DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

WHO rettledning om innendørs fukt og muggsopp (2007/2009)

I 2007 arrangerte Verdens helseorganisasjon (WHO) et ekspertmøte for å oppsummere forskningsbasert kunnskap om innendørs fukt og muggsoppvekst med vekt på virkninger på menneskers helse. Ingen norske forskere var invitert – en trist illustrasjon av svak norsk forskningsaktivitet om inneklima. Resultatet av konferansen er nå tilgjengelig i en bok og på nettet med tittelen WHO guidelines for indoor air quality :dampness and mould . Boken er på 228 sider med vel 500 referanser til relevant litteratur. Den informasjon og de som gis, samsvarer mned det som allerede er skrevet i denne nettsiden. Her referes nå bare konklusjonene med noen kommentarer (redaktørens oversettelse)

(Sitat): 5.1 Evaluering av helserisko hos mennesker og retningslinjer. Oppsummering
(s. 93 --).
Tilstrekkelig epidemiologisk evidens er tilgjengelig fra studier gjennoført i forskjellige land og under forskjellige klimatiske forhold som viser at brukere av fuktige eller muggbefengte hus og offentlige bygg risikerer åndedrettssymptomer, luftveisinfeksjoner og forverring av astma.
Det er noe evidens også for risiko for allergisk rhinitt og astma. Det finnes for få intervensjonsstudie, men de viser at utbedring av fuktproblemer kan redusere helseproblemer.

Det er klinisk evidens for at eksponering for muggsopp og andre fuktavhengige mikroorganismer øker risiko for sjeldne tilstander som overfølsomhets- pneumonier, allergisk alveolitt, kronisk rhinosinusitt og allergisk rhinitt med ulike inflammatoriske og toksiske reaksjoner på eksponering for mikroorganismer – innbefattet disses sporer, metabolitter og komponenter som påvises i fuktige bygninger.< /i>


Innskutt kommentar (red.): Ekspertene har pekt på at forskningslitteatur innen dette området ikke har tilstrekkelig beviskraft for at fukt og muggsoppvekst inne gir sykdom, men viser at det er klare sammenhenger.
For enkelte sykdommer, som for eksempel ørebetennelse, fant ekspertene at materialet var for lite til å ta dem med i sammenfatninger om sykdomskonsekvensene ((s 73, 89 156, 160). selv om det foreligger undersøkelser (Pettigrew et al. 2004) som viser slik sammenheng. Ekspertene har tydeligvis sett bort fra at det er en klar sammenheng mellom forekomst av ørebetennelser hos barn og øvre luftveisinfeksjoner (som øker med fukt og muggsoppvekst).


(Sitat forts) Mens noen grupperallergiske og atopiske personer er særlig sårbare for biologiske og kjemiske stoffer i fuktige bygninger, er det funnet uønskede helsevirkninger også på andre. Økt forekomst av astma og allergier i mange land øker antallet av mennesker som er sårbare for virkningene av fukt og muggsopp i bygninger.

zb> 5.2 Forhold som bidrar til helserisiko
Forekomst av innendørs fukt varierer mye innenfor og mellom forskjellige land og klimatiske soner. Det er anslått at det berører 10–50 % av inneklimaene i Australia, Europa, India, Japan og Nordamerika,og er vesentlig verst i dalfører med elv og i kystområder.
Mengden vann på eller i materialene er viktigst for vekst av mikroorganismer innbefattetb muggsopper, actinomycetes og andre bakterier.
Mikroorganismer finnes over alt og øker raskt når fukt er tilgjengelig. Støv og smuss som vanligvis finnes inne, er tilstrekkelig næringsgrunnlag for veksten.
Muggsopper kan vokse på allslags materiale, men materialvalg kan forebygge samling av smuss, fuktgjennomtrenging og muggsoppvekst.

Mikrobevekst kan gi større amntall sporer, cellefragmenyter, allergener, mykotoksimner, endotoksiner, glukaner og flyktihge organiske stoffer (VOC) i inneluften.
Hva av dette som forårsaker helseskadene er ikke sikkert identifisert, men høye nivåer i inneluft av disse elementene er en potent helserisiko.Samvirke mellom mikrober og fuktbetingede fysiske og kjemisk avgassinger kan også spille en rolle for uhelse i fuktige bygninger.
Byggestandarder og forskrifter for helse og komfort understreker ikke i tilstrekkelig grad nødvendighet av å forebygge og kontrollere fukt.
Bortsett fra vann som kan trenge inn ved lekkasjer, voldsomt regn og flom kommer fukt inn med luften innbefattet det som kommer gjennom yttervegger og tak, eller fra brukernes aktiviteter.
Når overflater blir kaldere enn luften omkring kan det oppstå kondens. Med kuldebroer (slik som vindusrammer av metall), dårlig isolering og luftlekkasjer eller kalde vannrør og ventilasjonsenheter kan gi temperaturer under luftens duggpunkt og fukt.

5.3 Retningslinjer
Vedvarende fukt og vekst av mikrober på innerflater og i bygningsstrukturen må unngås eller reduseres siden de kan føre til dårlig helse.
Tegn på fukt og mikrobevekst omfatter kondens, synlig muggsopp, mugglukt og informasjon om vannskade ved lekkasje eller vanninntrenging. Dette kan avdekkes med grundig inspeksjon og evt. relevante målinger.
Det kan ikke angis noen sikre tallfestede grenseverdier for, forurensning med mikroorganismner siden man mangler data for dette, men det anbefales at fukt- og muggsoppproblemer unngås og at det evt. iverksettes tiltak mot dem fordi de øker risiko for helseskadelig eksponering.

God utforming,god konstruksjon og godt vedlikehold av bygningens yttervegger, tak og grunnforhold er avgjørende for å forebygge fuktskade og muggsoppvekst. Det innbefatter at en unngår kuldebroer og unngår at væske eller damp trenger inn i bygningen.
Kontroll over fukt krever god kontroll over temperatur og ventilasjon for å unngå kondens på overflater og fuktoverskudd i materialer.
Alle områder må være godt ventilert og en må unngå at det er noen soner som har stillestående luft.

Bygningen eier har ansvar for et innemiljø som gir sunt arbeidsmiljø eller oppholdssted fritt for fuktoverskudd og muggsopppvekst gjennom adekvat strukturering og vedlikehold.
Brukerne har ansvar for å bruke vann, oppvarming, ventilasjon og utstyr slik at det ikke fører til fuktbestemt vekst av mugsopp.
A Lokale anvisninger for regioner med ulike klimaforhold bør oppdateres slik at det hindrer fuktskader og fuktbestemt mikrobevekst i bygningene og for å sikre ønsket luftkvalitet innendørs.

Fukt og mu¨ggsoppvekst kan opptre særlig hyppig i dårlig vedlikeholdte hus for mennesker med lav inntekt. Utbedring av forhold som fører til uønsket eksponering bør prioriteres for å forebygge ytterligere årsaker til dårlig helse for befolkningsgrupper som fra før lever med økte sykelighetsbyrder. (Sitat slutt)



(Pettigrew MM, Gent JF, Triche EW, Belanger KD, Bracken MB, Leaderer BP. (2004): Association of early-onset otitis media in infants and exposure to household mould.Paediatr Perinat Epidemiol.6:441-7)).

Kjell Aas(c)

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideWHO rettledning om innendørs fukt og muggsopp (2007/2009)