DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Muggsopper inne, astma og allergi

Muggsoppvekst inne, forskningsfunn og feiltolkninger

Mot slutten av 2010 kom det oppslag om ny muggsoppforskning både i aviser, fagtidskrifter som VVS, på nettsiden til forskning.no og i Helsebiblioteket. som alle bærer preg av feiltolkninger.

Typisk for disse er oppslaget i VG’s nettavis med overskriften: .
Dette utsagnet er helt galt og forvirrende! Se
leserbrev og svar i allergiviten.no.

Det er heller ikke noe slikt budskap som kan trekkes ut av den originale publikasjonen!
Oppslagene viser til en artikkel i doktoravhandlingen til Jonas Holme 2010. Den er skrevet av Jonas Holme og medarbeidere: ”Culturable mold in indoor air and its association with moisture-related problems and asthma and allergy among Swedish children">/i>
. Den som leser bare forfatternes sammenfatning abstract kan kanskje forledes til feiltolkninger, men vurdering av forskningslitteratur krever at man studerer hele artikkelen i lys av annen relevant forskning og at en har innsikt i slik forskning.
Helst bør en studere hele avhandlingen (som er verdt en studie). Da kommer en fram til helt andre konklusjoner.
Det vesentlige som kommer frem i den, er at det i nordiske land er lite hensiktsmessig å måle mengden av levende muggsoppsporer (og bare det) i fuktskadede bygninger for å vurdere risiko for allergiske sykdommer og astma. Saken er at det er meget mer kompliserte forhold som må vurderes, og denne studien har meget dårlig grunnlag for å gi noen konklusjon om sammenhenger mellom innendørs muggsoppvekst, allergier og astma.

Det er sikkert og godt beviust at muggsopper gir astma og allergier
1/ Muggsopper kan ikke på noen måte frikjennes.
Allergi mot muggsopper og særlig astma med muggsoppallergi forekommer hos både barn og voksne i Norden så vel som i den øvrige verden.
Det er på mange måter vist grundigere og med større beviskraft5 enn mye annet i medisinsk diagnostikk. Pasienter med sykehistorie som gir mistanke om muggsoppallergi, har vist klart positive utslag både i hudtesting, analyser av spesifikt IgE antistoff (som gir atopisk allergi) og bronkiale provokasjonstester med godt testmateriale i dobbel -blindkontrollerte forsøk.
Med det kan man simpelthen skru astmasymptpomene på med muggsopp-provokasjon og skru av med akuttbehajndling under full kontrollo og doklumentasjon.

MEN, legg merke til at den undersøkte gruppen var barn i alder 1-6 år + 18-24 måneder, altså 2,5 - 8 år gamle.
Allergi mot muggsopp forekommer sjelden i denne lave aldersgruppen. I denne alderen er det kanskje ikke noen og maksimum 1 % med muggsoppallergi blant de 200 barn med astma.
For å finne disse 2 måtte samtlige vært gjennom grundig allergologisk testing - som ikke er gjort. Disse 2 av 200 ville heller ikke gitt statistisk signifikant utslag i materialet.Artikkelforfatterne har med andre ord ikke noe grunnlag for å uttale seg om muggsoppenes betydning for allergi eller allergisk astma. Det kan være avhengig av et mangfoldig samvirke mellom utendørs og innendørs muggsoppvekst.

Det gjenstår å vurdere artikkelforfatternes grunnlag for å uttale seg om sammenhengen mellom muggsoppvekst inne og astma uten muggsoppallergi.
2/ Legg da også merke til at undersøkelsen bare gjelder dyrkbare, dvs. levende muggsoppsporer innendørs. Inne i boliger utgjør de dyrkbare muggsoppene høyst 20 % av totalmengden av levende og døde sporer. Alle sammen inneholder og frigjør allergiaktive komponenter (allergener). Undersøkelsen rettferdiggjør bare forfatternes konklusjon at det ikke er hensiktsmessig (bare) å måle mengden av levende (eng.: culturable) muggsoppsporer ved fuktskade.

3/ Allergi er en immunologisk reaksjonsmåte og er som alle immunreaksjoner rettet spesifikt mot spesielle proteiner. Derfor reagerer mange med muggsoppallergi bare mot spesielle muggsopper.
Klinisk forskning tyder på at muggsoppfamilien Cladosporium er hyppigste årsak i Norge. Videre har forskere – ikke minst i Norge –brukt avanserte immunologiske laboratorieteknikker og vist at IgE antistoffer fra pasienter med spesifikk allergi mot bestemte muggsopper reagerer med klart avgrensbare proteiner som er spesifikke for den muggsopparten.
Det nevnte forskningsmaterialet gir imidlertid ikke rom for allergienes spesifisitet og individualitet hos barn med astma, men har vurdert alle samlet.

4/ Vi må slutte oss til NFBIB´s kritiske kommentar til de nevnte oppslagene, der det står at ” det ikke har noe for seg å gjøre en enkelt måling av muggsopp i boligen dersom en vil gjøre helserisikovurdering i forhold til risiko for utvikling av astma."
Der blir det understreket at det er selve fuktskaden som er viktig i denne sammenhengen.

Også for helseskadene knyttet til fuktskade kan muggsopp være viktige. Det gjelder også ikke- allergisk astma som forekommer hyppig i den aktuelle aldersgruppen.
Muggsopper avgir toksiner (mykotoksiner) til omgivelsene både mens de lever og når de dør. En tidligere norsk avhandling av Lene N. Johannesen (2008) er et viktig bidrag til vår viten om dette. Den avhandlingen kan være vanskelig å forstå uten spesiell immunologisk kunnskap, men er forsøkt forklart iMuggsoppgifter (mykotoksiner) kan være helseskadelige på mange måter”>.
Hunviste at vanlig forekommende mykotoksiner hadde betydelig virkning på menneskeceller 0(monocytter) som ble holdt levende i kulturer. Slike effekter i menneskekroppen kan ha stor betydning for utvikling av astma hos genetisk disponerte individer.

5/ Muggsopper og bakterier kan også avgi en del flyktige forbindelser (MVOC), og muggsopper frigjør også andre substanser som kan bidra til sykdom. Når hyfer og sporer dør, avgis spesielleglukaner som kan være helseskadelige, til omgivelsene
Rylander i Sverige undersøkte sammenheng mellom forekomst av glukaner (målt) og sykdom (rapportert i spørreskjema) i et antall leiligheter (se Rylander 1999). Det var sammenheng mellom konsentrasjonene av glukan og symptomer på luftveisplager (inflammasjon), men også for ekstrem tretthet og hodepine.
Tilsvarende funn ble gjort i et kontorbygg og i en barnehage. Dette er også rapportert i en studie i Taiwan som omfattet 40 barnehager (Wan and Li,1999).

6/ I fuktskadede bygg kan inneluften forurenses av forskjellige avgasser og partikler med kjemisk last. Noe kjemi kan være et resultat av samvirker mellom materialer og mikroorganismer. Det vet vi forlite om også når det gjelder initiering av astma.

Konklusjon
Muggsopper kan bidra til allergier og astma (avhengig av genetisk disposisjon og eksponering). Betydningen av eksponering inne i forhold til eksponering ute er ikke avklart. Enkle målinger av levedyktige muggsoppsporer i inneluft har lite for seg etter fuktskader i bygninger. Astma og andre helseskader kan være relatert til fuktskaden.
Betydningen av muggsopper i dette er ikke godt nok undersøkt og krever omfattende og omstendelige analyser av forekomst av totalt antall sporer og hyfer i inneklimaet samt av mykotoksiner, relevante glukaner og MVOC sett i sammenheng bl.a. med artsspesifikke allergier hos eksponerte individer.
Les om muggsopper
Se også noe eldre litteratur

(Sist oppdatert 19. januar 2011)
Kjell Aas©

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideMuggsopper inne, astma og allergi.