DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Renhold anno 2013

Med renhold menes her tilrettelegging for og gjennomføring av rengjøring for å oppnå så rent, trivelig og sunt inneklima som mulig.

Gjennom generasjoner har det vært kjent at godt renhold og god rengjøring er viktig. Grundig forskning har bekreftet dette også i nyere tid (Franke et al 1997, Skulberg et al. 2004).

Industri for byggmaterialer, inventar og rengjøringsutstyr og –midler har satset stort på å utvikle renholdsvennlige produkter og velegnet utstyr og midler for rengjøring.
Riktige tilrettelegging og riktige valg og gjennomføring i boliger, barnehager, skoler, yrkesbygg, institusjoner og andre bygg og lokaler for mennesker kan bidra til bedre helse, trivsel og funksjon for mange. Målet er å fjerne alt støv som kan være uhygienisk, helseskadelig og utrivelig å se, dvs. minst mulig støv på flater, i tekstiler og andre gjemmesteder og støvfri luft å puste i.

Smuss, støv og hybelkaniner

Det dreier seg om smuss og støv og hva det inneholder har av helseskadelig og utrivelig last.
Det vil alltid være igjen noen rester av byggestøv i nye bygg.
Støv (partikler) av mange slag kommer inn med uteluften, eller drysser av brukernes og besøkendes hår, hud og klær.
Etter hvert avgis det også mengder av partikler fra materialer, inventar, innredning, husholdning og aktiviteter inne.
Smuss dras inn utenfra eller det kommer fra søl av forskjellig slag. Det kan inneholde mikroorganismer (bakterier, muggsoppelementer) eller gi grunnlag for vekst av disse, kan bidra til lukt, og kan tørke inn og avgi støv hvis det ikke fjernes raskt nok. Både av hygieniske og estetiske grunner skal smuss fjernes så raskt som mulig og om nødvendig med bruk av spesielle rengjøringsmidler. Det er særlig nødvendig i sammenheng med toaletter.
Slik blir husstøv en utrolig omfangsrik blanding av partikler av forskjellig størrelse, innhold og egenskaper.
Det gir grobunn for bakterier. Støvbakterier er vanligvis helt uskadelige. Siden husstøv etter hvert får et betydelig tilskudd av flasspartikler fra mennesker og også dyr der disse kommer inn, gir husstøvet gode livsbetingelser for husstøvmidd med økt risiko for allergiutvikling hos disponerte mennesker. Det gjelder særlig støv som samles i seng og soverom.

I husstøv vil det også alltid være muggsoppsporer, og mer kommer til utenfra unntatt kald vinterstid. De gjør heller ingen skade så lenge det ikke pustes inn for mye av dem av muggsoppallergiske individer, men kommer det så fuktskade, kan de skape vekst og store problemer.

Støv som ligger stille (sedimentert støv) pleier ellers ikke å representere noen helseskade, bortsett fra at det kan se utrivelig ut, og bortsett fra at noe relativt tungt støv (f.eks. mineralulldryss) som bringes opp til øynene med fingrene, kan bidra til betydelig slimhinneirritasjon der.

Støv sammen med hår og tynn tekstilfibre filtrer seg sammen til såkalte hybelkaniner som tegn på at det er på tide å gjøre rent. De fyker omkring på gulvet ogh ligger skjult under møbler, men holder seg der nede og betyr ikke selv noe for helsen.

Mange støvpartikler er imidlertid relativt lette og formet slik at de lett virvles opp i luften og blir svevestøv. Mange slike partikler kan holde seg svevende lenge på luftvirvler inne, før de finner foreløpige landingsplasser i forskjellige høyder inne – eller blir pustet inn.

Alt lagret støv vil binde til seg kjemiske stoffer som kommer frem til det i flyktig form som forurensninger i inneluften. Jo lengre støvet ligger der, jo mer binder det til seg. Særlig mye kjemisk last kan komme på støv på høye flater som sjelden rengjøres, og ikke minst støv i teppegulv og andre lodne tekstiler. Svevestøv kan inneholde ulike kjemiske stoffer og allergener, og kan bære kjemikalier, toksiner og allergener på overflaten. Slike stoffer lastes så av i slimhinnene våre når støvet pustyes inn eller g\havner i øyenslimhinnen. Fra slimhinnene kan mye av det komme inn i blodomløpet. Det tåles kanskje av de fleste, men mange kan bli syke.
For barn som leker på gulvene, betyr støvmengdene der ganske mye, men for alle er det støvet i luften som vi puster inn, som betyr mest.

Tilrettelegging

Godt renhold betyr ikke bare hyppig og god rengjøring.
Godt renhold er å trekke inn minst mulig smuss, sand og støv og minst mulig kjemiske stoffer som kan sette seg på støvet, og det dreier seg om grundig rengjøring med riktig utstyr på de riktige stedene når det er behov for det.

Jo bedre tilretteleggingen er for renhold, jo mindre krevende blir rengjøringen.
Det begynner allerede med uteområdet og inngangspartiet med opplegg for å fjerne søle og smuss fra skoene utenfor inngangsdøren og skifte til innesko og henge av seg yttertøy like innenfor.

Boligen og innredningen bør tilrettelegges slik at rengjøringen ikke blir unødig besværlig og irriterende.
Inne kan det gjøres mye for å redusere lodden- og hyllefaktoren (støvsamlere): Hyller og avsatser med mange små pyntegjenstander har lett for å samle støv og blir dårlig rengjort. Soverommet er spesielt viktig for der oppholder du deg mer enn en tredjedel av livet, og barn aller mest. Der bør det være lett å gjøre rent! Derfor bør babyværelse og barneværelse gjøres klare i god tid før det første barnet kommer.

Skap som ikke går helt opp til tak, er store og besværlige støvsamlere og blir enda verre når skaptoppene brukes til lagringsplass. Skap ført opp til taket gir mer lagringsplass inne i skapet og mindre depotstøv/svevestøv.
For reoler og bokhyller etc. er det en fordel med dører.
Åpne himlinger gir ofte støvproblemer. Det skal lite til før depotstøv fra (utilgjengelige) overflater i slike himlinger fører til mye svevestøv.
Frie rørledninger og særlig ventilasjonskanaler oppunder tak er også betydelige støvsamlere/støvkilder. Vannrette rør/kanaler bør kasses inn, men være tilgjengelige for inspeksjon.
Hengende lysarmatur kan representere betydelige arealer for støvsamling og kan i tillegg avgi brent støv som er særlig helseskadelig. Radiatorer og panelovner bør være lette å rengjøre - også på baksiden. Innebygde radiatorer kan samle veldig mye støv og smuss.
Vannrette lister, vannrette bordkledninger på veggen, frie bjelker, perforerte veggplater (for lydisolasjon), tekstiltapeter, strå- og strietapeter og teglstensvegger inne krever ekstra og besværlig renhold med god støvsuger.

Teppegulv frarådes! De krever veldig mye innsats for ikke å bli de verste kildene til svevestøv.

I alle tilfeller gjelder det å legge forholdene best mulig til rette for at rengjøringen blir så lett og lite tidrøvende som mulig. Det betyr kort sagt å redusere hylle- og loddenfaktoren og å innrette seg slik at man ikke må flytte på altfor mange gjenstander for å få gjort rent.

Du kan bedømme hvordan tilretteleggingen er hjemme hos deg selv med Kvalifisert skjønn metoden (KSM) og punktet KSM lodden og hyllefaktor.

Rengjøringen

Rengjøringen bør skje med tørre metoder eller med bruk av lett fuktet fiberklut eller mopp der det kan gjennomføres. Miljømopp på periskopstang brukes for rengjøring av høye flater og lister.

Det finnes mye nytt utstyr som kan gjøre arbeidet lettere. Det kan du finne i store jernvarehandler, kjøpesentre eller gjennom postordre. Slikt utstyr averteres ofte i ukebladene og finnes under "rengjøringsprodukter" i Telefonkatalogens "Gule sider".

Støv fjernes med god støvsuger, oljemopper, syntetiske mopper, mikrofiberkluter. Mikrofiberklutene egner seg best på inventar. Du kan bruke engangsmopper som virker ved at de blir elektrostatiske ved å gnis mot gulvet og trekker så støvet opp i seg.
Miljøkluter av syntetisk fiber er effektive til å fjerne støv gjennom elektrostatisk virkning, men kan gi riper i blankpolerte overflater. Alternativt kan du bruke impregnerte engangsmopper. Engangsmopper kastes etter bruk.
Et annet godt alternativ er å bruke lettmopper som skal fuktes før bruk. Dette utstyret tar opp det aller meste av støv - noe som også kan oppnås med en god støvsuger. Smussflekker fjernes med noe mer vann som skvettes på (for eksempel fra en liten dynkeflaske) og bruk av lettmoppen eller en klut. Lettmoppen vaskes (gjerne i vaskemaskin) og tørkes til neste gangs bruk. Smussflekker kan også fjernes med fuktet mikrofiberklut. Ved behov brukes i tillegg vann og et pH-nøytralt vaskemiddel.
Fra høye flater fjernes støvet lettest med inventarmopp eller miljøklut av syntetiske fibre, om nødvendig på en periskopstang.

Elektriske panelovner og vifteovner med glødetråder kan brenne støv. De skal rengjøres før oppvarmingsperioden! Brent støv har særlig lett for å irritere slimhinnene og gi helseplager. Tegn på støvbrenning er sotflekker på veggen over eller bak panelovnen. Elektriske oljefylte ovner brenner ikke støvet.

"Gammeldags" bruk av bøtte, vaskeklut og grønnsåpe gir dårligere rengjøring enn mange tror.
Forutsetningen for at det skal virke noenlunde godt, er at vannet i bøtten byttes ut med rent vann så snart det er blitt litt grått. Blir det ellers liggende igjen en film av vann på gulvet, vil vannet tørke inn og etterlate den smussen som er i vannet. Det blir så til støv. Vasking med bøtte og klut kan på den måten mer eller mindre bidra til å spre smuss.

Støvsuger
Det er viktig å investere i en god støvsuger med "allergifilter".

  • Det er mange gode støvsugere på markedet, men noen er lite effektive og/eller uforholdsmessig dyre.
  • Markedsføring av støvsugere har ofte villedende formuleringer.
  • Best resultat oppnåes med sentralstøvsugere og støvsugere med spesielt HEPAfilter (såkalt "allergifilter").
  • Forbrukerrapporten har sammenliknet mange typer.Det er slett ikke nødvendig med de dyreste.
  • Riktig bruk og vedlikehold er viktig.

En god støvsuger samler opp mye støv og har "ren" utblåsningsluft, dvs at utblåsningsluften inneholder betydelig mindre partikler enn den opprinnelige romluften.
En forutsetning for at en god støvsuger skal fungere godt, er at den vedlikeholdes godt. Les bruksanvisningen nøye og følg den!
Skift støvsugerpose ofte. I støvpose som står lenge i maskinen med støv, blir støvet ristet under støvsugingen og blir stadig mer finfordelt slik at det kan slippe gjennom materialene og ut i utblåsningsluften .
Støvposen skal ikke lukte! Lukter den, skulle den forlengst vært skiftet!

Sentralstøvsuger.Den reneste luften etter støvsuging oppnås ved bruk av sentralstøvsuger. Der går støvet til en lukket og ganske romslig støvbeholder som kan plasseres ute eller i en bod og tømmes etter behov. Utblåsingsluften ledes ut av huset. Ved nybygging og rehabilitering av bygninger anbefales det at installasjon av sentralstøvsuger vurderes. For en vanlig bolig kommer dette på kr 4 000,- til 8.000,-. Det finnes flere typer.

(Sist oppdatert 21.janua 2013)
Kjell Aas ©

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideRenhold anno 2013