DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Parfymeintoleranse og kjemisk miljøintoleranse/MCS hos bestevenn

(Spørsmål 8.mars 2011)
Min bestevenninne er blitt veldig allergisk mot parfyme av alle slag og i alle former på samme måte som en dame som det stod om i VG for noen dager siden.
Fastlegen hennes har sendt henne til psykolog, men det tror jeg ikke noe på.
For det første er vel ikke allergi noe psykisk, og for det andre er hun så psykisk normal som det går an å være! Det har hun vært i alle de årene jeg har kjent henne fra vi gikk i samme barnehage og til nå som vi begge er 36 år.
Hun er bekymret og engster seg for å komme ut blant folk som det dufter parfyme av, og har måttet slutte i en godjobb. Denne overfølsomheten har ført til en ganske vanskelig, kjedelig og trist tilværelse for min venninne og samboeren hennes (og litt for meg også). Da er det vel er vel helt normalt å være lei seg og nedfor!
Når noen ringer på hos henne, vet hun jo aldri hva slags dufter den personen gir fra seg! I en slik situasjon ville defleste av oss nok blitt mer nervøse enn hun er!
Jeg selv har vært glad i å bruke parfyme, men har sluttet helt med det, for jeg er gladere i henne enn i franske dufter.
(Det pussige er at den ene sønnen min (8 år) sa for noen dager siden da jeg ga ham en klem: -Mamma det lukter så godt av deg. Mye bedre enn før! -. Er det noen barn som ikke liker parfymedufter uten at de sier fra? Nå skal jeg spørre ham og vennene hans om det!)

Den første gangen gjorde jeg noen grove tabber jeg glemte at blusen og undertøyet mitt var vasket og skyllet med ting som "dufter godt".
Hun ble tydelig glad da jeg kom på besøk, men etter et par minutter ble hun dårlig. Om det hadde vært psykisk så ville vel ikke gleden gjort henne dårlig?

Nå forstår jeg hvor lite som skal til for å skade mennesker som har det slik, og kjenner igjen beskrivelsen i VG.

Det jeg er redd for nå, er at en eventuell behandling hos psykolog vil stemple henne som "psykisk" og kanskje til og med sykeliggjøre henne mentalt, selv om hun hittil med et aktiv liv bak seg er veldig harmonisk og både fysisk og mentalt sterk.
Hun selv tror ikke at noen psykolog kan hjelpe henne. Det gjør ikke jeg heller.

Hva er erfaringene for andre, (for det er sikkert flere med denne sykdommen, som blir henvist til psykiater eller psykolog)?
(Jeg beklager at jeg har skrevet så mye, men syntes at jeg måtte gjøre det slik).

SVAR
(10. mars 2011)
Dette svaret blir nok enda lengre!
Den artikkelen i VG som du nevner, handler om et typisk tilfelle av parfymeintoleranse med både astma og kjemisk miljøintoleanse/MCS .
Reaksjoner på en rekke luftforurensninger (irritanter) ) er vanlig ved astma.


Parfyme hører til verstingene både ved astma og kjemisk miljøintoleranse (på engelsk kalt MCS = multiple chemical sensitivity).

Disse reaksjonene skyldes ikke allergi, som er immunologiske reaksjonsmåter, men andre former for overfølsomhet.
Det dreier seg om eiendommelige biokjemiske feilfunksjoner>.
De er dessverre vanskelig ¨å forstå uten ganske mye og detaljert kunnskap om den kompliserte kjemien som holder oss i live og i funksjon (biokjemi).


Samtidig er kjemien rundt oss (miljøkjemi) veldig komplisert og til dels med ukjente virkninger.
Vi andre som tåler det meste av dette, er egentlig veldig heldige!

Astma har økt bekymringsfullt de siste ti-årene, og mye tyder på at det også gjelder kjemisk miljøintoleranse/MCS.
Det er relativt greit å ha astma i forhold kjemisk miljøintoleranse/MCS. AStma er en velkjent sykdom som har fått mye oppmerksomhet. Det er heldigvis en sykdom der diagnosen er lett å stille og akseptert over alt og der de fdleste kan fåeffektiv behandling.
Det er imidlertid merkelig at det ikke er gått opp for flere at parfyme er så skadelig for så mange med denne sykdommen. Utstrakt bruk av parfyme gjør at mange med astma må forte seg å ta ekstra medisiner. Noen bruker allerede så mye medisiner at de ikke kan ta noe ekstra uten at det kan skade dem enda mer!

Ved kjemisk miljøintoleranse er situasjonen vanskeligere.
En sykdom som krever så mye kunnskap som denne, er vanskelig å diagnostisere og gjenstand for mange spekulasjoner. Siden den ikke vises med målbare tegn, er det mange som oppfatter den som "noe psykisk" i betydningen psykisk feilfunksjon (for "noe psykisk" skal vi jo normalt sett ha alle sammen med følelseslivet vårt!).
Som du nevner, er det en tilstand som krever vanskelige endringer av livet. Det er normalt å engste seg for hva som finnes i neste rom, å unngå steder og forsamlinger der det sannsynligvis er mennesker med parfyme, å få problemer med offentlige transportmidler på vei til og fra jobb og med arbeidsmiljøet.
Det krever så mye varsomhet og isolering at en må være mentalt veldig sterk for ikke å reagere med nervøsitet, stress, depresjon og noe som kan likne sykelig angst selv om det i høyeste grad er rasjonelt og nødvendig.
Se diskusjonen om det.

Det foreligger også en mengde psykologisk og psykiatrisk orienterte publikasjoner som konkluderer med at MCS er en psykiatrisk lidelse. De aller fleste (og kanskje alle) av disse publikasjonene har grove metodefeil og må avvises som uvitenskapelige .
Likevel er det mange - også blant fagfolk - som tror dette er en psykiatrisk lidelse. Det gjelder kanskje også fastlegen til din venninne.

Noen kan ha nytte av samtaler med en psykolog, familieterapeut eller sosionom for å få råd og hjelp til mestring av en vanskelig livssituasjon. Nytten er helt avhengig av tilstrekkelig kunnskap hos psykologen og evt. andre fagfolk. Erfaringene om dette er delte, men det finnes ingen oversikt over dette for Norge.

Jeg selv har samarbeidet med mange psykologer både i klinisk praksis og i forskning, og har møtt mange meget dyktige av dem.
Men det er naturlig nok og sannsynligvis ganske få som har tilstrekkelig biokjemisk innsikt til uten videre å forstå din venninne. Da gjelder det å finne en som lytter fordomsfritt og som vil og kan sette seg inn i tilstanden. I motsatt fall kan vondt gjøres verre.


(Du kan høyreklikke på dette bildet, velge "kopier"og lime inn i et nytt word-dokument. Der kan du forstørre det opp til å fylle hele siden. Så kan det trykkes ut som en A 4 plakat).
Kanskje du kan forstørre opp en utskrift av noe som hun kan bruke som plakat på ytterdøren sin og ta med som en presang til henne? AStma og allergiforbundet kan nok hjelpe deg med andre plakater om det samme..

Og til slutt om barn og parfyme.
Ja, det er nok noen barn her og der som ikke liker parfyme slik det også er blant mange voksne. Men det er vanskelig for barn å si fra hvis de synes foreldrene, eller andre voksne som de er glad i,lukter vondt. Det er all grunn til å spørre!

(Sist oppdatert 10. mars 2011)
Kjell Aas ©

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideParfymeintoleranse og MCS hos bestevenn