DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Duftintoleranse anno 2013

For noen emner som er under utvikling og sannsynlig endring med tiden, og for tema som det kommer mange spørsmål om, lages titler med ”anno”. De vil oppdateres årlig med det nye årstallet.)

Mange mennesker blir syke av forskjellige dufter, og for noen er det en miljøhemming som er invalidiserende i forhold til normal deltakelse i samfunnet. All lukt skyldes at luften som pustes inn, er forurenset med kjemiske stoff enten i flyktig form (som gass) eller på svevestøv.
Det gjelder all duft uansett om folk flest oppfatter den son god eller vond. Parfymer hører for eksempel til verstingene.
Å puste inn slike forurensninger kan gi forskjellige utslag.

Astma og astmaliknende tilstander

Vanligst er astma og astmaliknende luftveisplager, og her er forskningen kommet lengst.

I de aller fleste tilfeller skyldes reaksjonen hyperreaktivitet hyperreaktivitet.
Det betyr at luftveiene er utstyrt med overfølsomme reseptorer (mottakere) for irritanter av forskjellig slag. >/p>

Hyperreaktivitet i bronkiene kan påvises og delvis kvantiteres med graderte inhalasjoner av acetylkolin eller histamin. Det er kjemiske stoffer som vi produserer inne i oss og som normalt er med på å regulere den glatte muskulaturen rundt bronkiene.
Inhalasjonen får brnokiene til å snøre seg sammen og gir obstruksjon som ved astma. Det motvirkes så av terapeutisk inhalasjon av adrenalinliknende stoffer (beta-2-agonister) som får den glatte muskulaturen til å slappe av igjen.
På de ”obstruktive reseptorene” virker også en rekke luftforurensninger som vi kaller irritanter. I tillegg til parfyme og en del andre luftforurensninger virker også kald luft som irritant. Derfor opptrer også anstrengelsesutløst astma anstrengelsesutløst astma .

Noen pasienter har duftintoleranse som gir astmaliknende plager med mye hoste når de eksponeres for forskjellige dufter.
De reagerer imidlertid ikke på vanlige inhalasjonstester for astmadiagnose. Det er derimot vist at de reagerer spesielt på inhalasjonstester med capsaicin (et spesielt, sterkt fortynnet produkt av chilipepper).
Hos disse pasientene gir slik inhalasjon særlig mye hoste på et tidlig stadium av testen.
Testen viser at disse pasientene har en spesiell type reseptorer (sensorer) i slimhinnen. Tilstanden er blitt kalt sensorisk overfølsomhet (sensory hyperreactivity).
Det er senere sannsynliggjort at slike sensorer også kan finnes i slimhinnene i øyne og nese.

Mange pasienter med astma eller KOLS og hyperreaktivitet har tilsvarende capsaicinfølsomme reseptorer.(Doherty et al 2000).
Det er i 2008 vist at følsomheten øker ved inhalasjon av etanol. (Millqvist et al 2008). I denne sammenheng er det interessant at både parfymer, malinger med mer som dufter og gir reaksjon, inneholder etanol eller tilsvarende løsemidler.

Duftintoleranse med generelle symptomer

Mange reagerer imdlertid med generelle symptomer på ulike dufter med de samme symptomer som ved kjemisk miljøintoleranse og MCS / IEI, og de fleste tilfeller av MCS dreier seg nok om reaksjoner på lukter.

Vanlige symptomer er hodepine og ekstrem og uforklarlig tretthet. Noen føler seg helt utslått - omtrent som ved en forgiftning. Det kan utvikle seg respirasjonsproblemer, hud- og slimhinneproblemer, allment uvel, svimmelhet, kvalme, følelse av å være ”rar i hodet”, forvirringstilstander, konsentrasjonsproblemer, hukommelsessvikt etc.

Forekomst?
Det er ikke kjent hvor mange det er som har slik duftintoleranse her i landet , men studier i andre land tyder på at tilstanden kan være ganske utbredt.
I Danmark ble det i 2007 hevdet at det var 60 000 personer med uttalt duftintoleranse. I Sverige er det anslått en forekomst på ca 19 % og omtrent dobbelt så hyppig hos kvinner som hos menn (Johansson et al 2005, 2006). Tilstanden kan forekomme også hos tenåringer, men i mindre grad enn senere i livet (Andersson L et al 2008). Noenlunde samme tall gjelder sannsynligvis også for Norge hvis vi inkluderer duftintoleranse begrenset til luftveiene.

Duftintoleranse er en miljøhemming som vi må ta hensyn til selv om ingen forskere har funnet ut hvorfor noen personer har det slik, og hva som skjer i stoffskiftet deres. Årsakene er kjent, men mekanismene ikke.

Mekanismene?
Mange forskere med psykologisk bakgrunn hevder at duftintoleranse først og fremst er et psykologis fenomen, samtidig som det fra psykologiske forskningsmiljøer er fremmet hypoteser og fremlagt indisier på at tilstanden riktig nok har sitt utspring i nervesystem og hjernen, men opprinnelig ikke skyldes psyken.

Kropp og sinn er dog knyttet sammen med gjensidige påvirkninger. Uansett primære årsaksmekanismer, er duftintoleranse en så stor sosial og psykisk belastning at man må forvente noen sekundære psykiske følgetilstander.
Hva som er primært og hva som er sekundært kan være vanskelig å identifisere. Dette illustreres av det innsendte spørsmålet om Miljøhemming, kjemisk miljøintoleranse- og psyke.

Kroppens automatikk
Vi har vel alle erfart hvordan en god lukt av mat kan gi oss ”vann i munnen” når vi er sultne.
Mange føler en intens kvalme av kloakklukt. Vi holder pusten og rygger automatisk litt bakover ved lukten av råttent egg.
Lukten kan altså rent automatisk få kroppen til å reagere på forskjellig måte. Det viser at luktesansen er knyttet sammen med kroppens selvstyrende prosesser, og hovedsakelig gjennom vårt . autonome nervesystem.
Dette nervesystemet står utenfor vår vilje bortsett fra at livsstilen kan bidra til å styrke eller svekke balansen i det.
Det er grunnleggende for livet ved å styre mange funksjoner til kroppens indre organer. Vårt autonome nervesystem sørger bl.a. for at hjertet slår passe fort, har kontroll over blodomløpet og blodtrykket, regulerer glatt muskulatur som snører eller åpner de nedre luftveiene, får tarmmusklene til å holde fordøyelsen i orden, regulerer funksjonen i en rekke kjertler osv.
Normal funksjon av det autonome nervesystemet er avgjørende for å føle seg frisk og opplagt og ha normale reflekser. Også ved betingede reflekser er det autonome nervesystemer hovedaktør.

Luktesansen og dyrehjernen
Ganske mye av luktesansen er kartlagt. I nesens slimhinner er det en rekke sensorer for kjemiske stoffer som lukter.
Fra sensorene går det nervetråder som sender luktsignalene til luktelappen Det er et avgrenset område i forkant av hjernen som samler impulsene fra luktesansningene. (Hos hunder og mange andre dyr er luktelappen ganske stor i forhold til luktelappen hos mennesker).
Fra luktelappen fører et nettverk av forbindelser og koplinger til det som kalles dyrehjernen (det limbiske system).

Dyrehjernen er den opprinnelige delen av hjernen fra tidlige utviklingstrinn av menneskeheten. Den styrer mange viktige kroppsfunksjoner. Her omsettes bl.a. sansning av lukt ubevisst til gode eller vonde opplevelser med virkninger på det autonome nervesystemet. Det kan gi forskjellige reaksjoner i kroppen.
(Dyrehjernens koplinger er stedet for innlæring når hunder kan dresseres til bl.a. narkotikasøk).
Forskning med inhalasjonsprøver med capsaicin antyder at også mange med generelle symptomer på duftintoleranse har spesielt capsainfølsomme sensorer i slimhinnene i luftveiene.
Etter en tidligere undersøkelse av en annen gruppe forskere (Bell et al, 1995) er det publisert indisier på at duftintoleranse med symptomer på MCS kan skyldes en slags koplingsfeil et sted i nettverket mellom luktelappen og det limbiske system i hjernen.
En feilfunksjon i dette nettverket hos mennesker kan forklare alt som oppleves ved duftintoleranse, men det er ikke bevist.

Årsaken er kjent: ulike dufter!Inntil videre må en være åpen for at det kan være flere og kanskje ulike mekanismer bak fenomenet duftintoleranse. Det kreves mye forskning og er nok et godt stykke frem til mekanismene bak duftintoleranse er klarlagt og forstått.

Litteratur

Andersson L, Johansson Å, Millqvist E.,Nordin S, Bende M (2008):Prevalence and risk factors for chemical snsitivity and sensory hyperreactivity in teenagers.Int. J. Hyg. Environ. Health doi 10.1016/ijheh2008.02.002.

Bell, IR, Schwartz, GE, Peterson, JM, et al (1993): Self-reported illness from chemical odors in young adults without clinical syndromes or occupational exposures. Arch Environ Health 48: 6-13.

Bell IR, Hardin E E,Baldwin CM, Schwartz, GE (1995): Increased limbic system symptomatology and sensitiozability of young adults with hemical and noise sensiitivities. Environmental research 70: 84-97.

Doherty, MJ, Mister, R, Pearson, MG, et al (2000): Capsaicin responsiveness and cough in asthma and chronic obstructive pulmonary disease. Thorax 55:643- 649 . Nettversjon http://thorax.bmj.com/cgi/reprint/55/8/643

Johansson A, Millqvist E, Nordin S, Bende M (2006): .Relationship between self-reported odor intolerance and sensitivity to inhaled capsaicin: proposed definition of airway sensory hyperreactivity and estimation of its prevalence. Chest.129:1623-8. Nettversjon

Johansson A, Bramerson A, Millqvist E, et al (2005):Prevalence and risk factors for self-reported odour intolerance: the Skovde population-based study. Int Arch Occup Environ Health 78:559-564.

Millqvist E, Ternesten-Hasséus E, Bende M (2008) Inhaled ethanol potentiates the cough response to capsaicin in patients with airway sensory hyperreactivity.Pulm Pharmacol Ther.[Epub ahead of print

Millqvist, E, Bende, M, Löwhagen, O (1998): Sensory hyperreactivity: a possible mechanism underlying cough and asthma-like symptoms. Allergy 53:1208-1212.

(Sist oppdatert 18.januar 2013)
Kjell Aas©

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideDuftintoleranse anno 2013