen av et østrogen (øverst)og av Bisfenol A(nederst)

Bisfenol A brukes i mange forskjellige produkter som plast, maling, lakk og lim. Det finnes ofte i plastemballasje til mat og kan også finnes i kosmetikk (men slik bruk i kosmetikkproduksjon har vært forbudt i noen år i Norge.)

Når denne kjemien treffer under mitose som skal bestemme utviklingen mot kjønnsmodning, pubertet, utvikling av brystkjertler mm., kan det få alvorlige konsekvenser. Endringene kommer til uttrykk først når det aktuelle hormonet skal tre i funksjon for eksempel i og etter puberteten for kjønnshormoner.
Det ble tidlig vist i rotteforsøk at eksponering tidlig i graviditeten hos hunnene for kjemiske forurensningen som ligner mannlige kjønnshormon, førte til dårlig fertilitet hos hanner i avkommet når de ble kjønnsmodne. Bromerte flammehemmere som er mye brukt bl.a. i en del tekstiler og plast, har denne egenskapen. Noe tilsvarende synes å skje hos mennesker. Nye generasjoner av menn har tydelig dårligere sædkvalitet enn generasjoner før. Den dagen kan komme -kanskje den er kommet - da flere og flere menn må si til kjæresten:” Jeg er lei for det, men jeg kan ikke gi deg noe barn! Sæden min er for dårlig. Det er mors skyld, for hun brukte parfyme og parfymerte kremer da hun var gravid med meg!”

Det er mye forskning som tyder på at også brystkreft kan ha tilsvarende årsaker. Epidemiologisk er det grunn til å mistenke at økningen av brystkreft opp gjennom de siste 70 årene kan ha mer eller mindre sammenheng med økt miljøforurensning. Erfaringer fra tidligere medisinsk praksis viser at påvirkning av hormoner utenfra øker risiko for brystkreft ikke bare hos modne kvinner, men også hos døtre eksponert gjennom morkaken i fosterlivet. Tidligere ble det kvinnelige kjønnshormonet (østrogenet ) diethylstilbestrol (DES), gitt til gravide kvinner bl.a. mot kvalme, men ble forbudt fordi det ble knyttet til økt kreftrisiko hos kvinnene. I ettertid er det vist at også de døtrene som fikk dette østrogenet (gjennom morkaken som fostre) , hadde økt forekomst av brystkreft (Brisken, 2008).


Alt dette kan komme til uttrykk senere ved modning av viktige funksjoner hos barn unge og voksne. Noe kan skyldes at den kjemi som overføres gjennom morkaken, endrer genmaterialet i cellekjerner.

Tobakksrøyk, hasj og andre rusmidler inneholder mange aggressive stoffer som kan ha skadelig virkning på foster. Derfor er det trist at så mange unge kvinner røyker. Selv om mange slutter med det når de vet at de er gravide,kan det være for sent etter flere uker med avgjørende celledeling etter befruktningen. Slik kan unge mødres røyking føre til økt risiko for bl.a.astma hos barna og også hos barnebarn.

Helsefremmende tiltak for fostre?
Vi vet nå litt om at noen kjemiske stoffer kan prege et menneske gjennom store deler av livet fordi de virker på tidlig celledeling og biokjemisk utvikling hos foster i mors liv. Forskningen av dette er i begynnerstadiet. Det får oss til å stille spørsmål om man kan finne andre stoffer - og hvilke - som kan virke på tilsvarende måte som grunnlag for sykdommer etter fødselen.
Ut fra min egen medisinske spesialitet og forskningsbakgrunn i allergi og annen overfølsomhet søker jeg forklaring på hvorfor det er en så formidabel økning av forekomsten av allergier og av astma. Epidemiologisk forskning tyder på at økningen har en sammenheng med at befolkninger fjerner seg mer og mer fra naturen. Med andre ord betyr det at befolkningene og dermed fostre i mors liv eksponeres mer og mer for syntetisk kjemi.
Kvinners bruk av tobakk i tidlig svangerskap synes å øke risiko for astma hos barn og barnebarn.
Bruken av parfyme og annen kosmetikk øker risiko for hormonrelaterte helseskader. Det skyldes innholdet av hormonhermende stoffer. Er det andre kjemiske stoffer som gravide kvinner smører på seg eller eksponeres for, som øker barnets (og kanskje barnebarnas) risiko for allergisk sykdom?
Rotteforsøk har vist at noen stoffers virkning på foster kan øke avkommets risiko for autoimmune sykdommer. Kan de øke risiko også for andre immunreaksjoner slisksom atopisk allergi?

Gjennom årtier er det gjort forsøk på å forebygge allergiutvikling gjennom immunologisk orienterte tiltak. Det meste har gått ut på å eliminere eksponering for allergiskapende stoffer (allergener). Mye av det har vært mislykket.
Med vår lille bit av relevant kunnskap om kjemisk påvirkning av fostre, er det naturlig å spørre om det kan være kjemiske stoffer utenom allergener som avgjør denne utviklingen allerede i mors liv. Er det noe kjemi i kosmetikk som kan forstyrre eller etterligne (herme) biokjemiske sekvenser eller celler med membraner og reseptorer som er viktige for allergiutvikling?
Rotteforsøk har vist at steroidliknende hermere som kan finnes i kosmetikk griper inn i immunutviklingen for fostre. Det er vist for hormonhermere som etterlikner østrogen. I alle fall i noen musestammer er hunmusene særlig disponert for å utvikle TH1 medierte allergireaksjonernår fostret er eksponert for østrogenhermere i morens parfyme (Wilcoxen et al,2000).

Andre musestammer er mer disponert for TH2 reaksjoner som disponerer for atopisk allergi. På den bakgrunn synes det relevant å stille dette spørsmålet. (Dessuten er det mye miljøkjemi som kan bidra til immunologisk sporskifte fra TH1 til TH2)
Liknende spørsmål kan stilles for andre sykdommer der vi mangler årsaksforklaring.
Det kreves meget vanskelig forskning for å finne svar på slike spørsmål fordi det er mange ulike undergrupper, der de fleste kanskje har helt andre årsaksforhold.

Naive spørsmål kanskje? Men vi må vel innrømme at vi fortsatt er naive i forhold til hva miljøkjemi betyr for oss.
Det er nærliggende å mistenke parfyme og annen kosmetikk. Som forsker synes jeg det ville være fint om alle unge kvinner som selv er allergiske, konsekvent unnlater å bruke tobakk og parfyme fra det øyeblikk hun bestemmer seg for å få barn. Hvis et tilstrekkelig antall gjør det og blir registrert, vil man få et brukbart epidemiologisk forskningsprosjekt med en kontrollgruppe av de som ikke tar en slik beslutning , og med alle de som blir gravide uten å ha planlagt det.

Eksponering videre i livet
Mange av de nevnte stoffene hoper seg opp i fett og finnes i morsmelk. Under amming øker konsentrasjonen av fremmedkjemien hos brystbarnet, mens den synker hos moren som gir bryst.
Så eksponeres barnet for den samme miljøkjemien!


Følg med i Miljøkjemi og vi!

Dette gir skremmende perspektiver for oss som lever så mye innendørs, for det er lite trolig at miljøkjemien vår blir mindre aggressiv etter hvert som det stadig kommer nye kjemiske forbindelser. Det angår mest mennesker i de deler av verden hvor klimaet krever bruk av noenlunde tette hus.
Vi kan imidlertid unngå mye ved varsomhet og omtanke og ved alltid å sørge for god ventilasjon med stadig tilførsel av frisk luft i alle bygg som brukes av mennesker. Men vi kan ha fått i oss mye både av bisfenol A og ftalater på andre måter.
Tidligere ble også smokker til spedbarn/småbarn lagd av plast med dette innholdet. Canada var først ute med å forby slik bruk. Men fortsatt får vi mye av dem i oss gjennom mat og drikke bl.a. på grunn av plastemballasje.

Forklaring på uforklarte sykdommer og på økt forekomst av sykdommer?
Dette kan kanskje være årsaken tilen noen av vår tids mange uforklarte sykdommer og til at noen sykdommer øker uten at legevitenskap har kunnet forklare hvorfor det er blitt slik, se Hvorfor legen din ikke forstår deg. Vi vet altfor lite i 2012! Her er det mange og viktige oppgaver for fremtidens forskere! Men det er langt frem.
Nye utfordringer!
Fremskritt i nanoteknologi fører også med seg risiko for helseskader av forskjellig slag. Det er omtalt senere (klikk på lenken over).

Ønsker du å fordype deg i temaet, så finner du mye i Store medisinske leksikons Fosterutvikling.
Litteratur

  • Brisken, C.(2008):Endocrine Disruptors and Breast Cancer. CHIMIA International Journal for Chemistry 62: 406–409.

  • Chou WC, Chen JL, Lin CF, Chen YC, Shih FC, Chuang CY ( 2011): Polycyclic aromatic hydrocarbons in maternal and umbilical cord blood from pregnant Hispanic women living in Brownsville, Texas. Environ Health.8: 3365-79.

  • Elobeid, M. Allison, D. 2008): Putative environmental-endocrine disruptors and obesity: A review. Current opinion in endocrinology, diabetes, and obesity 15: 403–408.

  • O’Connor JC & Chapin RE(2003): Critical evaluation of observed adverse effects of endocrine active substances on reproduction and development, the immune system, and the nervous system. Pure Appl. Chem. 75: 2099-2123.
    Nettversjon

  • Perera FP, Wang S, Vishnevetsky J, Zhang B, Cole KJ, Tang D, Rauh V, Phillips DH. (2011): Polycyclic aromatic hydrocarbons-aromatic DNA adducts in cord blood and behavior scores in New York city children. Environ Health Perspect. 119:1176-81.

  • Wilcoxen SC, Kirkman E, Dowdell KC, Stohlman SA (2000): Gender-dependent IL-12 secretion by APC is regulated by IL-10. J Immunol.164: 6237-43.

Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

(Sist oppdatert 12 juni, 2013)
Kjell Aas©

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideMiljøkjemi og foster