DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Passivhus og helserisiko

En pressemelding fra regjeringen understreker at alle nye bygg skal ha såkalt passivhusstandard innen 2020.

Sintef Byggforsk (ved seniorforskerne Tor Helge Dokka og Inger Andresen) hevder at det er godt mulig å satse på passivhus allerede nå ifølge bl.a. et oppslag i Teknisk ukeblad nr 34.
Overskriften lyder: Passivhus - et robust, komfortabelt og økonomisk skritt mot lavutslippssamfunnet.
Der skriver de bl.a. :"Passivhuskonseptet er i seg selv meget enkelt og baserer seg på kjent og utprøvd teknologi Hovedkonseptet er passive tiltak med meget lang levetid, som god isolering, kraftig reduserte luftlekkasjer, meget godt isolerte vinduer og dører og eliminering av kuldebroer. Enkel bygningsfysikk tilsier at dette vil gi høyere innvendige overflatetemperaturer og dermed mindre fare for kondens og redusert risiko for dårlig inneklima.
For å få god luftkvalitet samtidig som energibruken holdes lavt, må man ha et ventilasjonssystem med mulighet for varmegjenvinning. Behovsstyring av tekniske installasjoner er også viktig
".

Det er behov for tiltak som kan redusere energiforbruket i boligsektotren i Norge.

-->ENØK eller-->HENØK? I følge en oversikt hos Statkraft over forbruket av elektrisk energi i Norge forventer man en viss økning av behov for energi til husholdningene "som følge av økt bruk av elektriske apparater,økte komfortkrav, økt arealbruk, flere boenheter og økt aktivitetsnivå. ----
I Norge er energiforbruket til oppvarming i større grad enn i andre land dekket av elektrisitet til lave priser og det er et betydelig potensial for energieffektivisering i denne sektoren. ---
"

Helse og energiøkonomisering HENØK
Innføring av passivhuskonseptet er i tråd med dette, men her må tiltak for energiøkonomisering balanseres mot helsebevisste vurderinger som synes å mangle.
Denne utviklingen kan være risikofylt for helsen særlig ved astma og annen overfølsomhet. Problemer kan komme i landsdeler med vekslende (og sannsynligvis vanskeligere) klimaforhold.

En vesentlig side ved passivhus er at bygningskroppen er tett (godt isolert og uten luftlekkasjer og kuldebroer), samtidig er et av hovedelementene i den opprinnelige karakteriseringen av passivhus at det skal brukes luftbåren varme.
Dette kan skape problemer.
Bygninger for mennesker må følge en klimatilpasset standard med velkontrollert ventilasjon og effektiv varmegjenvinning på en slik måte at det skapes forutsetninger for et godt inneklima.
Oppvarming av passivhus i forskjellige klimasoner krever grundig utredning som foreløpig mangler. For å oppnå jevn, komfortabel og sunn innetemperatur gjennom kalde vintere må en bruke ekstra varmekilder.
Noen brukere av dagens passivhus forteller at de har måttet ty til å bruke varmen fra plater på komfyren og satt på strømmen i stekeovnen og holdt stekeovnsdøren åpen for ikke å frysei strenge kuldeperioder. Noen har kjøpt inn vifteovner. Sånt er dårlig enøk og henøk!
Det må finnes bedre løsninger. I områder med opplegg for fjernvarme kan vannbåren varme være gode løsninger, men kan falle for kostbart for mange. Balansert eller hybrid ventilasjon med god varmegjenvinning er også å anbefale så lenge luftstrømmene er godt plassert og innregulert. I riktig kalde perioder bør nok mange dessuten ha forvarming av luft som trekkes inn i ventilasjons-systemet. Vanlig er forvarmer på 1000 Watt.

Ved behov for mer varme kan andre varmekilder være bedre enn den luftbårne som omtalt i oppvarming anno 2011/.
Temperaturinnblåsing forutsetter gode kvalifikasjoner og grundighet i prosjektering, installasjon, håndverksarbeid og vedlikehold. Erfaringer hittil gir grunn til å være usikker på om det finnes nødvendig kompetanse for bygging av passivhus i hele vårt langstrakte og klimautsatte land.
Der kompetansen mangler, kan en passivhusstandard skape helseproblemer av dimensjoner særlig for personer med astma eller annen overfølsomhet. Risiko her har sammenheng også med bl.a. avgassing fra anvendte materialer i bygg, innredning og husholdning sammen med renholdskvalitet.

Behovet for kartlegging av slike forhold antydes i rapporten fra Multiconsult og SintefByggforsk, men rapporten behandler helsehensyn (HENØK) for overflatisk i forhold til energiøkonomisering (ENØK).

Dette understrekes av en artikkel av dr phil Jan Vilhelm Bakke i et senere hefte av Teknisk ukeblad (nr 38,2010) med tittelen: Det er flere veier til lavutslippsamfunnet.
Forfatteren etterlyser helseorienterte konsekvensutredninger. Han lister opp en rekke forhold som kan gjøre passivhus risikable for sårbare brukere. Som tillegg til den listen er det grunn til å minne om mange boligbrukeres sørgelige og kostbare erfaringer med sviktende bygningsteknisk kompetanse fra prosjektering til håndverksmessig gjennomføring av hus helt opp til i dag!
Det skal lite til for at det skapes lekkasjer i bygningen med risiko for kondens, fuktskader og muggsoppvekst. Alt fra slurvete håndverk til sprengninger på nabotomter har vist at det skjer.
Levetiden til plast og tape som brukes til tetting og fuktsperre, er kanskje 25 - 40 år under gunstige forhold. Revner og skader er utilgjengelig for inspeksjon så skader oppdages (for) sent.
Isolasjonsmaterialer kan gi gode betingelser for frodig vekst av muggsopp. Hyfer med soppsporer finner lett veien gjennom gliper, revner og skader i sperremembranene .

Dessuten, der det oppføres passivhus med all nødvendig kompetanse og fagstolthet i alle ledd, forutsettes det at bygning og installasjoner brukes slik de er ment. Det vil kreve detaljerte og praktisk orienterte bruksanvisninger - og at de blir fulgt etter adekvat opplæring.

Hittil har vi ikke kunnet stole på en slik utvikling. Det er grunn til å vise sindighet.

(Sist oppdatert 3. januar 2011)
Kjell Aas©

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsidePassivhus og helserisiko