DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Luftveiene


(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

Forente luftveier
De øvre og nedre luftveiene er på mange måter et sammenhengende hele, De reagerer til dels hver på sin måte fordi noen av vevene er forskjellige, men mange trekk er felles.
En virusinfeksjon i luftveiene starter gjerne først i nesen. Så i løpet av et par dager slår den til i de nedre luftveier. Virus kan da ha skaffet seg fotfeste lenger nede, men samtidig er det flere forhold som kan forsterke denne tendensen.
Reaksjonen i neseslimhinnen (rhinitt) gir nesetetthet, som fører til mer munnpusting. Da reduseres nesens funksjon som forvarmer og befukter av luften som pustes inn, filtreringen av partikler svikter, og det gjør også nesens oppgave i å ta opp og fjerne vannløselige gasser fra luften.

Nesen har imidlertid også en egen viktig oppgave: lukt.

Lungene våre fyller det meste av brysthulen, en på hver side av brystskilleveggen( mediastinum. Toppene nåt såvidt ovenfor kragebenet, og bunnen hviler mot mellomgulvsmuskelen (diafragma. Overflaten av lungene og innsiden av brysthulen er dekket av brysthinnen (pleura)og et tynt væskelag.

Fra nesetippen og ut til de ytterste lungeblærene (alveoler) i lungen representerer luftveiene en meget viktig del av vår kontakt med den kjemiske omverden.

Hulrommene i nese og munnhule samles i svelget med strupehodet( larynks>/i>) som skiller luftrør og spiserør.Herer stemmebåndenemed stemmespalten somslipperluften igjennom.Vedhevelse(lary\nksødem)her kan det bli umulig å puste.
Luftrøret (trachea) fortsetter ned i midtskilleveggen i brystshulen der det går over i hovedbronkien. I tillegg inneholder medistinum hjertet,store og små blodårer,lymfeårer og nerver som trer inn i begge halvdelene av lungen.
Hovedbronkien deler seg i bronkiegrener som forgrener seg innover i lungen sammen medv årer og nerver litt ovenfor hjertet.

Inne i lungene deler bronkiene) seg i stadig finere grener og blir etter hvert tynnere.De små grenene kalles bronkiolerog hver av dem forgrener seg videre og fører etter hvert ut i lungeblærene (alveoler).
Forgreningene fra en bronkiol med sine alveoler og litt bindevev og fine blodårer danner smålapper som kan minne litt om drueklaser der alveolene ligger tett innpå hverandre med en diamer på 0,1–0,3 mm avhengig av pusten.
I veggen til alveolene er det et nett av supertynne blodårer (hårrørsårer) og det er her gassutvekslingen skjer mellom luft i alveolen og blodet. Sammenlagt utgjør alveolene en stor respiratoriske flete hos et voksent menneske omtrent 70 kvadratmeter.


Slimhinnene i bronkiene har et fabelaktig fungerende transportbånd som frakter partikler, døde celler og slim ut til svelget. Mot hulrommet er det et tynt lag av seigt slim som fungerer som transportbånd.

Det drives utover av flimmerepitelet. Det er utstyrt med det som kalles flimmerhår (cilier). Flimmerhårene står tett i tett ut mot luftrommet med et lag av seigt slim helt ytterst. Det seige slimet fungerer som et transportbånd, og flimmerhårene virker som transporthjul for transportbåndet.
Det er egentlig ikke hår, men minner mest om mikroskopiske haler. Hvert flimmerhår er et fysisk og kjemisk vidunder. Det strekker seg opp i det seige slimet og slår utover i takt med de andre flimmerhårene, bøyer seg noe ned og tar fatt igjen, normalt med ca 10 slag i sekundet. Slik drives transportbåndet av slim med alt mulig rusk på ut av kroppen.
Flimmerhårene driver et "transportbånd" av seigt slim utover slik at forurensninger som vi har pustet inn og avstøtte celler med mer blir fjernet. Hvis flimmerhårenes kjemi blir forstyrret, slår de langsommere og/eller ineffektivt. Da kan bakterier, virus og kjemisk last på partikler få tid til å trenge helt inn i kroppen vår. Det er avgjørende viktig at dette flimmerepitelet fungerer optimalt. Som omtalt senere er det støvbåret kjemi som kan bety mest for helsen. Flyktige gasser som pustes inn, pustes gjerne så fort ut igjen at de ikke når inn i blodsirkulasjonen gjennom alveolveggene(se senere). Støv med kjemi holdes lengre tid inne i oss før det transporteres helt ut til svelget. Kjemien løses opp i luftveienes fukt og kan nå alveolene særlig hvis de er på fint, ultradfint eller nanofint støv. Sinkes eller stanses transportbåndet kan kjemien også trenge gjennom slimlaget og inn i slimhinnene.

Et voksent menneske i noenlunde ro bruker 1 liter luft pr minutt, 12-15 m3 luft i døgnet. Det tilsvarer 12-15 kilo luft i døgnet!). Barn har mindre lungevolum enn voksne, men er ofte mye mer fysisk aktive slik at de også har et høyt forbruk av luft.

Vi inhalerer mange gassarter i tillegg til det oksygen vi behøver. I vanlig inneluft kan det være tusenvis kjemiske stoffer («volatile organic components» = «VOC»). Noen få av dem kommer inn fra uteluften. De fleste er avgasser fra materialer i bygget, installasjoner og innredninger, møbler, bruksgjenstander, rengjøring og annen husholdning, kosmetikk, hobbyvirksomhet etc og fra mikroorganismer.

Samtidig inneholder luften myriader av partikler fra forskjellige kilder. Uteluften kan inneholde flere millioner partikler pr liter luft. Inneluften har vanligvis færre partikler, men ofte 1-2 millioner pr liter luft. Dette er avhengig av aktivitetene inne i rommet samt av de støvkilder og støvdepoter som finnes. Støvmengdene inne er vanligvis mer mangfoldig enn i uteluften.


Husstøv som vi puster inn, er mangfoldig sammensatt
Ill. K. Aas©

Tatt i betraktning at vi puster omtrent 1 liter luft pr minutt, blir det utrolige mengder støvpartikler som luftveiene våre må kvitte seg med hvert eneste døgn. Det er beregnet at i enkelte skolebygninger puster elevene inn 10 millioner partikler i hver skoletime.
Partiklene har egen kjemi, og de bærer med seg kjemiske stoffer som de har absorbert. Når partiklene lander i våre fuktige slimhinner, går de kjemiske stoffene i løsning med væskene våre, og så kan de kjemiske stoffene trenge helt inn i oss. Mange partikler er også så små at de trenger helt inn i oss (Se www.inneklima.com (”Støv”). Noe av kjemien er uten betydning for oss, andre kjemiske stoffer virker lokalirriterende på slimhinnene og øker deres reaksjonsberedskap eller overfølsomhet. Atter andre kan skade oss enten gjennom immunologiske mekanismer som ved allergi, eller ved at de interfererer med enzymer eller receptorer og forstyrrer den fine kjemiske balansen i vårt indre miljø. Luftveiene har et velutviklet forsvarssystem mot støv når flimmerepitelet virke, men svært lite beskyttelse mot kjemiske stoffer og antigener i løsning.
Det betyr at mye av kjemien iforurenset luft kommer inn i oss i uendret form gjennom luftveiene.
Dette er i høy grad avhengig av slimhinnenes renseevne og barrieremekanismer. Allerede her har vi for oss kompliserte systemer og funksjoner som er avhengig av forskjellige biokjemiske mekanismer, og som kan forstyrres både av infeksjoner, kjemiske stoffer i luft og støv som pustes inn, og av allergienes potente kjemi.
Samtidig er det et betydelig vekselspill mellom forskjellige faktorer. Infeksjoner kan sette deler av luftveienes rensesystem (flimmerhår,cilier) ut av spill og svekke forsvarsmekanismene i slimhinnene.
Slik er lenke fordøyelsessystemet meget bedre utrustet. Der blir mye av kjemien endret, og nedbrytingen fortsetter blant annet i leveren. Eksempler på dette er mangfoldige.

Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

(Sist oppdatert 10.mai, 2013)
Kjell Aas©

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideLuftveiene