DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Parfyme anno 2013. Del 1. Kjemi og helseaspekter

Mange plages av parfymelukt. En dansk undersøkelse omtalt i Berlingske Tidende viste at 4 av 10 dansker plages av parfymelukt. Det er særlig en pest og en plage for mange med astma med hyperreaktivitet og for risikanter med kjemisk miljøintoleranse .

Også mange uten kjent overfølsomhet ellers blir dårlige av parfyme.
Caress og Steinemann (2004, 2005) fant at 17.8% og 20.5% (i henholdsvis første og andre undersøkelse) rapporterte hodepine, pusteproblemer og andre plager av “duftforbedrere” og deodoranter og 10.9% rapporterte plager av duften fra vaskemidler og tøymyknere.
Blant astmatikere forekom dette hos henholdsvis 29.7% og 37.2% med pustevansker, hodepine og andre plager. Hvis man hadde spurt et utvalg av mennesker med kjemisk miljøintoleranse /duftintoleranse/MCS ville nok tallene vært I nærheten av 100 prosent.

Dette har vært tema for 2 grundige doktoravhandlinger henholdsvis i Danmark (Elberling, 2005) og i Sverige (Ternesten-Hasseus, 2005).

Aftenposten hadde i begynnelsen av mai 2012 et oppslag om dette, men kalte det allergi. Parfymer er en viktig årsak til kontaktallergi med eksem, men ved astma dreier det seg ikke om allergireaksjoner på parfyme.
Astmaforverringene skyldes ikke allergi, men hyperreaktivitet i luftveiene,mens det ved kjemisk miljøintoleranse dreier seg om sensorisk hypersensitivitet i luftveiene og/eller i øyeslimhinnen (konjunktiva).
Når parfyme fremkaller allergi, er det snakk om kontaktallergisk eksem hos den som bruker parfymen. Alle parfymer inneholder allergifremkallende stoffer. De som har kontaktallergisk eksem mot parfyme utvikler også lett overfølsomhet i andre organer ved lukten av parfyme.

Parfyme og andre duftstoffer brukt som kosmetikk og i ”duftforbedrere” og rengjøringsmidler m.v. hører til verstingene helt på høyde med tobakksrøyk for mange med astma og alle med kjemisk miljøintoleranse.

Kjemikalier i parfyme

Parfymer er mangfoldig sammensatte kjemiske og petrokjemiske produkter der lettflyktige løsemidler spiller en viktig rolle. Nær sagt alle parfymer avgasser etanol og tilsvarende flyktige karbohydrater (løsemidler) sammen med en rekke andre ingredienser.
Noen har et tyvetall kjemiske ingredienser, andre kan ha flere hundre. Mye av dette tilsettes i såper, kremer, rengjøringsmidler m.v. (Bickers et al., 2003 Ford et al., 2000).

Fra 1997 har et privat nettsted The Fragranced Products Information Network FPIN formidlet informasjon om ”farene ved vår sterkt duftende verden.”

Gjennom kjemiske analyser av parfymer vet vi at ulike parfymer til sammen avdunster over 2600 forskjellige VOC (Ford et al., 2000).
Mange av ingrediensene endres i kontakt med bl.a. oksiderende stoffer i luften. Terpener som limonen og pinener reagerer med ozon ozon og andre oksidanter i inneluft slik at det dannes potensielt helseskadelige forurensninger som ultrafine partikler, formaldehyd glykoletere og radikaler som hydroksyl (Destaillats et al,2006 Singer et al 2006 Wainman 2000).
I et innemiljø der det ferdes mange mennesker som bruker ulike parfymer, kan luften således forurenses av flere tusen stoffer.
Aller vanligst er etanol, limonen, linalool, ?-fenetyl alkohol, ?-myrcen, benzylacetat, benzylalkohol, benzaldehyd, ?-terpinol, ?-citronellol, og ?-pinen.

Det dreier seg stort sett om karbonholdige kjemiske stoffer som opptrer i flyktig form (som gass) ved romtemperatur. Parfymer og parfymerte produkter kan utgjøre størstedelen av vanlige menneskers eksponering for VOC i dag.
Hva det betyr for barn som er de mest sårbare blant oss, vet vi ikke. Se Barn og parfyme (som kommer senere).

Avdunstingene forekommer i konsentrasjoner som er for lave til å virke toksisk, men utløser sykdom hos mange overfølsomme. Det er en vanlig årsak til forverring av astma og kjemisk miljøintoleranse/ duftintoleranse der parfymelukt gir kraftig hodepine, svimmelhet, kraftesløshet og fører til sjokkliknende tilstander med besvimelse hos noen. Selv om konsentrasjonen av disse kan være lav, dreier det seg ofte om nærmest kontinuerlig eksponering der oppsamlet støvbundet kjemi kan være viktig (Rudel et al 2003.

I USA foreligger fullstendige innholdslister for et stort antall parfymer og andre ”fragranser” for kvinner fragrancer for kvinner , for menn og for barn i regjeringens House hold products database.
(Bruk søkeordet ”fragrance” i Household products
Den listen over parfymer angir ikke noe om ingrediensenes potensielle helseskader. Stoffene i listen angis med navn og forkortelser som kan virke forvirrende for de fleste. Den som vil vite mer, kan kopiere betegnelsen over i søkefeltet i Toxnet.

Slik kan en finne ut hvordan stoffet kan virke på folk flest, men ikke på mennesker med allergi, hyperreaktivitet eller kjemisk miljøintoleranse. De ønsker seg forbud mot parfyme i offentlige rom.

Økende kjennskap til parfymenes kjemiske mangfold kan bidra til skepsis mot bruken av dem også for andre.
Mange parfymer inneholder stoffer som kan trenge inn i kroppen gjennom huden og ikke minst gjennom luftveiene. Det foreligger oversikter over innholdet i mange parfymer Informasjonen kan virke skremmende. Noen kan kanskje trøste seg med at konsentrasjonen av hvert av de mange skadelige stoffene er for lav til å gi giftvirkninger.
Det kan imidlertid være en dårlig trøst når en tar i betraktning at mange mennesker er utsatt for (eksponeres for) slike stoffer nesten kontinuerlig.

Steinemann (2008) refererer funn ved kjemisk analyse av 6 parfymer og parfymerte produkter. Det ble påvist oppunder 100 flyktige organiske stoffer (VOC) og 10 av dem regnes som toksiske eller helseskadelige. Blant disse var acetaldehyd, chloromethan, og 1,4-dioxan. Slikt potensielt skadelig innhold deklareres ikke på parfyme eller parfymerte produkter.

Det er evidens for at også visse ftalater og syntetiske luktstoffer (musk) har negativ virkning i denne sammenhengen. Ved hyppig bruk og stadig eksponering kan det være en viss risiko for hormonforstyrrelse samtidig som miljøet kan skades av parfymenes muskstoffer parfymers muskstoffer . Greenpeace advarer!
I 2003 og 2004 sørget Greenpeace for å få analysert et tilfeldig utvalg av til sammen 36 parfymer og parfymerte produkter (eau de cologne) med henblikk på innhold av kjemiske stoffer som kan skade evnen til å få barn.(reproduksjonsevne og fertilitet). Bakgrunnen er at en rekke studier viser en økende tendens til dårlig sædkvalitet hos menn. Greenpeace mener at parfymebruk kan være viktige årsaker. Greenpeace hevder å ha vist at mange av kjemikaliene i parfyme forurenser miljøet og kan skade forplantningsevnen. Dette har de publisert i en rapport om parfyme
I en undertittel skriver Greenpeace: ”L’eau de toxines. (Giftenes vann)”. Det er en berettiget karakteristikk som mange mennesker med duftintoleranse kan bekrefte. Undersøkelsen dreier seg imidlertid bare om nesten umerkelige langtidseffekter av noen innholdsstoffer i parfyme og gir ingen forklaring på de rapporterte strakseffektene hos de overfølsomme.
De skyldes nok mer innholdet av flyktige karbohydrater (løsemidlene) (Platt 2009). Rapporten inneholder en rikholdig litteraturliste (det henvises her til denne).

Advarselen gjelder særlig innhold av ftalater og syntetiske duftstoffer (musk), men det må med en gang bemerkes at påstandene i den nevnte rapporten blir avvist både av en ekspertkomité i EU og av Mattilsynet og Folkehelsa i Norge i følge VG nett.
Ftalater forekommer også som myknere i en rekke plastprodukter. De har gitt grunn til bekymring i melding om Miljøstatus for ftalater.

¨

Ftalater i parfyme
Dietylftalat (DEP) brukes i mye kosmetikk som inneholder alkohol., Det tilsettes som regel for å gjøre alkoholen udrikkelig. ? Stoffet vil sjelden eller aldri være angitt på ingredienslisten.
DEP kan tas opp i kroppen gjennom huden. I kroppen brytes stoffet ned til monoetylftalat (MEP). Nye amerikanske forsøk har påvist høye konsentrasjoner av MEP i urinen til amerikanske menn. Ved universitetet i Harvard har forskere funnet sammenheng mellom MEP i urinen og skader på arvestoff i sædceller hos amerikanske menn.
MEP- mengder som som ble funnet i flere av urinprøvene forskerne undersøkte, viste seg å være nok til å kunne skade forplantningsevnen. Også glykoletere (som nevnt tidligere) mistenkes å kunne gi reproduksjonsforstyrrelser (spontanaborter, testikkelskader) og fosterskader i tillegg til å høre til miljøfarlige stoffer.

Musk i parfyme
Musk er en gruppe duftstoffer som opprinnelig stammet fra duftkjertlene til muskhjort (en truet dyreart i Asia). Det opprinnelige, naturlige stoffet fra hannens duftkjertler har vært brukt i parfymer gjennom lang tid, men er meget kostbart. Det er erstattet av duftstoffer fra planter i noen parfymer, men nå brukes mest syntetiske musk som er relativt billige å fremstille. De blir brukt i parfymer og i mange vanlige hudpleie-, hygiene- og husholdningsprodukter.

Det dreier seg om forskjellige kjemiske varianter. Vanlig er musk xylene (5-tert butyl-2,4,6-trinitro-m-xylen) og musk keton(1-(4-tert-butyl-2,6-dimethyl-3,5-dinitrophenyl)ethanone).
Slike stoffer er funnet i menneskers fettvev og i morsmelk som tydelige tegn på eksponering og deponering i kroppen. (Rimkus, Rimkus, Wolf 1994)
Musk nedbrytes dårlig i naturen slik at de kan finnes i vann der de er giftige for mange organismer og finnes ofte i fisk og skjell.. De er miljøgifter miljøgifter og forårsaker bekymring i melding om Miljøstatus i Norge

Se også Parfyme anno 2013 Del 2: Barn og parfyme .

Litteratur

p>
  • Bickers DR, Calow P, Greim HA, Hanifin JM, Rogers AE, Saurat JH, Glenn Sipes I, Smith RL, Tagami H. (2003: The safety assessment of fragrance materials. Regul Toxicol Pharmacol. 37 :218-73.
  • Caress SM, Steinemann AC (2005a): A national population study of the prevalence of multiple chemical sensitivity. Arch Environ Hhealth 2004 59: 300– 5.
  • Caress SM, Steinemann AC( 2005b:. National prevalence of asthma and chemical hypersensitivity: an examination of potential overlap. J Occup Environ Med 47:18–22.
  • Dalton P. (2003): Upper airway irritation, odor perception and health risk due to airborne chemicals. Review. Toxicol Lett. 11140-141:239-48.
  • Destaillats H, Lunden MM, Singer BC, Coleman BK, Hodgson AT, Weschler CJ, Nazaroff WW. (2006): Indoor secondary pollutants from household product emissions in the presence of ozone: A bench-scale chamber study. Environ Sci Technol. 40: 4421 - 8.
  • Doty RL, Cometto-Muniz JE, Jalowayski AA, Dalton P, Kendal-Reed M, Hodgson M (2004): Assessment of upper respiratory tract and ocular irritative effects of volatile chemicals in humans. Crit Rev Toxicol34: 85-142. Elberling J (2005):Ocular and Respiratory Symptoms Elicited by Perfume and Fragrance products PHD Thesis http://www.mcsvidencenter.dk/Admin/Public/DWSDownload.aspx?File=Files%2fFiler%2fPhDpdf.pdf
  • Elberling J, Linneberg A, Dirksen A, Johansen JD, Frolund L, Madsen F, Nielsen NH, Mosbech H (2005a):. Mucosal symptoms elicited by fragrance products in a population-based sample in relation to atopy and bronchial hyper-reactivity. Clin Exp Allergy 35:75 -81.
  • Elberling J, Linneberg A, Mosbech H, Dirksen A, Menne T, Nielsen NH, Madsen F, Frolund L, Johansen JD 2005b: Airborne chemicals cause respiratory symptoms in individuals with contact allergy. Contact Dermatitis52: 65- 72.
  • Elberling J, Dirksen A, Johansen JD, Mosbech H (2006): The capsaicin cough reflex in eczema patients with respiratory symptoms elicited by perfume. Contact Dermatitis 54: 158- 64.
  • Elberling J, Skov PS, Mosbech H, Holst H, Dirksen A, Johansen JD (2007): Increased release of histamine in patients with respiratory symptoms related to perfume. Clin Exp Allergy37: 1676 – 80-
  • Ford RA, Domeyer B, Easterday O, Maier K, Middleton J. (2000): Criteria for development of a database for safety evaluation of fragrance materials. Regul Toxicol Pharmacol 31:166–81.
  • Greenpeace (2005): Perfume. An investigation of chemicals in 36 eaux de toilette and eaux de parfum. Report. Nettversjon /http://www.greenpeace.org/raw/content/international/press/reports/perfume-an-investigation-of.pdf
  • Millqvist E, Bengtsson U, Lowhagen O.(1999): Provocations with perfume in the eyes induce airway symptoms in patients with sensory hyperreactivity. Allergy. 1999 May54(5):495-9.
  • Opiekun RE, Smeets M, Sulewski M, Rogers R, Prasad N, Vedula U, Dalton P (2003): Assessment of ocular and nasal irritation in asthmatics resulting from fragrance exposure. Clin Exp Allergy. 33:1256 -65.
  • Pall ML (2009): Multiple Chemical Sensitivity: Toxicological Questions and Mechanisms i Ballantyne B, Marrs TC, Syversen T (Editors): General a nd Applied Toxicology, 3rd Edition” (John Wiley & Sons, ) ISBN: 978-0-470-72327-2 .
  • Rimkus, G., Rimkus, B. and Wolf M. (1994): Nitro musks inhuman adipose tissue and breast milk. Chemosphere 28: 421- 433. Nettversjon: http://www.envirofacs.org/Pre-prints/Vol%2039%20No%201/Papers/Lipnick%20-%207/248.pdf
  • Rudel, RA., Camann, D.E., Spengler, J.D., Korn, L.R. and Brody, J.G. (2003): Phthalates, alkylphenols, pesticides, polybrominated diphenyl ethers and other endocrine-disrupting compounds in indoor air and dust. Environmental Science and Technology 37: 186-194
  • Singer BC, Coleman BK, Destaillats H, Hodgson AT, Lunden MM, Weschler CJ, Nazaroff WW (2006): Indoor secondary pollutants from cleaning product and air freshener use in the presence of ozone. Atmos Environ 40:6696–710.
  • Steinemann AC (2008): Fragranced consumer products and undisclosed ingredients, Environ Impact Asses Rev, doi:10.1016/j.eiar.2008.05.002. Nettversjon Nettversjon
  • Ternesten-Hasseus E (2005): Airway sensitivity to chemicals and scents. Thesis. Sahlgrenska Akademiet, Gõteborgs Universitet, Wainman T, Zhang J, Weschler CJ, Lioy PJ.(2000): Ozone and limonene in indoor air: a source of submicron particle exposure, Environ Health Perspect.108: 1139- 45.

Kjell Aas (c)
(Sist oppdatert 13.februar, 2013)

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideParfyme anno 2013. Del 1. Kjemi og helseaspekter