DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Skolenes inneklima anno 2013. Del 2. Grunnlaget

Dette er fortsettelse av Skolenes inneklima anno 2013, Del 1 . Innledning. som bør leses først.
Der er det bl.a. omtale av og lenker til Forskrift for miljørettet helsevern - Innledende kommentar og opplæringsloven med veileder.

Stortinget har gjentatte ganger drøftet problemer rundt konsekvenser av dårlig inneklima i norske skoler, se for eksempel interpellasjonsdebatten i 2007.

Spørsmål til statsråden ble stillet av Gunnar Gundersen (H) og var formulert slik (Sitat):
Det er liten tvil om at et godt inneklima er en viktig forutsetning for god helse og læringsmiljø. God og frisk luft er en svært viktig forutsetning både for å holde konsentrasjon og for å unngå helseplager.
Utviklingen i antall barn med astma er bekymringsfull, og dette er et tegn på at mange barn ferdes i for mange miljøer med for dårlig inneklima. Skolen er en helt sentral del av barns oppvekst og inneklima må ha høy prioritet. Kan statsråden orientere om hvilke standarder og kontrollsystemer som er etablert for å sikre barn et inneklima på skolen som fremmer et godt læringsmiljø?
(Sitat slutt)

Statsråden svar begynte slik (Sitat):
Representanten Gundersen tar opp et meget viktig tema. Et godt fysisk arbeidsmiljø er en absolutt forutsetning for en trygg skolehverdag og et godt læringsmiljø.
Det fysiske skolemiljøet inne og ute skal bidra til sunn helse blant barn og unge og bidra til en god læringssituasjon. Samtidig er et godt fysisk skolemiljø en viktig forutsetning for trivsel i skolehverdagen. Et godt inneklima er kanskje den viktigste delen av det fysiske miljøet ved skolen, fordi barna tilbringer mesteparten av skoledagen innendørs. Samtidig er innemiljøet helt avgjørende for elevenes læringssituasjon.
Standarder og krav til det fysiske skolemiljøet ved grunn- og videregående skoler er fastsatt i opplæringsloven kapittel 9a. Der slås det fast at elevene har krav på et skolemiljø som tar hensyn til deres helse, sikkerhet, trivsel og læringssituasjon.
Skolemiljøet er også regulert i andre lover og forskrifter, herunder «forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager» som Helse- og omsorgsdepartementet forvalter. Forskriften har noen detaljerte bestemmelser, men baserer seg hovedsakelig på skjønnspregede normer om at miljøet skal være tilfredsstillende. Etter forskriften skal skolene ha en godkjenning av kommunene - - - .
(Sitat slutt)

Interpellasjonsdebatten ble omfattende. Det kan være nyttig å lese hele.

Statsråden viste her til Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. som ble fulgt opp av en grundig veileder i 1998 med vekt på internkontroll som omtalt i i nettsiden til NFBIB . <)p>

Internkontroll

Internkontrollforskriften er sentral i sammenheng med myndighetenes krav til skoler og barnehager m.v. Den trådte i kraft 1. januar 1997.
(Sitater): ”I denne forskrift betyr: Internkontroll: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
Formål : Gjennom krav om systematisk gjennomføring av tiltak, skal denne forskrift fremme et forbedringsarbeid i virksomhetene innen -arbeidsmiljø og sikkerhet , forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester -vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall slik at målene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen oppnås.
Plikt til internkontroll Den som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten og at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Arbeidstakerne skal medvirke ved innføring og utøvelse av internkontroll. Innholdet i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.
Krav til dokumentasjon:
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
1. sørge for at de lover og forskrifter i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten
2. sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer
3. sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes formasjon om endringer
4. fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet
5. ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt
6. kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene
7. iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhets- lovgivningen
8. foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt Pkt 5, 6,7 og 8 må dokumenteres skriftlig <

> § 7. Tilsynsmyndighet: Tilsynsmyndighet etter helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen fører tilsyn med og gir veiledning om gjennomføring og etterlevelse av denne forskrift.
§ 8. Dispensasjon: Arbeids- og sosialdepartementet kan etter samråd med Miljøverndepartementet, Justis- og politidepartementet og Helsedepartementet gi dispensasjon fra denne forskrift når særlige forhold foreligger.
§ 9. Klage: Enkeltvedtak truffet med hjemmel i denne forskrift kan påklages til det forvaltningsorgan som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, jf. forvaltningsloven.
§ 10. Reaksjonsmidler: Bestemmelsene om straff og andre reaksjonsmidler som fremgår av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen kommer til anvendelse ved overtredelse av forskriftens bestemmelser.
§ 11. Ikrafttredelse: Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1997.

(Sitater slutt). Tydelig lovtekst og fagre løfter, men---
Det er sagt mye fornuftig i den sammenhengen og gitt vakre løfter, men utbedringer har foregått altfor langsomt som omtalt i Skolenes inneklima. Del 1 .

Meget berettiget har lederen for Norsk Forum for Bedre innemiljø for Barn (NFBI)B) i 2009 påpekt at det ti år etterpå fortsatt er slik at 50 % av skolen mangler godkjenning
. Dette er forholdene til tross for at det i mellomtiden er kommet skjerpet lovgivning om elevenes rettigheter i Opplæringsloven opplæringsloven som statsråden nevnte, med tydelige anvisninger i en egen veileder

. I Opplæringsloven står det klart og tydelig "§ 9a-1. Generelle krav (Sitat): Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. § 9a-2. Det fysiske miljøet
Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.
Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane.
Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar”
(Sitat slutt)

Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) har sammen med Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og Barneombudet vært pådrivere for en lovfestet sikring av elevenes skolemiljø og har medvirket til utgivelsen av Utdanningsdirektoratets brosjyre < a style="color:red"href="http://www.allergiviten.no/index.asp?G=3369&ID=8905">Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven.
(Brosjyren utgis av Utdanningsdirektoratet, postboks 2924, Tøyen, 0608 Oslo, telefon 23 30 12 00, telefax 23 30 12 99, og i e-post: post@utdanningsdirektoratet.no.)

Til tross for lov. Forskrift og veiledninger viste en statusrapport i 2008 til myndighetene tydelige mangler.
Dette går så mye ut over elevenes helse og arbeidsevne at både foreldre og Foreldrenes arbeidsutvalg FAU ber om råd.

Noen foreldre mener det er grunnlag for å politianmelde skolens eier (vanligvis kommunen for barne- og ungdomsskole, og fylket for videregående skoler).

Økonomiske vansker kan kreve midlertidige hjelpetiltak
Kommuner som svikter barna sine ved å bryte de nevnte lover og forskrifter skylder gjerne på dårlig økonomi.
Ofte virker det mer som manglende kompetanse. Et stort problem ved dette er at det hører med til manglende kompetanse at man ikke forstår at man mangler den nødvendige kompetanse. Da må det bli feil.

bluered" href="http://inneklima.com/index.asp?context=&document=240"> Nettverk for miljølære.
Nettverkets inneklimadel legger til rette for 4 tiltak for elevene: * sjekk skolens energiforbruk +* mål temperaturer i klasserommet +* mål karbondioksid (CO2)+* undersøk støv i klasserommet
Det er kritisert at man her har inkludert kostnadskrevende målinger, men bortsett fra det inneholder nettstedet mye ikke-kommersiell informasjon, bl.a. KUF: Rapport 2000 Skolelevers fysiske arbeidsmiljø, som omhandler gjeldende lover og forskrifter m.m.
Nettsiden inneholder også KUF’s: Hvordan lage sunt innemiljø i skolebygg. En ssvakhet er at prosjektet ikke stimulerer til annen innsats enn måling.

Egeninnsats
Ved noen skoler har elevene og personalet selv gjennomført tiltak for å gjøre det best mulig ut av vanskelige forhold ved skolens inneklima.
Ved noen skoler har elevene (dels med ekstern hjelp) gjennomført en kartlegging av skolens innemiljø med en spesielt tilrettelagt metode KSM
og så gjort sitt beste for å bedre sviktende forhold gjennom en klassekontrakt < a style="color:red" href="http://www.innemiljo.net/index.asp?id=2092&G=1295">klassekontrakt om felles innsats i AKTIV MEIS ,
Ved andre skoler er det gjennomført tiltak i henhold til den såkalte Larvikmodellen.
Slik har de oppnådd noe bedre inneklima i egne klasserom.

Elevers egeninnsats har ikke på noen måte rettferdiggjort utsettelse av grundig rehabilitering av skolen.

Utviklingen har vært meget skuffende. Både elever, foreldre og FAU har klagerett.
Økonomiske sanksjoner mot skolene går imidertid til syvende og sist alltid ut over elevene.
Foreldre spør: Hva hjelper det å klage når brudd på opplæringsloven ikke later til å være straffbart for de egentlig skyldige, nemlig beslutningstakerne i kommunen? Det kan se ut som § 9 i opplæringsloven bare er en lissomparagraf .

Nå har regjeringen satset på en (2008-2012) Nasjonal Strategiplan for forebygging og behandling av allergi-og astmasykdommer (2008 -2012 .
Strategiplanen har følgende begrunnelse (Sitat): Astma og allergi er en av vår tids store folkesykdommer. Sykdommene forårsaker betydelige plager for den enkelte og for samfunnet i form av kronisk sykelighet og ressursforbruk.
Astma forekommer nå hos ca 20 pst av barn og unge i Norge, og hos ca 8 pst av alle voksne. Det har vært en jevn økning i forekomsten av denne sykdommen de siste 40 årene.
Spesielt bekymringsfullt er den sterke økningen blant barn og unge, og det faktum at akutt astma er den vanligste årsaken til sykehusinnleggelser blant barn.
Hovedformål for denne strategien er å:
- Stanse økningen, og gradvis redusereforekomsten av astma og allergi , spesielthos barn under 12 år, og
- sikre at alle med disse sykdommene kanleve best mulig
(Sitat slutt)

Opprinnelig var målet også å forebygge og behandle inneklimarelaterte sykdommer, men mye forsvant under bearbeidelsen av strategiplanen.
Inneklima er imidlertid så viktig i forebygging og behandling av allergier og astma at strategiplenen omtaler dette. Slik at den også kan bli til hjelp for mennesker med kjemisk miljøintoleranse/MCS og lignende.

Her får skolene fyldig omtale i pkt 2.1.2 Inneklima i boliger, barnehager, skoler og arbeidsplasser, der det bl.a. står )(Sitat): Nasjonale målsettinger

  • Sikre at innemiljø i --- skoler, --- utformes og kvalitetssikres slik at det ikke fremkaller eller forverrer allergiske sykdommer og andre helseplager i befolkningen

  • Sikre kontroll og dokumentasjon på at innemiljøet i skoler, - - - tilfredsstiller gjeldende regelverk gjennom bedre internkontroll, tilsyn og utvikling av rapporteringssystem.

Planlagte / igangsatte tiltak:
Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeider om å kartlegge status mht. skolenes godkjenningsstatus iht. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.
Helsedirektoratet skal foreta en kartlegging av status mht. kommunenes arbeid med miljørettet helsevern, hvor tilsyn med miljørettet helsevern i ** ** skoler er en vesentlig del.
(Sitat slutt)

I tråd med dette har Norges Astma- og allergiforbund (NAAF) startet et eget program for å oppnå bedre inneklima i alle skoler. Det trenges!

Se også fortsettelse Del 3 og 4 i allergiviten.no Skolenes inneklima anno 2010. Del 3. Spesielle hensyn og utfordringer, og - Del 4. Integrering av elever med miljøhemming
Del 5 er i inneklima.com



Kjell Aas©
(Sist oppdatert 3.mars 2013).
Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideSkolenes inneklima anno 2013. Del 2. Grunnlaget