DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Miljøkjemi som vi får inn i oss, og vi


(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

Dette er et veldig omfattende tema , slik at du bør bruke lang tid på hver det lesestoffet som du får opp- kanskje flere dager på noe. Det anbefales at du følger lenkene etter hvert som de dukker opp, og vurderer om du vil lese som står der nå eller senere før du fortsetter lesingen her! Om du tar utskrifter og samler i en perm, kan du ende opp med en tykk bok

Vi kommer hver dag i kontakt med (eksponeres for) tusener kjemiske forbindelser. De kommer inn i oss ikke bare gjennom mat og drikke, men gjennom det vi puster inn og gjennom det som kommer på huden. Luften vi puster inn, er viktig, for vi bruker hvert døgn mye mer luft(12-15 kilo!) i vektenheter enn mat og drikke!
Vi er svært forskjellige også i forhold til hvor vi oppholder oss. Det er illustrert fra en undersøkelsei Holland. De fleste i Norge er nok mer ute enn det som vises der,men hovedpoenget er at vi er mest inne, kanskje ca 90% av tiden, så inneluften er viktigst.


Fra en undersøkelse i Holland (Noy,1987).

Inne i oss vil ulike stoffer utenfra virke på forskjellige måter. Det er avhengig av vår mangfoldige og kompliserte egenkjemi (biokjemi) på det aktuelle tidspunkt for eksponeringen.
Vi er altså til en hver tid avhengig av:


miljøkjemi med eller mot biokjemi
<------ ?!? ----->

Kjemien utenfra kan :

  • brukes uendret til noe nyttig

  • endres til noe nyttig og brukes

  • skade oss

  • uskadeliggjøres og kastes ut

  • deles opp i komponenter som henholdsvis kan brukes og/eller uskadeliggjøres.

Mange ubesvarte spørsmål
La det med en gang være sagt at vi vet altfor lite om detaljer i dette. Noe av det vi vet, er omtalt tidligere i forskjellige sammenhenger som det faller naturlig å henvise til her, slik at dette dokumentet mest blir en oppsummering av den forskningsbaserte kunnskap vi har foreløpig.
Det er sannsynlig at mer forskning av samvirket mellom miljøkjemi og biokjemi etter hvert vil løse noen av de medisinske gåtene som vi sliter med nå. Vi ønsker svar bl.a. på:
Hvorfor øker forekomsten av:

  • Brystkreft som er den hyppigst forekommende kreftformen i den vestlige verden.
    Hvert år får ca. 3000 kvinner i Norge diagnosen. Livstidsrisikoen for å få brystkreft er ca. 10% blant kvinner.

  • Diabetes. Diabetes er en kronisk sykdom der kroppen produserer for lite av hormonet insulin. Det fører til for høyt innhold av sukker i blodet. Hver gang vi spiser mat med karbohydrater, spaltes dette til sukker (glukose) i tarmen. Derfra transporterer blodet sukker frem til hver enkelt celle i kroppen. Men sukkeret slipper ikke inn før insulin åpner cellemembranens kanaler for dette. Ved type 1 diabetes er det insulinmangel. Ved type 2 diabetes (også kalt aldersdiabetes) produserer kroppen for lite eller for dårlig insulin. I begge tilfeller stiger sukkerinnholdet i blodet til konsentrasjoner som virker skadelig.

  • Astma har også økt betydelig. Noen årsaker til det er kjent, men ikke alle.

For å forstå betydningen av forskjellige forhold i vår miljøkjemi. må vi ha en del innsikt i hva de kjemiske stoffene kan virke på. Her omtales noen hovedtrekk i den kjemien vi har inne i oss og som holder oss i live hvert sekund, vår biokjemi.

Vi kan med en gang fastslå at du er fabelaktig.

Hormoner
Miljøkjemi kan etterligne noen hormoner både hos mennesker og dyr. Da kan slike stoffer også være skadelig for miljøet.
Det er blitt et problem i Arktis fordi noen slike stoffer nedbrytes dårlig i naturen og kan lagres bl.a. i fett og i selens spekklag. Derfor kan de også ende opp med å skade isbjørn. Det blir ofte skrevet om slik miljøskade som skyldes miljøgifter. Det er informasjon som vi må ta inn over oss.

For oss er menneskenes ve og vel viktigst, så la oss ta en oversikt over hormoner som er viktige aktører i vår egen biokjemi .
Det er mange slike stoffer som du har hørt navnet på, men som du kanskje ikke tenker på som hormon - adrenalin og insulin f.eks.?
Begge er livsviktige hormoner der kjemien er analysert slik at de kan lages (syntetiseres) og gis som medisin når det trenges, og eventuelt motarbeides med andre medisiner når det er nødvendig. Miljøgifter virker ofte skadelig på villdyrenes hormoner, fordi kjemien virker som hormonhermere, men slik kan det være også for oss mennesker.

Frisk eller syk?
Vi utsettes (eksponeres) nærmest kontinuerlig for belastninger som kan føre til sykdom hos noen uheldige. Heldigvis har vi motstandskraft på mange felt, men toleranseterskelen er individuell. Den er avhengig av hvert menneskes gener, som bestemmer våre biokjemiske anlegg (som omfatter bl.a. hormoner, enzymer og immunologiske egenskaper).
Så gjelder det hvilke erfaringer som er samlet når en eksponeres for ulike belastninger. Det kan avgjøre graden av risiko. Alle er risikanter i forskjellige sammenhenger (se figuren) .


Noen blir syke allerede ved dagligdagse belastninger (A),mens andre kan holde seg friske tross betydelige belastninger (B).

Mye er avhengig av våre gener og av hvilke miljøforhold som har virket på arveanleggene ved å slå dem på eller av med mekanismer for epigenetikk) opp gjennom tiden.

Hovedstammen av våre gener stammer fra de huleboerne som klarte seg gjennom sin tids mange farer. De som klarte seg i kampen for livet, var de som bl.a. utviklet immunforsvar mot bendelorm, andre parasitter og skadelig innhold i føden, og som med kunnskap og erfaring unngikk giftig føde og kunne overliste både rovdyr og nyttedyr.


Våre mestrende forfedre og formødre var eksempler på "survival of the fittest " i evolusjonslæren til Darwin. Deres gener ble overført til de følgende generasjonene slik at også de overlevde. Utviklingsmessig har det nok stort sett fortsatt slik.
Den gang som nå brukte hver av våre forfedre/mødre 12-15 kilo luft pr døgn. En vesentlig forskjell mellom da og nå er den menneskeskapte kjemien som pustes inn nå, og kjemi som nå blir tilsatt kost og drikke og kosmetikk.
Spørsmålet er hvor mye kjemi det er som kommer inn i oss uten at vi har gener som tilrettelegger for de nødvendige enzymer og biokjemiske sekvenser som kan forhindre helseskade.

Nå tar vi for oss noen sider av aktuell miljøkjemi og begynner med Barns kjemiske hverdag (en nyttig brosjyre).
Den brosjyren kunne vært en tykk bok med en masse spørsmålstegn.
I brosjyren nevnes farer som barn utsetter seg for ved å slikke på og suge på leker som inneholder helseskadelige stoffer. Den nevner ikke at både barna og vi får i oss de samme stoffene gjennom pusten og evt. fra emballasjen på mat.
Mens ting som kommer i munnen og tarmene møter mye som kan bidra til avgifting, vil kjemi som kommer inn oss via luftveiene, føres direkte til blodet. Luftveiene har lite å stille opp med for avgiftning av kjemiske stoffer.

Litteratur:
Noy D. (1987):
Persoonlijke blootstelling aan NO2 in Nederland. Publikatiereeks Lucht 62, Ministerie VROM (på nederlandsk).

Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

(Sist oppdatert 6.juni, 2013)
Kjell Aas

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideMiljøkjemi som vi får inn i oss, og vi

 

AKTUELLE KATEGORIER :
regler og forskrifter