DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Miljøkjemi og vi. Noen begreper i kjemi


(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

Farlig kjemi?
Kjemiske betegnelser kan virke ganske forvirrende og kanskje også skremmende når man ikke forstår dem. Her er et eksempel på det:
I et oppslag om kjemiundervisningen ved Ulsrud videregående skole blir det referert en undersøkelse der 50 personer ble spurt om de ville skrive under på et opprop med overskriften:
”Forby dihydrogen monoksid (DHMO)".
Alle ble på forhånd tilrådet å klikke på opplysninger om DHMO. Opplysningene der er korrekte, men er formulert på en ganske morsom , men potensielt forvillende måte.

Av de 50 spurte var det 47 som ønsket et forbud og skrev under, 2 som ikke ville og bare 1 som skjønte at dihydrogen monoksid (H2O) er vann!

Dette illustrerer at det kan være mange som har behov for litt enkle forklaringer.
Det prøver vi å gi her og begynner med betegnelser på grunnstoff og generell beskrivelse av kjemiske forbindelser.
NB! Vanskelig stoff blir fremstilt på en forenklet men ikke fordreid måte. Det forsøkes gjort slik at leseren skal få brukbar innsikt og forståelse uten å måtte fordype seg i mer krevende detaljer.
Hvis du er fortrolig med dette fra før, kan du hoppe over dette dokumentet, og gå til det neste dokumentet i innholdsfortegnelsen .

Noen begreper i kjemi

Her skal vi kort omtale/minne om noen viktige sider i læren om hvordan stoffer blir fremstilt eller hvor de finnes, hvilke egenskaper de har, og hvordan de reagerer med hverandre. Dersom du ønsker mer utdyping, kan du for eksempel gå til Norsk kjemisk selskap som har en informasjonsrik nettside. Den gir svar på en god del spørsmål du kan sitte igjen med når du leser denne nettsiden.
Også Wikipedia gir mye informasjon om kjemiske stoffer og forbindelser.
Du kan også gå til Store norske leksikon.

Atomer
Hvert grunnstoff er bygget opp av atomer som består av en positivt ladd kjerne omgitt av en ”atmosfære” med negativt ladde elektroner i balanse med kjerneladningen.
Kjernen er sammensatt av et antall positivt ladde protoner (+) og et antall elektrisk nøytrale elementer som kalles nøytroner. Atomtallet angir antall protoner i kjernen og er karakteristisk for et gitt atom.
Elektronene (-) sirkler rundt kjernen i et ytre skall (elektronskallet) og i kraftbalanse med protonene.
Elektronskallet er betegnelsen på atomets atmosfære som av og til også kalles elektronskyen. Det har 7 elektronbaner og hvert grunnstoff har et typisk antall elektroner i noen av banene.
Hydrogen (H) har bare ett elektron som kretser i den innerste banen i elektronskallet til protonet. Antall elektroner for et stoff angis ofte med det riktige tallet opphøyd til høyre for stoffbetegnelsen. O2 viser at oksygen har 2 elektroner i sitt elektronskall, og O3 viser at ozon har et tredje elektron. Jern (Fe) har 26 elektroner som sirkler rundt protonet fordelt på de 4 innerste banene i elektronskallet.

Med denne kunnskapen er det i kjemisk teori utviklet en enkel ”tommelfingerregel”, åtteregelen (oktettregelen), som hevder at atomer har en tendens til å knytte seg til hverandre slik at de får åtte elektroner i elektronskallene sine. Et atom kan oppnå åtte elektroner i ytterste skall ved å gi fra seg, ta opp eller dele elektroner med ett eller flere andre atomer.
Elektronskallene gjør at mange kjemiske stoff kan binde seg sammen og danne nye forbindelser. Slike kjemiske reaksjoner skjer ved utveksling av elektroner. Elektronene blir som magnetisk lim. Molekyler der elektronskallene til atomene har åtte elektroner, er som oftest mest stabile.

Det er imidlertid mange unntak fra åtteregelen. Regelen passer bare for stoffer med atomtall under 20. Det passer bl.a. på karbon.
Karbon (C) har 4 elektroner med muligheter for mange bindinger. I ren form der det bare er karbonatomer som knytter seg sammen, er det et solid stoff som finnes i mange varianter fra bl.a. harde diamanter til kull og mykere former som grafitt.
Elektronskallet gir nesten utallige muligheter for binding med andre stoffer.

Når kull eller annet karbonrikt materiale brenner i luft med oksygen, dannes gassen CO2, karbondioksid. Reaksjonen kan illustreres med et enkelt lenke flytskjema: C4 + O2 --> CO2. Når gassen O2 binder seg til gassen hydrogen (H), dannes væsken (eller dampen) H2O, vann.

Når tallet er plassert i nedre høyre hjørne av stoffbetegnelsen, som for eksempel i H2O, angir det antallet atomer av stoffet som er bundet til det andre (f. eks. H-O-H) fordi hydrogen har 1 elektrolytt og oksygen har 2.

Forskjellige atomer bindes sammen med elektronene.

Når et biokjemisk stoff har elektroner som lett kan føres over til andre kjemiske forbindelser, sier man at det stoffet er særlig reaktivt. Et typisk eksemepel er ozon (O 3.

Slike stoff utenfra kan gi endringer i biokjemien som er helseskadelig, les om oksidasjon.

Ioner
Et atom der det er likevekt i balansen mellom protonkjernen og elektronene er nøytralt, mens et ion er et elektrisk ladd atom. Et positivt ladd ion, kation, oppstår når et atom har underskudd på elektroner, mens et negativt ladd ion, anion, oppstår når et atom har overskudd på elektroner.

Ioner med motsatte ladninger tiltrekker hverandre og kan binde seg sammen. Det som skjer, er at det ene atomet tar opp et eller flere elektroner fra det andre atomet, slik at begge atomene får oppfylt oktettregelen. Det ene atomet blir positivt og det andre negativt. Denne ladningsforskjellen fører til at de holder sammen som i en elektromagnetisk binding.
Ioneforskjeller (forskjellig ladning) mellom det indre og ytre miljø for spesielle celler er av avgjørende betydning i biologi. De spiller en særlig viktig roller i nerveceller. I slike cellers membran er det såkalte ionekanaler som kan slippe ioner gjennom - ut eller inn.
Slik forflytning av ladning (strøm ) formidler signaler og reaksjoner i nervesystemet. Utveksling mellom kationen K+ eller Ca++ og anionen Cl- er vanlig.
(Ordet ion kommer fra et gresk ord som betyr at noe beveger seg. Derfor har mange elektriske biler har varianter av dette ordet i bilmerket.)

Organisk kjemi
Betegnelsen organisk kjemi handler om stoff som er forbindelser med karbonatomer (med kjemisk betegnelse C).
I leksikonet står det innledningsvis om organisk kjemi (Sitat): ” Antallet kjente og veldefinerte organiske forbindelser er over 10 mill. Hvert år fremstilles og oppdages det 300 000 nye. Det store antall organiske forbindelser som eksisterer, skyldes bindingsegenskapene til karbonatomene, som lett danner kjeder og ringer” (Sitat slutt). Her anbefaler jeg at du søker på karbon i Wikipedia.

Vår indre kjemi (biokjemi) dreier seg om organisk kjemi som omfatter stoffer i den levende naturen, mens uorganisk kjemi dreier seg om stoffer i den naturen som ikke lever, og mer om fysikk med mineraler og andre grunnstoffer. I leksikonet står det (Sitat): ”I 2009 er det registrert over 43 millioner organiske og uorganiske forbindelser, og antallet øker for tiden med ca. 12 000 per dag." (Sitat slutt).
Stoffene kan finnes i fast (solid) form, flytende som væske eller flyktig i gassform.

Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

(Sist oppdatert 28.juni, 2013)
KjellAas©

Til Toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideMiljøkjemi og vi, Noen begreper i kjemi