DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Vurdering av forskningslitteratur

Troverdige publikasjoner. Krav til forskning

Mens denne nettsiden har vært ute av drift, har redaktøren mottatt en del e-post der det bl.a. har vært pekt på at det i flere dokumenter er uttrykt skepsis til utsagn i publikasjoner i forskjellige tidsskrifter og nettaviser.
I den sammenhengen er det vist til formuleringer bl.a. i dokumenter om kjemisk miljøintoleranse /MCS og om allergivaksinering.

Ja, saken er at det innen mange områder og ikke minst i litteratur som er relevant både for miljøintoleranse (miljøhemming) og allergivaksinering (hyposensibilisering) nærmest flommer over av publikasjoner. De er imidlertid av svært forskjellig kvalitet og har variert vitenskapelig verdi og beviskraft.

Vurdering av innholdet krever både relevant fagkunnskap og vitenskapelig skolering der en er fortrolig med forskningsstatistikk.

Denne nettsiden bygger først og fremst på akseptabel forskningsbasert kunnskap i den grad slik kunnskap er tilgjengelig.
I noen sammenhenger finnes bare erfaringsbasert kunnskap som bygger på observasjonsrapporter og sykehistorier og i noen tilfeller konklusjon fra konsensuskonferanser. Forskningsbasert kunnskap. Vurdering av forskningslitteratur Forskningsbasert kunnskap i medisin ( (evidence based medicine ) bygger på vitenskapelige publikasjoner.
Da må hver publikasjon bli vurdert kritisk fra et kvalifisert ståsted. Nå brukes internasjonalt anerkjente kvalitetskriterier som er anbefalt av WHO: Categories of evidence publisert av Harbour and Miller (2001).

Tilstrekkelig bevis for årsaksforhold

Det kreves tilstrekkelig bevis for årsakssammenheng mellom en handling, behandling eller faktor og resultatet.
Bevisene kan ha foreskjellig styrke som kan avhenge av materialets størrelse og omfang, biologiske og statistiske styrkeforhold (dose-respons), følgeriktighet m.m.
I slike sammenhenger er det nødvendig å forstå begrep som brukes i litteraturen, slik som metaanalyse, randomisering (eng: randomized controlled trial, RCT), signifikans (eng. level of significance), p-verdi (p=), odds ratio (OR) og fenomener som metodefeil, bias, placebo, placeboeffekt, nocebo, dobbelblind kontroll og konfoundere
. Dette blir omtalt i et eget dokument(”placebo, bias og konfoundere som kommer noe senere).
Redaktørens oversettelse av de internasjonale retningslinjene (Harbour and Miller ,2001) følger her.

Skillet mellom troverdige og mindre troverdige publikasjoner går mellom bevisnivå 2+ og 2- i denne.

Bevisnivåer

A

  • 1++ = Meta-analyser av høy kvalitet, systematiske oversikter over ”randomized controlled trials” med meget lav risiko for bias

  • 1+ = Godt gjennomførte meta-analyser, systematiske oversikter over randomized controlled trials med lav risiko for bias.

  • 1- = Meta-analyser, systematiske oversikter over randomized controlled trials, eller randomized controlled trials med høy risiko for bias.

  • 2 ++= Systematiske oversikter av høy kvalitet over kasus og - kontroll studier eller pasientgruppeundersøkelser, eller undersøkelser av høy kvalitet av kasus-kontroller eller pasientgrupper med meget lav risiko for forveksling,bias eller tilfeldighet og svært sannsynlig at det er en kausal sammenheng

  • 2+ = Godt gjennomført undersøkelse av kasus-kontroller eller pasientgruppe med lav risiko for feilbedømming, bias eller tilfeldighet og moderat sannsynlighet for at det er en kausal sammenheng.

  • ----------------------------
    2 -
    = Undersøkelser av kasus-kontroller eller pasientgruppe med høy risiko for feilbedømming, bias eller tilfeldighet , samt en betydelig risiko for at sammengehengen ikke er kausal.

  • 3 = Ikke-analytiske studier, som kasuistikker, serier av kasus.

  • 4 = Ekspertuttalelse, sakkyndig skjønn.


Erfaringsbasert kunnskap.

I mangel av objektive og målbare tegn på sykdommen, må vi forholde oss til sykehistorien (anamnesen).
Når risikantenes sykehistorier lyttes til og vurderes nøkternt av kompetente medisinske fagfolk, kan de betraktes som vitenskapelig relevant evidens (Malterud og Taksdal 2001).
Etter redaktørens oppfatning kan dette ha et bevisnivå mellom 2+ og 2-, (dvs 2).
Med eksempler fra kvinners sykdomsarena oppsummerer forfatterne en rekke forskningsprosjekter der det dreier seg om sykdommer og symptomer uten objektive tegn. De konkluderer med at med en faglig adekvat tilnærming kan pasientens symptomer (anamnesen) fungere som gyldig kunnskapskilde.
En faglig adekvat tilnærming innbefatter aktiv og empatisk lytting til pasienten (Harlem 1977, Zimsen 1975, Aas 1987) fulgt av grundig undersøkelse som evt. kan avdekke andre sykdommer som passer med sykehistorien( Differensialdiagnoser. )

Litteratur

  • Harlem O K (1977): Communication in medicine. A challenge to the profession. S. Karger, Basel.

  • Harbour R, Miller J (2001): A new system for grading recommendations in evidence based guidelines BMJ 323:334-6.

  • Malterud K., Takstad A.(2001): Et felles refleksjonsrom med pasientens symptomer som gyldige kunnkskapskilder. Tids Nor Lægeforen nr 121: 3605 – 12

  • Zimsen K (1975): Samtalen som verktøj. . Grundbog i samtaleteknik. Gyldendal Nordisk Forlag, København.

  • Aas K (1987): Goddag, mann ! Hostesaft. Kommunikasjon mellom mennesker i sykehus og praksis. Universitetsforlaget, Oslo.


Kjell Aas(c)
(Sist oppdatert/gjenoppbygget 15. januar 2010)
Til toppen.

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideVurdering av forskningslitteratur