DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Miljøkjemi og mat


(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

Miljøkjemi og vi som handler mest om samvirker mellom vår egen indre kjemi (biokjemi) og kjemiske stoffer som vi får inn i oss gjennomF pusten.
Mat og drikke og godterier er også viktige miljøfaktorer som storleverandører av kjemi. Men vi er ganske godt rustet mot uønsket kjemi i maten. Alle komponenter i mat og drikke må gjennom fordøyelsessystemet vårt som har meget bedre muligheterfor avgiftning av uønskede stoffer enn luftveiene.
Alt blodet som kommer fra magen og tarmene, passerer gjennom leveren..
En av leverens funksjoner er å rense blodet for skadelige stoffer. De blir som regel brutt ned til mindre skadelige stoffer og fjernet med urin og avføring.

Mat skal omtales ganske kort her siden det har fått så mye oppmerksomhet andre steder med lett tilgjengelig informasjon. Myndighetene samlet i 2004 de kommunale og statlige næringsmiddeltilsynene i mattilsynet. Det har plikt til å følge opp matloven og regelverk knyttet til den. Kosmetikkloven, dyrevelferdsloven og andre relaterte lover hører også til arbeidsoppgavene.
Gjennom matportalen gir myndighetene informasjon om mat og helse bl.a. med stoff om matmerking, uønskede stoffer i mat og tilsetningsstoffer.

Andre nettsider om mat tar opp spesielle problemområder. De fleste advares mot å gi småbarn for mye mat. Grunnlaget for sykelig fedme kan legges tidlig

I følge den nyeste rapporten fra International Cancer Research Fund kan kosten i allerede i barnealderen bli avgjørende for utvikling av kreft eller ikke senere i livet. Kosthold som gir overvekt og fedme nevnes som en klar risikofaktor også der. Ikke alt blir deklarert
Media kommer stadig vekk med oppslag som viser hvor utsatt de sårbare av oss kan være for uønsket kjemi i mat. Et typisk eksempel kom tidlig i 2013 med hestekjøttskandalen.
En rekke ferdigprodukter med kjøtt viste seg å inneholde hestekjøtt uten at dette var opplyst.
Hestekjøtt kan være god mat og brukes av mange, men det må være rent og godkjent som mat. I dette tilfellet ble det avslørt at kjøttet var fra hester som var blitt behandlet med fenylbutazon.
Det er et effektivt legemiddel mot betennelse og smerter, men det er så toksisk at det er forbudt for bruk på mennesker. Fenylbutazon kan bl.a. føre til en meget alvorlig anemiform.
Derimot brukes det mye på hester og forblir lenge i kjøttet. Hester som er behandlet med dette midlet, skal aldri slaktes til menneskemat. Her var det likevel brukt i stort omfang og tildels under navnet storfekjøtt (beef).
Konsentrasjonen av legemiddelet i kjøttet er såpass lav at helsemyndigheter har sendt ut beroligende informasjon, men effekten vil jo være avhengig både av hvor mye og ofte en spiser slik mat, og av hvor motstandsdyktig den enkelte er mot stoffet.
Heldigvis kom avsløringen så tidlig at det neppe har skjedd noen skade. Dette bør imidlertid fungere som en påminnelse om at mat kan inneholde kjemiske forurensninger som ikke er deklarert.

Varier kosten! I følge de undersøkelser som er gjort bl.a.av tungmetaller i grønnsaker kan konsentrasjonen av slike stoffer ligge nær grenseverdiene, Også derfor er det sikreste å ha et variert kosthold.

Alt blir ikke kontrollert.
Særlig importerte matvarer kan inneholde rester av sprøytemidler på korn, frukt og grønnsaker eller pesticider. Nettsiden fra WHO og myndigheter for mathelse i USA oversikt over plantevernmidler som kan gjenfinnes i mat.
Noe mat kan også være forurenset av eller tungmetaller som kvikksølv slik som i fisk og skalldyr fra forurenset vann. Skalldyr kan også gi sykdom på grunn av giftige alger i vannet. Vi må forholde oss til oppdatert informasjon om sånt fra Mattilsynet og matportalen.no
Matvarer som kjøtt, fisk og meieriprodukter kan inneholde spor av pesticider og PCB (Fromberg etal, 2011) og "persistent organic pollution,POP" (Ruzzin& Goksøyr, 2012). Fet fisk og oppdrettslaks kan være viktige kilder.
Det dreier seg om lave konsentrasjoner, men slike forurensninger brytes langsomt ned i naturen og konsentreres opp i fett hos dyr inkl.mennesker, og fisk. De bringes videre i matprodukter fra disse og lagres i fettvev hos mennesker. Gjennom hyppig inntak av fet fisk, kjøtt, melk og melkeprodukter blir slike giftstoffer konsentrert opp.

Barn som bruker relativt mye melk, kan være særlig utsatt. Det er vist statistisk økt risiko for bl.a. diabetes ved høye serumkonsentrasjoner av slike forurensninger (Lee et al, 2006 Airaksinen etal,2011).

Mange av de farligste pesticidene er forbudt i Norge, men er tillatt i andre land. POP kan derimot forekomme også i norsk mat, bl.a. i oppdrettslaks (Ruzzin & Goksøyr, 2012).
Nå er det også kommet advarsler mot hyppig og mye bruk av ris.fordi det i enkelte produkter er påvist for mye uorganisk arsen. Mattilsynet fraråder å gi barn Rismelk fordi det kan inneholde skadelige mengder av arsen som er kreftfremkallende. I noen land som dyrker ris kommer arsen inn i vekstene fra grunnvann som er forurenset av industrien.

PFC
I omtalen av en nyere doktorgradsavhandling (Haug,2011) kommer det frem bl.a.(Sitat): Innemiljøet kan bidra vesentlig til at vi får i oss en ny type miljøgifter kalt perfluorerte alkylstoffer (PFC). Dette til tross for at fisk og skalldyr er den viktigste kilden for disse stoffene og at morsmelk er hovedkilden for barn som blir ammet. Dette kommer fram i den ferske doktoravhandlingen til høyskoleingeniør Line Småstuen Haug ved Folkehelseinstiutte.

PFC finnes overalt i miljø og mennesker. Dette er forbindelser som brukes i en rekke forbruksprodukter og industrielle prosesser. Mange av forbindelsene er tungt nedbrytbare og kan skade levende organismer, noe som gjør at de må betraktes som miljøgifter.
I denne undersøkelsen er inntak av PFC både gjennom kosthold, inneluft og husstøv beregnet for enkeltpersoner og sammenlignet med hva man finner igjen i blodet hos disse personene.
Dette er den første undersøkelsen i sitt slag og gir viktig informasjon om hvor stor variasjon man kan forvente mellom enkeltpersoner. Kunnskapen er viktig for å vurdere helserisikoen disse stoffene kan utgjøre og for at aktuelle myndigheter kan iverksette tiltak for å begrense eksponeringen"
. (Sitat slutt)

Trygg mat??
Mattilsynet hevder at norsk mat er trygg (opprinnelig lenke er brutt). Det er nok riktig for de aller fleste, men dessverre ikke for alle.
Mange med uttalt allergi det vi kaller hyperallergi,kan bli alvorlig syke hvis de ikke utviser mistenksomhet og mistro til mange produkter.
Det er særlig matmerkingen som svikter. For mange hyperallergiske barn og voksne kan også matsøl og - ikke minst - os og damp fra noen matsorter gi meget alvorlig sykdom.
Et realistisk innblikk kan de få gjennom forskningsrapporter om følsomhet ved hyperallergi (Elsayed and Aas,1971).
Vaffelsteking ved forsamlinger og i barnehager , tillaging av mat i kjøpesentre, skole- og jobbkantiner o.l. er viktige årsaker til miljøhemming for disse. Et stort problem for dem er at andre ikke forstår at man kan bli alvorlig syk av så lite av noe som de aller fleste tåler. Mange misforstår og tror det er "noe psykisk"., men lukt av f.eks. egg eller fisk betyr at luften bærer med seg allergenaktive molekyler (evt. aerosoler) som kan være livsfarlig å puste inn for de uheldigste.

Ganske vanlig (men ikke farlig)er hodepine, migrene og uvelfølelse etter bl.a. modne oster, sjokolade og rødvin. Dette er fødemidler som kan inneholde ganske mye av stoffer som kalles aminer.De må omsettes til brukbare komponenter av enzymet aminotransferase. Hos ganske mange mangler dette enzymet, eller det virker for dårlig, og da blir det helseplager.
Det samme kan skje hvis kosten inneholder for mye histamin (f.eks. dypvannsfisk og frosne jordbær). Noen får elveblest eller dype hevelser (ødem) i huden av sånt

Av barns munn: Kjemi det er sånt som smaker så godt i gule og grønne og røde seigmenn, men som jeg ikke har godt av

E- stoffer (tilsetningsstoffer)
Både mediaoppslag og e-poster gir inntrykk av at det er ganske mange som ikke ønsker å få i seg syntetisk kjemi. De er nøye med å lese varedeklarasjoner på mat selv om skriften er så liten at de trenger lupe.
Mange forsøker spesielt å unngå e-stoffer, selv om konsentrasjonen av dem er så lav at de ikke kan virke toksisk. Overfølsomhet (intoleranser) mot slike stoffer forekommer relativt sjeldent. Det foreligger mye forskningsbasert kunnskap om disse stoffene, og myndighetene fører skarp kontroll med at mat ikke skal inneholde helseskadelige mengder.
Vi har en egen forskrift om tilsetninger til næringsmidler.
Norges astma- og allergiforbund (NAAF) har en egen side om tilsetningsstoffer,og Matportalen har en god omtale med lenke til liste over alle e-stoffene .

Glutamat
Det er uten tvil ganske mange som blir dårlige pga intoleranser for det smaksforsterkende tilsetningsstoffet glutamat ( MSG, E 621). Det er et stoff som normalt finnes i oss som en nevrotransmitter, det vil si at det hører til de kjemiske signalstoffene som overfører nerveimpulser fra nervecelle til nervecelle. I hjernen er det i balanse og samvirke med andre signalstoffer og bidrar til ulike reaksjoner. Det styrer også sultfølelse og er hevdet å bidra til fedmeepidemien.
Normalt er produksjonen av dette stoffet godt regulert og i balanse, men hos noen vil ekstra tilførsel gjennom maten føre til overdrevne nervereaksjoner. med hodepine, migreneanfall, økt svette og det såkalte kinamatsyndromet med uvelfølelse, trykk for brystet mm. Kinamat er vanligvis smaksforsterket med glutamat eller tilsvarende tilsetningsstoffer (E 620- E 640), men mye annet i hverdagskosten er tilsatt slike smaksforsterkere.
De brukes i mye ferdigmat, pizza, posesupper, buljongterninger, krydderblandinger som Aromat og Gastromat. Mennesker med migrene gjør lurt i å unngå slik mat i en prøveperiode siden det er vist at blokkering av glutamatreseptor i hjernen har god virkning på mange med migrene (Andreou & Goadsby, 2009).

Det er mange nettsider med oppramsing av e-stoffer der det hevdes at de er farlige eller helseskadelige. Det aller meste mangler vitenskapelig grunnlag. En finner noen få tilsetningsstoffer der det er vist reelle allergiske reaksjoner men mest stoffer som er lagd av naturlig forekommende urter o.l.
Mange nettsider om tilsetningsstoffer fremmer påstander uten hold. Paradoksalt nok er det ikke få av advarslene der som gjelder stoffer med naturlige kilder som har vært mye brukt og anbefales i naturmedisin (som f.eks. gurkemeie).

Genmodifisert mat er næringsmidler som består av, inneholder eller er framstilt ved hjelp av planter, dyr eller bakterier som har fått endret sine Gener med såkalt genspleising.
Med slike teknikker kan det utvikles korn, mais, ris, grønnsaker og frukt. som bl.a. kan være motstandsdyktige for insekter, tåler pesticider, gir andre smakskvaliteter, gir større avlinger osv.
Noen slike mattvarer er på markedet i USA tross betydelig økologisk orientert motstand. Myndighetene i Norge fører en: restriktiv politikk når det gjelder genmodifisert mat med strenge krav.
Ansvaret for genmodifiserte matprodukter er delt mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet. Mer informasjon om genmodifiserte matvarer finner du på Matportalens nettside.. Hittil er ingen slike produkter godkjent i Norge.

Ftalater i mat
Ftalater brukes mye for å mykgjøre plast.De siste 30 årene har det vært kjent at noen ftalater kan ha helseskadelige effekter. Ftalater kan påvises i planter, fisk, dyr og mennesker. Fordi ftalatene ikke er fast bundet til plasten, kan de tas opp i kroppen vår. Opptak av ftalater i kroppen kan skje på mange måter: Ved inhalasjon, via fordøyelseskanalen, gjennom huden - både fra kremer og indirekte fra klær, møbler og gulv- og veggbelegg mm. Noen av dem er erklært potensielt farlige både av Miljøstatus i Norge og Folkehelsa.

Forskjellige nedbrytingsstoffer av ftalater kan påvises i urin og brukes som et mål på hvor mye ftalater man har fått i seg fra luft og mat.Mattilsynet 6/6 13:
Det er strenge regler for hvilke materialer man kan bruke til å pakke inn mat. Noen stoffer kan være helseskadelige i store mengder, men vurdert som trygge innenfor bestemte grenseverdier. Mattilsynet har tatt prøver av en rekke produkter på det norske markedet for å se om regelverket blir fulgt(Publisert: 06.06.2013). Det ble ikke funnet tåteflasker eller tutekopper i Bisfenol A-holdig plast. I skrulokk og hermetikkprodukter lakkert med epoxylakker var nivåene innenfor grenseverdiene for plast og svært lave.

Både forsøk på dyr og de få epidemiologiske undersøkelser som har vært mulig på mennesker, viser at bisfenol A er helseskadelig. I mange dyreforsøk har eksponering i fosterstadiet hatt hormonelle konsekvenser allerede kort etter fødselen. I andre forsøk er helseskaden blitt observert først senere i utviklingen.
Dette illustreres bl.a. av rotteforsøk utført av Ferguson et al.(2011). Med grundig utført forskning med eksponering for bisfenol A in utero på dyrene fant de ingen synlige tegn på østrogenavhengige feil hos avkommet, men med spesielle teknikker kunne de samme forskere (Cao et al,2013) senere vise at bisfenol A endret østrogenrelaterte reseptorer i rottenes hjerne lokalisert til et område i hypothalamus og amygdala.
Det gjaldt både hunner og hanner og endringene ble relatert til endret adferd hos forsøksdyrene. Tilsvarende funn er gjort av andre (Kundakovic et al, 2013) på forsøksdyr og i store epidemiologiske undersøkelser på mennesker.

Eksponering i fosterstadiet og i sårbare perioder etter fødselen for PAH, ftalater, bisfenol A og bromerte flammehemmere hadde negative følger for den intellektuelle (kognitive) utviklingen med atferdsproblemer, lærevansker og skoleprestasjoner. (Jurewicz , Polanska , Hanke, 2013).
Kritisk periode for slik eksponering i svangerskapet kan være fra 5 -6 uker etter befruktningen i henhold til WHO's oversikt over barns nevrologiske utvikling

Bisfenol A økte risiko også for astma (Peters et al, 2013). Slik fostereksponering har også vært knyttet til fedmeepidemi, men det er også funnet at slik eksponering omkring puberteten kan være viktigere for utvikling av fedme (Harley et al,2013). I alle tilfeller vil bisfenol A virke helseskadelig sannsynligvis bare på særlig sårbare mennesker, deriblant mennesker med ugunstige CYPgener.

På grunn av bisfenol A' s potensielle risiko for helse skade har noen industrier byttet det ut med andre bisfenoler, Bisfenol F og S. Også disses strukturformler likner strukturen til østrogen. Det betyr at de er hormonhermere på like linje med bisfenol A (Danzl E et al, 2009) selv om de kanskje inaktiveres raskere i leveren hos de fleste av oss.

Barn, og spesielt små barn i den mest sårbare fasen av livet , eksponeres (utsettes) relativt mer for ftalater enn voksne (Shea K, 2003 Aas M H, 2010)
Små barn får jo mye i munnen som ikke er regnet som mat men som gir fra seg kjemi som kan komme inn i dem. Det begynner tidlig - og fortsetter ofte lenge - med narresmukk. Den er som oftest av plast der barnet suger kraftig på den mykeste delen. Den inneholder vanligvis mye ftalater. Også babyflasker kan være av plast.
Inntil 2010 ble det kjemiske stoffet bisfenol A brukt mye i sånne plastprodukter. Det er nå forbudt i tåteflasker og smokker, men forekommer i mye plastmaterialer, hermetikkbokser mm.
Slike komponenter av plast og ftalater kan ha kommet inn allerede i fosterstadiet, for noen av dem passerer morkaken og inn i fostret når de kommer inn i gravide kvinner. Da kan de være med på å endre arvestoffet med betydning både for barnet som fødes og for følgende generasjoner. De kan bla. virke som hormonhermere tidlig i fosterets celledeling og utvikling.

En frykter at noe tilsvarende kan skje når barn slikker eller tygger på leker av plast, eller overfører skadelig kjemi til munnen med fingrene. Derfor er det nå forbud mot visse ftalater i leker.
Samtidig får både barn og voksne i seg ganske mye og mange ftalater gjennom det støvet som pustes inn i mange innemiljøer.

Plastinnpakning?
Myndigheter i Norge så vel som i noen andre land overvåker bruken av plast, men alle kan likevel få i seg mat som har vært i nærkontakt med plast av nær sagt all slags kvalitet. Det kan skje under innhøsting eller produksjon med midlertidig oppbevaring i plast, men aller mest fordi enorme mengder mat blir pakket porsjonvis i mykplast.

Det brukes mange typer plast i emballasje for mat uten at man kan vite om emballasjen kan forurense maten. Hermetikk og lokk av metall har ofte et indre belegg av bisfenol A som kan være kombinert med det giftige stoffet Epiklorhydrin. Dette blir ikke deklarert.
Noen plastbegre og beholdere for mat kan være merket med en kode (ofte inne i en trekant) fra 1- 7. Inneholder merket 7 , "PC" eller 3 kan det bety at plasten inneholder bisfenol A. Hva som evt. brukes på innsiden av pappkartonger o.l. med mat og drikke, vet forbrukerne lite eller intet om.
Emballasjen avgir kjemi til maten. Risikoen ved dette for noen vanlig brukte ftalater er vurdert av EUs organ for mattrygghet (EFSA) og referert av den norske vitenskapskomiteen for mattrygghet i artikkelen Migrasjon av ftalater fra matkontaktmaterialer.
Risikoen er stor for fete og fuktige matvarer pakket i plast, men det brukes etter hvert stadig mindre av skadelige ftalater i slik emballasje.
Ifølge folkehelseinstituttet er bruken av ftalater verden over blitt senket. I Norge og EU er det innført forbud slik at det brukes mindre av disse skadelige stoffene i følge nettsiden til Klima- og Forurensningsdiretoratet
Et større problem kan være at mat fra hermetikk og kartonger kan forurenses med bifenol A som kan være en av de viktigste hormonhermere som bidrar til alvorlige sykdommer

Maten kan også inneholde kreftfremkallende stoffer
Muggsoppgifter
Aflatoksiner, er en gruppe giftstoffer som kan dannes av muggsoppen Aspergillus flavus.Den soppen kan infisere blant annet jordnøtter og paranøtter. Aflatoksinene har mange undergrupper. Inntak kan føre til skader i nyre og lever og er et av de sterkeste kreftfremkallendestoffer man har funnet i naturen.
Mattilsynet kontrollerer import av bl.a. paranøtter etc. for å unngå at aflatoksin-infisert mat blir omsatt her.

Okratoksiner kan finnes i muggent korn, peanøtter, kjøtt, tørket fisk o.l. og kommer fra forskjellige arter av muggsoppen Aspergillus og noen arter av Penicillium.Toksinet kan gi nyreskader og kan kanskje også bidra til kreft.

Akrylamid
Akrylamid er et kjemisk stoff som er velkjent i mange industrier (plast, papir) som tettemiddel ved lekkasjer og i spesielle forskningsprosedyrer. Mye eksponering i slik virksomhet betyr risiko for nerveskader og kreft (kreftrisiko vist i dyreforsøk). Eksponering utenom yrkeseksponering skjer særlig med sigarettrøyking.

Inntil 2002 trodde man risiko var begrenset til dette. Men så, i 2002 fant svenske forskere (Tareke et al, 2002) at akrylamid dannes ved steking og varmebehandling av ulike karbohydratholdige matvarer som poteter, brød, kjeks, brent kaffe og andre karbohydratrike matsorter som varmes opp over 120 grader Celsius. Det vil si at alle får i seg en god del av dette stoffet.
Akrylamid tas fort opp fra tarmen og binder seg da til blodcellene der det kan brytes ned til glysidamid. Stoffet kan samles opp i kjønnsorganene. Hos drektige dyr er det vist at blir det overført til fostret.

En norsk doktorgradsavhandling har vist at dette kan gi DNA skader i mannlige kjønnsceller og andre celler. En nederlandsk undersøkelse har vist økt risiko for kreft i eggstokker og livmor ved relativt høyt (gjennomsnittlig 40 mikrogram pr døgn) inntak av akrylamid. (Hogervorst et al,2007).
Ved for høyt inntak av akrylamid over lang tid kan det opptre nerveskader med nummenhet og kraftesløshet i armer og ben. Folkehelsa gir noen råd om tiltak for å redusere inntaket og mer detaljerte råd gis i Acrylamide -A scandal in the making

En annen uønsket komponent i mat er arsen. Det har vært brukt mye som treimpregnering og har lekket mye ut i naturen der det er tatt opp i planter, men finns også i en del plast og i tobakk. Det er helseskadelig og kan bidra til kreft.
Furan er et fettløselig stoff som dannes i en rekke varmebehandlede kommersielle matvarer og fordamper lett. Furan er påvist i mange typer mat, f.eks. kaffe, hermetikk og forseglede matvarer på glass inkludert barnemat som inneholder kjøtt og ulike grønnsaker. Høye konsentrasjoner av furan er funnet i kaffe.
I sin rapport skriver Vitenskapskomiteen for mattrygghet at den norske befolkningen får i seg for mye av det potensielt kreftfremkallende stoffet fra matvarer. Rapporten konkluderer med at dagens inntak av furan gir grunn til bekymring i alle aldersgrupper, spesielt spedbarn og små barn. Beregningene viser at middagsmat på glass er hovedkilden til furan for barn mellom et halvt og to år.

Kreftfremkallende stoffer kan også tilføres maten fra kjøkkenredskap.
Det finnes mange forskjellige primære aromatiske aminer og flere av disse er klassifisert som kreftfremkallende. De brukes mye i (sort) kjøkkenredskap. Ved bruk kan det frigjøres / dannes Anilin og primære aromatiske aminer (PAA)i maten (Brede& Skjevrak, 2008 McCall, Keegan & Foley, 2012)

Dette er omfattet av Matemballasjeforskriften som har satt en grenseverdi (uttrykt som anilin)for godkjenning av kjøkkenredskap. Analyser har vist at noen produkter har for mye i forhold til denne grenseverdien.
Forekomst under grenseverdi for primære aromatiske aminer i godkjent redskap er imidlertid ikke betryggende, for de fleste utsettes for mange kreftfremkallende stoffer samtidig, og den samlede effekten ("cocktaileffekten") er ikke undersøkt.

Oppdrettslaks får vanligvis en god del vegetabilsk fôr der det kan følge med rester av pesticider brukt i denne delen av landbruket der det ikke er så strenge regler mot bruk av pesticider som for dyrking av menneskemat.
Pesticidene konsentreres opp (akkumuleres) i fettvev. Laks og annen fet fisk som får dette i foret, kan derfor inneholde miljøgifter som PCB, dioksiner og polybromert difenyl etere, PBDE som bl.a. kan bidra til kreft.( Hites et al,2004)
(PBDE brukes som flammehemmere, men gjenfinnes i fisk (Hale et al, 2001), meieriprodukter og husstøv (Wu N et al., 2007).
Miljøgifter finnes også i vill laks ,men i meget lavere konsentrasjoner. Fisk i enkelte innsjøer og fjorder kan utsettes for så mye miljøgifter at mattilsynet fraråder all bruk, men i undersøkelser av fisk og brislingprodukter i norsk matvarehandel er det ellers ikke funnet konsentrasjoner av miljøgifter som overstiger grenseverdiene. Men hva de individuelle grenseverdiene er verdt er usikkert når vi utsettes for flere miljøgifter samtidig.

Eksperter er ikke helt enige om helserisiko ved spising av oppdrettslaks, men det tilrådes at oppdrettslaks ikke spises oftere enn maksimum to ganger pr uke og at barn, kvinner og spesielt gravide og ammende kvinner er særlig forsiktige.

Du kan selv skape giftstoffer med matlagingen
I tillegg til det som allerede finnes av helseskadelige stoffer i maten som vi kjøper, kan vi selv skape helseskadelige stoffer i maten gjennom den måten vi tilbereder måltidene.
Det gjelder ikke minst stoffer som kan bidra til kreft særlig hos mennesker som av genetiske eller epigenetiske (tilfeldige) grunner omsetter de følgende nevnte stoffene til "kreftstartere" (initiatorer).
Folkehelsa har en nettside om Helsefarlig tilberedning av mat

Mye skyldes tilberedning av karbohydratrik mat i høy temperatur fra både fra produsentens side og i mange hjem (chips, potetgull, kjeks mm og bruk av for sterk varme i bakst. Da kan det bli mye akrylamid i den maten. , men utstrakt bruk av grilling kan skape giftstoffer både i kjøtt, fisk og fett (PAH og aromatiske aminer). Det kan man unngå med Riktig grilling.

Mattilsynet advarer spesielt mot de kreftfremkallende stoffene akrylamid, PAH og furan og har egne omtaler om disse.
Dessverre mangler informasjon om slike stoffer i matvaretabellen. Det er greit med litt generellinformasjon som i siden om akrylamid: potetchips, pommes frites og enkelte typer kjeks inneholder mest akrylamid. Stoffet er også påvist i bl.a. kaffe, brød, lompe og andre stekte matvarer. Derfor kan det være hensiktsmessig å reduser inntak av stekt og fritert mat. Unngå hardsteking av maten!
Poteter bør ikke stekes eller grilles lenger enn til de er jevnt gyldne. Brunere deler skjæres bort ! Kaffe bør brukes i moderate mengder (også pga furan).

PAH foreligger som industriforurensning i en del matvarer bl.a. i fisk og blåskjell fra forurenset sjø, men kan også dannes i mat som blir utsatt for sterk varme, som ved grilling og røyking.

furan er funnet i mange ulike matvarer og aller mest i kaffe. Furan er også påvist i blant hermetikk og forseglede glassvarer som har varmebehandlet ferdigmat på glass.

Furan finnes i mange matsorter. Det tryggeste er å holde seg til et variert kosthold uten å overdrive bruk av kaffe eller ensartet varmebehandlet ferdigmat. I tillegg må det advares særlig mot Aromatiske aminer.
Aminer er forbindelser med en eller flere amingrupper (NH2) bundet til et hydrokarbon.
Inneholder aminene en ringstruktur kalles de aromatiske aminer. Mange av disse er kreftfremkallende og dannes i stekeskorpen med økende temperatur og stekelengde særlig over 150oC og i stekesjyen ved steking av kjøtt.
Risikoen synes å være størst ved rødt kjøt I følge Folkehelsas kunnskapsbank. Der er det i det siste publisert forskning som tyder på at heterosykliske (aromatiske) aminer øker risiko for kreft i fordøyelseskanalen og prostata.
Ved grilling kan fett som drypper ned i ilden samtidig skape PAH som pustes inn med økt risiko.

Mange barn får for mye mat
I følge den nyeste rapporten fra International Cancer Research Fund kan kosten allerede i barnealderen bli avgjørende for utvikling av kreft eller ikke senere i livet.
Kosthold som gir overvekt og fedme nevnes som en klar risikofaktor

Litteratur:

  • Airaksinen R, Rantakokko P, Eriksson JG, et al (2011): Association between type 2 diabetes and exposure to persistent organic pollutants. Diabetes Care 34: 1972- 9.
  • Andreou AP, Goadsby PJ. (2009): Therapeutic potential of novel glutamate receptor antagonists in migraine. Expert Opin Investig Drugs. 18: 789-803
  • Brede C & Skjevrak I (2008): Migration of aniline from polyamide cooking utensils into food simulants, Food Additives and Contaminants, 21 1115 -24.
  • Cao J, Rebuli ME, Rogers J, Todd KL, Leyrer SM, Ferguson SA, Patisaul HB (2013):Prenatal bisphenol a exposure alters sex-specific estrogen receptor expression in the neonatal rat hypothalamus and amygdala. Toxicol Sci.133: 157-73.: http://toxsci.oxfordjournals.org/content/133/1/157.full.pdf+html Nettversjon
  • Danzl E et al (2009): Biodegradation of Bisphenol A, Bisphenol F and Bisphenol S in Seawater. Int J Environ Res Public Health. 6: 1472–1484. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2681201. Abstract
  • Dietrich K et al (2005): Principles and practices of neurodevelopmental assessment in children: Lessons learned from the centers for children's environmental health and disease prevention research. Environ Health Perspect, 113:1437- 46 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1281293/pdf/ehp0113-001437.pdf Nettversjon
  • Ferguson SA, Law CD Jr, Abshire JS (2011): Developmental treatment with bisphenol A or ethinyl estradiol causes few alterations on early preweaning measures.Toxicol Sci. 2011 Nov124:149-60. http://toxsci.oxfordjournals.org/content/124/1/149.long Nettversjon
  • Fromberg A, Granby K, Hojgard A, et al.(2011): Estimation of dietary intake of PCB and organochlorine pesticides for children and adults. Food Chem 125: 1179-87.
  • Grandjean P, Landrigan PJ (2006). Developmental neurotoxicity of industrial chemicals. The Lancet, 368:2167- 2178.
  • Hale RC, La Guardia MJ, Harvey EP, Mainor TM, Duff WH, Gaylor MO (2001).. Polybrominated diphenyl ether flame retardants in Virginia freshwater fishes (USA) Environ Sci Technol. 200135:4585–4591.
  • Harley KG, Schall RA, Chevrier J, et al (2013):Prenatal and postnatal bisphenol A exposure and body mass index in childhood in the CHAMACOS cohort. Environ Health Perspect 121: 514-20. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3620748/ Nettversjon
  • Hauser1 R, Calafat AM (2004): Phtalates and human health. Occup Environ Med 62:806-18 http://oem.bmj.com/content/62/11/806.full Nettversjon
  • Hites RA et al ( 2004), Global assessment of polybrominated diphenyl ethers in farmed and wild salmon. Environ Sci Technol. 38: 4945-9 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15506184 Abstract
  • Hogervorst JG, Schouten LJ, Konings EJ, Goldbohm RA, van den Brandt PA (2007): A prospective study of dietary acrylamide intake and the risk of endometrial, ovarian, and breast cancer. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 16: 2304-13.
  • Ibrahim MM, Fjære E, Lock EJ, et al. (2011): Chronic consumption of farmed salmoncontaining persistent organic pollutants causes insulin resistance and obesity in mice. PLOS One 2011 6: e25170.
  • Ibrahim MM, Fjære E, Lock EJ, Frøyland L, Jessen N, Lund S, Vidal H, Ruzzin J (2012): Metabolic impacts of high dietary exposure to persistent organic pollutants in mice.Toxicol Lett.215: 8-15
  • Itoh K, Yaoi T, Fushiki S.(2012): Bisphenol A, an endocrine-disrupting chemical, and brain development.Neuropathology.32: 447-57.
  • Jurewicz J, Polanska K, Hanke W (2013): Exposure to widespread environmental toxicants and children's cognitive development and behavioral problems. Int J Occup Med Environ Health. 2013 May 28. [Epub ahead of print]
  • Kundakovic M et al (2013): Sex-specific epigenetic disruption and behavioral changes following low-dose in utero bisphenol A exposure. Proc Natl Acad Sci U S A. 2013 May 28. [Epub ahead of print]
  • Lee DH, Lee IK, Song K, et al (2006):.A strong doseresponse relation between serum concentrations of persistent organic pollutants and diabetes: results from the National Health and Examination Survey 1999-2002. Diabetes Care 29: 1638-44.
  • McCall E, Keegan J, Foley B (2012):.Primary aromatic amine migration from polyamide kitchen utensils:method developmentand product testing. Food Addit Contam Part A Chem Anal Control Expo Risk Assess29:149-60. Primary aromatic amine migration from polyamide kitchen utensils: method development and product testing.Nettversjon
  • Peters JL, Boynton-Jarrett R, Sandel M ( 2013): Prenatal environmental factors influencing IgE levels, atopy and early asthma. Curr Opin Allergy Clin Immunol. 13:187-92..
  • Ruzzin J.(2012) Public health concern behind the exposure to persistent organic pollutants and the risk of metabolic diseases BMC Public Health 12: 298-302.
  • Shea K, (2003): Pediatric Exposure and Potential Toxicity of Phtalates Plasticizers. Pediatrics 111:1467-74. http://pediatrics.aappublications.org/content/111/6/1467.full Nettversjon
  • Siddiqi MA, Laessig RH,and Reed KD,(2003): Polybrominated Diphenyl Ethers (PBDEs): New Pollutants-Old Diseases. Clin Med Res. 1: 281–90. . http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1069057/
  • Steiner I, Scharf L, Fiala F, Washuttl JF (1998):. Migration of di-(2-ethylhexyl) phthalate from PVC child articles into saliva and saliva simulant. Food Addit Contam.15 :812– 17.
  • Takeshita, M et al (2006:, The endocrine disrupting chemical, diethylhexyl phthalate, activates MDR1 gene expression in human colon cancer LS174T cells J Endocrinol 190: 897-902.http://joe.endocrinology-journals.org/content/190/3/897.full Nettversjon
  • Tareke E, Rydberg P, Karlsson P, Eriksson S, Törnqvist M.(2002): Analysis of acrylamide, a carcinogen formed in heated foodstuffs J Agric Food Chem. 50: 4998-5006.
  • Wu N et al. (2007): Human exposure to PBDEs: associations of PBDE body burdens with food consumption and house dust concentrations. Environ Sci Technol.41:1584-9.
  • Aas, MH (2010) : Plastmykgjørere (ftalater) og plast er overalt. Helserisiko for barn! NFBIB Nettversjon http://www.innemiljo.net/index.php?option=com_content&view=article&id=85:plastmykgjorereftalater-og-plast-er-overalt-helserisiko-for-barn&catid=38:arkivinnemiljo&Itemid=49 Nettversjon

Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

(Sist oppdatert 13.juni, 2013)
Kjell Aas©

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideMiljøkjemi og mat

 

AKTUELLE KATEGORIER :
egen bolig
skoler og barnehager
overfølsomhet
yrkesbygg
kjemiske agens