DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Inneklimatelefonen - en kommunal rådgivningstjeneste - over til "Inneklimachat"?

Oversikt
I 1990-årene ble det gjennomført et prosjekt som gikk under dette navnet. Det var et samarbeidsprosjekt der kommunale helseetater holdt en åpen telefon for publikum med rådgivning i spørsmål om inneklima og helse.
Målsetningen var

  • å forebygge inneklimarelaterte helseproblemer (populært kalt inneklimasykdommer)

  • å vinne faglige erfaringer og danne et mønster for nye arbeidsformer i helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i alle kommuner.

Erfaringene var så gode at prinsippet og arbeidsmåten burde utvides og videreføres, men dette har ikke skjedd - bortsett fra i Inneklimatelefonen i Trondheim og til dels i noen kommuner i Østfold. Nå vises fornyet interesse for dette.

Praktisk gjennomføring
Inneklimatelefonen opprettet egen gratis telefonlinje. I hver kommune samarbeidet lege, helsesøster og ingeniør i betjening av telefonen til faste tider 2-3 timer pr uke. Særlig i startfasen var det viktig at teamet var samlet i telefontiden. Der spørsmålet burde besvares av en annen fagperson enn den som var til stede, ble det forelagt denne som så kontaktet innringeren. Dette kommunale teamet gjennomførte også hjemmebesøk ved behov når problemet ikke kunne avklares i telefonsamtalen.

Alle som deltok i dette gjennomgikk på forhånd et omfattende kurs over 2-3 døgn ledet av Voksentoppen. Dette ga teamene et faglig likt utgangspunkt før oppstart av telefontjenesten. Det ble utarbeidet felles skjema for registrering av henvendelsene og observasjoner ved befaringene samt evalueringsskjema. Kommunens team utarbeidet brosjyrer som informerte om tjenesten. Brosjyrene ble lagt ut på helsestasjoner, legesentre og sykehus, noen også til barnehager og skoler. Informasjon ble også gitt gjennom radio og TV og de lokale aviser.

Det ble registrert 492 henvendelser i prosjektperioden, men mange henvendelser ble ikke registrert fordi spørsmålene var meget enkle eller hørte inn under andre etater (barnehage, skole mm). Dette er beskrevet i detalj i en egen rapport og veileder utgitt av Teknisk Hygienisk Forum 1995.
Hjemmebefaringene ble utført i samarbeid med Voksentoppen i et såkalt HILS-prosjekt (Helse og Innemiljø, Landsomfattende Samarbeid) med måling av viktige inneklimaparametre kombinert med Kvalifisert Skjønn Metoden (KSM) for boliger.
Det ble utarbeidet felles protokoll, metodebok, spørreskjema og registreringsskjemaer og gjennomført kurs i forbindelse med dette prosjektet. Skjemaene var godkjent av Datatilsynet. Registrerte data ble statistisk behandlet av Folkehelsetilsynet.
Resultatene er samlet i en fyldig rapport og en kortere utdragsrapport utgitt av Teknisk Hygienisk Forum.

Ved befaringene ble det gjennomført samtaler med foreldre, registrering av boligens miljøfaktorer ( bygg- og boligkarakteristika, ventilasjon, miljøforhold ute og inne) og gitt enkle råd. Dette prosjektet er beskrevet i Aas, K, Andersen, T, Becher, R et al (1995): Barns innemiljø. En undersøkelse av norske boliger. Tidsskr Nor Lægeforen 115: 2048-5.


Over 50% av henvendelsene kom fra foreldre til barn og unge som har vært til medisinsk utredning mest på grunn av allergier, astma eller annen overfølsomhet. Den nytte effekt som publikum opplevde varierte fra kommune til kommune med 65 -90% som mente tjenesten var nyttig. Ca 45% opplyste at de var blitt bedre av sin sykdom etter å ha fulgt rådene de fikk gjennom Inneklimatelefonen. Det fremgikk at en del råd ikke ble fulgt av økonomiske grunner.
Kommunenes erfaringer
Spørsmålene til Inneklimatelefonen varierte fra helt enkle problemer knyttet til for eksempel dyrehold til mer kompliserte ventilasjonstekniske forhold. Variasjonene av spørsmålene understreket nødvendigheten av flerfaglig samarbeid. Telefonsamtalene var tidkrevende. Erfaringene viste at det var viktig å bruke god tid på innringerne. Innringerne hadde dels kompliserte helsemessige og bygningstekniske forhold som skulle gjennomgås og kommuneteamet på sin side skulle formidle kunnskap og konkrete råd tilpasset den aktuelle situasjon.
Blant de vanligste innemiljøproblemer var dårlig eller feilaktig bruk av ventilasjon, fuktproblemer, røyking inne og dårlig tilrettelegging for godt renhold (høy "loddenfaktor"). De fleste av disse problemene lot seg utbedre uten store praktiske eller økonomiske vansker. Publikum hadde generelt manglende kunnskap om forhold som påvirker inneklimaet i boligen. Virksomheten har i høy grad bidratt til økt kompetanse i de kommuner som deltok, og det anbefales at tiltaket spres til andre kommuner. >/P>

Hvordan etablere en tilsvarende tjeneste?
Erfaringene understreket nødvendigheten av å sette sammen en tverrfaglig inneklimagruppe, fortrinnsvis med bygningskyndig ingeniør eller tilsvarende fagperson, helsesøster og lege. Inneklimagruppen må kvalifiseres gjennom adekvat kursdeltakelse. Det kan sannsynligvis arrangeres av Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB)
Evt kan en person oppnevnes som kontaktperson for å motta, registrere og evt formidle alle henvendelser. Med den informasjonsutviklingen som vi har sett, er det lettere nå enn før.Den som besvarer henvendelsene kan -og bør -bør ha rask tilgang til nettsider med relevante kunnskapsbanker eller ha tilsvarende materiale for hånden på egen harddisk eller CD. Det må holdes jevnlige fellesmøter hvor henvendelser blir drøftet. Aller helst bør det disponeres ressurser slik at det kan gjennomføres et antall hjemmebefaringer.


Fra telefon til internett
I vår tid med datatekniske hjelpemidler og mange som er vant med e-post, kan en åpen rådgivningstelefon utmerket godt erstattes av e-post.
Spørsmål/svartjenesten "spør eksperten" i denne nettsiden har langt på vei svart til en slik inneklimatelefon. /p>

I mange tilfeller fører et innsendt spørsmål til fortsatt kommunikasjon med flere e-post frem og tilbake særlig når innsenderen blir spurt om mer spesifikk informasjon.
Noen sender også e-post der de forteller hvilke tiltak som er gjennomført og hvordan de har opplevd dette. Mange uttrykker stor takknemlighet over tilgang til en slik tjeneste.

Slik kan det gå en del e-post frem og tilbake såpass mange ganger at det nærmer seg en chatteform.

Noe for helsedirektoratet?
Denne nettsidens svartjeneste er på landsbasis og tjenesten benyttes av og til over grensene til våre naboland.
Z Mye taler for at en sentral funksjon som dette kan ha betydelig helsefremmende og sykdomsforebyggende effekter.
Lokalkunnskap er imidlertid nyttig og kan være nødvendig i slike sammenhenger. Derfor ville det være godt om slik tjeneste var opprettet i kommunene, og gjerne i samarbeid mellom nabokommuner.

Det kan med fordel etableres som et chatteforum der det er praktisk mulig. Registrering av antall henvendelser, type problemstillinger og løsningsforslag er ønskelig, og det er også ønskelig med tiltak for å evaluere tjenesten.


Litteratur Aas K, Andersen T, Becher R, Berner M, Holmen TL (1995): Barns innemiljø. En undersøkelse av norske boliger. Tidsskr Nor Lægeforen 115: 2048 - 51.

Kjell Aas/c)
(Sist oppdatert 17. januar 2010)

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideInneklimatelefonen - en kommunal rådgivningstjeneste - over til "Inneklimachat"?